Ekstra god tone med psykolog

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest alle kommentarer her, så det er mulig noen har skrevet det før meg… 

Psykologer og andre som arbeider med mennesker på denne måten har lært «på skolen» at det å dele litt om seg selv med pasient/bruker er med på å skape tillit, og gjør det lettere for pasienten å åpne seg og føle seg trygg på vedkommende. Det trenger ikke å være noe stort, det kan være så lite som å si «jeg liker også knekkebrød med ost og Nugatti, så du er ikke alene om å være litt uvanlig akkurat der». Altså et eksempel på både å dele noe om seg selv, og et lite snev av humor.   Eller det kan være litt større… «jeg er også skilt, så jeg forstår at den prosessen er krevende og vanskelig». 
 
Det kan nok være en hårfin balanse mellom profesjonell og «litt for personlig». Den linjen kan sikkert hviskes litt ut av pasienten spesielt, fordi det er noen som lytter og forstår, og kanskje i tillegg ler av vitsene man kommer med. Lett for å føle en sterkere tilknytning til personer som vil deg vel, som er støttende og omsorgsfulle, som tilsynelatende forstår din form for humor og deler flittig brøkdeler av seg selv (nettopp for at du skal føle akkurat dette, på den måten at dette er et menneske du virkelig kan snakke med). 
 Dersom hun hadde avvist deg og vært uhøflig eller uinteressert  de gangene dere har møtt på hverandre utenfor kontoret så ville du antakelig ikke fortsatt å gå til henne. De fleste som har slike yrker er jo genuint opptatt av andre mennesker, og vil antakelig ikke avvise sine pasienter om de møter dem ute, eller om de får en sms. Derimot så kan de henvise deg til noen andre, om de mistenker eller tror at du er over snittet interessert, betatt, forelsket eller liknende… For ikke å snakke om hvis de mot formodning skulle få sterkere følelser for en pasient selv. Da er det uprofesjonelt og uetisk å fortsette å møte dem. 

Anonymkode: 5540b...e7f