Samlivsbrudd og fordeling av barna

[AnonymBruker]

Dere som har barn under 10 år og har flyttet fra hverandre, hvordan delte dere omsorgen for barna? Og hvorfor? Er det 50/50 som er det vanlige? Begge barna er i skolealder, eller den minste begynner nå til høsten. 

Anonymkode: 7298e...327

[monican94]

ville sett på hvem som evt blir boende i huset, skolekrets osv. 50/50 er nok mest vanlig men det er nok mest foreldrevennlig ikke barnevennlig.. Har dere spurt barna ? de burdebli hørt

[AnonymBruker]

Fordeling av barna? Høres ut som om de er noen møbler som skal deles 😔. Snakk med hverandre og ikke minst med barna!

Anonymkode: d0545...e5d

[AnonymBruker]

Fordelingsnøkkelen blir dessverre som oftest en kamp og krig mellom foreldrene. Sunn fornuft og hva som er best for ungene teller ikke, bare kampen mellom foreldrene som teller. Her kjempet mor til sine barn til ca 60%. Minst halvparten av tiden hun har samvær, så er ungene hos hennes foreldre eller andre slektninger. Så du kan trygt si at formålet hennes var mindre samvær for meg. Nå er ungene 13 og 15. 15-åringen er nå 100% hos meg etter eget valg. 13-åringen er her cirka 2/3 av tiden.  Slik burde det ha vært hele tiden, men for noen var det viktigste å gjøre det vanskelig for meg..

Anonymkode: 2fb1d...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dere som har barn under 10 år og har flyttet fra hverandre, hvordan delte dere omsorgen for barna? Og hvorfor? Er det 50/50 som er det vanlige? Begge barna er i skolealder, eller den minste begynner nå til høsten. 

Anonymkode: 7298e...327

Hvis foreldrene setter barna før seg selv, blir barna boende i hjemmet og foreldrene bytter på å bo med barna. Men så omtenksomme er dessverre ikke de voksne. 

Anonymkode: 1c72b...4c6

[AnonymBruker]

Mannen sitter med huset, jeg har ikke råd. Jeg kommer også til å måtte flytte i noe veldig mye mindre, kanskje en leilighet, men i samme skolekrets såklart. Jeg frykter jo å ikke ha plass slik at de kan ha egne rom osv, og lurer derfor på om det beste er at de har fast bosted hos far, i sitt kjente gamle hjem. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg ønsker, men 10 åringen må jo ha eget rom feks. Eller er det beste for barna tiden med meg, slik at slike ting ikke spiller noen rolle? 
 

Jeg blir veldig glad for alle typer erfaringer her. 

Anonymkode: 7298e...327

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dere som har barn under 10 år og har flyttet fra hverandre, hvordan delte dere omsorgen for barna? Og hvorfor? Er det 50/50 som er det vanlige? Begge barna er i skolealder, eller den minste begynner nå til høsten. 

Anonymkode: 7298e...327

50/50 delt bosted og samvær. Bor i nærheten av hverandre og barna slipper å forholde seg til å bytte skole mm. 

Var jeg som flyttet og ville ha denne ordningen. Far har ikke sagt noe på denne ordningen. Ellers samarbeider vi om en av oss må bort o.l når vi har barna. 

Vi har gjort det sånn at barna har alt av klær de trenger i hvert hjem. De har ellers nøkkel til begge hjemme og kan hente om det er behov for det. 

[AnonymBruker]

50/50 var i hvertfall tidligere bare anbefalt om foreldre hadde godt samarbeid, og bodde i gangavstand fra hverandre. Barna vil kunne ha behov for å løpe litt mellom når det blir så lange opphold. Og de bør ha venner i nærheten.

Jeg er ikke tilhenger av 50/50. Syns barn bør få ha ett hjem de er mer i, og tror at det føles roligere for barna. Er mange unge voksne nå som står frem og sier at de hatet 50/50.

Ble skilt da barnet mitt var 3 år. Vi hadde 60 (hos meg)/40. Men da var 3 uker pr år dager far kunne disponere utenom den ukentlige ordningen. Han hadde familie på andre siden av landet, og ville ha disse disponible dagene til å ta med barnet på langhelger osv dit.

 

Anonymkode: 94249...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Fordelingsnøkkelen blir dessverre som oftest en kamp og krig mellom foreldrene. Sunn fornuft og hva som er best for ungene teller ikke, bare kampen mellom foreldrene som teller. Her kjempet mor til sine barn til ca 60%. Minst halvparten av tiden hun har samvær, så er ungene hos hennes foreldre eller andre slektninger. Så du kan trygt si at formålet hennes var mindre samvær for meg. Nå er ungene 13 og 15. 15-åringen er nå 100% hos meg etter eget valg. 13-åringen er her cirka 2/3 av tiden.  Slik burde det ha vært hele tiden, men for noen var det viktigste å gjøre det vanskelig for meg..

Anonymkode: 2fb1d...e48

Trist.

Man må svelge noen kameler mothårs. Det morsomme her er at min manns ekssvigermor flere ganger har vært negativ til at jeg er hjemme med stebarnet en kveld, mens mor kan bruke hvem som helst til barnevakt.

Anonymkode: 90d02...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordeling av barna? Høres ut som om de er noen møbler som skal deles 😔. Snakk med hverandre og ikke minst med barna!

Anonymkode: d0545...e5d

Men du skjønner jo hva jeg mener, jeg mener jo ikke at vi skal fordele de som møbler. Jeg mener hvilken ordning man gikk for, og hvor mye de bor hos vær enkelt. 

Anonymkode: 7298e...327

[AnonymBruker]

50/50 er uten tvil det verste for barna og bare noe foreldrene ønsker. Det aller beste er selvsagt om foreldrene kan bytte på å bo i huset de allerede bor. Mest best er at de faktisk fortsetter å ha et fast hjem, og besøke andre forelderen. Å ikke ha ett hjem er virkelig ikke bra.

Anonymkode: 72a00...3b9

[AnonymBruker]

50/50 virker mest vanlig. Kommer an på hvem som bor hvor, og samarbeidet, arbeidstider til foreldrene osv.

Venninnen min har 80%, tror jeg. Men de samarbeider godt. Hun ble boende i huset, og har god plass, far bor i leilighet. Men her er det far som følger på trening og kamper, i bursdag osv. Så han ser barna mye mer enn bare annen hver helg, men de bor fast hos mor. Det virker som det funker ganske bra. Det er også fleksibilitet om far vil ha dem med på langhelg på hytten, eller ha dem ekstra fordi de skal noe.

Syns han er en god far, som har tenkt på det beste for barna

Anonymkode: 2d271...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis foreldrene setter barna før seg selv, blir barna boende i hjemmet og foreldrene bytter på å bo med barna. Men så omtenksomme er dessverre ikke de voksne. 

Anonymkode: 1c72b...4c6

Dette gjorde vi da barna var veldig små. Begge foreldre hadde stående invitasjon til å komme innom på ettermiddagen til barna var lagt (med mindre noe annet var planlagt) og så dro den andre til sitt på kvelden. Gjorde ofte ting sammen i helgene.

Men vi var også bestevenner til tross for bruddet (han hadde problemer med monogami, for å si det pent), og barna led jo på sitt vis uansett, men de trengte aldri å velge mellom mamma og pappa, og de begynte ikke ha et annet bosted før de ble gamle nok til å ønske «overnattingsbesøk» selv. Nå er de store nok til å komme og gå når de vil, men vi kan fremdeles finne på å spise middag i lag, feire barnas bursdager sammen eller gå søndagstur.

Var et par potensielle nye partnere som synes dette var truende, men heldigvis klarte både ex og jeg å stå i valget vårt.

 

Anonymkode: 41f59...3e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Fordelingsnøkkelen blir dessverre som oftest en kamp og krig mellom foreldrene. Sunn fornuft og hva som er best for ungene teller ikke, bare kampen mellom foreldrene som teller. Her kjempet mor til sine barn til ca 60%. Minst halvparten av tiden hun har samvær, så er ungene hos hennes foreldre eller andre slektninger. Så du kan trygt si at formålet hennes var mindre samvær for meg. Nå er ungene 13 og 15. 15-åringen er nå 100% hos meg etter eget valg. 13-åringen er her cirka 2/3 av tiden.  Slik burde det ha vært hele tiden, men for noen var det viktigste å gjøre det vanskelig for meg..

Anonymkode: 2fb1d...e48

Huff, så trist å høre, men bra du har fått de mer nå. 

Her blir far sittende med huset, og jeg må flytte i noe mye mindre. Så egentlig burde de sikkert bo mest hos han pga. det. Men samtidig så er det i alle år jeg som har hatt mest omsorg for barna. Far har jobbet veldig mye, til tider i turnus, og jeg er den som har fikset alt det praktiske hjemme, og vært veldig mye alene med barna både kveld, helg og natt. Jeg er den som per dags dato har mest tid til de også, da jeg ikke jobber fullt. Jeg er aldri senere hjemme enn kl 15, og enkelte dager er jeg også hjemme når de kommer fra skolen.

Anonymkode: 7298e...327

[AnonymBruker]

Nei, jeg skal la være å skrive det jeg tenkt å skrive.  

Anonymkode: f7966...df8

[AnonymBruker]

Undersøk godt hva du har krav på, han må jo kjøpe deg ut med mindre dere blir enige om at det er best barna får bo der for nå om han ikke har råd til det?

Anonymkode: 72a00...3b9

[AnonymBruker]

Har hørt flere som har 50/50 nå men da jeg var yngre så var jeg hos mor mest og far annenhver helg og 1 dag i uken. Faren min beholdt huset mens moren min leide en leilighet der broren min hadde egent rom og jeg delte rom med moren min noen år. Jeg tenkte aldri på det å dele rom som et problem og kunne aldri tenkt meg å bo hos faren min mer, som barn var det å være med mor det som føltes rett ut. Men snakk med barna om deres ønsker hvis de er gamle nokk til det. 

Anonymkode: 9499d...2b3

[AnonymBruker]

Det beste for barn med skilte foreldre. Er at barna kan bo like mye hos begge altså 50/50 og at foreldrene klarer å samarbeide godt om barna. 

Anonymkode: 0c344...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

50/50 er uten tvil det verste for barna og bare noe foreldrene ønsker. Det aller beste er selvsagt om foreldrene kan bytte på å bo i huset de allerede bor. Mest best er at de faktisk fortsetter å ha et fast hjem, og besøke andre forelderen. Å ikke ha ett hjem er virkelig ikke bra.

Anonymkode: 72a00...3b9

Men nå er det som regel veldig gode grunner til at man blir skilt. F eks hovedgrunnen til at jeg ble skilt, er fordi eksmannen min bare ble mer og mer grisete og rotete i løpet av de 20 årene vi var sammen. Ikke f om jeg hadde orket å bruke mine samværsuker med barna på rydde og vaske opp i en svinesti. Da får man heller bosette seg i nærheten av hverandre slik som vi gjorde, og samarbeide om kjørelogistikk. Ungene var like mye hos begge i starten, etter hvert kun hos meg da det ble for mye kaos hos far. De hadde f eks nesten aldri rent tøy, han glemte også alltid å sende med gymtøy, ha-med-dag, friidrettsdag osv. Jeg sa aldri noe negativt til barna om faren, de fant fint ut av grunnene selv når ikke jeg var der for å dekke opp for latskapen hans.

Anonymkode: 5fe4b...c98

[Snok1]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Dere som har barn under 10 år og har flyttet fra hverandre, hvordan delte dere omsorgen for barna? Og hvorfor? Er det 50/50 som er det vanlige? Begge barna er i skolealder, eller den minste begynner nå til høsten. 

Anonymkode: 7298e...327

Begge foreldre bosatte seg i samme skolekrets med gjensidig forpliktelse til å forbli boende i skolekretsen til siste barn er ferdig med grunnskolen.  Dersom dette ble brutt skulle den andre forelderen få hovedomsorg og fast bosted. 50/50 samvær. Ellers samarbeide om fritidsaktiviteter. Faste regler for ferier, men fleksibilitet overfor hverandre dersom spesielle ting dukket opp.

Store merkedager feiret sammen.