AnonymBruker Skrevet 19. juni #41 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Finnes det noen form for egenbehandling for k-ptsd, eller vil man alltid være avhengig av terapeut for behandling? Anonymkode: 18484...9ce Jeg for min del har syntes det har vært vanskelig å prøve på noe alene. Jeg dissosierer og kan sikkert raskt ende opp med å retraunatisere meg selv. Jeg trenger hvert fall en fagperson til å «hente meg tilbake» og hjelpe meg å lande hvis jeg faller ut eller får flashback. Jeg har familie og føler ikke det er helt forsvarlig å åpne de lukkede avdelingene i hodet mitt alene. Jeg trenger noen til å hjelpe meg å regulere, holde meg i toleransevibduet og være en trygghet. Men jeg snakker bare for meg selv. Anonymkode: ad68f...0e1 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni #42 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Finnes det noen form for egenbehandling for k-ptsd, eller vil man alltid være avhengig av terapeut for behandling? Anonymkode: 18484...9ce Tror det kan være ulikt fra person til person, men nå er vel unngåelse et "morsomt" symptom her, og en del av det er kanskje å ikke jobbe nok selv på egenhand... jeg vet ikke. Men kosthold har mye å si, gi kroppen det den trenger, alt som holder blodsukkeret stabilt og ikke tuller unødvendig med nervesystemet. Ikke for mye sukker og koffein. Tarmen og hjernen snakker sammen. En god lege vil kunne fortelle mye om det. Også selvsagt fysisk aktivitet, men en balanse der og, har mye å si for hjernen og nervesystemet. Yoga... ofte sammen med likesinnede hvor man bare forstår hvorfor man er der, og ikke trenger prestere. Natur. Man trenger ikke mange samtalepartnerere om dette, men kanskje noen man kan snakke om det, som også forstår. Finnes det kanskje noen selvhjelpsgrupper for dette? Jeg har ikke funnet noen så langt... Anonymkode: f7042...44b
AnonymBruker Skrevet 19. juni #43 Skrevet 19. juni Noen andre som kan få en sterk uvirkelighetsfølelse når man blir trigget? Anonymkode: 205ed...ae5
AnonymBruker Skrevet 19. juni #44 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Tror det kan være ulikt fra person til person, men nå er vel unngåelse et "morsomt" symptom her, og en del av det er kanskje å ikke jobbe nok selv på egenhand... jeg vet ikke. Men kosthold har mye å si, gi kroppen det den trenger, alt som holder blodsukkeret stabilt og ikke tuller unødvendig med nervesystemet. Ikke for mye sukker og koffein. Tarmen og hjernen snakker sammen. En god lege vil kunne fortelle mye om det. Også selvsagt fysisk aktivitet, men en balanse der og, har mye å si for hjernen og nervesystemet. Yoga... ofte sammen med likesinnede hvor man bare forstår hvorfor man er der, og ikke trenger prestere. Natur. Man trenger ikke mange samtalepartnerere om dette, men kanskje noen man kan snakke om det, som også forstår. Finnes det kanskje noen selvhjelpsgrupper for dette? Jeg har ikke funnet noen så langt... Anonymkode: f7042...44b Jeg vil vel ikke kalle det unngåelse. Mer overlevelse. Å kalle det unngåelse blir å bagatellisere synes jeg. Anonymkode: ad68f...0e1 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni #45 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Noen andre som kan få en sterk uvirkelighetsfølelse når man blir trigget? Anonymkode: 205ed...ae5 Ja! Anonymkode: ad68f...0e1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #46 Skrevet 19. juni Det er akkurat som en slags film. Det er liksom ikke på ekte. Anonymkode: ad68f...0e1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #47 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): g vil vel ikke kalle det unngåelse. Mer overlevelse. Å kalle det unngåelse blir å bagatellisere synes jeg. Jeg forstod ikke helt dette? Anonymkode: f7042...44b
AnonymBruker Skrevet 19. juni #48 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er akkurat som en slags film. Det er liksom ikke på ekte. Anonymkode: ad68f...0e1 Ja, akkurat sånn er det! Anonymkode: 205ed...ae5 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #49 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Tror det kan være ulikt fra person til person, men nå er vel unngåelse et "morsomt" symptom her, og en del av det er kanskje å ikke jobbe nok selv på egenhand... jeg vet ikke. Men kosthold har mye å si, gi kroppen det den trenger, alt som holder blodsukkeret stabilt og ikke tuller unødvendig med nervesystemet. Ikke for mye sukker og koffein. Tarmen og hjernen snakker sammen. En god lege vil kunne fortelle mye om det. Også selvsagt fysisk aktivitet, men en balanse der og, har mye å si for hjernen og nervesystemet. Yoga... ofte sammen med likesinnede hvor man bare forstår hvorfor man er der, og ikke trenger prestere. Natur. Man trenger ikke mange samtalepartnerere om dette, men kanskje noen man kan snakke om det, som også forstår. Finnes det kanskje noen selvhjelpsgrupper for dette? Jeg har ikke funnet noen så langt... Anonymkode: f7042...44b Jeg har hatt fokus på kosthold i årevis, i tillegg til kosttilskudd. Rører ikke alkohol, sukker, prosessert mat, tar tilskudd av magnesium, b vitaminer, og alt som er "bra". Og selvsagt aktivitet - når jeg klarer. Sterk utmattelse pga alarmberedskap og lite søvn. Ingenting av dette fungerer, jeg har like mye angst og traumerespons/problemer med tilknytning og relasjoner. Jeg har lenge tenkt at det mye dreier seg om blokkeringer som må løses opp og man må få kjærlighet til seg selv. Så må hjernen programmeres til å lære seg at lyder, lukter, ord, osv, ikke er farlig. Men neimen ikke lett. Anonymkode: 18484...9ce 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #50 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Noen andre som kan få en sterk uvirkelighetsfølelse når man blir trigget? Anonymkode: 205ed...ae5 Dissosiering. Ja, får det til stadighet, men kommer og går. Noen ganger forstår jeg hvorfor det kommer, f.eks fordi jeg har vært et sted som trigger. Andre ganger skjer det hjemme mens jeg gjør ingenting. Anonymkode: 18484...9ce
AnonymBruker Skrevet 19. juni #51 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har hatt fokus på kosthold i årevis, i tillegg til kosttilskudd. Rører ikke alkohol, sukker, prosessert mat, tar tilskudd av magnesium, b vitaminer, og alt som er "bra". Og selvsagt aktivitet - når jeg klarer. Sterk utmattelse pga alarmberedskap og lite søvn. Ingenting av dette AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dissosiering. Ja, får det til stadighet, men kommer og går. Noen ganger forstår jeg hvorfor det kommer, f.eks fordi jeg har vært et sted som trigger. Andre ganger skjer det hjemme mens jeg gjør ingenting. Anonymkode: 18484...9ce Men er det dissosiering hvis man ikke får blackout? Når jeg får den sterke uvirkelighetsfølelsen føler jeg at jeg likevel til en viss grad er i kontakt med virkeligheten. Anonymkode: 205ed...ae5
AnonymBruker Skrevet 19. juni #52 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Jeg vil vel ikke kalle det unngåelse. Mer overlevelse. Å kalle det unngåelse blir å bagatellisere synes jeg. Anonymkode: ad68f...0e1 Men det er jo nettopp det man gjør, man unngår det man vet trigger for å skåne seg så mye som mulig. Gjør det selv, unngår mennesker og steder, fordi jeg vet at det slår meg over ende. Unnvikelse er en vanlig respons, det er ikke å bagatellisere. Samtidig er unnvikelse negativt på sikt, fordi det bidrar til å mate hjernen med at det som er triggere er farlig. Og det er det ikke, man er jo ikke i reell fare. Men det føles jo så klart sånn. Anonymkode: 18484...9ce 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni #53 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Noen andre som kan få en sterk uvirkelighetsfølelse når man blir trigget? Anonymkode: 205ed...ae5 Ja! Jeg må klype meg hardt på forskjellige steder for å dobbeltsjekke om jeg lever eller ikke. 😅 Anonymkode: 386e1...66b
AnonymBruker Skrevet 19. juni #54 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Men er det dissosiering hvis man ikke får blackout? Når jeg får den sterke uvirkelighetsfølelsen føler jeg at jeg likevel til en viss grad er i kontakt med virkeligheten. Anonymkode: 205ed...ae5 Det er grader av dissosiering, mild til mer alvorlig. Blackout og dissosiering er vel heller ikke det samme; dissosiering handler mer om å miste kontakt med virkeligheten, mens blackout er tap av bevissthet. Anonymkode: 18484...9ce 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #55 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ja! Jeg må klype meg hardt på forskjellige steder for å dobbeltsjekke om jeg lever eller ikke. 😅 Anonymkode: 386e1...66b Jeg klyper meg også, i underarmen. Anonymkode: 205ed...ae5
AnonymBruker Skrevet 19. juni #56 Skrevet 19. juni Det er mulig å bruke boka tilbake til nåtid om man trenger å jobbe på egenhånd: https://www.ptsdnor.no/anbefalt-lesning/ Anonymkode: 33370...296
AnonymBruker Skrevet 19. juni #57 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (3 timer siden): Kan noen forklare meg hvorfor det er så storbforskjell på traumespesialist vs andre psykologer? Hvordan jobber traumespesialisten? Lurer fordi jeg har cptsd selv og går til psykodynamisk psykolog… Anonymkode: 0c552...5c7 Behandlere uten traumekompetanse kan lett rettsumatisere pasienten i behandlingen og ikke klare å jobbe med traumene på en god måte. Anonymkode: 33370...296 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni #58 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det er mulig å bruke boka tilbake til nåtid om man trenger å jobbe på egenhånd: https://www.ptsdnor.no/anbefalt-lesning/ Anonymkode: 33370...296 Takk! Anonymkode: 18484...9ce
AnonymBruker Skrevet 19. juni #59 Skrevet 19. juni AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Men er det dissosiering hvis man ikke får blackout? Når jeg får den sterke uvirkelighetsfølelsen føler jeg at jeg likevel til en viss grad er i kontakt med virkeligheten. Anonymkode: 205ed...ae5 Psykologen min kalte det derealisering når jeg får den «dette er ikke ekte bare en film» følelsen. Anonymkode: ad68f...0e1
AnonymBruker Skrevet 19. juni #60 Skrevet 19. juni https://sml.snl.no/derealisasjonsfenomen Anonymkode: ad68f...0e1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå