Barneoppdragelse

[Snerosa]

Kanskje et grusomt spørsmål, men jeg stiller det likevel. Hvor går grensa på når man er ulovlig voldelig mot barnet sitt? Da tenker jeg ikke på at man skal slå eller filleriste barnet, men dersom barnet ikke hører etter eller er slem gang på gang både mot foreldre og andre - hva gjør man da?

Jeg har et barn som sjeldent hører etter. Barnet kan være ekstremt rampete til tider, slår og biter, og roter både leker og ting utover slik at jeg av og til må bruke timesvis på å rydde og vaske. Barnet har veldig vansker for å høre etter når vi skal gjøre noe eller har en avtale, og vi kommer veldig ofte seint til både barnehage og andre avtaler fordi barnet bare nekter. Ikke minst er det å legge seg om kvelden en stor kamp, og barnet er ofte ikke i søvn før rundt 22/23 selv om vi startet leggingen ved 19/20..

Det er ingen i øvrig familie som forstår hvor krevende dette kan være som mor, da både jeg og barnets far var veldig rolige og samarbeidsvillige barn. Ingen som har noen form for erfaring med en rampekopp og rakkerunge som barnet vårt.. Søskenbarna til barnet som er på samme alder er også snille og rolige barn, så det er ingen hjelp fra mine og barnefarens søsken.

Jeg har prøvd alt som er av å snakke rolig og kontrollert med barnet, holde meg og maska når barnet blir rampete, ikke bry meg når barnet slår, og heller vise kjærlighet og omtalte for når barnet blir sint. Dette er utrolig krevende samtidig som man har fulltidsjobb og annen type sykdom som gjør en delvis utmattet og ekstra sliten.. 

Jeg har ved flere tilfeller de siste årene bare måttet ta tak i barnet i overarmene og delvis "skremt" barnet for å få barnet til å slutte å slå og sparke meg eller å rote ting utover som ikke er lov. Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.. Dette er vell en form for gammeldags barneoppdragelse som ikke er godkjent i dagens samfunn? 

Jeg vet ikke arme råd lenger for hvordan jeg skal få oppdratt barnet mitt uten å måtte være noe "slem tilbake", for det tærer på meg både psykisk og fysisk. Jeg har prøvd å snakke med både barnehagepersonell og helsesøster om at jeg synes det ofte er utrolig vanskelig når barnet er rampete og det er vanskelig å holde avtaler, men det virker ikke som at de forstår siden barnet alltid oppfører seg godt i barnehagen og med besteforeldre/venner. Noen unntak vet jeg derimot det er i barnehagen da jeg har fått hørt at barnet av og til ødelegger det andre barn leker med eller dersom de skal lage noe. Dette har vi hatt mange runder på.. 

Det er akkurat som om det er spesielt meg dette går ut over, eller oss som foreldre, og jeg er redd for hvordan det blir når barnet blir eldre og enda sterkere.. 

[AnonymBruker]

jeg tror du skal snakke med noen om situasjonen hjemme og sjekke ut for eksempel cos-kurs ❤️ 

Anonymkode: 79fad...26f

[AnonymBruker]

Grensen går når du med intensjon påfører frykt/straff/smerte ved oppdragervold. Et hardt tak i armen når intensjonen er å få oppmerksomheten, og ikke straffe er ikke vold. Tar du derimot hardt tak fordi du prøver å straffe/smerte barnet, ja det er ikke lov.

Snerosa skrev (12 minutter siden):

Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.

Dette er ikke lov, noe som du også poengterer, fordi det er oppdragervold. Intensjonen er å påføre smerte, ergo ikke lov.

Når det er sagt, skal betydelig mer til for at det faktisk får noen reale konsekvenser for familien.

Anonymkode: a9797...f46

[AnonymBruker]

Rampeunger finnes vel over alt, og ikkje noe ein kan takle utifra læreboka. Tidligere så var det vanleg å gi "rampeunger" juling, og   de fekk ein klaps på ræva når  de ikkje oppførte seg.  Fysisk avstraffelse er forbudt idag, men ingen snakker om psykisk terror som kan vera vel så skadelig.

Mange barn, ungdomer, (også voksne mennesker) har underutviklet sjelsevner i forhold til det å holde orden, og ryddighet   rundt seg. Noen mennesker forstår rett og slett ikkje hva ein snakker om når ein ber dem  rydde etter seg. Har de senere årene lagd merke til at det er ein samanheng mellom "rot i økonomien" og det å  vera ein utyddig person

Det handler rett og slett om å organisere seg selv, planlegge.

Anonymkode: 31383...8c8

[AnonymBruker]

Tror du må søke råd hos noen profesjonelle.

Anonymkode: ff39f...f0d

[AnonymBruker]

Jeg har sagt til mine barn ar hvis noen slår dem slår de tilbake. Hvis noen biter biter de tilbake... osv. Jeg mener det er den eneste måten et barn lærer grenser på.

Anonymkode: 7f9fb...2ff

[AnonymBruker]

Du trenger gode verktøy til å hjelpe med oppdragelsen. Ville tatt kontakt med helsestasjonen eller sjekket om kommunen har noe lavterskel tilbud dere kunne brukt. 

Anonymkode: 33747...599

[AnonymBruker]

Snerosa skrev (1 time siden):

Kanskje et grusomt spørsmål, men jeg stiller det likevel. Hvor går grensa på når man er ulovlig voldelig mot barnet sitt? Da tenker jeg ikke på at man skal slå eller filleriste barnet, men dersom barnet ikke hører etter eller er slem gang på gang både mot foreldre og andre - hva gjør man da?

Jeg har et barn som sjeldent hører etter. Barnet kan være ekstremt rampete til tider, slår og biter, og roter både leker og ting utover slik at jeg av og til må bruke timesvis på å rydde og vaske. Barnet har veldig vansker for å høre etter når vi skal gjøre noe eller har en avtale, og vi kommer veldig ofte seint til både barnehage og andre avtaler fordi barnet bare nekter. Ikke minst er det å legge seg om kvelden en stor kamp, og barnet er ofte ikke i søvn før rundt 22/23 selv om vi startet leggingen ved 19/20..

Det er ingen i øvrig familie som forstår hvor krevende dette kan være som mor, da både jeg og barnets far var veldig rolige og samarbeidsvillige barn. Ingen som har noen form for erfaring med en rampekopp og rakkerunge som barnet vårt.. Søskenbarna til barnet som er på samme alder er også snille og rolige barn, så det er ingen hjelp fra mine og barnefarens søsken.

Jeg har prøvd alt som er av å snakke rolig og kontrollert med barnet, holde meg og maska når barnet blir rampete, ikke bry meg når barnet slår, og heller vise kjærlighet og omtalte for når barnet blir sint. Dette er utrolig krevende samtidig som man har fulltidsjobb og annen type sykdom som gjør en delvis utmattet og ekstra sliten.. 

Jeg har ved flere tilfeller de siste årene bare måttet ta tak i barnet i overarmene og delvis "skremt" barnet for å få barnet til å slutte å slå og sparke meg eller å rote ting utover som ikke er lov. Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.. Dette er vell en form for gammeldags barneoppdragelse som ikke er godkjent i dagens samfunn? 

Jeg vet ikke arme råd lenger for hvordan jeg skal få oppdratt barnet mitt uten å måtte være noe "slem tilbake", for det tærer på meg både psykisk og fysisk. Jeg har prøvd å snakke med både barnehagepersonell og helsesøster om at jeg synes det ofte er utrolig vanskelig når barnet er rampete og det er vanskelig å holde avtaler, men det virker ikke som at de forstår siden barnet alltid oppfører seg godt i barnehagen og med besteforeldre/venner. Noen unntak vet jeg derimot det er i barnehagen da jeg har fått hørt at barnet av og til ødelegger det andre barn leker med eller dersom de skal lage noe. Dette har vi hatt mange runder på.. 

Det er akkurat som om det er spesielt meg dette går ut over, eller oss som foreldre, og jeg er redd for hvordan det blir når barnet blir eldre og enda sterkere.. 

Du har dataspill da, og det å nekte en å spille dataspill ved dårlig oppførsel - husk råd omkring skjermtid fra helsedirektoratet.

Anonymkode: 3269c...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har sagt til mine barn ar hvis noen slår dem slår de tilbake. Hvis noen biter biter de tilbake... osv. Jeg mener det er den eneste måten et barn lærer grenser på.

Anonymkode: 7f9fb...2ff

Håper virkelig ikke vi har barn i samme klasse. 

Anonymkode: 95a7c...611

[AnonymBruker]

Å ignorere dårlig oppførsel virker nesten aldri. Heller ikke å "overøse" barnet med kjærlighet når det er sint.

Noen barn trenger at man er streng og konsekvent. Jeg tenker at det ikke er innafor å klype barnet, men du kan si strengt nei og holde det fast hvis det slår/sparker. Du kan også gi barnet timeout (selv om noen mener det er "barnemishandling" ta det med en klype salt). Noen barn trenger krystallklare grenser, og det er mye bedre å ha et rom (uten ting barnet kan ødelegge) som du fører barnet inn på når han oppfører seg grenseoverskridende. Det skjermer barnet og det skjermer dere. Det tar barnet ut av situasjonen, og unngår at du blir for sint.

Anonymkode: a07d1...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper virkelig ikke vi har barn i samme klasse. 

Anonymkode: 95a7c...611

Så du tenker at barn som blir slått av andre barn bare skal ta i mot. Det er lov å forsvare seg. 

Læreren til mitt barn har sakt at det er lov å forsvare seg. Er det noen som slår så dyrt dem vekk, lær de andre barna at de skal ikke tulle med deg.

Anonymkode: 8d13f...9e3

[AnonymBruker]

Nå blir jeg sikkert arrestert, men dette høres ut som mitt barn som viste seg å ha ADHD og autisme. Alle klassiske tegn. 

Anonymkode: 95cdf...5e3

[AnonymBruker]

Snerosa skrev (3 timer siden):

Kanskje et grusomt spørsmål, men jeg stiller det likevel. Hvor går grensa på når man er ulovlig voldelig mot barnet sitt? Da tenker jeg ikke på at man skal slå eller filleriste barnet, men dersom barnet ikke hører etter eller er slem gang på gang både mot foreldre og andre - hva gjør man da?

Jeg har et barn som sjeldent hører etter. Barnet kan være ekstremt rampete til tider, slår og biter, og roter både leker og ting utover slik at jeg av og til må bruke timesvis på å rydde og vaske. Barnet har veldig vansker for å høre etter når vi skal gjøre noe eller har en avtale, og vi kommer veldig ofte seint til både barnehage og andre avtaler fordi barnet bare nekter. Ikke minst er det å legge seg om kvelden en stor kamp, og barnet er ofte ikke i søvn før rundt 22/23 selv om vi startet leggingen ved 19/20..

Det er ingen i øvrig familie som forstår hvor krevende dette kan være som mor, da både jeg og barnets far var veldig rolige og samarbeidsvillige barn. Ingen som har noen form for erfaring med en rampekopp og rakkerunge som barnet vårt.. Søskenbarna til barnet som er på samme alder er også snille og rolige barn, så det er ingen hjelp fra mine og barnefarens søsken.

Jeg har prøvd alt som er av å snakke rolig og kontrollert med barnet, holde meg og maska når barnet blir rampete, ikke bry meg når barnet slår, og heller vise kjærlighet og omtalte for når barnet blir sint. Dette er utrolig krevende samtidig som man har fulltidsjobb og annen type sykdom som gjør en delvis utmattet og ekstra sliten.. 

Jeg har ved flere tilfeller de siste årene bare måttet ta tak i barnet i overarmene og delvis "skremt" barnet for å få barnet til å slutte å slå og sparke meg eller å rote ting utover som ikke er lov. Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.. Dette er vell en form for gammeldags barneoppdragelse som ikke er godkjent i dagens samfunn? 

Jeg vet ikke arme råd lenger for hvordan jeg skal få oppdratt barnet mitt uten å måtte være noe "slem tilbake", for det tærer på meg både psykisk og fysisk. Jeg har prøvd å snakke med både barnehagepersonell og helsesøster om at jeg synes det ofte er utrolig vanskelig når barnet er rampete og det er vanskelig å holde avtaler, men det virker ikke som at de forstår siden barnet alltid oppfører seg godt i barnehagen og med besteforeldre/venner. Noen unntak vet jeg derimot det er i barnehagen da jeg har fått hørt at barnet av og til ødelegger det andre barn leker med eller dersom de skal lage noe. Dette har vi hatt mange runder på.. 

Det er akkurat som om det er spesielt meg dette går ut over, eller oss som foreldre, og jeg er redd for hvordan det blir når barnet blir eldre og enda sterkere.. 

1. Vær rolig men bestemt!!!!2. Aldri aldri bruke vold som kliping!!!! Da tar barnet etter deg!!!!!! 3. Det er straffbart å klippe et barn!!! 4. Sett deg bed når barnet og du er rolig og prat mye og ofte hvorfor ting ikke er lurt å gjøre osv.!!! 5. Ingen barn er rampete!!!!!!!!

Anonymkode: 14cdf...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1. Vær rolig men bestemt!!!!2. Aldri aldri bruke vold som kliping!!!! Da tar barnet etter deg!!!!!! 3. Det er straffbart å klippe et barn!!! 4. Sett deg bed når barnet og du er rolig og prat mye og ofte hvorfor ting ikke er lurt å gjøre osv.!!! 5. Ingen barn er rampete!!!!!!!!

Anonymkode: 14cdf...05d

Ellers: vær ALLTID ROLIG MEN BESTEMT!!!!!!! IKKE BLI AGGRESSIV 

Anonymkode: 14cdf...05d

[AnonymBruker]

Enig i det noen andre skriver om at du bør gå på cos-kurs e.l.

Anonymkode: fba6a...a01

[AnonymBruker]

Snerosa skrev (10 timer siden):

Kanskje et grusomt spørsmål, men jeg stiller det likevel. Hvor går grensa på når man er ulovlig voldelig mot barnet sitt? Da tenker jeg ikke på at man skal slå eller filleriste barnet, men dersom barnet ikke hører etter eller er slem gang på gang både mot foreldre og andre - hva gjør man da?

Jeg har et barn som sjeldent hører etter. Barnet kan være ekstremt rampete til tider, slår og biter, og roter både leker og ting utover slik at jeg av og til må bruke timesvis på å rydde og vaske. Barnet har veldig vansker for å høre etter når vi skal gjøre noe eller har en avtale, og vi kommer veldig ofte seint til både barnehage og andre avtaler fordi barnet bare nekter. Ikke minst er det å legge seg om kvelden en stor kamp, og barnet er ofte ikke i søvn før rundt 22/23 selv om vi startet leggingen ved 19/20..

Det er ingen i øvrig familie som forstår hvor krevende dette kan være som mor, da både jeg og barnets far var veldig rolige og samarbeidsvillige barn. Ingen som har noen form for erfaring med en rampekopp og rakkerunge som barnet vårt.. Søskenbarna til barnet som er på samme alder er også snille og rolige barn, så det er ingen hjelp fra mine og barnefarens søsken.

Jeg har prøvd alt som er av å snakke rolig og kontrollert med barnet, holde meg og maska når barnet blir rampete, ikke bry meg når barnet slår, og heller vise kjærlighet og omtalte for når barnet blir sint. Dette er utrolig krevende samtidig som man har fulltidsjobb og annen type sykdom som gjør en delvis utmattet og ekstra sliten.. 

Jeg har ved flere tilfeller de siste årene bare måttet ta tak i barnet i overarmene og delvis "skremt" barnet for å få barnet til å slutte å slå og sparke meg eller å rote ting utover som ikke er lov. Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.. Dette er vell en form for gammeldags barneoppdragelse som ikke er godkjent i dagens samfunn? 

Jeg vet ikke arme råd lenger for hvordan jeg skal få oppdratt barnet mitt uten å måtte være noe "slem tilbake", for det tærer på meg både psykisk og fysisk. Jeg har prøvd å snakke med både barnehagepersonell og helsesøster om at jeg synes det ofte er utrolig vanskelig når barnet er rampete og det er vanskelig å holde avtaler, men det virker ikke som at de forstår siden barnet alltid oppfører seg godt i barnehagen og med besteforeldre/venner. Noen unntak vet jeg derimot det er i barnehagen da jeg har fått hørt at barnet av og til ødelegger det andre barn leker med eller dersom de skal lage noe. Dette har vi hatt mange runder på.. 

Det er akkurat som om det er spesielt meg dette går ut over, eller oss som foreldre, og jeg er redd for hvordan det blir når barnet blir eldre og enda sterkere.. 

Kjære deg. Det høres ut som om dere står i en skikkelig vanskelig situasjon. Vi har en ekstremt viljesterk toåring som har slitt oss ut siden i fjor sommer.. Han er nok ikke like voldsom som deres, men jeg er i hvert fall helt på felgen. Vi fikk litt hjelp av Oslohjelpa som et en lavterskel tjeneste i Oslo. Kanskje det finnes noe tilsvarende der du bor? Hun er psykolog og kunne komme med konkrete forslag til hvordan vi kunne håndtere situasjoner. 

Vanlige tips fungerer ikke på sønnen vår så det var godt å snakke med noen som sa rett ut at "Kanskje det som må til er at dere må sette ham ut i snøen k bare bleien for at han skal skjønne at han må ha på klær". 

De som er rundt dere som har rolige barn ANER ikke hva dere står i.

Klem 

Anonymkode: 74fe1...2df

[AnonymBruker]

Snerosa skrev (13 timer siden):

Kanskje et grusomt spørsmål, men jeg stiller det likevel. Hvor går grensa på når man er ulovlig voldelig mot barnet sitt? Da tenker jeg ikke på at man skal slå eller filleriste barnet, men dersom barnet ikke hører etter eller er slem gang på gang både mot foreldre og andre - hva gjør man da?

Jeg har et barn som sjeldent hører etter. Barnet kan være ekstremt rampete til tider, slår og biter, og roter både leker og ting utover slik at jeg av og til må bruke timesvis på å rydde og vaske. Barnet har veldig vansker for å høre etter når vi skal gjøre noe eller har en avtale, og vi kommer veldig ofte seint til både barnehage og andre avtaler fordi barnet bare nekter. Ikke minst er det å legge seg om kvelden en stor kamp, og barnet er ofte ikke i søvn før rundt 22/23 selv om vi startet leggingen ved 19/20..

Det er ingen i øvrig familie som forstår hvor krevende dette kan være som mor, da både jeg og barnets far var veldig rolige og samarbeidsvillige barn. Ingen som har noen form for erfaring med en rampekopp og rakkerunge som barnet vårt.. Søskenbarna til barnet som er på samme alder er også snille og rolige barn, så det er ingen hjelp fra mine og barnefarens søsken.

Jeg har prøvd alt som er av å snakke rolig og kontrollert med barnet, holde meg og maska når barnet blir rampete, ikke bry meg når barnet slår, og heller vise kjærlighet og omtalte for når barnet blir sint. Dette er utrolig krevende samtidig som man har fulltidsjobb og annen type sykdom som gjør en delvis utmattet og ekstra sliten.. 

Jeg har ved flere tilfeller de siste årene bare måttet ta tak i barnet i overarmene og delvis "skremt" barnet for å få barnet til å slutte å slå og sparke meg eller å rote ting utover som ikke er lov. Jeg har ved noen tilfeller måttet lett klipe barnet i armen eller i siden for at barnet skulle kjenne på hvilken smerte det er å bli slått, sparket og bitt.. Dette er vell en form for gammeldags barneoppdragelse som ikke er godkjent i dagens samfunn? 

Jeg vet ikke arme råd lenger for hvordan jeg skal få oppdratt barnet mitt uten å måtte være noe "slem tilbake", for det tærer på meg både psykisk og fysisk. Jeg har prøvd å snakke med både barnehagepersonell og helsesøster om at jeg synes det ofte er utrolig vanskelig når barnet er rampete og det er vanskelig å holde avtaler, men det virker ikke som at de forstår siden barnet alltid oppfører seg godt i barnehagen og med besteforeldre/venner. Noen unntak vet jeg derimot det er i barnehagen da jeg har fått hørt at barnet av og til ødelegger det andre barn leker med eller dersom de skal lage noe. Dette har vi hatt mange runder på.. 

Det er akkurat som om det er spesielt meg dette går ut over, eller oss som foreldre, og jeg er redd for hvordan det blir når barnet blir eldre og enda sterkere.. 

barnet ditt har emosjonelle behov det ikke får dekket. Anbefaler deg COS-kurs. 

Anonymkode: c2cdd...96c

[AnonymBruker]

Kanskje barnet blir forvirra når dere "later som ingenting" når det slår? Eller viser kjærlighet når det blir sint? Mitt barn ble det. Det ble bare mer og mer biting, spytting og slåing. Validering og sånn fungerte IKKE. 

Jeg ble veldig konsekvent i reaksjonen min: hvis barnet slår/biter/spytter på meg, sier jeg at jeg ikke kan la hen bite meg, og jeg kommer til å gå i et annet rom. Jeg blir ikke lenge i det andre rommet, men signaliserer grensen min. Om hen prøver å slå stopper jeg hånden og sier strengt nei. I tillegg er jeg veldig tydelig på hvordan jeg får det når noen  slår meg. "Jeg fikk kjempevondt når du slo meg nå! Au!" 

Det virker som det funker på mitt barn, eller så har hen bare blitt mer moden.

Anonymkode: 01e10...71d

[AnonymBruker]

Du må få hjelp av profesjonelle, du driver jo med vold. 

Anonymkode: 1368c...1f7

[AnonymBruker]

Bruker du timer på å rydde, så er det for mange leker. Kast og gi bort. 2 esker toppen. Så rydder dere sammen. Du kan jo ikke forvente at et barn skal rydde/ organisere noe du bruker timer på selv...

Ellers: rutiner, rutiner og fasthet.  Pusse tenner, bok, sang og kveldsmøte 🥰...og så er det natt.

Legg frem klær. Rutine om morgen. Forklar hva som skjer.

Prøv med klistermerker. 10-5 klistermerker = en premie. Min veldig sta og viljesterke datter elsket skjema der hun kunne klistre på merket hver gang hun var flink. Alltid rose god oppførsel og prøve å være kort og fast ved dårlig. Avled med positive ting.

Anonymkode: 39eb2...955