AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2025 #501 Skrevet 22. oktober 2025 Jeg ble skilt,men kunne ikke si til folk at det var fordi mannen var voldelig. Det ble for farlig for meg. Bor på en liten plass. Så jeg valgte å si det samme til alle: Vi har vokst fra hverandre og vil ulike ting i livet. Ferdig Han derimot fortalte til alle at jeg hadde vært utro, hadde psykiske problem og han klarte ikke å hjelpe meg. Så han framstilte seg som et offer og at det var fryktelig synd på han. Det verste var at enkelte folk trodde på han, mens andre heldigvis skjønte hvilken type han var. Farget av min erfaring så hadde jeg nok vært ærlig og sagt kort og greit: Han valgte å være utro og jeg har valgt å skille meg. Spørsmål stilles til han. Ferdig Anonymkode: b0317...b9a 2 4 3
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2025 #502 Skrevet 23. oktober 2025 Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a 1 27
Trykkikkepåknappen Skrevet 23. oktober 2025 #503 Skrevet 23. oktober 2025 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Forstår maktesløsheten så inderlig godt. Du er sterkere enn du tror og livet har en tendens til å løse seg, ditt alt er barna dine- ikke en mann som setter deg og de i denne situasjonen.❤️ 3
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2025 #504 Skrevet 23. oktober 2025 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Føler med deg TS. Jeg har vært igjennom det der. En kone som hadde en "god kompis" 🥹. Du kommer deg nok igjennom det, men det tar lang tid. Jeg er på 5. året nå, og jul og julaften er det aller aller verste. De tindrene barneøynene er erstattet med lojalitetskonflikter og trykket stemning. Ingen gleder seg barnlig til jul lengre. Jeg har tre barn fra 9 til 16. Kjenner jeg nesten begynner å gråte når jeg tenker på det og på deg som skal igjennom alt dette. Sender deg tusen hjerter ❤️ M55 Anonymkode: 0edce...f1e 13
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2025 #505 Skrevet 23. oktober 2025 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Føler med deg! ❤️ Står i samme følelse selv, om enn litt lenger frem i prosessen. Anonymkode: f431e...b5a 6
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2025 #506 Skrevet 23. oktober 2025 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Husker en gang jeg sto på jobb Og hadde akkurat funnet ut kanskje dagen før at samboeren min hadde hatt sex med en annen. Det kjentes ut som om noen hadde revet bort bakken under beina mine. Det var en forferdelig følelse. Og så måtte jeg stå der og late som ingenting på utsiden, men på innsiden var det det så grusomt å leve. Jeg ga forresten han en sjanse til. Og jeg kan si hva jeg har lært. Utro menn som blir tatt på fersken later som om de er med deg på den reisen som er å oppbygge forholdet igjen. De kan gjøre hva som helst. De kan gå i terapi. De skal aaaaldri gjøre det igjen. Og så tar du personen på fersken igjen. Jeg har opplevd det og andre har opplevd det. Mens du jobber for å bygge opp igjen forholdet igjen, så jobber den andre personen kun med å lure deg inn i forholdet igjen. Det er hans eneste intensjon. Ikke å bli trofast. Men å lure deg til å tro at han er det igjen. Du slipper dette nå da så lenge mannen viser sitt sanne jeg. Men om han plutselig snur nå og blir så ydmyk og begynne å krype for deg. Så husk hvordan han har vært mot deg. For dette er den ekte mannen. Den han viser til deg nå. Bare kom deg bort og start på ny. For livet ditt bli bedre enn dette. En bestevenn skader ikke på denne måten. En bestevenn skader i det meste at han ikke dukker opp til en avtale. Din "bestevenn" tok en kniv og stakk den inn i ryggen på deg. Og når du stilte spørsmål ved kniven så stakk et par inn i hjertet på deg også. Vi gjør ikke sånn mot de vi er glad i og ser på som venner. Husk: Det du føler i dag er ikke det samme du vil føle for alltid. For følelser er flyktige. 💛 Anonymkode: e0900...714 4 1 4
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2025 #507 Skrevet 23. oktober 2025 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Jeg vil bare si at jeg kjenner igjen alle følelsene og hvor vondt og håpløst det føles. Jeg ble skilt etter langt over 20 år sammen og to barn, men for min del var det lettere fordi barna er ordentlig store. Selv om du ikke tror det nå, så får du et nytt liv med gleder. Og det er mulig du vil føle at dette ble riktig når det har gått litt tid. Anbefaler deg etter hvert å være med på hyggelige og sosiale aktiviteter, skaffe deg flere venner i samme situasjon og ikke bare være opptatt av ungene. De har nytte av en glad mamma. Jeg lover, det vil bli bedre! Anonymkode: 20c38...50f 1 1 4
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2025 #508 Skrevet 24. oktober 2025 AnonymBruker skrev (På 23.10.2025 den 8.49): Time til mekling onsdag neste uke... Det går dritt. Livet er dritt. Jeg er knust. Jeg føler at livet slutter nå. Det var ikke slik det skulle bli. Han er min store kjærlighet. Mitt liv. Mitt alt. Han har vært min trygghet, min støtte og min beste venn i over 20 år. Det å skal rive seg vekk fra det er helt umenneskelig, for meg. Barna har begynt å prate om jul, om julaften. Det er så vondt. Jeg har begynt å kikke etter leilighet, og skal kikke på en til helgen. Det er ikke flust av ledige leiligheter her vi bor. Og jeg ønsker jo selvfølgelig å bo i nærheten av skolen til barna. Mest av alt er det tungt. Føler meg som sagt helt knust. Det var ikke slik livet skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a Skjønner at dette er helt ufattelig leit og at du er fullstendig knust. Burde la være akkurat nå kanskje, men jeg må bare igjen minne om gode råd i innlegg #488 fra AnonymBruker: Anonymkode: d1455...ae8 Og for så vidt også innlegg 482 om å prate med de rundt deg. Ta eierskap til historien. Ikke la han få bestemme narrativet og en feilaktig "sannhet" i denne historien. Ikke vis din frustrasjon og sorg overfor han. Forhold deg helt rolig. Han skal ikke få lov verken tro eller si at du er en ustabil, gal og kontrollerende heks. Det er han som har gjort deg urett, og det skal han forstå, og stå for, både overfor seg selv, deg, barna og alle andre. Men en annen ting: Hvorfor er det nødvendigvis du som må se etter leilighet og flytte? Det kan vel han gjøre like mye som deg. Og den belastningen burde strengt tatt ligge på han siden der er han som er årsaken til bruddet. Og så kan han heller få hjelp av sin gode kollega. Anonymkode: e1e8a...07b 6
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2025 #509 Skrevet 26. oktober 2025 Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2025 #510 Skrevet 26. oktober 2025 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a Tror det er helt naturlig at du har blandede følelser. Om det er rett det du gjør. Før jeg gikk fra mannen hadde jeg også mange følelser fram og tilbake. Men vi hadde ikke samme "problem" som dere, vi hadde ikke lenger det samme synet på framtiden. Men alle mente at det så ut som vi hadde det bra og at vi var like forelsket etter 26 år som gift. Men jeg visste at jeg ikke ville tilbringe alderdommen sammen med mann. Fikk vondt i magen av følelsen. Ta for deg alle scenariene og kjenn etter hva magefølelsen sier. Hva VIL du og hva kan DU leve med Anonymkode: b0317...b9a 3
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2025 #511 Skrevet 26. oktober 2025 AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a Nei, nei og NEI!! Du er ikke dum. Det er helt tydelig for alle som har fult med her. Be venninnen din lese denne tråden. Anonymkode: 861fe...61d 6 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2025 #512 Skrevet 26. oktober 2025 AnonymBruker skrev (54 minutter siden): Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a Slik dette har utviklet seg og hvor lite omsorg han har for deg i denne situasjonen som han har forårsaket,- så hadde ikke jeg blitt om jeg var i dine sko.. Han har hatt så mange sjangser til å høre på deg , sette først og vise deg at du er den han elsker og vil dele livet sitt med. Anonymkode: 3054e...b1b 3 3
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2025 #513 Skrevet 26. oktober 2025 Jeg ville ta gått i fra mannen din pga måten han behandler deg på. Helt siden du spurte han om denne kollegaen og selfiene de sender og 🥰😍, så har han behandlet det som dritt. Hadde han fra første stund lagt seg flat og sagt at han har drittet på leggen og dumma seg ut så vet jeg ikke hva jeg hadde tenkt annet enn at det virker upassende og at han muligens er forelsket eller ihvertfall liker oppmerksomheten han får. Han virker å være på flørteren. Men det er lyging, gashligting av deg. Han prøver å få deg til å tro at det er deg det er noe galt med. Nå så jeg for meg at jeg var i din situasjon og jeg så for meg at jeg tok tlf hans og knuste/kastet den hardt i gulvet eller noe. Og jeg er en veldig rolig type. Men sånn atferd som han holder på med mot deg får en jo til å bli sprø. Hadde han vært glad i deg og hadde han vært en gentleman, så hadde han ikke behandlet deg på denne måten. Og hva er det med de to og å sende selfier til hverandre? Og så 😍? Ok si at 😍 den er grei fordi at folk sender det mere og mere til hverandre. Men hvorfor føler de for å sende bilder til hverandre? Har de et behov for å bli sett? Ønsker den andre å se bilder av den andre? Eller er det de selv som ønsker å få de der 😍 som bekreftelse på noe usikkerhet? Men igjen uansett. Han valgte å lyge, han valgte å kalle deg sjalu og kontrollerende. Han valgte å storme ut mens du satt gråtende igjen på sofaen. Jeg hadde gått fra han pga måten han behandler deg på og fordi du er ulykkelig. Hadde du vært min venninne så hadde jeg rådet deg til å søke lykke og glede. Gjør det som gjør deg glad. Hvis mannen gjør deg glad, så bli. Men hvis mannen gjør deg ulykkelig så ville jeg gått. For livet er for kort til at du skal sitte og gråte og se på at mannen din sitter og tekster en annen. Og så, skal dere ligge på hvert deres soverom resten av livet? For du vil jo ikke ligge i samme seng som han. Ingenting vil bli det samme igjen. Da må jo du miste hukommelsen eller noe. Kanskje venninnen din er farget av sitt eget brudd. Det var sikkert vondt for henne. Bare søk glede. Uansett hva du gjør i livet så søk mot det som gjør deg glad. Anonymkode: e0900...714 6
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2025 #514 Skrevet 27. oktober 2025 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a Jeg gikk fra samboeren min i sommer. Vi har to barnehagebarn. På en måte kan jeg se hvorfor hun prøver å få deg til å tenke, for det er beintøft. Vårt forhold var preget av mye sjalusi og kontroll, så jeg visste jo at det ville være tøft å gå fra en sånn person, men jeg kunne ikke forestille meg hvor tøft. Alt frem til nå har vært en kamp, han prøver å vri historien over til at jeg er gal, jeg har vært sånn osv. Heldigvis har min nærmeste krets sett og forstått mye hele tiden, så de biter ikke på. I starten var det ekkelt at andre trodde at jeg var psykisk syk, hadde vært utro, hadde alkoholproblemer osv., men nå bryr jeg meg ikke. Jeg skal ikke forholde meg til disse menneskene uansett. Fordeling av hus og eiendeler har vært vanskelig, barn osv. Alt som kan krangles om har blitt kranglet om. Også er det økonomi, mindre tid med barn... MEN: Jeg har på tross av dette aldri vært lykkeligere. Jeg har en ro inni meg som jeg ikke har kjent på gjennom hele forholdet vårt, og jeg er en bedre mamma for barna mine. Anonymkode: 5bfa3...68a 1 4 4
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2025 #515 Skrevet 27. oktober 2025 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Jeg har prøvd å prate litt med en venninne. Mulig jeg er litt "skadet" , men jeg er faktisk usikker på hvem jeg kan stole på. Jeg har hvertfall ei venninne som har vært en god venninne i maaange år. Men, "problemet" med henne er at hun for ca 1,5 år siden ble forlatt av sin ektemann gjennom 10 år fordi han fant seg ei yngre dame... Hun ble overrasket over at vi hadde problemer, da "alt ser jo så fint ut med dere"... Vel. Hun lyttet da jeg pratet, forstod at jeg var lei meg, sint og følte at alt var dritt. Samtidig som hun ; er du sikker på at du vil gå? Vil du se barna bare 50% ? De er jo sikkert bare venner.. Jeg også har en kollega jeg skriver litt med, men vi er jo bare venner, sa hun. Osv. Det virket som hun på en måte forsvarte han, og mente at uansett har jeg det best hos han. Faktisk tenkte jeg på etterpå, om jeg er dum? Ja kanskje de bare er venner... Er det jeg som ødelegger forholdet? Jeg ble rett og slett litt koko i hodet. Og jeg vil ikke ha huset. Har ikke kapasitet, lyst eller økonomi til å beholde det. Ønsker meg en mindre leilighet, å leie foreløpig. Anonymkode: cdc4a...37a Jeg kan forstå at hun sa det, på den måten hennes perspektiv og opplevelse er ar hun ble ufrivillig forlatt. Og det er klart at det er ille å bryte opp alt, og mange opplever en stor sorg i å ikke få ha barna sine 100%. Jeg er selv en av de som foreslår parterapi og lignende i en del tråder her inne fordi jeg har selv vært en som har brutt ut av et forhold jeg følte var feil. Og fikk virkelig oppleve at gresset ikke var grønnere på den andre siden Men forskjellen på meg og deg er at jeg gikk fra verdens snilleste og mest oppmerksomme mann som aldri ville hatt en slik kontakt med andre i utgangspunktet. Og dersom han plutselig skulle begynne å ha veldig mye kontakt med en kvinnelig kollega eller venninne (for han har flere kvinnelige kollegaer og venninner fra samme vennegjeng både på Snapchat og andre some) så hadde han hatt forståelse og respekt for at dette var å gå for langt og ugreit overfor meg. Og han hadde heller aldri tatt utveier som å begynne å slå av lyden for akkurat denne personen o.l. For meg fremstår det som om din mann setter denne kollegaen først og så prøver han, som så mange andre menn, enten 1) å skyve ansvaret og skylden for brudd over på deg, eller 2) fortsette slik der er og trives med å ha deg som stabilitet, gratis hushjelp, barnevakt og medyter til økonomien, mens han selv nyter selvtillitsboosten og det emosjonelle utroskapsforholdet han har til kollegaen. Han behandler deg iskaldt og på en måte som absolutt ikke er akseptabel eller grei. Måten han oppfører seg på og behandler deg på kan du rett og slett ikke leve med. Anonymkode: e1e8a...07b 2 1 6
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2025 #516 Skrevet 29. oktober 2025 Veldig spent på hvordan det går i dag. Oppdater oss gjerne❤️ Anonymkode: 861fe...61d 3 3
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2025 #517 Skrevet 31. oktober 2025 Hvordan går det med deg TS? Anonymkode: e1e8a...07b 3
AnonymBruker Skrevet 4. november 2025 #518 Skrevet 4. november 2025 Håper det går bra og meklingen gikk fint Anonymkode: 97f71...98e 2 1
AnonymBruker Skrevet 6. november 2025 #519 Skrevet 6. november 2025 Ts her. Jeg er sykemeldt nå. Helt knust og ødelagt. Meklingen gikk ok. Mannen ønsker ikke å skilles, vi er jo glad i hverandre, vi er en familie osv. Men fortsetter meldinger med kollegaen. Så han sier en ting, gjør en annen. Ikke funnet meg leilighet. Så på en , men der ble jeg bare enda mer deprimert. Mørk og trist leilighet. Takk for omtanke. Men akkurat nå føler jeg livet mitt er over. Det var ikke slik det skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a 11
Durancell Skrevet 6. november 2025 #520 Skrevet 6. november 2025 AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Ts her. Jeg er sykemeldt nå. Helt knust og ødelagt. Meklingen gikk ok. Mannen ønsker ikke å skilles, vi er jo glad i hverandre, vi er en familie osv. Men fortsetter meldinger med kollegaen. Så han sier en ting, gjør en annen. Ikke funnet meg leilighet. Så på en , men der ble jeg bare enda mer deprimert. Mørk og trist leilighet. Takk for omtanke. Men akkurat nå føler jeg livet mitt er over. Det var ikke slik det skulle bli 💔 Anonymkode: cdc4a...37a For en slem mann du har. Har du vurdert å sende melding til kollegaen hans og spurt hvorfor de har kontakt? Og hva hun vil med han? Du har jo ikke så mye å tape. Skal dere tilbake til mekling? 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå