Samlivsbrudd og fordeling av barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det tror jeg enkelt og greit ikke på. 
 

Barnet vil ikke ha et (ett) hjem ved 50/50, men leve i en koffert. Da er det bedre å bo ett sted og være på helge- og feriebesøk (+ litt andre besøk nå og da) et annet.

Anonymkode: 72a00...3b9

Problemet er at det ofte blir veldig mye bråk av en slik løsning. Jeg ville aldri funnet meg i det selv, skal jeg være ærlig, om eksen skulle hatt barna mest.

Anonymkode: 66c8f...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Problemet er at det ofte blir veldig mye bråk av en slik løsning. Jeg ville aldri funnet meg i det selv, skal jeg være ærlig, om eksen skulle hatt barna mest.

Anonymkode: 66c8f...ea2

Man er ikke en god forelder om man setter seg selv før barnets velferd enkelt og greit. Man kan finne på ting med barnet uten overnatting regelmessig om man ikke flytter langt vekk.

Anonymkode: 72a00...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Enig, for barn som flytter 50/50 blir jo i praksis bare på besøk.... Hvertfall føler de det når foreldrene lager nye kjærlighetsfamilier, og steforelder ser på det som "på besøk" og de ikke trenger eget soverom for de er jo der bare annenhver uke osv. Og hva svarer disse barna når folk spør hvor de bor? 

Anonymkode: a4a1a...135

Det er mye hva man gjør det til, mine barn er på ingen måte på besøk hverken hos meg eller hos far. De har sine egne fullt utstyrte rom, med alt av klær og leker. Ingen av oss foreldre hadde noen sinne lagt opp til at barna skulle følt seg som på besøk. Vil de ha noe fra det andre hjemmet så fikser vi det. Vil de innom her hos meg feks selv om det er fars dager, null stress. Venner tar de med begge steder og vennene er godt kjent med hvor begge hjem er.

Men noen legger dessverre opp til at ungene må frem og tilbake med bagger, kanskje bare har et gjesterom, eller må spørre om det passer å dra innom den andre. "Hos mamma" og "hos pappa" blir for noen to avskilte verdener hvor det ikke er noen samhandling. 

Anonymkode: 1ad76...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det tror jeg enkelt og greit ikke på. 
 

Barnet vil ikke ha et (ett) hjem ved 50/50, men leve i en koffert. Da er det bedre å bo ett sted og være på helge- og feriebesøk (+ litt andre besøk nå og da) et annet.

Anonymkode: 72a00...3b9

Hvorfor uttaler du deg om "hva barnet vil" som om det finnes en fasit? 

Anonymkode: 1ad76...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man er ikke en god forelder om man setter seg selv før barnets velferd enkelt og greit. Man kan finne på ting med barnet uten overnatting regelmessig om man ikke flytter langt vekk.

Anonymkode: 72a00...3b9

Så man er en dårlig forelder om man ikke går med på å se barnet sitt lite? Det er jo rent tull. 

Anonymkode: 66c8f...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så man er en dårlig forelder om man ikke går med på å se barnet sitt lite? Det er jo rent tull. 

Anonymkode: 66c8f...ea2

Som jeg skrev så kan man møte barnet ofte i ukedagene osv uten å kreve 50/50. Da er det for barnets beste og ikke egoisme, om det også faktisk er til det beste for barnet å bo mest hos den andre forelderen og ikke deg.

Anonymkode: 72a00...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det tror jeg enkelt og greit ikke på. 
 

Barnet vil ikke ha et (ett) hjem ved 50/50, men leve i en koffert. Da er det bedre å bo ett sted og være på helge- og feriebesøk (+ litt andre besøk nå og da) et annet.

Anonymkode: 72a00...3b9

Selvfølgelig er det mange barn som trives best slik. De klart fleste hadde nok fortrukket ett hjem for alle, men når det ikke er mulig, blir 50/50 nest beste alternativ, for noen. For andre er nest beste alternativ å bo fast hos en forelder og kun samvær med den andre. Men kom ikke her med fasiten for alle barn for den har du ikke.

De trenger absolutt ikke «bo i koffert». Det eneste barn tar med seg mellom hjem her er skolesekken.

Hos oss fungerer 50/50 best. Barna har like lyst til å være med begge foreldre, og savner den de ikke er hos. De ønsker selv ikke å være mer hos den ene enn den andre. Så da er det beste å fordele det 50/50. De hadde uten tvil foretrukket at vi bodde sammen. Men det er ikke et tema. Heller ikke at barna bor et sted og vi voksne flytter, fordi da kommer alle årsaker til at vi gikk fra hverandre frem og det gode samarbeidsklimaet forsvinner. Vi er for ulike på hvordan en husholdning skal være. 

Anonymkode: 773f0...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig er det mange barn som trives best slik. De klart fleste hadde nok fortrukket ett hjem for alle, men når det ikke er mulig, blir 50/50 nest beste alternativ, for noen. For andre er nest beste alternativ å bo fast hos en forelder og kun samvær med den andre. Men kom ikke her med fasiten for alle barn for den har du ikke.

De trenger absolutt ikke «bo i koffert». Det eneste barn tar med seg mellom hjem her er skolesekken.

Hos oss fungerer 50/50 best. Barna har like lyst til å være med begge foreldre, og savner den de ikke er hos. De ønsker selv ikke å være mer hos den ene enn den andre. Så da er det beste å fordele det 50/50. De hadde uten tvil foretrukket at vi bodde sammen. Men det er ikke et tema. Heller ikke at barna bor et sted og vi voksne flytter, fordi da kommer alle årsaker til at vi gikk fra hverandre frem og det gode samarbeidsklimaet forsvinner. Vi er for ulike på hvordan en husholdning skal være. 

Anonymkode: 773f0...598

Å ikke ha én base som er sitt hjem vet jeg er skadelig, det var veldig vanskelig for meg og alle jeg vokste opp med som hadde den fordelingen. Men sikkert helt topp for foreldrene.

Ble svært mye mer stabilt da ene forelderen flyttet grunnet jobb og jeg bare reiste dit på besøk. Det hadde jeg aldri utsatt mitt barn for, koffert var bare en metafor på at man føler seg rotløs.

Anonymkode: 72a00...3b9

[AnonymBruker]

Når foreldrene mine skilte seg beholdt faren min huset, og hadde desidert best plass med egne rom til meg og mine søsken.  Likevel valgte både jeg om mine søsken og bo hos min mor selv om hun kun fikk leid en liten leilighet med to soverom, og vi måtte alle dele rom.  Plass er det som betyr aller minst for barn.  

Trivsel og trygghet med foreldrene og nærhet til skole/venner er mye viktigere.  

Anonymkode: 56f23...13f

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Det er en ordning laget for og av foreldre. Har null nada med hva som er bra for et barn i utvikling. 

Kvaliteten på kontakten med sine foreldre er ikke målt i minutter og sekund. Kan ikke skjønne hvordan dette i det hele tatt kunne bli en ordning.

Jeg er tilhenger av fast bosted, og samvær med den andre forelderen. Fast base, men treffe forelderen hver uke.

For eksempel: følge til lege/tannlege, idrett, arrangement, spise middag/kvelds hos samværsforelder ukentlig, men som hovedregel sove hjemme i sin egen seng. 

Anonymkode: 2ec45...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Det er en ordning laget for og av foreldre. Har null nada med hva som er bra for et barn i utvikling. 

Kvaliteten på kontakten med sine foreldre er ikke målt i minutter og sekund. Kan ikke skjønne hvordan dette i det hele tatt kunne bli en ordning.

Jeg er tilhenger av fast bosted, og samvær med den andre forelderen. Fast base, men treffe forelderen hver uke.

For eksempel: følge til lege/tannlege, idrett, arrangement, spise middag/kvelds hos samværsforelder ukentlig, men som hovedregel sove hjemme i sin egen seng. 

Anonymkode: 2ec45...b68

Og hvordan avgjører man hvem av foreldrene barnet skal være mest hos?

Anonymkode: 66c8f...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Det er en ordning laget for og av foreldre. Har null nada med hva som er bra for et barn i utvikling. 

Kvaliteten på kontakten med sine foreldre er ikke målt i minutter og sekund. Kan ikke skjønne hvordan dette i det hele tatt kunne bli en ordning.

Jeg er tilhenger av fast bosted, og samvær med den andre forelderen. Fast base, men treffe forelderen hver uke.

For eksempel: følge til lege/tannlege, idrett, arrangement, spise middag/kvelds hos samværsforelder ukentlig, men som hovedregel sove hjemme i sin egen seng. 

Anonymkode: 2ec45...b68

Jeg er derimot tilhenger av at hver familie bruker tid på å finne en ordning som passer for sine barn, uavhengig av fordeling. For oss var det 60/40. Våre barn vil være hos begge foreldre og trives godt begge steder, med alt av sine hverdagsliv og venner i nærheten begge steder. 

Anonymkode: 1ad76...e92

[AnonymBruker]

Til TS: Hvis du har hatt det meste av omsorgen frem til nå, så kan du iallfall ikke la det gå over til at de er mer hos far enn deg. Det er jo kjempetrist for dem. Maks 50/50, men helst litt mer hos deg mener jeg. Da på grunnlag av at du har hatt det meste av ansvaret for dem til nå. Du får sove på sofaen i stuen eller noe da, for å få greie rom til barna.

Anonymkode: 99adf...df2

[monican94]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen sitter med huset, jeg har ikke råd. Jeg kommer også til å måtte flytte i noe veldig mye mindre, kanskje en leilighet, men i samme skolekrets såklart. Jeg frykter jo å ikke ha plass slik at de kan ha egne rom osv, og lurer derfor på om det beste er at de har fast bosted hos far, i sitt kjente gamle hjem. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg ønsker, men 10 åringen må jo ha eget rom feks. Eller er det beste for barna tiden med meg, slik at slike ting ikke spiller noen rolle? 
 

Jeg blir veldig glad for alle typer erfaringer her. 

Anonymkode: 7298e...327

fornuftigste da er jo at barna bor mest med far ja, siden du har bodd med han og fått barn med han er han vel en like god omsorgsperson som deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Og hvordan avgjører man hvem av foreldrene barnet skal være mest hos?

Anonymkode: 66c8f...ea2

Gjennom dialog.

Anonymkode: 2ec45...b68

[Goodtimes]

Vi ble enige om at begge skulle prøve så godt det lot seg gjøre å bo innenfor samme skolekrets. Det har vi lyktes med og barna er 50/50 hos meg og mor. 

Utrolig hvor mye som løser seg med god kommunikasjon.   

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gjennom dialog.

Anonymkode: 2ec45...b68

Ja, her er du ved kjernen av problemet. For noen som skiller seg finnes det ikke noe godt samtaleklima, bare fiendtlighet. Da blir slike temaer ren krig, noe som heller ikke gagner barna.

Anonymkode: 66c8f...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, her er du ved kjernen av problemet. For noen som skiller seg finnes det ikke noe godt samtaleklima, bare fiendtlighet. Da blir slike temaer ren krig, noe som heller ikke gagner barna.

Anonymkode: 66c8f...ea2

Riktig. Og vi har instanser som skal bistå i alle faser av en konflikt. At man må gjennom noe opprivende eller vanskelig en avgrenset periode kan by på mye læring og veien til det som er den beste løsningen som skal vare i årevis. Og effekten av barns oppvekstvilkår strekker seg livet ut.

Contra å hoppe rett til en cookie fit shape deal fordi det er enklest å si "sånn er det". Lettest for de voksne. Og virkelig ikke oftest best for barna.

Anonymkode: 2ec45...b68

[AnonymBruker]

Man skal ikke ta lett på å inngå samboerskap.

Man skal ikke ta lett på å få barn.

Man skal ikke ta lett på samlivsbrudd.

Konsekvensene er enorme for de minste, og man skal selvfølgelig  velge partner og medforelder med omhu.

Livet skjer oss alle. Men man ligger som man reder. Virker som mange ikke skjønner det nå til dags.

 

Anonymkode: 2ec45...b68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Riktig. Og vi har instanser som skal bistå i alle faser av en konflikt. At man må gjennom noe opprivende eller vanskelig en avgrenset periode kan by på mye læring og veien til det som er den beste løsningen som skal vare i årevis. Og effekten av barns oppvekstvilkår strekker seg livet ut.

Contra å hoppe rett til en cookie fit shape deal fordi det er enklest å si "sånn er det". Lettest for de voksne. Og virkelig ikke oftest best for barna.

Anonymkode: 2ec45...b68

Min erfaring er at vi ikke har instanser som er gode nok til å bistå ved konflikt. Jeg har en eks som nekter å kommunisere, og som ikke har gjort det siden bruddet. Det har jeg bare måttet akseptere. Familievernkontoret har ingen myndighet, og eksen nekter å stille der. Hvis barna mine hadde funnet ut at de ville bo mest hos ham ville det vært totalt uaktuelt for meg nettopp fordi vi ikke kommuniserer. Det ville vært vanskelig nok med utmerket kommunikasjon, men i mitt tilfelle ville det betydd null informasjon og samarbeid om barn. 

Anonymkode: 66c8f...ea2