Hvorfor har langdistanseløping blitt så populært?

[AnonymBruker]

Maraton er virkelig i vinden for tiden - helt ordinære folk trener flere timer i uken for å løpe maraton. Ultramaraton har også blitt veldig trendy.

Hva er pådriveren til dette? Jeg trener 4 dager i uken, men det er relativt korte og eksplosive 30 min økter i gymmen. For meg virker løping, spesielt ultraløping, altfor tidskrevende - virker jo som at man må dedikere fritiden til slikt. 

Anonymkode: a3950...c69

[AnonymBruker]

Jeg ser for meg at det kan ha noe med at løping er enkelt, man trenger lite utstyr i utgangspunktet. Så hvis flere har blitt opptatt av å trene, velger flere å jogge fordi det er enkelt. Og hvis flere løper, så blir det også flere av dem som vil teste ytterpunktene og løpe langt og lenge. Og når noen kjenner noen som har løpt maraton, så kan de tenke at siden han/hun klarte det, så kan jeg også, og så prøver de.

Ellers løper jeg 4-6 turer i uken, men har ikke tid til å trene til noe maraton. Det kan hende jeg får lyst til å prøve når jeg er pensjonist og barna har flyttet ut. Men nå er det maks en times løpeturer jeg får til i hverdagen, og det er ikke flere timers løping jeg velger å prioritere når jeg har ekstra tid. Jeg kan skjønne at noen liker det da, å løpe i skogen er virkelig avspenning og trening i ett for meg. 

Anonymkode: 25234...6c4

[AnonymBruker]

Det er en trend. Om et par år er det rulleskøyter for alle penga 😅 Bare et eksempel. Samme med isbading, diverse mat osv...

Anonymkode: e0262...2fc

[AnonymBruker]

Jeg har løpt hele livet. Det er rekreasjon, tenketank, terapi. Trives med det og koser meg. Færre timer på sofaen, men hva så?

Nå er ungene voksne og sjølgående, så jeg har mer tid til løping. Helt naturlig å ta steget videre til ultraløping når jeg er eldre. 

I fjor var det Backyard ultra, i år blir drt fjellultra og neste år 100km-løp 😁

Anonymkode: 9fa90...759

[AnonymBruker]

De fleste av oss som løper mye har det som hobbyen vår. Det er det som er fritiden vår. 

Jeg hadde blitt sprø om jeg kun hadde 30minutters økter. For meg er det ikke noe bedre enn å ta en løpetur på 1,5-2 timer på en godværsdag i helg. Etter en slitsom dag på jobb er det balsam for sjela om jeg løper en times tid. 

Det handler ikke om å dedikere fritiden til det, det handler om at det ER fritidsaktiviteten min.

Anonymkode: be3e3...4c4

[AnonymBruker]

Det er sagt at det er en  midtlivskrise- ting å løpe maraton når man kommer over 40. Kanskje du er på den alderen og kjenner mange i den alderen? 

Anonymkode: 5d22e...e3d

[AnonymBruker]

Langdistanse løping på asfalt er i hvert fall ikke sunt for leddene. Et stort flertall av de jeg kjenner som har passert 50 og har drevet mye med løping på asfalt har fått problem med ankler, knær, hofter og rygg. 
Overdriver du en type treningsform, spesielt løping på asfalt, så får du problemer. Men det tenker man kanskje ikke så mye på når man er ung og udødelig. 

Anonymkode: 3e166...e11

[AnonymBruker]

Løping er avhengighetsskapende. Det er ingen andre treningsformer jeg har holdt med på ila livet som får meg til å føle meg så bra i løpet av økten, ikke bare etterpå, som langdistanseløping. Når man løper langt i de lavere pulssonene så føles det ikke særlig anstrengende. Jeg tenker ofte at jeg får jo gjort det samme som jeg ville gjort om jeg satt på sofaen hjemme på 2+ timers økter - underholdning i form av lydbok eller podcast, refleksjon, planlegging, problemløsning, mimring, meditasjon... Det føles rett og slett godt. 

Men enig at det har blitt i overkant trendy. Og det skal dokumenteres på Strava eller sosiale medier. Det er ikke derfor jeg løper. 

Anonymkode: 7f0d4...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2025 den 10.13):

Langdistanse løping på asfalt er i hvert fall ikke sunt for leddene. Et stort flertall av de jeg kjenner som har passert 50 og har drevet mye med løping på asfalt har fått problem med ankler, knær, hofter og rygg. 
Overdriver du en type treningsform, spesielt løping på asfalt, så får du problemer. Men det tenker man kanskje ikke så mye på når man er ung og udødelig. 

Anonymkode: 3e166...e11

50+ langdistanseløper her og ingen problemer med ledd. Faktisk kjenner jeg mange på min alder (spesielt de som er inaktive og overvektige) som har skiftet ut ledd allerede. Hører det du sier hele tiden, og det er en god unnskylding 😉 

Anonymkode: 7f0d4...38d

[norw]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 13.51):

Det er en trend. Om et par år er det rulleskøyter for alle penga 😅 Bare et eksempel. Samme med isbading, diverse mat osv...

Anonymkode: e0262...2fc

Tvilsomt, vil fortsatt være veldig populært å løpe.

[AnonymBruker]

Det er fordi vi mennesker er skapt for det❤️ Les om hvordan mennesker før løp ultraløpdistanser som en del av det vanlige livet, for å skaffe mat osv, og ikke som en konkurranse sånn som i dag. Det er altså ganske godt festet i dna-et vårt.

Anonymkode: ccb79...381

[AnonymBruker]

Det er vel fordi det er enkelt, tilgjengelig for alle og samtidig litt avhengighetsskapende. I tillegg er det lettere å bli god i lengre distanser enn korte når man blir eldre, da blir det naturlig å holde på med det man kan bli best mulig i. 

Anonymkode: 47035...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2025 den 21.22):

Det er sagt at det er en  midtlivskrise- ting å løpe maraton når man kommer over 40. Kanskje du er på den alderen og kjenner mange i den alderen? 

Anonymkode: 5d22e...e3d

Mitt inntrykk er også dette. De som har passert 40, fått eldre barn og mer fritid til å gjenfinne seg selv. Merker selv på en større frihet nå når barn nr 3 har fylt 8 år, og det går an for meg som forelder å ta meg en gåtur eller et karbad. 

Fantastisk at en del velger å bruke fritiden på å forbedre egen helse, samtidig så bør det gå et tydelig skille mellom hobby og usunn mani. Dessverre mange tilsynelatende spreke 45-åringer med ødelagte knær  rygger og hofter etter altfor mye løping. Det gjelder å forstå at man aldri kommer seg til OL eller VM etter fylte 40, og at det dermed ikke er behov for å slite kroppens ledd i fillebiter. 

Anonymkode: 4f463...439

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.6.2025 den 13.51):

Det er en trend. Om et par år er det rulleskøyter for alle penga 😅 Bare et eksempel. Samme med isbading, diverse mat osv...

Anonymkode: e0262...2fc

Da har trenden vart lenge i så fall... Det begynte så smått på 1960-tallet i USA, og spredde om seg til en massebevegelse på 80-tallet, da det også ble populært for alvor i Norge. Siden har det bare vært sånn, at mange velger løping/jogging som sin idrett og treningsform.

Forskjellen er vel at før, typisk på åttitallet og deromkring, så kalte man det "jogging", mens nå sier de fleste at "jeg løper".  

Anonymkode: a1a19...ca0

[AnonymBruker]

Det er jo alltid en viss andel av folk som vil ta ting til det ekstreme, inkludert løping. 

En del har også innsett at de aldri vil klare å løpe raskt, så da blir det heller å løpe halvraskt/halvtregt og med lav(ere) puls i timesvis...

Anonymkode: f6619...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2025 den 22.23):

Løping er avhengighetsskapende. Det er ingen andre treningsformer jeg har holdt med på ila livet som får meg til å føle meg så bra i løpet av økten, ikke bare etterpå, som langdistanseløping. Når man løper langt i de lavere pulssonene så føles det ikke særlig anstrengende. Jeg tenker ofte at jeg får jo gjort det samme som jeg ville gjort om jeg satt på sofaen hjemme på 2+ timers økter - underholdning i form av lydbok eller podcast, refleksjon, planlegging, problemløsning, mimring, meditasjon... Det føles rett og slett godt. 

Men enig at det har blitt i overkant trendy. Og det skal dokumenteres på Strava eller sosiale medier. Det er ikke derfor jeg løper. 

Anonymkode: 7f0d4...38d

 

AnonymBruker skrev (På 29.6.2025 den 9.09):

Det er fordi vi mennesker er skapt for det❤️ Les om hvordan mennesker før løp ultraløpdistanser som en del av det vanlige livet, for å skaffe mat osv, og ikke som en konkurranse sånn som i dag. Det er altså ganske godt festet i dna-et vårt.

Anonymkode: ccb79...381

Skulle ønske jeg hadde blitt avhengig av det. Finnes ikke noe jeg misliker mer enn løping. Har prøvd å bli bitt av basillen fordi det virker så deilig å bare stikke ut å løpe en time på morgenen før jobb. Så jeg tror ikke det er i mitt DNA i hvert fall. 🤣 Jeg kom alltid sist også når vi løp på skolen. Alltid. Til tross for at jeg hadde en nok så aktiv barndom. 

Holder meg til styrketrening jeg, med noen korte økter på løpbåndet. 

Anonymkode: 5d22e...e3d

[AnonymBruker]

3,5 timer med løping i fjellet idag, ufattelig deilig. Jeg elsker å løpe med lav intensitet ute i naturen, jeg føler mestring, gleder meg over fin natur, tankene stilner og jeg lever i nuet.

Jeg løper kun ultra, og trives med det. Folk er forskjellig, en 10 km er døden for meg, for det innebærer at jeg må springe raskt og ha en puls på 185. Da er det deiligere å springe langt med en lav puls. 

Anonymkode: 782ca...429

[Nowayback]

Løper aldri lengre enn mila. Ser heller ikke poenget med halvmaraton, maraton eller ultraløp. Det blir mye slitasje på kroppen etter hvert.

Det viktigste er å få pumpa i gang, få litt puls og kjenne at man har trent. Det trenger man ikke 3-4 timers løpetur for å få til.