Jeg har skapt et «monster»

[AnonymBruker]

Og nå må jeg gjøre tiltak, men HVA? 
 

Han er 5 år og storebror til en 2-åring. Mannen min (også pappaen deres) har hatt kreft og sliter veldig med senskader så han har omtrent vært sengeliggende de siste tre årene så stort sett alt havner på meg. 
 

Jeg skal ikke drive å unnskylde meg opp og ned i mente før jeg kommer til poenget, men det har sklidd ut fullstendig fordi jeg ble utbrent februar 2023 og har måtte tatt alt av hus og hjem + barn alene i 3 år. 
 

Han har fått alt han har pekt på (min måte og lette egen samvittighet siden jeg ikke duger til noe annet) og han tar aldri et nei for et nei. Han kommanderer og sjefer og har rett og slett blitt et lite monster hvis alt ikke går etter hans pipe. 
 

Eksempel: 

Vi skal sette oss i bilen. Han går rett i klikk fordi HAN skulle gå inn først. Så sier jeg nei, nå gikk søstra di først. Og da er kaoset i gang. Her har jeg to scenarioer. Overkjøre han og trumpe han nedi setet eller gi etter og TA UT søstra sånn at han setter seg først. Gjør jeg førstnevnte går han i full rigor mortis, tar av selene og blir helt rabiat. Ingenting jeg sier som kan avlede og ingen forklaring er god nok. Da blir plutselig kjøreturen til barnehagen på 30 min istedet for 2 og sånt har jeg virkelig ikke tid til så da gir jeg meg jo da. Og da fikk han viljen sin igjen. 
 

Jeg forstår jeg må ta kampene og si nei, forklare osv men det går jo ikke inn. Han er ikke mottagelig for en femmer og hvis jeg snakker med han om slike episoder når han har roet seg ned, forstår han ikke problemet. Han forstår ikke at dette var helt på trynet. 
 

Hvor i alle dager starter jeg? Jeg klarer ikke mer av dette. Føler jeg har ødelagt han totalt fordi jeg har vært så på felgen og alltid tatt lettvinte løsninger. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal nå inn, hvilke kamper som er verdt og ta, når i «tantrumet» jeg skal gripe inn, hvordan jeg skal snappe han ut fra det, hvordan snakke med han i etterkant så han faktisk forstår? 
 

hjelp 🙁

Anonymkode: 79398...9d8

[AnonymBruker]

Stor klem til deg. Jeg vet ikke om annen løsning enn å stå i det. Men kanskje det finnes en lettere vei. 
 

Jeg ville spurt en av pedagogene i barnehagen om hjelp. Kanskje de kan jobbe sammen med deg om dette? Feks ha rollespill i barnehagen. Da tenker jeg generelt altså ikke episoder som du strever med . Alle barn har godt av å lære hvordan de skal oppføre seg. 

 

❤️❤️

Anonymkode: c002b...c0a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er du som har skapt oppførselen ts. Noen barn har masse trass. 

Anonymkode: 1668f...500

[AnonymBruker]

Barnet har lært at han profitterer på å gjøre motstand og at han alltid vinner. Det er, som du også vet, svært utviklingshemmende for et barn.

Du må ta kontakt med helsestasjonen for foreldreveiledning og foreldrekurs. Om dette dysfunksjonelle mønstret og dette tvingenede samspillet vedvarer er dere alle skikkelig i trøbbel. 

Anonymkode: 7aa60...35e

[AnonymBruker]

Kjære vene, ikke vær for hard mot deg selv. Du har stått i mye. Men hva med et CoS kurs på helsestasjonen? Har tatt det selv og da lærte jeg å lese barna mine på en helt ny måte. Har hjulpet masse.

Og så hvilke kamper du skal ta eller ei er opp til deg. Han blir jo rabiat fordi han ser det funker. Så dette blir nok værre før det blir bedre om du blir mer konsekvent. 

Jeg hadde barn i samme alder som deg. Faren deres, nå min ex, hadde ikke kreft men hadde sitt strev så mye falt på meg. Og for å si det sånn var jeg raus med ja’ene. Fordi jeg var sliten og orket ikke. Så det ble ja til pad og diverse. Men når jeg sa nei, så var det nei. Jeg vel ikke en tomme. Så de var ikke så ille til å ta imot beskjeder etter hvert da de viste at masing/trass/protester ikke første noen vei

Anonymkode: 9f7ee...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle barn har godt av å lære hvordan de skal oppføre seg. 

Barnet har lært dette. Av mor. Og nå må mor lære seg hvordan hun skal snu dette

Anonymkode: 7aa60...35e

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at du bør snakke med barnehage evt helsestasjon og be om cos kurs. Grunnen til at det er som det er, er forståelig, men det er ikke sunt for ham. Det er heller ikke sunt for det yngre barnet å bli overkjørt så til de grader av storebroren. Jeg reagerte på at du tar ut lillesøster slik at han får gå inn først. Det må jo være sårt for henne. 

Hvis du er utbrent så kan du snakke med legen om (gradert) sykmelding.

Anonymkode: 130aa...4e8

[AnonymBruker]

Da må du som mor bare stå i det, om det tar 5 ganger eller 100. Vær konsekvent hver bidige gang så barnet skjønner at han ikke kan vinne den kampen. Gir du opp ĖN gang så skjønner barnet han kan fortsette. Har ingenting med at barnet er et "monster". Helt normal oppførsel så lenge du som mor Tillater det.

Anonymkode: 8eaf5...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har fått alt han har pekt på (min måte og lette egen samvittighet siden jeg ikke duger til noe annet) og han tar aldri et nei for et nei.

Men selvsagt, her har du jo egentlig hele svaret. Han VET han vinner til slutt, hvorfor gi seg da? 

Anonymkode: 8eaf5...e47

[AnonymBruker]

Og dere som nevner COS. Jeg har vært på det men det var ingenting der jeg følte kunne overføres til situasjonene vi står i. Jeg kjente meg ikke igjen og når jeg prøver å være pedagogisk slik de viste på kurset går det inn et øre og ut det andre. Men skal høre med hs

 

ts

Anonymkode: 79398...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og dere som nevner COS. Jeg har vært på det men det var ingenting der jeg følte kunne overføres til situasjonene vi står i. Jeg kjente meg ikke igjen og når jeg prøver å være pedagogisk slik de viste på kurset går det inn et øre og ut det andre. Men skal høre med hs

 

ts

Anonymkode: 79398...9d8

TIBIR/PMTO er nok mer riktig tiltak for dere

pmto.no

Anonymkode: 7aa60...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og dere som nevner COS. Jeg har vært på det men det var ingenting der jeg følte kunne overføres til situasjonene vi står i. Jeg kjente meg ikke igjen og når jeg prøver å være pedagogisk slik de viste på kurset går det inn et øre og ut det andre. Men skal høre med hs

 

ts

Anonymkode: 79398...9d8

Men hvor lenge har du prøvd? Pedagogikk er ikke sånn at det funker umiddelbart, heller ikke den 10 gangen, kanskje ikke den 20 heller. Det er for mange et evigvarende tålmodighets prosjekt og du må være konsekvent. Det kan ta mange måneder. Du ser ikke forandring umiddelbart.

Anonymkode: 8eaf5...e47

[AnonymBruker]

Velg deg ut noen situasjoner som går igjen. F.eks kjøring i barnehagen. Sett av tid en periode hvor du skal jobbe med det her. Gå inn i bilen en halvtime før dere skal dra. Gi beskjeden du skal gi, thats it. Han får mase og styre. Gi samme beskjed og bare vær helt rolig. 

Vi har en toåring og en baby, så ikke helt det samme. Men baby drev og suttet på en bamse som 2åringen aldri bruker. Selvfølgelig skulle 2åringen ha den bamsen da. Vi sa nei, baby bruker den nå. Du har mange andre bamser du kan leke med. Hun holdt på sikkert i et kvarter med å skrike og mase om den bamsen. Men vi ga oss ikke. Så vi bare satt der, helt stille og gjorde ingenting mens hun skreik. Det eneste vi sa var: nå bruker baby bamsen. Du må dele. Du kan leke med egne bamser. Helt rolig. Hun fikk ikke noe trøst, ikke noe avledning. Ingenting. Til slutt ga hun seg. 

Anonymkode: ac984...56d

[Gaia]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Fullstendig klar over hvordan det blir framover og det er jo nettopp derfor jeg må ta grep. 

ts. 

Anonymkode: 79398...9d8

Drit i den ufine kommentaren over her. Vedkommende eier tydeligvis ikke antenner. 

Start i det små og velg de kampene som er lettest å endre på. De som ikke ødelegger tidsplanen din. Synes også at det med å snakke med de i barnehagen er en kjempegod idé. De kan hjelpe deg med å veilede sønnen din ut av dette dårlige mønsteret. Du må uansett ta kampen nå, for når han begynner på skolen, vil han være så uspiselig både for medelver og voksne, at problemet kan bli enda større. 

Ønsker deg masse lykke til! ❤️

Endret 14. juni av Gaia
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Du må bare si nei og stå i tantrums, kanskje velge tidspunkt der det ikke er så travelt til å begynne med, ha ekstra halvtime til slike episoder på morgenen. Det er MYE bedre at du tar tak i det nå når han er 5 enn når han blir 10 eller 15. Da har du MYE mer å jobbe med enn å stå i tantrums par-tre uker nå, det bruker som regel ikke ta lengre tid enn det. Du må da være konsekvent og ikke la han overkjøre deg med urimeligheter som f eks det at han skal være først når dere har dårlig tid. "Du kan ikke være først nå, men når jeg henter deg, så kan du gå inn først!" Jeg må dessverre ofte true min med å frata leker hvis han er urimelig. Men da må man også gjennomføre det, gi en advarsel "hvis du gjør/ikke gjør det, så tar jeg det" neste gang det skjer så tar du  leken. Vi har hatt lignende problemstilling hjem, vi har vært veldig soft begge to og ungen sjefet oss helt jævlig, type "du skal ikke hente vann, pappa skal hente vann" selvom det er jeg som står på kjøkkenet med koppen i hånda mens faren er opptatt med noe annet. Eller så gikk han helt bananas over at jeg slo på TV og ikke han 🙄 men nå er det slutt på det, takk Gud! Vi måtte skjerpe oss begge to. Tror ungen har det mye bedre og når han ser at han har to voksne som bestemmer og at det ikke er han som sitter igjen med alle avgjørelsene. Det tror jeg blir fort for mye å takle for et lite barn. 

Lykke til 🩷

Anonymkode: 76d7a...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TIBIR/PMTO er nok mer riktig tiltak for dere

pmto.no

Anonymkode: 7aa60...35e

Som dette:

 

Anonymkode: 7aa60...35e

[BobbySocks]

Jeg ville tatt det mest plagsomme først. Si det er det med bilen. Jeg ville latt søsteren gå inn først. Så begynner han, og da står du i det. Hver dag. Til han gir seg. 
 

Spis godt først, sett av god tid, pust med magen. Så tar du en ny kamp. Etter hvert lærer både du og han. Det vil komme mer naturlig til dere begge, han vil lære seg å føye seg og du vil lære deg å stå i kampene. 
 

Enkelt? Nei.. 

 

Jeg hadde lempet ungen inn i bilen, sikkert brølt at nå sitter du der, snurpet selen rundt han, teipet den fast og kjørt. 😬

[AnonymBruker]

Da må du rett og slett bare begynne å planlegge at kjøreturen tar 30 min heretter. Selvsagt skal han ikke få viljen sin. Ja det er krevende med barn. Dette er en del av det å oppdra dem. 
 

Men noe annet jeg kom til å tenke på er at han også kanskje tar det med pappaen sin som har fått kreft tungt. Også kommer det ut andre veier.
 

Du har ikke prøvd å avlede med noe han synes er hyggelig når sånne episoder dukker opp? Som for eksempel begynne å prate om noe dere gleder dere til å gjøre sammen etter barnehagen? Eller la han få med seg noe han synes er gøy å holde på med i bilen som en klistremerkebok, blad eller lignende? Gi han en liten boks med rosiner eller frukt han kan spise i bilen? Er ikke alltid det egentlig skal så mye til. 
 

Føler han seg sett som person oppi alt det vonde her? 

Anonymkode: 9ae7b...820

[AnonymBruker]

Hvorfor har barnet barnesete med sele han klarer å åpne selv? 

A. Kjøp barnesetet han ikke klarer å åpne. 

La søsteren gå først inn i bilen med vilje, og ta kampen. 

Neste gang passer du på at bror får gå først. 

Så er det søsters tur. Du tar kampen. 

Det er ikke farlig med tsntrums.  Du må stå i det. Det er ikke farlig at de hyler og sparker i bilen heller. Du må være late som ingenting og kjøre.  

Lever gjerne rabiat barn i barnehage.  Trenger faktisk ikke roe barnet først. Fortell barnehagen hvorfor barnet hyler (ville først inn i bilen, fikk ikke viljen sin, vi jobber med at det er annenhver gang å gå først)

Si hade, gå på jobb (tar ikke 30 minutter mer enn det vanligvis ville gjort. 

Anonymkode: f9fb8...759

[AnonymBruker]

Dette burde være et skrekkeksempel for andre foreldre. Barneoppdragelsen starter når de runder året. Man må være konsekvent og barnet må lære at foreldrene bestemmer. Når man sier «nei» betyr det «nei». Gjør man dette så slipper man stå i kamper med en fem år gammel småkonge. 

Anonymkode: 7f541...af3