alines dagbok

[Sky Diva]

sigurd (reisesigurd) var vikar-programleder og var utsendt for å prøve aktiv meditasjon....      :grine2:

helt utrolig, jeg tror dessverre jeg mest hadde blitt tittende på alle de andre som stod der å puffet og peste og hylte og lo, danset villmann rundt i ring og hoppet mens de ropte... 

utrolig festlig å se på.

←

Ha ha, for noen år siden bodde jeg ved siden av et senter for diverse alternativ medisin og healing og denslags. Det var helt greit, jeg lå ikke akkurat så mye merke til dem, men en dag da jeg hadde vinduene åpne hørte jeg en helt grusom hyling og beljing.

Det var en kvinnestemme, og jeg kunne ikke helt forstå hvor den kom fra, men det var definnitivt i nabolaget.

Jeg syntes det var fryktelig skremmende, det hørtes ut som om noen ble torturert eller drept, og jeg vurderte faktsik alvorlig en stund om jeg skulle ringe politiet. For jeg var helt sikker på at her skjedde noe fryktelig grusomt, sannsynligvis en alvorlig kriminell handling....

Noen dager senere satt jeg ute i bakgården vår og pratet med en nabojente, da begynte det noe hyling igjen, og hun sa "hør, nå er de på an igjen...." Og så kunne hun da fortelle meg at det var en sånn type aktiv meditasjons gruppe terapi time.

For å være helt ærelig var det grusomt å høre på!

Helt hjerteskjærende!

Dette pågikk med jevne mellomrom i noen uker og var mindre festelig å høre på Jeg var ganske glad for at det virket som om de bare hadde denne ene gruppen. Jeg hørte det i alle fall ikke igjen. Som nabo må jeg bare si at hvis noen har lyst å prøve dette, vær så snill å holde vinduene lukket i alle fall... Ellers kan du stå i fare for å få politiet på døren hi hi.

Uansett metode: Lykke til med å bli frisk og få et bedre liv!

[aline]

[LilleBille]

- innimellom er det opplagt godt å bo litt unna folk gitt...

[aline]

søndag

mange følelser om dagen

sliten i grunnen.

bare sliten.

[Gjest Gjesten]

Veit koss du har det ja...

[LilleBille]

Jeg har flere ganger tenkt på at det er utrolig stort av deg (og andre) som sliter med angst og andre ting å være så åpne - og utlevere seg selv så mye.

Selv har jeg aldri hatt angst - jeg er jo utrolig redd for at noe skal skje med barna mine (det er vel de aller fleste foreldre), er redd for å fly (vet det ikke hjelper - men jeg synes det er ulogisk å fly - selv om jeg har fått forklart alle de aerodynamsike ting og tang som gjør at fly flyr osv .. men det hjelper ikke .. jeg liker det ikke likevel .. og holder meg fast med tærne og bremser når vi lander osv.. men sånn er det bare - og jeg liker det ikke - jeg liker ikke tannlegen heller - men har innsett at det er en del ting man bare må her i livet ...), misliker edderkopper osv. men disse redselene styrer ikke livet mitt - og det kan jo ikke på noen måte sammenlignes med angst.

Jeg skjønner når jeg leser (og snakker med deg) - hvor godt jeg har det.

Jeg har jo fått mine slag her i livet - og hatt en del rimelig tøffe tak - hvem har vel ikke det når man har levd en stund. Men jeg har vært så heldig at jeg ikke - hvertfall så langt - hverken har fått angst eller virkelig møtt veggen.

Og jeg har - kanskje på grunn av det du har fortalt - og forklart hvordan ting kan være når man sliter - virkelig begynt å innse hvor heldig jeg egentlig er og hvor glad jeg skal være for at jeg har det som jeg har det - selv om ikke hverdagen min nødvendigvis alltid er noen dans på roser.

- så takk Aline - for at du jeg har fått bli kjent med deg - og at du har delt av deg selv - og på den måten har fått meg til å se på mitt daglige slit på en litt annen måte - og sette pris på det jeg har.

[aline]

jeg håper så inderlig at jeg kommer dit endag, selv om jeg av og til lurer på om det er mulig å bli bra når man har angst...

jeg har så lyst til å fungere uten angsten og det andre, puste uten å føle at det er rustent inni der.

jeg vil og billa, jeg vil og.

[LilleBille]

Jeg tror du kommer dit - og det å komme deg vekk fra jobben er et stort skritt i riktig retning.

[aline]

jeg håper det.

men det med jobben er utløsende, dessverre ikke alene om årsaken.

det kommer nok, forhåpentligvis, til å bli enklere å jobbe seg videre når jeg kommer vekk fra jobben.

men jeg er lenger nede og sliter mer en jeg liker å innrømme for meg selv engang.

jeg blir oftere og oftere redd for meg selv, hvordan jeg skal klare å komme meg opp igjen, og at jeg må jobbe for å ikke tenke tanker som er skremmende tanker, eller kanskje mer følelser en tanker egentlig.

holder fast i håpet om at noen av voldsomheten i situasjonen nå er pga behandlingen, det var litt av det samme som skjedde under terapien, bare at nå er det mer følelser og færre ord. mer følelser og mindre forståelse for hva som skjer og hvordan jeg skal takle det.

[aline]

mandag, morgen, duskregn og ikke utsikter til opphold...

jobb..

har hatt det bedre kjenner jeg, var nært ved å få angstanfall på bussen idag, og kjenner at jeg ikke helt synes det er ok å være på jobb lenger.

kontoret er ikke mitt lenger, datamaskinen er ikke min lenger, ikkenoe er mitt her lenger, så hvorfor er jeg her?

ta med meg mine siste ting hjem idag tror jeg, så får vi se om jeg blir ut tiden eller ikke.

kjenner jeg hadde hatt godt av å ikke være ut tiden.

det er blitt sånn at jeg ikke håper jeg får jobben jeg var på intervju hos.. fordi jeg savner å puste.

[Gjest Litjmæ]

Huff, jeg føler sånn med deg og teller ned til du er ferdig der jeg og!

Hvis du nå skulle bli tilbydt den jobben du var på intervju for, så kanskje du kan be ekstra om å få en uke eller noe fri først? Tror nok du trenger det ja...

[Gjest Turi]

Det er på tide at du går til legen igjen og tar ut 100% sykemelding nå.

La arvtakeren din finne ut av resten selv, la arbeidsgiveren lære henne opp til å bli det de ønsker seg og tillat deg selv å puste.

Om du får den andre jobben eller ikke, er ikke lenger relevant i den sammenhengen. Slutt nå, gi deg, ikke press det lenger.

Jeg har ledig rom hos meg om du ønsker mennesker rundt deg. Når som helst. Om 2 uker reiser snupp og jeg til modern - vil du være med så heng på.

Kvitt deg med slagget og prøv å fokusere på det positive, for nå er det nok.

~Sinna-søs

[aline]

har vel kommet frem til det idag jeg og, at jeg må komme meg i 100% nå.

både fordi jeg trenger det selv, men også fordi hun klarer seg igrunnen helt fint... å ha arbeidsdager hvor jeg sitter unyttig på siden for bare å være der, uten noe behov, sliter enda mer en nødvendig.

skal ringe legen min når jeg kommer meg hjem, om han kan ringe meg tilbake eller om jeg må opp.

skal ikke se bort ifra at jeg blir med til mamma en tur, om jeg ikke har fått den jobben og har tatt den.

men de få gangene jeg tør tenke på hvor langt jeg faktisk har dratt det nå, så får jeg bare tårer i øynene. tør ikke tenke på det egentlig, det er ufattelig skummelt. selv om jeg har taket på meg selv bedre en forrige gang jeg var i noe tilsvarende dump, så er det aaaaaltfor langt.

skal være flink pike og ringe legen min når jeg kommer hjem!

[Gjest Turi]

Vesla og jeg er alene hjemme i kveld om du vil komme utover en tur. Kan ikke tilby deg skyss hjem, mannen kommer sent og jeg orker ikke kjøre så sent. Men du kan jo bli til i morgen om du vil, surre inn til byen utpå dagen eller bli hos oss. Ledig seng på eget rom. Bare om du vil og har behov for å snakke med noen. Litt crowded sist...

Fint at du tar den nå forresten.

[Gjest Rhoswen]

Sjefen min reagerte med oppriktig bekymring og ville bare vite hvordan vi trengte å tilpasse det og om jeg trengte at det tas noen spesielle hensyn. Hvilket selvsagt fikk meg til å føle meg verre enn noensinne, som svikter. Men men, jeg kjenner nå som jeg endelig har satt i gang prosessen, hvor mye jeg trenger det, så det får gå sin gang. Ingen, heller ikke jobben, tjener på at jeg går så langt at jeg bare blir helt borte, så jeg får ta det som komer.

Jeg tror du er på rett vei her jeg - selv om du har disse tøffe dagene innimellom også, så har du vært ute en vinternatt før, du kjenner deg selv, setter i gang ting tidligere og vet mer hvordan det fungerer. Bruk nettverket ditt nå, og senk skuldrene. Den dustejobben og den dustesjefen får seile sin egen sjø

[Gjest Restart]

Må bare si jeg føler med deg Jeg kjenner meg desverre godt igjen i de følelsene du har nå; jeg drev meg selv alt for langt jeg også. Når jeg først gav meg tror jeg at jeg brukte stort sett 2mnd bare på å gråte fordi jeg var så sliten. Men du har vært åpen hele tiden; noe jeg ikke var og det er veldig til din fordel!

Kom deg bort fra jobben NÅ, den er ikke verdt helsen din! Prat med nettverk ditt, gråt ut evnt sorg og sørg for at kroppen for hvile.

Ønsker deg all lykke!

[LilleBille]

Det som er viktig i sånne sammenhenger er å ta vare på seg selv.

Er man syk - er det helt greit å tillate seg å være det også.

Ingen er tjent med at dere kjører dere helt ned (aller minst dere selv) - og ingen er uunværelige på jobb.

Men hvorfor ikke ringe legen nå - så er det gjort.

[aline]

Vesla og jeg er alene hjemme i kveld om du vil komme utover en tur. Kan ikke tilby deg skyss hjem, mannen kommer sent og jeg orker ikke kjøre så sent. Men du kan jo bli til i morgen om du vil, surre inn til byen utpå dagen eller bli hos oss. Ledig seng på eget rom. Bare om du vil og har behov for å snakke med noen. Litt crowded sist...

Fint at du tar den nå forresten.

←

tusen takk for tilbudet, men føler nok for å være hjemme i kveld, må på jobb i morgen uansett. fikk ikke time hos legen før onsdag morgen, dersom han ikke er villig til å ta det over telefonen.

ringte bare og forklarte situasjonen, forklarte at siden det er psykisk og han vet endel allerede, så visste jeg ikke om han ønsket meg inn eller ikke, så vi satt opp en time uansett, så kommer jeg om jeg ikke hører noe. men hun skulle høre med ham om det, så ringer de meg om det kan fikses på tlf.

men det er jo da mulig jeg må på jobb i morgen.

uansett så er jeg redd jeg ville gjort snuppa opprørt over en tante i full gråt, og jeg kjenner jeg trenger å gråte ut litt før jeg kan komme meg på oppturen igjen.

men når jeg kommer meg helt ut av jobbsituasjon, får ting til å gå litt opp (akkurat nå blir jeg igrunnen litt stressa av tanken på alt som skal fikses og alle som skal kontaktes, alle papirer som skal til rette steder og på rette tidspunkter og hvordan søren det kommer til å påvirke utbetalinger/lønninger... men jeg ser jo at jeg bare må, så da kaster jeg meg litt ut i det) over vann igjen slik at jeg ikke er like nedbrutt, så kommer jeg gjerne.

kunne gjerne "brukt" deg litt også nå, men vil ikke pga snuppa, vil ikke at hun skal se og føle endel av følelsene mine, de trenger hun ikke kjenne mye til synes jeg. og hun føler mer en jeg viser.

ikke føler jeg at jeg fullt ut kan bruke mamma heller, er overhode ikke sikker på om hun hadde tålt å vite hvor ille det av og til er nå. pappa hadde nok det, men han er langt vekk.

men det ordner seg.

jeg vet mer nå, så det ordner seg.

takk for at du dytter litt i riktig ende, trenger det.

[Gjest Bellatrix]

[aline]

Sjefen min reagerte med oppriktig bekymring og ville bare vite hvordan vi trengte å tilpasse det og om jeg trengte at det tas noen spesielle hensyn. Hvilket selvsagt fikk meg til å føle meg verre enn noensinne, som svikter. Men men, jeg kjenner nå som jeg endelig har satt i gang prosessen, hvor mye jeg trenger det, så det får gå sin gang. Ingen, heller ikke jobben, tjener på at jeg går så langt at jeg bare blir helt borte, så jeg får ta det som komer.

Jeg tror du er på rett vei her jeg - selv om du har disse tøffe dagene innimellom også, så har du vært ute en vinternatt før, du kjenner deg selv, setter i gang ting tidligere og vet mer hvordan det fungerer. Bruk nettverket ditt nå, og senk skuldrene. Den dustejobben og den dustesjefen får seile sin egen sjø 

←

så deilig!

slik var gammelsjefen min også, og prøver fremdeles stakkar. han vil så gjerne være der og rette opp, også skylder han bare på seg selv for at han ble syk. det var jo da alt skar seg.

må liksom forsikre ham om at han jo faktisk ikke valgte å bli syk, og at siden han også faktisk ble syk grunnet ting på jobb, så er det mer firmaet og hendelser som er årsaken, ikke ham.

jeg har vært ute en vinternatt før ja, men er fremdeles ikke flink nok til å gjøre det jeg må tidlig nok, og blir fremdeles redd for hovrdan jeg reagerer.

dustejobb og dustesjef skal jeg komme meg vekk fra så fort legen min tillater.

lykke til videre.