alines dagbok

[aline]

jeg trimmer endel jeg da...

men litt ekstra- gjør aldri noe.

[aline]

jippi..

jeg har kommet med i selvhjelpsgruppe!

begynner i starten av mars, så det er ikke lenge til oppstart heller.

interessant.

[LilleBille]

Så bra

[aline]

pokkers mens, pokkers kropp, pokkers hue, pokkers instruktør, pokkers andre duster, pokkers vær, pokkers pokker!

bare så det er sagt liksom!

og jeg er IKKE premenstruell nemlig!

dro glad og fin på dansing idag. det første som er, er at instruktøren er skikkelig streng med de i klassen før oss. noe som aldri lover godt for oss, siden vi er to klasser over i kunnskap så går han alltid enda hardere på oss en på de andre.

så går jeg en tur på toalettet, og har jeg ikke jaggu fått MENSEN??????

det var IKKE planen, den skulle komme tidligst i helga.

jeg har heldigvis alltid bind i veska, men ikke alt annet passet helt...

og litt sånn ulmende følelse + litt tung følelse i underlivet + litt usikkerhet på om bindet holdt seg på plass + kjefting etter en halv dans på oppvarming....

hadde mennesker kunnet skyte flammer ut av øynene når de var sinte, så hadde han vært aske min kjære instruktør.

og det værste er at han bare morer seg over det. *hytter med neven*

prøver å roe meg selv ned, for jeg kjefter jo selvsagt tilbake....

men det er fader meg ikke så enkelt, hormoner er noe skumle greier. mannfolk skulle bare visst.

så nå har jeg frest hjem, kastet innpå en lettis og noen nøtter, og begynner så vidt å kjenne at det roer seg litt innvendig.

men jeg kunne godt tenke meg å bli flinkere til å bjeffe fra meg, skjelle og smelle litt, slik de gjør i donald.

ryke litt ut av ørene og bjeffe en hel haug gloser som kommer ut som

men jeg har klart å holde meg unna godteri da, bortsett fra en lettis... men det er sånne små plastkopper merket lettis, 64 kcal i eller noe sånt, og det er ikke sjokolade, som er mitt største problem. så jeg er igrunnen rett så fornøyd jeg.

[Væren]

pokkers vær

[aline]

←

sorry sorry sorry, ikke du-vær, regnvær.

selvsagt ikke pokkers o store yndlingsværen min.

[Væren]

Glad igjen!!!! :hoppe:

Håper morgendagen blir bedre, min skjønne!

[aline]

  Glad igjen!!!! :hoppe:

Håper morgendagen blir bedre, min skjønne! 

←

ja det håper jeg og.

men det var ikke noen sånn veldig tung følelse, mest donald-sinne.

fyke opp og rive seg i håret, banne og si masse stygge tegn mens man hopper ilsk opp og ned.

føler meg liksom litt sånn 4 år igjen...

"hja.... jeg kan vel ikke danse da! *furte* jeg kan la være å dra til em jeg, for jeg kan jo ikke danse jeg, jeg kan ikkeno jeg, ser bare teit og dum ut og gjør alt feil jeg, såh.. jeg kan vel ikke bedre da!" (sagt/tenkt med en meget furten og snurt undertone som egentlig forventer motsigelser, det er det eneste som hadde fått den til å forsvinne.)

skikkelig hormonsinne.

[LilleBille]

[LilleBille]

Bare hjelper deg litt jeg

[aline]

tuuusen takk.

[Ling]

så går jeg en tur på toalettet, og har jeg ikke jaggu fått MENSEN?????? 

det var IKKE planen, den skulle komme tidligst i helga.

Bare ett lite tips:

Hva hvis du ikke hadde hatt en plan....?! Det er dine forventninger som er problemet her og ikke at menstrasjonen din kommer når kroppen din selv bestemmer det. Fleksibilitet er et tema.... Hvis du legger fra deg enhver plan, vil det ikke være hverken en overraskelse eller et bry når noe som helst skjer. Det ville bare skje - fordi det var da det var ment for å skje.

Ikke nødvendigvis så enkelt å etterstrebe, men vel verdt å tenke på! Livet blir ikke fullt så strevsomt da.

[aline]

du er så fornuftig bestandig altså ling.

klart du har rett, men planleggingen går jo litt på hva jeg kan bruke av undertøy når og sånt...

det ække alt som er praktisk når man har mensen, mens det er helt ok når man ikke har.

men siden jeg alltid går med bind i veska, så kanskje jeg skal begynne å ha med en riktig truse bestandig også, så slipper jeg litt av problemet jeg fikk i går.

slutte å planlegge...

det hørtes skummelt ut.

jeg planlegger jo alt.

jeg planlegger hva som skal skje, hva jeg skal gjøre for at jeg skal rekke alt, for at jeg skal fikse alt, for at det ikke skal komme noen overraskelser som jeg kanskje ikke fikser...

jeg er en organisator, og planlegger alt bestandig.

hvordan i alle dager skal jeg slutte med det da?

og er det bare feil å planlegge?

[Ling]

For det første, vi snakker ikke om rett og galt. Vi snakker om hva som gjør livet lettere for hver enkelt person. Noen ting passer i noen sammenhenger, andre ganger ikke.

Selvfølgelig er det fint å kunne planlegge - jeg gjør også dét. Man må vite hvilken buss man skal ta for å komme tidsnok på jobb. Det kan være fint å skrive en handleliste når man skal i butikken. Man må vite sånn ca når man skal ha ferie en god del i forveien fordi man må si ifra på jobben og evt booke flybilletter osv osv. Mange ting fungerer bra med planlegging.

Men, så er det to faktorer som spiller inn: Kan man planlegge den type ting som været? Kan man planlegge når man skal gå på do eller få menstrasjon? Jo, man kan planlegge det, men det lar seg sjelden styre

Og da kommer vel det viktigste: Hvordan man forholder seg til det man evt har planlagt at skal skje.

For å ta et eksempel - selv om det kanskje ikke er så relevant for deg, men det er ideen jeg vil få frem... La oss si at du kommer i butikken, med fullstendig handlelapp inntakt, klar for innkjøp til en fantastisk middag med gode venner som du har planlagt i lang tid. Så viser det seg at de ikke har en god del av det du trenger! Nærmeste butikk er et godt stykke unna og du vet du ikke rekker dit før du bør være hjemme igjen. Den butikken du er i har riktignok mye annet godt... Hva gjør du nå?? Desper fullstendig, faller om i gråt, eller kansellerer middagen?? Eller, går du vekk fra den planen du hadde og lager noe annet?

Man må gjerne planlegge ned til minste detalj, hvis man ønsker det, men da bør det også være med en forståelse av at det er greit hvis det ikke blir som forventet.

Før var jeg veldig opphengt i hvordan ting skulle være i forhold til hva jeg mente var rett, galt, passet meg best, fungerte best osv. Jeg var til og med i konflikt med andre menneskers reaksjoner! Hvis de i respons til noe jeg hadde sagt eller gjort, kom med noe jeg ikke forventet eller mente var det de "burde", gikk jeg helt i frø! Jeg ble sint, lei meg og oppgitt. Jeg synes mennesker var håpløse som ikke forsto hva som var rett og galt her i livet. Når jeg visste det, burde jo minstekravet være at de nissene også kunne forstå ett og annet!! Jeg følte meg rett og slett urettferdig behandlet - - tro det eller ei!

Gud vet hvor mye tårer og tenners gnissel jeg har vært igjennom før det gikk opp for meg at det var jeg som hadde et problem! Det var min innstilling til det som skjedde rundt meg som gjorde meg sint og lei meg.

Choose your battles, er det noe som heter. Og det er faktisk en god idé! Hvis vi skal gå å la oss bekymre, irritere, og hva enn annet vi klarer å føle på bakgrunn av at hva enn ikke er som vi vil, blir vi forferdelig slitne! Man kan faktisk velge å bruke energien sin anderledes, men det krever at man tar ting litt mer som det kommer og ikke har forventninger til ett og alt.

En ting er i alle fall helt bombesikkert: Ting kommer ALDRI til å bli som forventet 100%. Livet er langt mer uforutsigbart enn dét. Livet er en kreasjon, som stadig kreerer, og hvis vi lar vårt - ja, mitt også! - stagnerte syn regjere oss og våre omgivelser, blir vi gamle før tiden og syke på toppen av det hele.

Hvor mange ganger hører vi ikke oss selv og andre si: "Det passet utrolig dårlig akkurat nå!" Som om det noen gang "passer" å bli syk, bilen kollapser, du får en strømregning som er høyere enn antatt, mensen kommer i dét man sitter på flyet uten bind eller tamponger, kjæresten din sier at han ikke ønsker å være sammen med deg mer....

Livet er ikke noe som er statisk, det beveger seg. Og enten velger man å følge bevegelsene, eller så stritter mann. Valget er opp til en selv - det er vel bare et spørsmål om hva som gjøre en mest lykkelig. Det å være smidig, uten å være formløs, er vel en annen måte å si det på. Det er ikke enten/eller, men heller både/og. Det å være helt uten mål og mening er ikke poenget. Det å være steil og hard er vel heller ikke noe å trakte etter. Det å vite når man skal gjøre hva er en kunst, og absolutt noe å etterstrebe!

Og det var min mening om den saken!

Endret 23. februar 2006 av Ling

[LilleBille]

Det som Ling skriver:

Choose your battles, er det noe som heter. Og det er faktisk en god idé!

.. er utrolig viktig.

En del ting kan vi planlegge - en del ting kan vi styre - og en del ting kan vi kontrollere.

Noe kan planlegges - selv om vi ikke kan styre det. Vi kan planlegge så vi er "rustet" til å håndtere situasjonen når den oppstår (type bind i veska) - og når man forventer at ting vil skje - kan man kanskje forberede seg enda litt mer (som at de dagene det er mest sannsynlig at du får mensen .. ha "riktig" truse. Den kommer jo ikke akkurat som lyn fra klar himmel - de fleste vet hvertfall sånn nogenlunde når det kan være aktuelt.

Dette blir jo litt spesifikt til akkurat dette med mens - men det kan overføres til alle andre arenaer.

Ta feks. "kampene" med exen om barna .. innimellom er det like greit å svelge kamelene mothårs .. mens andre ganger er det utrolig viktig at jeg tar opp kampen - og virkelig står på det jeg mener. Skulle jeg bruke alt for mye energi på alle de små "kampene" - ville det stort sett bare gå ut over meg.

[Ling]

Det som Ling skriver:

.. er utrolig viktig. 

Ta feks. "kampene" med exen om barna .. innimellom er det like greit å svelge kamelene mothårs .. mens andre ganger er det utrolig viktig at jeg tar opp kampen - og virkelig står på det jeg mener.  Skulle jeg bruke alt for mye energi på alle de små "kampene" - ville det stort sett bare gå ut over meg.

←

AMEN!

[Væren]

Snart er det helg!!!

Ha en kjempefin helg, Aline!!!

Kos deg!!!

[LilleBille]

Snikhopper - og så på en torsdag..

Jeg og .. for jeg har vinterferie

[aline]

jeg er nok typen som hadde freaka totalt om de ikke hadde alt jeg trengte og jeg ikke rakk noen annen butikk.

jeg planlegger og lager sikkerhetsrutiner som låser meg veldig, så når noe skjer som ikke passer inn i sikkerheten, så blir jeg panisk.

noe av grunnen, tror jeg, er min usikkerhet til meg selv. jeg har så lite tro på meg selv at når jeg f.eks. kommer i butikken og må handle noe annet en jeg har planlagt, så stoler jeg ikke på at jeg klarer å få til noe. kan sammenlignes med dansinga, når det plutselig forventes av meg at jeg skal finne på andre ting en det jeg har lært eller det andre gjør, så stopper det... jeg stoler ikke på at jeg klarer det, og da gir jeg opp før jeg engang har prøvd.

en annen del av problemet er angsten, det å skape seg sikkerhetsrutiner er veldig typisk å gjøre når man har angst, selv om det bare er med på å opprettholde og kanskje til og med forværre angsten, så gjør man det, for det er det eneste jeg klarer, det eneste som gjør at jeg tør stole på at jeg fikser ting.

vet at jeg må endre mye, må snu på mange ting. og tror på at jeg kommer dit, jeg har en god veileder da.

og jeg har også innsett at når jeg sliter med f.eks mennesker som ikke reagerer som jeg vil eller gjør ting som jeg ikke er forberedt på, også setter det meg helt ut, ødelegger meg eller gjør meg forbanna, så er det meg og min oppfattelse som må endres ja.

jeg vet at man ikke kan endre andre, jeg vet at ikke alle fungerer på samme måte som meg, og jeg vet at jeg må lære meg endel for å fungere bedre sammen med andre, for min egen del.

det er mye å ta tak i gitt... også jeg som hadde planer om å bli frisk neste måned....

...

men jeg tar til meg alt du sier Ling, jeg gjør gjerne det. selv om ting tar tid, og jeg stritter i mot (noe som ikke er en bevisst handling, den er innarbeidet automatisk), så er jeg jo på vei.

å velge sine kamper har dere selvsagt rett i at er viktig, selv om jeg personlig har litt problemer med det av og til. jeg er flink på noen områder, og ikke flink på andre. kunne latt flere kamper være, som bare irriterer eller sårer meg.

jeg jobber ihvertfall mot å følge mer med det som vel er mer "meg", høre mer etter, selv om jeg foreløpig ikke helt forstår hva jeg hører og hva jeg skal gjøre med det...

nærmer meg sakte men sikkert.

hormoner derimot, gjør ikke saken enklere.

[aline]

Snart er det helg!!!

Ha en kjempefin helg, Aline!!!

Kos deg!!!

←

tar en liten mini- siden det veldig snart er fredag.

ha en strålende helg du også snuppa, ønsker deg en koselig helg.

Snikhopper - og så på en torsdag..

Jeg og .. for jeg har vinterferie

←

snik- med.

får du slappet av da?