Usikker på svigerinnes bryllup

[Diverse]

Kjære TS, beklager sorgen.❤️ Om du ikke orker bryllup, så bli hjemme. Det som er viktig nå er at du tar vare på deg selv og barna, så godt det lar seg gjøre. Sakte, men sikkert vil sorgen bli mer til å leve med. Og det vil komme dager der du orker å delta på sosiale festligheter igjen. Men akkurat nå skal du gi deg selv tid og rom til å sørge. 

[Dame1993]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mannen min døde for få måneder siden, og etterlot meg med våre to barn. Om noen uker skal søsteren hans gifte seg i utlandet.

Jeg vil ikke dra. Jeg sørger fortsatt over mannen min, jeg orker ikke tanken på de medfølende blikkene, se fjes jeg ikke har sett siden bisettelsen...jeg har nok blitt litt folkesky.

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

Først og fremst: kondolerer❤️! Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt og tungt det er!❤️ 

Noen måneder er jo ganske kort tid og med tanke på at du har små barn så skjønner jeg veldig godt at det å dra i bryllup kan være for tungt. Og særlig i utlandet. Etter noen måneder er man ofte fortsatt midt i en livskrise. Om jeg gifta meg og svigerinna mi hadde meldt avbud av lignende grunn som deg hadde jeg hatt full forståelse for det. Jeg tenker at du bør lytte til kroppen og følelsene dine. Og om de sier at du ikke vet om du vil orke det, så bør du lytte til det. Svigerfamilien din har jo også mista et nært familiemedlem og vet nok hvor vondt det er. Da bør de jo vise forståelse for at du ikke kommer. Når du u tillegg til sorgen har ansvaret for små barn, er det i hvertfall ikke rart at et bryllup kan bli for mye!❤️

Endret 16. juni 2025 av Dame1993
Tilføyelse og omformulering

[AnonymBruker]

Hva slags kultur er dette? 

Anonymkode: 999aa...43d

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rart at de forventer at dere skal komme, så tidlig etter dødsfallet og med to så små barn. Det hadde jo vært noe annet med større barn, som får mer glede av dagen. Jeg hadde nok ikke klart å reise, hadde heller ikke forventet at min svigerinne skulle kommet om vi hadde vært i samme situasjon.

Anonymkode: 3b117...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men hvorfor skal ikke barna få lov til å oppleve bryllupet til sin egen tante? Fordi mor dyrker sorg og isolasjon? Jeg er enig i at det er merkelig at familien ikke har avlyst bryllupet kun noen måneder etter dødsfallet, men igjen så må de jo prøve å få livet til å gå videre. Det å opprettholde elementer av det vanlige livet, av rutiner, er jo svært velkjent for å kunne forkorte og forenkle sorgarbeid. 

Anonymkode: 78b8c...fad

Er enig i at det er viktig å holde det vanlige livet og rutiner selv i sorg. Å reise til utlandet i bryllup kort tid etter man har blitt enke er ikke en del av det.

@TS si til svigerfamilien din at du veldig gjerne skulle vært der, men foreløpig er du ikke i stand til å reise og delta. Om de er normalt oppegående mennesker vil du bli møtt med omtanke og forståelse. 

Anonymkode: 96fc5...1a0

[Kålrota]

Så vondt! Ser mange som uttaler seg her som ikke aner noe om sorg. 
Jeg ville vært helt åpen med svigerfamilien, de har jo de beste forutsetninger for å forstå sorgen og savnet. Si at du ikke vet om du orker, men at du selvsagt har lyst til å få det til. Kanskje kan de hjelpe deg? La deg få pusterom underveis? 
Styrkeklem!

[AnonymBruker]

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

egoisme? Når ble SORG jevnt med EGOISME? 🤮 skjerp deg! "greit du sørger men" hører ikke hjemme noe sted, en person med fungerende empati sier ikke slikt til noen som står i noe så brutalt som å miste sin partner og sitte igjen med to små under fem år.
Og takk og lov for at din mening er fullstendig verdiløs.. 

 

Anonymkode: 240de...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Og TS sin mann døde for noen få måneder siden… når sluttet empati og sympati og være en greie?

Anonymkode: bdd69...442

Ja, men her er det jo en mor og far som har mistet sønnen sin også..... Tror du ikke det er viktig for dem at barnebarna kommer? Jeg hadde blitt så lei meg hvis jeg ikke fikk treffe barna til sønnen min, fordi mor bare ser sin egen sorg 😕

Anonymkode: f57ec...5ac

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 timer siden):

Jeg skjønner ikke at tanten orker tanken på bryllup når hun nylig har mistet sin bror men.. og foreldrene. De har jo mistet barnet sitt? Hvordan klarer de å kose seg i et bryllup nå?

Det er jo ikke sikkert de koser seg så mye, men kanskje de ser på det som en måte å samle familien på? 

Anonymkode: f57ec...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, men her er det jo en mor og far som har mistet sønnen sin også..... Tror du ikke det er viktig for dem at barnebarna kommer? Jeg hadde blitt så lei meg hvis jeg ikke fikk treffe barna til sønnen min, fordi mor bare ser sin egen sorg 😕

Anonymkode: f57ec...5ac

De får da vitterlig mulighet til å treffe barnebarna både før og senere enn bryllupet. Men å kreve at de skal få vist dem frem til alle og enhver i et bryllup, er veldig egoistisk fra foreldrenes side. Dette har ikke barn under 5 år noen behov for. Jeg tror nok ts var mye nærmere sin avdøde mann, enn det foreldrene var, dersom de hadde lite med dem å gjøre. 

Anonymkode: bb675...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, men her er det jo en mor og far som har mistet sønnen sin også..... Tror du ikke det er viktig for dem at barnebarna kommer? Jeg hadde blitt så lei meg hvis jeg ikke fikk treffe barna til sønnen min, fordi mor bare ser sin egen sorg 😕

Anonymkode: f57ec...5ac

Står vel ingensteder at far og mor blir nektet å se barnebarna? Er snakk om at enken ikke er i form til å reise fra det trygge vante hjemmet til utlandet for å feire bryllup samtidig som hun skal være en trygg og god mor.

Anonymkode: 96fc5...1a0

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (10 timer siden):

Jeg hadde iallefall ville ventet litt med å hatt bryllup. Hadde ikke villet at det skulle være en dag man bare måtte klare å komme igjennom

Man må "klare seg gjennom" uansett om det er 6 måneder, eller 4 år. For det er en tom stol der. 

Anonymkode: 2f4a9...770

[AnonymBruker]

Hadde helt klart reist. For meg hadde det vært fint å få være sammen med hans familie, som har mistet en nær og kjær sønn og bror. Å være samlet i sorgen, ha noen å dele gråt, minner og latter med, noen som står i det samme som meg og være med noen som forstår. 
Familien hans har kjent ham hele livet og det ville være godt å være sammen med dem. Også for barna. 

Anonymkode: f1f21...b20

[AnonymBruker]

Kommer det familie i bryllupet som vanligvis bor i utlandet siden det er snakk om å vise frem barnebarn?

Virker utrolig stress å ha med to under 5 på utenlandsreise og i bryllup uannsett tenker jeg. Og forståelig at du ikke vil når du sørger. Hadde barna vært eldre ville jeg sagt at de burde få dra for det er jo tanten deres, men når de er så små ser jeg ikke at de kan få så mye ut av det? 

Men om det er snakk om dette med å treffe familie og de bor langt unna, kan du ikke snakke med familien og si at du heller ønsker å planlegge en helgetur med dem neste år når barna er litt større så de får treffe pappaen sin familie da? Si at det blir mer tid til å møte og bli kjent med barna når de ikke er i bryllup.

Anonymkode: 9bd91...339

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hadde helt klart reist. For meg hadde det vært fint å få være sammen med hans familie, som har mistet en nær og kjær sønn og bror. Å være samlet i sorgen, ha noen å dele gråt, minner og latter med, noen som står i det samme som meg og være med noen som forstår. 
Familien hans har kjent ham hele livet og det ville være godt å være sammen med dem. Også for barna. 

Anonymkode: f1f21...b20

Ingen vet hva man hadde gjort uten å selv stå i en slik situasjon. Man kan fint være sammen med familien og dele alt mulig uten at det må være i en bryllupssetting. 

Jeg er selv enke etter et kort og brutalt sykeleie, og jeg møtte heldigvis mer omtanke og ikke minst forståelse enn flere i denne tråden viser. 

Anonymkode: 76068...98b

[BobbySocks]

Avlys. Blir familien rabiat over det så kan du være glad du er kvitt dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mannen min døde for få måneder siden, og etterlot meg med våre to barn. Om noen uker skal søsteren hans gifte seg i utlandet.

Jeg vil ikke dra. Jeg sørger fortsatt over mannen min, jeg orker ikke tanken på de medfølende blikkene, se fjes jeg ikke har sett siden bisettelsen...jeg har nok blitt litt folkesky.

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

Kondolerer. Dropp det, lytt til magefølelsen din. Du skylder ingen noe som helst. 

Anonymkode: 5d71e...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mannen min døde for få måneder siden, og etterlot meg med våre to barn. Om noen uker skal søsteren hans gifte seg i utlandet.

Jeg vil ikke dra. Jeg sørger fortsatt over mannen min, jeg orker ikke tanken på de medfølende blikkene, se fjes jeg ikke har sett siden bisettelsen...jeg har nok blitt litt folkesky.

Vi har aldri hatt spesielt mye med familien hans å gjøre, vi er ikke spesielt nære, og hadde det ikke vært for barna hadde jeg ikke vurdert å dra en gang. De er begge under fem år, og jeg vet at foreldrene hans gleder seg til å "vise dem frem". Dessverre kjenner ikke barna dem godt nok til at det vil fungere å la dem dra alene med besteforeldrene.

Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å ta meg sammen en hel dag, men føler at jeg ikke kan vinne her. Jeg kan si at vi blir hjemme og risikere at de blir sinte og at det blir vanskelig å ha et forhold til min manns familie. Jeg kan også dra og risikere å omtrent bryte sammen og dermed lage en "scene" som igjen vil føre til frustrasjon fra brudeparets side. Det kan selvfølgelig også gå helt fint! Men det har jeg vansker med å forestille meg.

Anonymkode: 699da...512

Jeg hadde spurt om de da kan følge ekstra med på barna slik at du kan få litt hvile. Barna trenger familien og u trenger alenetid 

Anonymkode: 14da1...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må faktisk legge egoismen til side iblant og begynne å legge til rette for at barna deres får et godt forhold på begge sider av familien. Ikke bare når det kommer til bryllup, men ellers også. Greit nok at du sørger, men du har små barn å ta deg av. Jo flere gode og trygge relasjoner barn har, jo bedre.

Jeg hadde droppa bryllupet men begynt å praktisere mer samvær på vanlige dager med familien.

Anonymkode: e9bac...13c

Herlighet, er da faren sin side sitt ansvar å holde kontakten, ikke TS som har mistet mannen sin. 

 

Anonymkode: 233c9...af2