Kommer ikke over det som skjedde

[AnonymBruker]

Møtte omsider min "drømmefyr". Vi hadde de samme interessene, verdiene, og matchet på alle de små tingene. Jeg var så utrolig tiltrukket, vi hadde fantastisk sex, og var helt på bølgelengde følelsesmessig og hva vi ønsket i livet. Alt gikk strålende, helt til han dro på et utdrikningslag i januar hvor han traff en annen. Denne jenta er kjent for å være slående vakker, en jente alle prøver seg på. Hun er kjent for å være litt personlighetsløs, men at ingen bryr seg fordi hun er så vakker. Hun er mye penere enn meg. På en god dag kan jeg kanskje være en 7. Hun er 10 hver dag, og det utgjør naturligvis stor forskjell.

Han var også litt penere enn meg. I starten forsto jeg ikke hva HAN så i MEG. Men vi var knyttet på et dypere nivå. Vi hadde kjent hverandre lenge, vært der for hverandre i vanskeligere tider. Han syntes jeg var morsom og smart, og sa at han elsket personligheten min. Han sa alltid at jeg var den eneste han brydde seg om hva syntes om han, og den eneste han hadde øyne for.

Det ble selvfølgelig ikke sånn. Han gjorde det slutt og innrømmet at han hadde "truffet en annen jente helt plutselig." Det var ingenting jeg kunne si, jeg bestemmer ikke. Selv om jeg syntes det var dårlig gjort av begge. Hun som bekjent av meg som visste at vi datet, men likevel gikk etter han. Og han som lovet masse han ikke holdt, straks det kom en fristelse. Men det som såret meg mest var kanskje at utseende trumfet alt, til tross for at vi matchet på alt annet. Men sånn er det. Utseende trumfer alt. Selv om fyren er 39 og ikke 19. 

Jeg kunne ikke annet enn å gå ut med hodet hevet, si at det gikk fint, og aldri høre fra meg igjen. Sannheten er at jeg seks måneder senere fremdeles gnager på dette daglig i stillhet. Piner meg selv over at jeg ikke var bra nok, hva jeg kunne gjort annerledes. De små tingene som kunne forhindret at de møttes. Uansett hvor mye jeg prøver å la vær. Selv om jeg forsøker å treffe andre, treffe venner, fokusere på jobb. Det føles som at dette har vært det siste strået som dyttet meg over i en dyp depresjon. Jeg kommer meg ikke lenger ut, og jeg klarer ikke få meg til å gjøre helt dagligdagse ting. Å gå en tur, å dra på trening, å ta oppvasken eller å ta ut søpla føles uoverkommelig. Jeg har mistet retningen og følelsen av at noe som helst betyr noe. Jeg føler meg så utrolig verdiløs og valgt bort, og jeg finner ingen glede i andre menn heller. 

Uansett hvor mye jeg vet at det ikke er sunt, og uansett hvor mye jeg forsøker å slutte. Så klarer jeg ikke slutte å gruble over hvor mye jeg hater denne jenta. Hvor mye jeg hater at de fremdeles treffes (selv om han heller ikke har gjort henne til kjæresten sin). Jeg hater at han ikke har angret seg og kommet tilbake. Mest av alt hater jeg at jeg ikke klarer å bare slippe det. Jeg hater at jeg klandrer meg selv for at det ble sånn. De fortjener ikke at jeg går og tenker over det, men jeg klarer ikke slutte. 

Selv om jeg er over han, så klarer jeg ikke komme over at jeg ble valgt bort. Måten det kom som et brått sjokk. Hvor sviktet jeg følte meg av noen jeg virkelig følte jeg kjente. På grunn av utseende! Og aller mest at det forble sånn. At karma ikke kom. 

Jeg tror mange på forumet kanskje har vært i min situasjon før. Jeg håper derfor at jeg kan få noen gode råd som ikke bare er "glem han". For det får jeg ikke til!

Føler meg så hjelpesløs! 

Anonymkode: 61560...63b

[AnonymBruker]

Du må slutte å dvele ved sorgeneller så går det ikke bort.

Han var ikke noe å samle på uansett.  Hadde det ikke vært hu her, så hadde det vært en annen. Det var ikke ment å være dere. Han gjør det samme med hu nye etterhvert. 

Du må bare nødt å slutte å dvele. Fortreng hele greiene en stund eller så graver du deg helt ned, og det er han ikke verdt.

Anonymkode: 77279...ce1

[AnonymBruker]

Det utrykket om at man kan være «the ripest and most perfect peach in the world» og alikevel vil det finnes mennesker som ikke liker fersken er verdt å ta med seg for alle. Det spiller ingen rolle om du hadde vært 10/10 hver dag, penere enn henne eller helt perfekt for til syvende og sist så er det alltid noen som ikke vil ha det de har men går videre.

Selv de peneste på planeten kan oppleve utroskap, svik og brudd. Det handler aldri om bare utseende men om den som velger å være utro eller velger å avslutte forholdet.

Anonymkode: e36b5...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

min "drømmefyr". Vi hadde de samme interessene, verdiene,

 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Denne jenta er kjent for å være slående vakker, en jente alle prøver seg på. Hun er kjent for å være litt personlighetsløs

Har dere da virkelig de samme verdiene om han velger deg bort over noe så trivielt som 'kun' utseende? Det skille jo da ikke så mye mellom dere to... 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

hvor mye jeg hater denne jenta.

Du burde rettet sinne dit mot han. Det er HAN som gjorde valgene, ikke hun. Hun var aldri en del av deg og han. Dette går kun på han. Hun har ikke gjort noe galt oppe i dette. 

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg kommer meg ikke lenger ut, og jeg klarer ikke få meg til å gjøre helt dagligdagse ting. Å gå en tur, å dra på trening, å ta oppvasken eller å ta ut søpla føles uoverkommelig. Jeg har mistet retningen og følelsen av at noe som helst betyr noe. Jeg føler meg så utrolig verdiløs og valgt bort, og jeg finner ingen glede i andre menn heller. 

Du må komme deg ut igjen. Ikke la en verdiløs mann bestemme din verdi. Ikke legg verdien din i hvordan en mann bedømmer deg. Menn aner ikke hva de driver med.

Kom deg videre. Gjør ting for deg selv. Sørg for å spis sunt, vær snill med deg selv og kroppen din. Opplev nye ting. Dra til et sted eller plass eller konsert du har hatt lyst til å oppleve. Finn gleden din igjen! 

Anonymkode: f5efa...767

[AnonymBruker]

Et halvt år er ikke lenge. Jeg hadde kjærlighetssorg over et år da det ble slutt med min eks, og det var heller ikke noe hyggelig brudd (er sjelden det), og jeg trodde fremdeles at jeg ikke var klar for ny kjærlighet da jeg plutselig traff på min mann. Beste kur for kjærlighetssorg må jeg si. Den forsvant umiddelbart da jeg ble forelsket på ny, selv om de vonde følelser rundt bruddet med min eks på en måte ble med videre. Ikke som i kjærlighetssorg lenger, men som en erfaring angående hvor feil ting kan bli. Ikke som savn lenger, men som lettelse. Jeg ville ikke hatt ham, slik som han sviktet meg. Var så glad for at det ble som det ble. 

Mannen jeg da traff har jeg nå vært lykkelig gift med i årevis. Eksen og hans sviktet er kun minner. 

Anonymkode: a1a60...ea9

[AnonymBruker]

Du må slutte å lulle deg rundt i dette rett og slett. Opp med selvtilliten igjen 🫶 Se bare til Jennifer Aniston , Brad Pitt og Angelina. Det spiller ingen rolle hvor pen man er, sånt skjer dessverre selv om mannen har verdens peneste kone hjemme. Tenk bare at det var bra du fikk se hvem han virkelig er , og at du har en sjanse til å finne deg en mye bedre. Erkjenne at det var rett og slett ikke ment to be . 

Anonymkode: 48321...48f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Denne jenta er kjent for å være slående vakker, en jente alle prøver seg på. Hun er kjent for å være litt personlighetsløs, men at ingen bryr seg fordi hun er så vakker.

Pene jenter kan ha en fantastisk personlighet.

Synd du er med på nedtråkkingen. Kanskje din egen personlighet ikke er så bra som du tror?

Anonymkode: 573c9...6b1

[AnonymBruker]

Du må slutte å se ham som den du trodde han var!

Og du må slutte å se ham som den du ønsker han var!

For han er ikke slik du trodde, han er ikke den du ønsker han skal være!

Før du greier å innrømme dette vil du nok ikke komme videre.

 

Du kan godt sette pris på de positive sidene hans. Men samtidig må du se sannheten om resten av ham!

Han er ikke den du trodde han var. Det betyr også at den du var glad i egentlig ikke finnes.

For den ekte ham er en mann som har null skrupler med å såre den han er sammen med, han er overfladisk, han var trolig utro på den festen. Han er en så liten mann at han overfladisk heller velger utseende og "partygirl", fremfor et godt forhold. Og hvorfor? Mest trolig fordi han er så bitte liten at han føler seg som mer mann når han gjør dette. Og dermed er han også en mann du ikke kunne stole på og aldri vil kunne stole på, for slike som ham fortsetter dette. Er det en slik mann du ønsker å dele livet ditt med?

 

Når han blir enda noen få år eldre kommer han fortsatt til å dumpe gode damer, men da for kvinner som blir yngre og yngre, for når han føler han blir eldre så vil slike menn som regel forsøke å kompensere med å "bevise" at de fremdeles er "mann", ved å da velge stadig yngre damer.

 

Jeg har vært der, han valgte festdama som elsket å være midtpunkt, fremfor det han hadde ment var det beste forholdet han noen gang hadde hatt, jeg var den eneste han noen gang hadde opplevd å kunne være 100 % seg selv med. To siste forholdene før meg hadde vært med svært trøblete damer (iflg. alle felles venner), begge to ekstremt kontrollerende og sjalu og manipulerende. Dama han dumpet meg for viste seg å være verre enn de to, med tildels store psykiske problemer, ekstremt oppmerksomhetsbehov, totalt ustabil... men rommets midtpunkt på fester. 

Jeg innså det jeg skrev over - den mannen var ikke den jeg trodde han var, han var ikke til å stole på, og han hadde tydeligvis en eller annen hang til å velge damer som det var mye trøbbel med, en del av ham trengte tydeligvis drama og konflikter.

Da jeg innså at han ikke var den jeg trodde så innså jeg også at den jeg sørget over faktisk ikke eksisterte, for den mannen han faktisk var var en annen enn han hadde latt som om han var. Så jeg tillot meg å sørge over egne brustne håp. Samtidig som jeg kunne se at jeg tross alt var veldig heldig som ikke endte som samboer med ham når han hadde problemer som gjorde at han kunne svikte så totalt som han gjorde, og alt for å få kortvarig drama i livet sitt. 

Han var tydeligvis den siste av sin omgangskrets som innså at den nye dama var som hun var (det var virkelig ille, hun mistet bl.a. sikkerhetsklarering pga. sin psyke som bare ble mer og mer tydelig). Og i årene etterpå har han iflg. felles venner hoppet fra dramadame til neste. Han har tydeligvis en indre uro, noe som gjør at han ikke tror han fortjener et virkelig godt forhold. Så takk og pris for at jeg slapp å bli dratt enda mer inn i hans dramaer!

Du må slutte å fokusere på den du vil han skal være, og se ham og hans handlinger for hva han/de faktisk er!

 

 

 

Anonymkode: 71e16...a5f

[AnonymBruker]

Et halvt år er ikke så lenge.. Og når bruddet er såpass kjipt, så er det noe med at sinnet og bitterheten sitter nesten lengre i enn kjærlighetssorgen. 

Du har noen faser du skal gjennom her. Så er siste fase, å akseptere og å tilgi. Det er dette man må jobbe med, for å ha det bedre med seg selv. For å ikke legge seg så forbanna hver kveld at man ikke får sove men bare ligger og tørker tårene på puta. 

En ting du kan starte med å tenke på - dere var jo åpenbart ikke soulmates, når han kunne dumpe deg kun pga utseende, ifølge deg selv. Kunne du vært sammen med en Ken-dukke som manglet personlighet? Du hadde heller satt fyr på håret ditt. Han du falt for, er ikke den du trodde han var. Sånn er det ofte. Man ser ting gjennom "rose-tinted glasses" når man er forelsket. Og man tilpasser seg den andre. Og man tilber hverandre, hvem liker ikke å bli tilbedt.

Når man har masse bra sex og dype samtaler, dypt nede i vinglasset, så føles alt så sterkt. Det er dopamin, det er oxytocin. Wow, liker du også ananas på pizza, pleide du også å se MacGyver, synes du også at det er viktig at begge har egne hobbyer, synes du også vi skal ha sex daglig? HERREGUD HAR DU BATMAN-SENGETØY, VI MATCHER PÅ ALT VI ER SJELEVENNER.

Men var dere nå det.. Det var jo veldig lite som skulle til her, ifølge deg.. det sier noe, om at båndet dere hadde ikke var så sterkt. For alt du vet, er det hun pene som er sjelevennen hans. Sannsynligvis er det kanskje bare sex og hormoner det der også. Han knytter seg raskt til folk, og de føler seg raskt knyttet til han. 

Kan være han er notorisk vinglete type. Jeg tror nok jeg kan skimte i spåkulen min at det blir brudd mellom disse to, basert på det lille jeg vet her. Da kommer det også en melding til deg hvor han lufter stemningen. Men vil du ha han tilbake? Plutselig kommer det en ny og spennende dame i livet hans, og hodet hans er snudd med en gang og han løper fra deg.

Anonymkode: 5ed3d...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Møtte omsider min "drømmefyr". Vi hadde de samme interessene, verdiene, og matchet på alle de små tingene. Jeg var så utrolig tiltrukket, vi hadde fantastisk sex, og var helt på bølgelengde følelsesmessig og hva vi ønsket i livet. Alt gikk strålende, helt til han dro på et utdrikningslag i januar hvor han traff en annen. Denne jenta er kjent for å være slående vakker, en jente alle prøver seg på. Hun er kjent for å være litt personlighetsløs, men at ingen bryr seg fordi hun er så vakker. Hun er mye penere enn meg. På en god dag kan jeg kanskje være en 7. Hun er 10 hver dag, og det utgjør naturligvis stor forskjell.

Han var også litt penere enn meg. I starten forsto jeg ikke hva HAN så i MEG. Men vi var knyttet på et dypere nivå. Vi hadde kjent hverandre lenge, vært der for hverandre i vanskeligere tider. Han syntes jeg var morsom og smart, og sa at han elsket personligheten min. Han sa alltid at jeg var den eneste han brydde seg om hva syntes om han, og den eneste han hadde øyne for.

Det ble selvfølgelig ikke sånn. Han gjorde det slutt og innrømmet at han hadde "truffet en annen jente helt plutselig." Det var ingenting jeg kunne si, jeg bestemmer ikke. Selv om jeg syntes det var dårlig gjort av begge. Hun som bekjent av meg som visste at vi datet, men likevel gikk etter han. Og han som lovet masse han ikke holdt, straks det kom en fristelse. Men det som såret meg mest var kanskje at utseende trumfet alt, til tross for at vi matchet på alt annet. Men sånn er det. Utseende trumfer alt. Selv om fyren er 39 og ikke 19. 

Jeg kunne ikke annet enn å gå ut med hodet hevet, si at det gikk fint, og aldri høre fra meg igjen. Sannheten er at jeg seks måneder senere fremdeles gnager på dette daglig i stillhet. Piner meg selv over at jeg ikke var bra nok, hva jeg kunne gjort annerledes. De små tingene som kunne forhindret at de møttes. Uansett hvor mye jeg prøver å la vær. Selv om jeg forsøker å treffe andre, treffe venner, fokusere på jobb. Det føles som at dette har vært det siste strået som dyttet meg over i en dyp depresjon. Jeg kommer meg ikke lenger ut, og jeg klarer ikke få meg til å gjøre helt dagligdagse ting. Å gå en tur, å dra på trening, å ta oppvasken eller å ta ut søpla føles uoverkommelig. Jeg har mistet retningen og følelsen av at noe som helst betyr noe. Jeg føler meg så utrolig verdiløs og valgt bort, og jeg finner ingen glede i andre menn heller. 

Uansett hvor mye jeg vet at det ikke er sunt, og uansett hvor mye jeg forsøker å slutte. Så klarer jeg ikke slutte å gruble over hvor mye jeg hater denne jenta. Hvor mye jeg hater at de fremdeles treffes (selv om han heller ikke har gjort henne til kjæresten sin). Jeg hater at han ikke har angret seg og kommet tilbake. Mest av alt hater jeg at jeg ikke klarer å bare slippe det. Jeg hater at jeg klandrer meg selv for at det ble sånn. De fortjener ikke at jeg går og tenker over det, men jeg klarer ikke slutte. 

Selv om jeg er over han, så klarer jeg ikke komme over at jeg ble valgt bort. Måten det kom som et brått sjokk. Hvor sviktet jeg følte meg av noen jeg virkelig følte jeg kjente. På grunn av utseende! Og aller mest at det forble sånn. At karma ikke kom. 

Jeg tror mange på forumet kanskje har vært i min situasjon før. Jeg håper derfor at jeg kan få noen gode råd som ikke bare er "glem han". For det får jeg ikke til!

Føler meg så hjelpesløs! 

Anonymkode: 61560...63b

Ga deg et hjerte, da jeg tross alt føler med deg. Kjipt det der.

Men det er nå slik at mange damer kjemper om de samme gutta/mennene, dere mister helt gangsynet, og forstår ikke at 9er og 10er gutta kan velge og vrake, og derfor bare bruker 6ere, 7ere og 8ere damer slik det passer de. 

Lærdommen må være at for mange damer har et overdrevet selvbilde, hvor de tror de virkelig har en sjanse på 9er og 10er mennene. Sorry, men de bare leker med dere, mens vi 7er mennene som vil ha sånne som deg, står sjanseløs og ser på at dere skader dere selv. Men altså, vi ser og vet hva som skjer. Vi gidder ikke en gang å nærme oss 9er eller 10er damer, vi skjønner at vi ikke er i samme liga. Vi synes bare det er rart at damer på samme nivå ikke skjønner det samme, men i stedet driver med aktiv selvskading. 

 

Anonymkode: c5e6c...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ga deg et hjerte, da jeg tross alt føler med deg. Kjipt det der.

Men det er nå slik at mange damer kjemper om de samme gutta/mennene, dere mister helt gangsynet, og forstår ikke at 9er og 10er gutta kan velge og vrake, og derfor bare bruker 6ere, 7ere og 8ere damer slik det passer de. 

Lærdommen må være at for mange damer har et overdrevet selvbilde, hvor de tror de virkelig har en sjanse på 9er og 10er mennene. Sorry, men de bare leker med dere, mens vi 7er mennene som vil ha sånne som deg, står sjanseløs og ser på at dere skader dere selv. Men altså, vi ser og vet hva som skjer. Vi gidder ikke en gang å nærme oss 9er eller 10er damer, vi skjønner at vi ikke er i samme liga. Vi synes bare det er rart at damer på samme nivå ikke skjønner det samme, men i stedet driver med aktiv selvskading. 

 

Anonymkode: c5e6c...df7

Så det er kun utseende som teller mener du? Jeg kjenner mange som kanskje ikke matcher helt utseendemessig , men lever lykkelig sammen likevel. 

Anonymkode: 48321...48f

[AnonymBruker]

Livets realitet slår inn, vi kan ikke alltid få den/det vi vil ha 

Anonymkode: e7192...d59

[AnonymBruker]

Grublerier over fortiden over ting du hundre prosent sikkert ikke kunne eller kan gjøre noe med, er meningsløst. Les litt stoisisme. Du må endre tankegangen din. Et par timer hos psykolog/kognitiv terapeut er nok lurt, om du ikke klarer det selv. Bruk ABC-modellen på deg selv f eks.

https://www.smartrecoverynorge.no/intro-til-abc.html

 

Anonymkode: d9d2b...b6c

[AnonymBruker]

du må gjerne hate jenta, mannen og gruble men du straffer bare deg selv - det du bør være er evig takknemlig for at han viste deg hvem han er såpass tidlig! 

Anonymkode: fdc4f...fac

[AnonymBruker]

Var han utro eller dumpet han deg fordi han hadde møtt noen andre og ville gi det et forsøk?

Å bli bedratt er naturligvis kjempevondt, men jeg synes du er i ovetkant kjip mot HENNE og det går bare ut over deg selv. Du legger fryktelig mye i utseendet og sammenligner dette med ditt, damtidig som du sammenligner personlighetene. Noen ganger så treffer man noen og det klaffer bare. Det finnes folk som synes jeg har en kjempekul personlighet, men jeg tipper de fleste synes jeg er litt irriterende. Det er ikke sikkert hun "la seg etter ham". Dette er et kjent problem, kvinner ooplever å bli forlatt eller bedratt og det er det andre kvinnen som får skylde. Hadde ikke hun bare... I tillegg så driver du med sporten "tenk hvis jeg hadde...". Det er helt meningsløst. 

For å komme deg ut av ddtte må du endre hvordan du tenker om bruddet, han, henne og ikke minst deg selv. Du skriver du er en 7 på en god dag. Jeg tror jeg greide å være oppe i 8 en periode. Nå er jeg nede i en 5 på en ekstremt god dag med ekstremt mye flaks (har småbarn og dårlig helse), men jeg liker meg selv bedre enn noensinne og har bedre selvtillit. Jeg ser min egen verdi og at det ikke er en konkurranse med andre kvinner. Forøvrig så var det et brudd hvor jeg ble dumpet hardt og brutalt, som har ført meg over på denne veien av økt selvtillit og ro. 

Så det er lys i tunnelen, men du må gi deg tid til å sørge ordentlig samtidig som du tvinger deg til å gjøre det som objektivt er bra for deg. Sitt litt i sola. Rydd og vask hjemme (begynn i det små). Send en melding til en venn, ta en telefon. Skift på senga, ta en gid dusj i kveld, lag deg god kveldsmat og se på noe hyggelig/les noe hyggelig.

This too shall pass! Jeg heier på deg❤️

Anonymkode: 918a7...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

du må gjerne hate jenta, mannen og gruble men du straffer bare deg selv - det du bør være er evig takknemlig for at han viste deg hvem han er såpass tidlig! 

Anonymkode: fdc4f...fac

Men hvem ER han? Er man virkelig så bedriten når man plutselig treffer noen man faller pladask for? Når man da går til den man driver med (ts skriver at han heller ikke har gjort denne dama til kjæresten sin. Kan tolkes som at ts og fyren ikke var 100% offisielt kjærester?) og avslutter opplegget på ærlig vis? Det er jo dritkjipt å bli dumpet, men å svartmale hele mannen bare fordi han falt for noen andre er lite nyansert.

Anonymkode: 918a7...ba1

[Sparkling_Pink]

Sorg tar tid.

Men her er det noe stress også.

[AnonymBruker]

Få ut alt sinne, ikke la det ulme. Dra på smash room og slå det ut av deg, skrik, gråt, skriv prat, få det ut av deg! 

Anonymkode: 6ae5a...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må slutte å lulle deg rundt i dette rett og slett. Opp med selvtilliten igjen 🫶 Se bare til Jennifer Aniston , Brad Pitt og Angelina. Det spiller ingen rolle hvor pen man er, sånt skjer dessverre selv om mannen har verdens peneste kone hjemme. Tenk bare at det var bra du fikk se hvem han virkelig er , og at du har en sjanse til å finne deg en mye bedre. Erkjenne at det var rett og slett ikke ment to be . 

Anonymkode: 48321...48f

Ikke sant… og det sier alt om at dette ikke handler bare om utseende. Det gjør aldri det.

Ts: tror du må se litt på forventningene dine også. For leser jeg rett så bare datet dere? Da han avsluttet og begynte å date en annen? Du reagerer som om han var utro etter 20 års ekteskap og fire barn…  tenker du med godt hell kan legge litt mindre forventinger om en fremtidsp tidlig i et forhold som i datingfasen. Da jeg traff og datet det som er min mann i dag, så datet jeg faktisk enda en litt av/på samtidig… så løst anser jeg datingfasen. Vi hadde ingen avtale om å være eksklusive. Om han var det vet jeg ingenting om den dag i dag, og har aldri brydd meg. Men i det det utviklet seg til mer seriøst ble valget også enkelt.

Så tror kanskje du tar ting drøyt seriøst vel tidlig. Og det kan også skremme bort de du møter, ikke alle er klare for den intensiteten fra dag 1. Og om du ønsker å vente på den som er det, så må du gjøre det, men da tåle at andre går… men kan også være verdt å vente på en likesinnet, det kan bli magi  

Anonymkode: 0e11c...f3e

[Tradegy]

Åh, så kjipt et følelsesmessig sammenbrudd kamuflert som et brudd. Det er ikke rart det fortsatt gjør vondt. Du trodde du hadde funnet noe ekte, men sånn ble det ikke. 

Men la oss være ærlige et øyeblikk:  Du sitter igjen og straffer deg selv for at du ikke var pen nok, som om det er der problemet ligger. Det er det ikke.....Du kunne vært en 10, en 12 eller en 2 – det hadde ikke gjort deg tryggere i et forhold der noen svikter deg når fristelsen kommer. Dette handler ikke om utseendet , men at du gir all makt til andres valg, og ingen til dine egne 💔

Du hadde hovedrollen, men inntok plutselig offerrollen. Nå sitter du og tviholder i skuffelsen som en slags følelsesmessig klut. Det føles trygt å hate henne, å lengte etter karma, å analysere hva du kunne gjort annerledes, når det eneste som faktisk hjelper, er å innse at det er du som må reise deg. Ingen kommer og redder deg fra det her.

Han har gjort sitt valg. Hun finnes. Men det gjør du også . Og det er deg du må fokusere på nå. Ikke fordi du skal glemme, men fordi du skal velge deg selv. For første gang på lenge!

Så hva gjør du? Du legger fra deg den imaginære suttekluten. Du slutter å spørre deg hvorfor du ikke var nok for ham, og begynner å spørre deg hvordan du kan være mer for deg selv. Du finner tilbake til det som gjorde deg verdifull før dette skjedde. For den personen finnes fortsatt.

Du trenger ikke gjøre alt i dag. Men du må begynne å gå. Ett steg. Én avgjørelse. Én dag der du sier: Nå skal jeg ikke bli stående i døråpningen og se etter noen som forlot meg. Nå går jeg videre. Med meg selv.

Og helt ærlig? Det finnes ikke noe mer attraktivt enn en kvinne som reiser seg etter å ha blitt knust. Så tørk tårene, rett ryggen, og sett på deg den usynlige krona. Den passer deg. Den har bare vært litt bortgjemt.

 

Plutselig er du i ferd med å finne veien tilbake til deg selv. Det er mye større enn å bli valgt av noen andre.

Du kan. Du må bare slutte å vente på at det skal bli lettere før du begynner. Det blir lettere når du begynner.

Og ps: glorien kler deg bedre enn bitterhet noen gang gjorde.

Endret 11. juni av Tradegy