Hvordan stresse mindre på jobb?

[AnonymBruker]

Jeg er en person som dessverre stresser mye, det skal ingenting til før jeg kjenner kroppen "tar litt  av". 
Snakker fort, blir varm, høyere puls og skal få unna det meste før klokka tikker. 
Dette er spesielt et problem på jobb da jeg har en stressende jobb, med mye uforutsett som skjer og ingen dager er rolige eller like. 
Dette har resultert i at jeg har blitt syk, og har vanvittig mye migrene.

1 dag på jobb så ligger jeg rett ut 1-3 dager etterpå. Jeg håndterer stress rimelig dårlig, det er mye kaos rundt meg pga rett for hode er et kaos. 
Psykologen sier det er pga jeg har kamp eller flykt respons og levd med dette siden barn pga voldelig oppvekst. 
Jeg prøver det mest med å gi kroppen ro, trener yoga, går lange turer i naturen, prøver en viss døgnrytme. Så jeg har klart å lande litt mer hjemme, men jobb er det helt håpløst for det er i utgangspunktet en stressende jobb. 
Hvordan håndtere du stress på jobb?

Jeg maser meg opp allerede 2 dager før jobb, for jeg gruer meg til tiden etterpå. 
Jeg kan ikke være alene om dette, og kanskje noen har klart å endre dette?
Veldig glad i jobben min, men dessverre ettersom jeg har blitt eldre så takler jeg den dårligere. 

Noen råd bortsett fra å puste? 

Anonymkode: 785f4...462

[mereo]

Vurdert å bytte jobb?

[AnonymBruker]

Ny jobb?

Trening?

Jeg kjenner meg litt igjen, men har heldigvis fått ny sjef, så nå går alt mye bedre

 

Anonymkode: d2bae...7e3

[AnonymBruker]

mereo skrev (5 minutter siden):

Vurdert å bytte jobb?

Jeg kan ikke brukes til så mye annet enn jobben min, så da må jeg utdanne meg på nytt. Det er jeg ikke motivert til, og tror blir veldig tøft økonomisk. Dessuten er jeg veldig glad i jobben min. Liker den veldig godt, bare det stresset tar litt knekken på meg. Ts

Anonymkode: 785f4...462

[AnonymBruker]

Det som hjalp meg veldig var å gi mer faen. Jeg gjør fortsatt så godt jeg kan, men jeg er ærlig med meg selv og med sjefen at jeg er bare en person med så mye arbeidskapasitet. Jeg har ikke mulighet til å holde unna alle arbeidsoppgaver jeg ser. Om ting ikke blir gjort er det sjefens problem som ikke har nok ansatte for oppgavene som skal løses.

En annen god hjelp er å la seg inspirere av inneffektive kollegaer. Vi har alle kollegaer som sitter der med hvilepuls og såvidt jobber uten at det har noe konsekvens eller at de har noe dårligere betalt enn de som stresser.

Det hjalp mye med å se hvordan alle andre aksepterer at noen bare jobber saktere og mindre enn andre.

Nå jobber jeg på 70-80% kapasitet og har en veldig fin hverdag. Så trår jeg til de siste prosentene innimellom når det trengs.

Anonymkode: 83a04...b98

[AnonymBruker]

Ikke enkelt om man har en krevende jobb. Alene ansvar med kunder. Tidspress på å være ferdig med dagens oppgaver. Ingen lønn etter stengetid. Null pauser i løpet av dagen. Heldig om man klarer å spise mellom kundene. Om du i hele tatt blir sulten. Men heller for sliten til å spise. Over tid så resulterte det i smell i veggen. 

Har ingen gode forslag om du er i en presset arbeids situasjon. Bytt jobb?

Anonymkode: c6b63...14e

[Snublefot62]

Foruten å bytte jobb (som den mest åpenbare løsningen) så er det to ting som fungerer for meg.

Det ene er å lage meg systemer på ting. Hvor noterer jeg ned ting, noter ned ting, bruk notater etc, kalender, planlegger osv. Få alt ned på "papir". Bare det å ta meg noen sekund/minutt på å formulere noen ord i et notat skaper avstand til det som skjer og gir meg bedre kontroll og oversikt. I tillegg slipper jeg å huske alt. Samme med avtaler, huskelister og kalender. Få det ned i et system. Hver gang.

Det andre er å sette grenser for meg selv. Dette kan gjøres på flere måter. En viktig ting jeg har er tydelig avgrenset lunsjtid og ferdig for dagen. Når jeg har lunsj eller går hjem så legges jobben bort. Ja jeg kan få en telefon fra sjefen eller melding men jeg velger selv om jeg vil svare der og da eller ta det dagen etterpå. Fordi jeg ikke er på jobb. Grenser. En annen fin måte jeg bruker for å sette grenser for meg selv er når folk kommer til meg med utfordringer, problemer eller saker så sørger jeg for at et minimum av forarbeid er gjort av den som kommer med arbeidet. Det gjør at jeg slipper å stresse over andres mangle på kompetanse eller andres feil, og kan konsentrere meg om å faktisk gjøre jobben. Og når alt kommer til stykket så har jeg kun de timene jeg har på jobb. Dersom de timene ikke er nok til å utføre jobben det forventes så gir jeg tydelig tilbakemelding til leder om at de må ansette flere ressurser eller fortelle meg hva de ønsker at jeg prioriterer å bruke den tiden jeg har på jobb til.

Jobb er jobb.

[AnonymBruker]

Det er vanlig at man takler stress "godt" (det vil si, lever med det uten at man blir direkte syk) i mange år, men så går det ikke lenger. Akkurat her tenker jeg faktisk at det å bytte jobb kan være en god idé. Særlig med tanke på det psykologen din sier om at dette er noe som sitter i deg pga. ting som skjedde når du var barn og at ting er forutsigbart hver eneste dag.

Jeg kan jo likevel dele med deg hvordan jeg fikk det bedre ang. stress på jobb. Jeg hadde flere samtaler med sjefen om det og da løsnet det etter hvert.

For meg gikk stresset på to ting, at jeg satte veldig høye krav til meg selv med tanke på hvordan jobben skulle utføres og at jeg strevet med å bli ferdig med alle oppgavene "i tide". Dette hang litt sammen. Jeg var redd for å gjøre feil og derfor brukte jeg ekstra tid på å dobbeltsjekke.

Sjefen gav meg flere bekreftelser på at ting ikke behøver å være perfekt, hva vi gjør dersom en feil oppstår, at det ikke er noen stor krise og så videre. Vi snakket også om hvilke arbeidsoppgaver som er viktige og må prioriteres og hvilke som kunne vente. Jeg hadde gått og tenkt at alt måtte gjøres ferdig så fort som mulig, men slik var det egentlig ikke. Jeg gav beskjed når jeg måtte la visse oppgaver vente, slik at jeg ikke plutselig fikk spørsmål om "hvorfor er ikke X ferdig". Da sluttet jeg å grue meg til mandag!

Anonymkode: cde8c...418

[AnonymBruker]

Har du forsøkt psykomotorisk fysioterapi? Pusten som du nevner er et godt verktøy. Det er også flere andre øvelser man kan gjøre for å fortelle kroppen at den er trygg. Hvordan handler du på opplevd stress? Haster av gårde, og jobber raskere? Da reagerer kroppen med mer aktivering og du vil oppleve deg mer stresset. Det er ikke lett å endre, men det er verdt å sette seg inn i.

Anonymkode: a4386...d5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan ikke brukes til så mye annet enn jobben min, så da må jeg utdanne meg på nytt. Det er jeg ikke motivert til, og tror blir veldig tøft økonomisk. Dessuten er jeg veldig glad i jobben min. Liker den veldig godt, bare det stresset tar litt knekken på meg. Ts

Anonymkode: 785f4...462

Du må lære deg å gi mer blaffen ja. 

Ha fokus på å puste rolig i noen minutter hver time, sett på en liten alarm som minner deg på det. 

Det er bare en jobb, det står ikke om livet til noen (om du da ikke er en hjertekirurg eller lignende). 

Gjør en og en ting og gjør det ferdig eller klart om det går. 

Si nei til ting du blir stresset av, ta det heller om du får tid helt til slutt. 

Ikke tenk på ting du ikke får gjort.

Ikke ta med deg jobben hjem. 

Er du ellers en stresset person? 

For meg var nøkkelen å gjøre ting ferdig og å gi blaffen i alt annet. Fokus på en og en arbeidsoppgave og trene hjernen på å ikke tenke på neste jobb eller det som skulle vært gjort. Man rekker bare det man rekker og jobben skal ikke gå utover helsa. 

Selv driver jeg eget AS og har hatt høyt stressnivå i alle år. De siste fem årene har gått så mye bedre etter jeg lærte meg å puste, roe meg ned, velge mine kamper, gjøre ting ferdig og vite at alle kundene mine overlever om de ikke får svar på timen. 

Delegere mer ansvar til de ansatte og stole på at det blir gjort var også vanskelig for meg. Akkurat dette jobber jeg litt med fortsatt   Men å stresse meg opp, det jobber jeg aktivt for å ikke gjøre. Finnes viktigere ting i livet enn akkurat jobben. 

Anonymkode: 4dfdc...06a