Hva er din livsløgn?

[AnonymBruker]

Min livsløgn er nok at jeg tenker at jeg en dag skal bli tynn/normalvektig.

Vekt og kropp har vært et fokus for meg så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært litt lubben, men nå er jeg overvektig. 

Jeg har alltid tenkt at en dag kommer jeg til å bli tynn og føle meg bra.

 

Hva er din livsløgn?

Anonymkode: 4b99b...7ea

[AnonymBruker]

At jeg kunne klare å leve med et annet menneske over tid. Det er først nå som gammel dame at jeg har skjønt at jeg var ikke skapt til det, men jeg skal ha for forsøkene 😆  

Anonymkode: f3288...76f

[AnonymBruker]

At jeg skal få meg en jobb jeg virkelig drømmer om. 

vet det ikke vil skje da nåløyet er for trangt.

Anonymkode: 25133...482

[AnonymBruker]

At jeg skulle ønske jeg hadde en.

Anonymkode: 143c2...d40

[AnonymBruker]

At eg skal bli sprek

Anonymkode: 197f6...3cc

[mannor]

At jeg skulle være i stand til å fungere i et langvarig og stabilt forhold 

[AnonymBruker]

At jeg hadde det bra som singel. Gjorde absolutt alt alene, lot ikke sivilstatusen stoppe meg, men det var en tomhet inni meg i 25-30 år.  

 

Anonymkode: 22a67...b7e

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2025 den 12.00):

Min livsløgn er nok at jeg tenker at jeg en dag skal bli tynn/normalvektig.

Vekt og kropp har vært et fokus for meg så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært litt lubben, men nå er jeg overvektig. 

Jeg har alltid tenkt at en dag kommer jeg til å bli tynn og føle meg bra.

 

Hva er din livsløgn?

Anonymkode: 4b99b...7ea

Har den samme som deg

[AnonymBruker]

Min egen private livsløgn: at jeg daglig ser for meg at jeg skal forlate forholdet jeg er i, og leve alene slik jeg vil. Jeg kommer aldri til å klare å gå. 

Min livsløgn mot omgivelsene: at min karriere som er vellykket, ikke skyldes at jeg er så flink, men andre årsaker. Første jobben som gjorde grunnlaget for resten av karrieren fikk jeg gjennom bekjentskaper. Opprykket i nåværende jobb  er fordi min leder ikke har en anelse om hva jeg gjorde.

Anonymkode: 0c593...ea7

[AnonymBruker]

At jeg skal leve et dritbra liv på tross av traumer. Mens sannheten er at jeg sliter meg gjennom hver dag og knapt nok kommer meg opp av senga. 

Anonymkode: 206ec...541

[AnonymBruker]

Orker ikke slikt. Gjør bare vondt med livsløgner. 

Har delmål og mål. 

Anonymkode: 44868...072

[AnonymBruker]

At ting blir nok bedre, bare hold ut.  Men er snart 31 og ting er annerledes, men i bunn og grunn ikke særlig mye bedre.  Har våknet opp hver dag i nesten 25 år nå med tanken kanskje i dag blir bedre.  Slitsomt.

Anonymkode: f5f2a...8e3

[AnonymBruker]

Jeg har nylig gjennomskuet min egen livsløgn: Jeg er den første som sier at jeg ikke har angst. At jeg ikke er et offer. At jeg er sterk og klarer alt på egenhånd. 

Jeg ser deg, din løgner..

Anonymkode: e82a4...997

[AnonymBruker]

Jeg ønsket å bli som min mamma. Hun var mamma, kone og husmor. Var alltid hjemme når jeg deo eller kom hjem fra skolen.

Jeg opplevde 3 år som mamma før jeg begynte å jobbe pga økonomi. Beste tiden i mitt liv.

Ble desto helt vanvittig glad da jeg ble 100% ufør og inntekten sikret resten av livet. Nå koser jeg meg hjemme hver dag og ville ikke byttet for millioner av kroner engang.

Min drøm hele min oppvekst var å være hjemmeværende mor og kone.

Anonymkode: a4e27...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ønsket å bli som min mamma. Hun var mamma, kone og husmor. Var alltid hjemme når jeg deo eller kom hjem fra skolen.

Jeg opplevde 3 år som mamma før jeg begynte å jobbe pga økonomi. Beste tiden i mitt liv.

Ble desto helt vanvittig glad da jeg ble 100% ufør og inntekten sikret resten av livet. Nå koser jeg meg hjemme hver dag og ville ikke byttet for millioner av kroner engang.

Min drøm hele min oppvekst var å være hjemmeværende mor og kone.

Anonymkode: a4e27...feb

Og løgnen er?

Anonymkode: ca9ba...9f6

[AnonymBruker]

At jeg har det bra 🧐

Jeg har det på papiret. Jeg har hus, flott mann, "godt humør", nok fritid, grei jobb uten tung belastning, frisk kropp..

Men jeg har ikke oppriktig hatt en god dag og følt meg avslappet egentlig noensinne/ så langt tilbake som jeg kan huske. Jeg må alltid ligge litt foran, orker ikke skippertak. Jeg gjør ting jeg vet forventes av meg før folk rekker å spørre, for da får jeg det gjort i mitt tidsskjema, ikke deres. Har så mye i hodet som skal gjøres hele tiden at jeg blir utmattet hvis folk ringer og spør om ting utenom. Blir fullstendig tappet av å være med folk, men oppfattes som sosial og i godt humør. Har i noen tilfeller blitt brukt som "buffer" i selskaper der andre ikke klarer å holde samtalen gående, fordi jeg oppfattes som den som klarer å få folk i prat. Sannheten er at det koster meg veldig mye og jeg gruer meg til stort sett hver gang. Gleder meg ikke over helgene mer, for jeg har dårlig samvittighet for alle jeg burde besøke og alt jeg burde gjort i huset. Klarer ikke bo i kaos, gjør det jeg må i huset og bruker da den ene dagen til det og den andre til sosiale forpliktelser. Når helgen er over har jeg ofte hatt det travlere enn i uken og søndag kveld brukes til å grue meg til ny uke.

Skjønner ofte ikke hvordan jeg skal klare et langt liv med dette, alt er en plikt og ingenting er en glede. 

Anonymkode: 48c6c...48b

[AnonymBruker]

At jeg skal leve dette fantastiske livet i hundrevis av år! Jeg er udødelig!

Anonymkode: e132f...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2025 den 12.00):

Min livsløgn er nok at jeg tenker at jeg en dag skal bli tynn/normalvektig.

Vekt og kropp har vært et fokus for meg så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært litt lubben, men nå er jeg overvektig. 

Jeg har alltid tenkt at en dag kommer jeg til å bli tynn og føle meg bra.

 

Hva er din livsløgn?

Anonymkode: 4b99b...7ea

Den samme har jeg.

 

Anonymkode: fb782...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og løgnen er?

Anonymkode: ca9ba...9f6

At jeg en dag skulle få slippe å jobbe.

Anonymkode: a4e27...feb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Min egen private livsløgn: at jeg daglig ser for meg at jeg skal forlate forholdet jeg er i, og leve alene slik jeg vil. Jeg kommer aldri til å klare å gå. 

Anonymkode: 0c593...ea7

Samme her… Er bedre økonomisk og for barna og for mannen at jeg blir, og fortsetter å være den familieryggraden alle tre generasjoner lener seg på. Drømmer daglig om singellivet, men tanken på å være 75 år, fattig og alene holder meg her. Hadde jeg jobbet 100 % hadde jeg kanskje gått, men ble (selvsagt) utbrent og ufør nylig. Mannen hadde ikke kunnet etablere sitt solide firma og gode økonomi uten meg, og på egen hånd ville han levd på fast food og helgedrikking. 
(Samfunnsøkonomisk tjener alle ledd i familien på at kvinne (50) blir ved sin lest. Personlig blir man bare flinkere og flinkere til å dissosiere. Det er ikke engang en løgn.)

Anonymkode: 98d39...345