En kid, to kids, alle kidsa

[Snok1]

Kidsa er veldig 2013. Det heter spawna i dag.

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 14.30):

Hankjønn og hunkjønn i norsk språk er relativt nye konsepter. Da riksmål var offisielt var det kun felleskjønn og intetkjønn.

Anonymkode: 259b5...3bf

Vi har hatt hankjønn og hokjønn i Noreg sidan det blei snakka urgermansk her. 

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 16.10):

Hvilket ord refereres til her? 

Anonymkode: ea58e...e03

Figur

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (18 timer siden):

Figur

Hvorfor er det latinske begrepet figur bedre enn det greske begrepet karakter? 

Anonymkode: ea58e...e03

[helt_vanlig_mann]

Kålrota skrev (På 4.7.2025 den 16.23):

Jeg gikk fra en date med en fyr som snakket om kidsa. Livet er for kort, tenkte jeg.

Men ordet date er greit? 

Ikke meningen å tråkke på tærne men språket er jo i utvikling hele tiden selv om man vil eller ikke. 

Du mener kanskje date er greit men ikke kidsa.

For min del er kidsa innafor, men ikke emo eller slay.

Jeg bruker også fattern 🫣

Sånn er livet, tippet det er et tegn på at vi begynner å bli gamle når språkutvikling er et irritasjonsmoment.

God sommer 🙂☀️

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det latinske begrepet figur bedre enn det greske begrepet karakter? 

Anonymkode: ea58e...e03

Fordi det har vore i allmen bruk sidan attenhundretalet og ordet "karakter" var veletablert med ein heilt anna meining. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.7.2025 den 11.04):

Dette er jo et nyere fenomen, ingen som omtalte ungene sine som "kids" for 20-30 år siden. 

Anonymkode: 1b9d1...c62

Første gang jeg leste ordet "kidsa" var på midten av 90-tallet, så helt nytt er det ikke.

Anonymkode: c9f6e...06e

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (10 timer siden):

Fordi det har vore i allmen bruk sidan attenhundretalet og ordet "karakter" var veletablert med ein heilt anna meining. 

Tekst fra 1832 som omhandler et stykke av Holberg. 

"Skriftens Tendens angives af Forfatteren selv paa forskiellige Maader, og det synes ikke at nogen bestemt Idee i denne Henseende har foresvævet ham. Han erklærer det for en Satire over det hele menneskelige Kjøn, "hvori optræde saa mange og forskiellige Characterer, at de udgiøre et heelt Moralcompendium [...]". 

Anonymkode: ea58e...e03

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (På 11.7.2025 den 0.56):

Tekst fra 1832 som omhandler et stykke av Holberg. 

"Skriftens Tendens angives af Forfatteren selv paa forskiellige Maader, og det synes ikke at nogen bestemt Idee i denne Henseende har foresvævet ham. Han erklærer det for en Satire over det hele menneskelige Kjøn, "hvori optræde saa mange og forskiellige Characterer, at de udgiøre et heelt Moralcompendium [...]". 

Anonymkode: ea58e...e03

Sjå def. 4, med det aber at Holbergsken min er avgrensa til "Erasmus Montanus" og at han hadde ein tendens til å befolke stykka sine med typer som hadde dei same namna og dei same karaktertrekka (!). Om resten av produksjonen til Holberg er skrive etter same mønster som Montanus, så er figurene mindre interessante som personar enn dei er som sjablongar for idiotane vi alle har møtt. Erasmus er alle forlesne studentar og Per Degn alle kvasiintellektuelle gubbar som har gått skule dei andre ikkje har; vi hugsar dei ikkje for psykologisk vidd (for det har dei ikkje), vi hugsar dei fordi dei er snålingar. 

Av alle ting å bruke laurdagskvelden på

[AnonymBruker]

Mandagsunge skrev (13 timer siden):

Sjå def. 4, med det aber at Holbergsken min er avgrensa til "Erasmus Montanus" og at han hadde ein tendens til å befolke stykka sine med typer som hadde dei same namna og dei same karaktertrekka (!). Om resten av produksjonen til Holberg er skrive etter same mønster som Montanus, så er figurene mindre interessante som personar enn dei er som sjablongar for idiotane vi alle har møtt. Erasmus er alle forlesne studentar og Per Degn alle kvasiintellektuelle gubbar som har gått skule dei andre ikkje har; vi hugsar dei ikkje for psykologisk vidd (for det har dei ikkje), vi hugsar dei fordi dei er snålingar. 

Av alle ting å bruke laurdagskvelden på

Poenget mitt var at man har omtalt rollefigurer (og andre fiktive personer) som karakterer siden (før) 1832. Det er også dette begrepet som brukes ved universitetene. (Det folkelige begrepet rollefigur ble forresten først brukt på 1950-tallet, men ble ikke allminnelig før i 1970-årene).

Se også def. 4.1 og 4.2.

Mikke Mus er en figur. Han kan gjenkjennes overalt, uavhengig av kontekst. Han har et liv utenfor "teksten" (som det heter på humanioraspråk). Det samme gjelder f.eks. Solan fra Flåklypa.

Erasmus Montanus (eller: Rasmus Berg, som han jo egentlig heter) er derimot bundet til en tekst. Man kan ikke umiddelbart gjenkjenne ham utenfor rammen av stykket uten tilleggsinformasjon. Derfor kan man ikke kalle ham en figur, slik som de to andre. 

Alle tre er karakterer, men bare Mikke og Solan er figurer.

Anonymkode: ea58e...e03

[Mandagsunge]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2025 den 12.08):

Poenget mitt var at man har omtalt rollefigurer (og andre fiktive personer) som karakterer siden (før) 1832. Det er også dette begrepet som brukes ved universitetene. (Det folkelige begrepet rollefigur ble forresten først brukt på 1950-tallet, men ble ikke allminnelig før i 1970-årene).

Se også def. 4.1 og 4.2.

Mikke Mus er en figur. Han kan gjenkjennes overalt, uavhengig av kontekst. Han har et liv utenfor "teksten" (som det heter på humanioraspråk). Det samme gjelder f.eks. Solan fra Flåklypa.

Erasmus Montanus (eller: Rasmus Berg, som han jo egentlig heter) er derimot bundet til en tekst. Man kan ikke umiddelbart gjenkjenne ham utenfor rammen av stykket uten tilleggsinformasjon. Derfor kan man ikke kalle ham en figur, slik som de to andre. 

Alle tre er karakterer, men bare Mikke og Solan er figurer.

Anonymkode: ea58e...e03

Poenget mitt var at i eksemplet om Holberg er det slett ikkje openbart at ein meiner "Characterer" i same tyding som engelske "character" som dukka opp igjen på norsk når folk fikk brei tilgang til kulturkritikk på internett. Erasmus Montanus er jo ikkje tekstbunden fordi han er ein harselas over av ein type menneske som Holberg og publikumet kjente får eigne liv. Nettopp denne bruken av arketyper er i mi avgrensa kunne noko Holberg flittig dreiv med, derav antakinga at når teksteksmpelet ditt snakka om "Characterer" som skal tene som satire av "hele det menneskelige Kiøn", så var det ikkje i meininga "fiktiv person" men "fiktiv person som tener som eksempel på visse merkverdige persontypar" (som i "karaktertrekk", som i "han var litt av en karakter"). 

 

...ikkje at eg på grunnlag av ein tekst med manglande kontekst skal bestride at omgrepeg "karakter" blei brukt om fiktive menneske før "figur" dukka opp, men eg ville ha vedda pengar på at eit korpussøk i perioden før 2005 ville gje få treff på denne bruken av ordet. Akademia inkludert; eg trur eg hadde bite meg merke i det om den litteraturhistoria frå syttitalet eg bladde meg gjennom hadde brukt det ordet. Eg merker meg at Wikipediasida om omgrepeg "rollefigur" linker til ein bok frå 1997 som handlar om "litterærare skikkelser", noko eg sjeldan høyrer folk snakke om i dag.