Ekstra god tone med psykolog

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har tidligere gått til psykolog for å få litt "orden" i topplokket. Fikk på den tiden en veldig god tone med vedkommende. Litt utover det vanlige kanskje. Vi snakket mye om helt andre ting, sånn etter seansen. Om henne, meg, og livet generelt. Og hun deler. Etter et par-tre års opphold er jeg nå tilbake, og etter seansen pratet vi om løst og fast. Jeg har et par ganger møtt henne i andre sammenhenger, og det samme gjentar seg. Vi skravler, ler litt og prater. Ikke mye, men nok til at jeg uten rimelig tvil føler at det er/kunne ha blitt noe mer dersom ting var anerledes. Hun er ikke en hvem som helst i psykologiverdenen, og jeg er absolutt ikke innbilsk heller. Noen andre som har opplevd en utover det "normale" god tone med sin psykolog? Jeg kunne lett ha blitt skikkelig forelsket i henne.... Nei, jeg ikke needy, naiv, crazy eller blåst i hue'. 

Anonymkode: e983c...bf3

[Phoenix Heart]

Hun høres lite profesjonell ut...

[AnonymBruker]

Veldig vanlig å tenke slik, men det er jobben til psykologen det der. Ikke legg mer i det. 

Anonymkode: 8e8c1...df1

[AnonymBruker]

Hun høres grenseløs ut og lite profesjonell. Kanskje hun tenker at du trenger sosial trening og derfor småprater litt. Hun får betalt for å snakke med deg. Og det at hun snakker med deg utenfor terapirommet sier meg at hun ikke har skjønt rollen sin. Beklager, men hun er ikke interessert i deg. 

Anonymkode: 1dc10...2aa

[AnonymBruker]

Dette er veldig, veldig, veldig vanlig. En hel haug opplever dette med sin behandler, hvor de oppfatter en bedre tone "enn normalt" og hvor man leser mye mellom linjene.

Alle behandlere jeg kjenner har gjerne startet sin karriere med å være åpen og villig til å dele av seg selv på den måten du beskriver - inntil man opplever sin første forelskede pasient. Da begynner alle å endre sin fremgangsmåte til å bli litt mer lukket mtp. Privat informasjon og den slags du beskriver. 

Det er langt mer sannsynlig at dette er tilfellet hos deg, fordi hun har jo tross alt studert psykologi hvor etikken rundt denne maktbalansen blir nøye utforsket. Dermed har man gjerne et filter hvor man ikke engang tenker at det skulle bli oppfattes som ble romantisk med en pasient.

At du som pasient får følelser for psykologen derimot, er så vanlig at det også skjer mellom samme kjønn, selv når pasienten egentlig er hetrofil. Man misforstår ofte følelsen av å motta omsorg og forståelse med romantisk interesse. 

Anonymkode: aac4a...095

[AnonymBruker]

Av nysgjerrighetens skyld, hvilke aldre snakker vi om her?

Anonymkode: aac4a...095

[Humas]

Det er ikke uvanlig at man blir betatt av en som sitter time etter time og lytter til deg (betalt). Det som er mer uvanlig er at behandler (det er dette vedkommende er betalt for å være..!) ikke klarer å sette grenser for verken deg eller seg selv som i dette tilfellet.

Mange som har studert psykologi har mye rart i eget topplokk (som ikke er så uvanlig for mennesker generelt heller). Men de må lære seg å takle rollen.

Media har kommet med mange slike saker siste årene, det er mange som ikke takler sjonglering av seg som behandler, og de tilfellene der de selv lar seg rive med i lys av egne manglende grenser.

Det som ofte skjer er at det blir varsler mot psykologen, og det skal mye til før de får en reprimande.

Husk at psykologen er den ‘overordnede’ og har det største ansvaret. MEN - du har også et ansvar, å ikke la betattheten din gå deg til hodet (eller andre kroppsdeler). 
Lykke til - og bytt psykolog.

 

[AnonymBruker]

Uprofesjonell psykolog som du burde rapportere inn. 

Anonymkode: 6651d...0cc

[AnonymBruker]

Opplevd at grensene har blitt visket ut mellom meg og psykologen min. Dog ikke et kjærlighetsforhold. Mer psykologen som har inntatt en form for foreldrerolle. 

Anonymkode: be6b6...002

[AnonymBruker]

Ja. 

Jeg har gått til samme psykolog i 5 år. 

Jeg er heterofil og damen er 20 år eldre enn meg så det er ingen seksuelle undertoner fra noen av oss. 

Men jeg har fått privatnr hennes, det er ikke ofte vi sender meldinger til hverandre men innimellom. Sist var for en uke siden da jeg hadde levert en  eksamen jeg hadde skrevet til hun hvor hun skrev en melding til meg om hva hun mente om oppgaven, og jeg svarte henne på den meldingen. Jeg har aldri misbrukt at hun har gitt meg sitt privatnr men vi har skrevet noen meldinger til hverandre innimellom.

Vi ler mye, snakker om det meste, slett ikke alltid er relevant til behandling. 

Vi gir hverandre små gaver ved jul, ikke dyre men symbolske. Jeg har blant annet fått en bok, en pose te av hun og hun har fått en ornament av en engel og noen fine lys av meg. 

Hun serverer alltid te til meg og innimellom et eple eller kake.

Jeg blåser 190 om andre synes det er uprofesjonelt. Jeg har aldri følt at de grensene mellom oss som har eventuelt blitt visket ut er skadelig eller uprofesjonelt, det har gjort kjemien bedre. 

Anonymkode: d047c...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja. 

Jeg har gått til samme psykolog i 5 år. 

Jeg er heterofil og damen er 20 år eldre enn meg så det er ingen seksuelle undertoner fra noen av oss. 

Men jeg har fått privatnr hennes, det er ikke ofte vi sender meldinger til hverandre men innimellom. Sist var for en uke siden da jeg hadde levert en  eksamen jeg hadde skrevet til hun hvor hun skrev en melding til meg om hva hun mente om oppgaven, og jeg svarte henne på den meldingen. Jeg har aldri misbrukt at hun har gitt meg sitt privatnr men vi har skrevet noen meldinger til hverandre innimellom.

Vi ler mye, snakker om det meste, slett ikke alltid er relevant til behandling. 

Vi gir hverandre små gaver ved jul, ikke dyre men symbolske. Jeg har blant annet fått en bok, en pose te av hun og hun har fått en ornament av en engel og noen fine lys av meg. 

Hun serverer alltid te til meg og innimellom et eple eller kake.

Jeg blåser 190 om andre synes det er uprofesjonelt. Jeg har aldri følt at de grensene mellom oss som har eventuelt blitt visket ut er skadelig eller uprofesjonelt, det har gjort kjemien bedre. 

Anonymkode: d047c...6d1

TS, dette er et veldig godt eksempel på hvordan noen behandlere kan vise omsorg på slike måter - helt uten at det er en gjensidig interesse på romantisk og/eller seksuelt vis. 

Anonymkode: aac4a...095

[AnonymBruker]

Det finnes et begrep som kalles for "transference", eller overføring på norsk som handler om at man i behandling der man prater ut om intime deler av livet (for eksempel ens egne tanker, lengsler, håp for fremtiden...) og får støtte og positiv respons på disse tankene fra behandler føler seg forelsket i behandleren.

Dette er egentlig en helt naturlig prosess. Vi er programmert til å lete etter en partner som støtter oss i våre drømmer og ambisjoner og samtidig ønsker vi å bli sett, anerkjent og få bekreftelse. Psykologer er trent på å gi bekreftelse når vi snakker ut om tankemønstre som er positive for oss, og utfordre oss mildt på negative mønstre. På den måten vil en psykolog eller annen behandler i situasjonen ubevisst oppfylle våre indre "krav" til partner: vi blir lyttet til, anerkjent og støttet.

I tillegg er gode psykologer gode på å tilpasse seg kommunikasjonsstilen til den som prater, forstår seg på flere typer humor og kan derfor respondere godt til flere mennesketyper. Dette kan fra mottakers side oppleves som god kjemi, mens det det egentlig er en suksessfull strategi om å gjøre deg komfortabel i terapisituasjonen. 

Å få sånne typer følelser for en psykolog, enten forelskelse, eller at man føler at psykologen er en god venn eller i det minste sjekker alle boksene som skal til for å bli en forelskelse eller god venn er helt naturlig i seg selv. Det trenger ikke å være noe galt med verken deg eller psykologen for at dette skal skje, men det som kan skje er at det på sikt kan utvikle seg til en negativ greie. På ett eller annet tidspunkt vil du jo ut av terapien, og da er det jo viktig at du klarer å gi slipp på dette forholdet uten at det oppleves som et tap. 

Hvis du merker at du på noen måte blir avhengig av relasjonen til psykologen enten på vennskapelig eller romantisk vis så er det viktig at du forteller åpent om det. Psykologer blir trent på å veilede deg ut av situasjonen, noe som kan være lurt. Alternativt kan psykologen også referere deg videre dersom du selv føler deg klar til å gå ut av relasjonen. 

Anonymkode: 0d540...231

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja. 

Jeg har gått til samme psykolog i 5 år. 

Jeg er heterofil og damen er 20 år eldre enn meg så det er ingen seksuelle undertoner fra noen av oss. 

Men jeg har fått privatnr hennes, det er ikke ofte vi sender meldinger til hverandre men innimellom. Sist var for en uke siden da jeg hadde levert en  eksamen jeg hadde skrevet til hun hvor hun skrev en melding til meg om hva hun mente om oppgaven, og jeg svarte henne på den meldingen. Jeg har aldri misbrukt at hun har gitt meg sitt privatnr men vi har skrevet noen meldinger til hverandre innimellom.

Vi ler mye, snakker om det meste, slett ikke alltid er relevant til behandling. 

Vi gir hverandre små gaver ved jul, ikke dyre men symbolske. Jeg har blant annet fått en bok, en pose te av hun og hun har fått en ornament av en engel og noen fine lys av meg. 

Hun serverer alltid te til meg og innimellom et eple eller kake.

Jeg blåser 190 om andre synes det er uprofesjonelt. Jeg har aldri følt at de grensene mellom oss som har eventuelt blitt visket ut er skadelig eller uprofesjonelt, det har gjort kjemien bedre. 

Anonymkode: d047c...6d1

Det er uprofesjonelt og ulovlig. Det er sånne som deg som kommer tilbake etter endt terapiløp som klager over skadelig terapi og anmelder uten grunn. For du har ingen grunn, for du er selv bevist på at det er galt og du utnytter det. 

Anonymkode: 6651d...0cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er uprofesjonelt og ulovlig. Det er sånne som deg som kommer tilbake etter endt terapiløp som klager over skadelig terapi og anmelder uten grunn. For du har ingen grunn, for du er selv bevist på at det er galt og du utnytter det. 

Anonymkode: 6651d...0cc

Må du roe deg kraftig nedpå. 

Du får bekymre deg for ditt eget liv og la være å blande deg i andres. Jeg har 0 tanke om å anmelde noenting, det er jo overhodet ingen verdens ting å anmelde. 

Anonymkode: d047c...6d1

[PITTY]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det at hun snakker med deg utenfor terapirommet sier meg at hun ikke har skjønt rollen sin. 

Ikke særlig mer profesjonell hvis hun bare hadde snudd ryggen til Ts spør du meg..

[Daria]

Jeg hadde knallkjemi med min forrige psykolog, som jeg gikk hos i tre år. Humor, kommunikasjon, referanser og interesser, det bare klaffet - nok til at han trakk det fram i siste time, så det var ikke bare i mitt hode. Men han var alltid profesjonell og snakket minimalt om seg og sitt - det gikk aldri utenfor terapeut/pasient-relasjonen, og det er jeg veldig glad for, jeg tror man fort kan havne på ville veier (og ikke nødvendigvis romantisk/seksuelt) i en relasjon som er så emosjonell og så skjev.

[AnonymBruker]

Jeg fikk litt romantiske følelser for min psykolog. Hen var bare 5 år eldre enn meg og ganske pen. I tillegg så er det som flere andre skriver over her veldig lett å føle at man har en sinnsyk kjemi. Jobben til psykologen er jo nettopp å få folk til å føle seg trygge, håpefulle, sterke. De har også en veldig god innsikt i dine tankemønstre siden du forteller veldig mye mer enn du ville gjort til andre. De vet hvilke spm de skal stille. Jeg avsluttet det så snart jeg kjente på dette. Fant en av samme kjønn som meg som var 20 år eldre. Det ble mye mer effekt av terapien når jeg kunne slippe å prøve å imponere psykologen min. 

Anonymkode: 6f036...3c1

[AnonymBruker]

Psykologer bør jo være rimelig gode på det sosiale. Det at noen er gode på «smaltalk» og generelt normalt hyggelige er ikke flørting, ts. Det at du tror det? Det er et dårlig tegn både for din omgangskrets og for din psyke. 

Igjen: det er normalt at folk er hyggelige. Dette vil gjelde 100% av normalt velfungerende mennesker. Det er kun dysfunksjonelle mennesker som til vanlig ikke er hyggelige og forståelsesfulle i møte med bekjente og fremmede. (Dette gjelder uavhengig av den adferd din familie og omgangskrets har valgt å modellere.)

Anonymkode: 57777...4f3

[AnonymBruker]

Jeg har gått i behandling lenge. Har aldri opplevd at psykologen deler mye av sitt eget liv. De gangene det skjer er det upersonlige ting som er med på å få frem et poeng. Det skjer svært sjeldent. Opplever at hun strekker seg lang innenfor en profesjonell ramme for å hjelpe meg. Vi har timer der vi går tur istedenfor å sitte på kontoret hennes fordi jeg trenger å bevege meg når vi jobber med traumebehandling. Det har hun ikke gjort med pasienter tidligere. Men jeg tenker ikke at vi derfor har en ekstra god tone og kunne blitt venner. Jeg ser på det som at hun er villig til å teste ulike måter å hjelpe meg på, og når noe fungerer vil hun ha mulighet til å bruke det med andre pasienter. Jeg liker at relasjonen vår er avgrenset med tydelige rammer. Det gir trygghet og beskytter meg.

Anonymkode: 7b6b0...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det er uprofesjonelt og ulovlig. Det er sånne som deg som kommer tilbake etter endt terapiløp som klager over skadelig terapi og anmelder uten grunn. For du har ingen grunn, for du er selv bevist på at det er galt og du utnytter det. 

Anonymkode: 6651d...0cc

Hva nøyaktig mener du er ulovlig her i denne situasjonen? Hvilken paragrafer mener du er brutt og hvor i lovverket står det at det som er beskrevet er skadelig og/eller ulovlig?

 

 

Anonymkode: 4eeb6...a81