Tips til hund når vi har barn med autisme.

[AprilLudgate]

Lnh9 skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke forslå noe som helst, ellers takk.

Er dette en trolletråd?

Hvis nei - med all respekt: du trenger litt veiledning. 

[AnonymBruker]

Lnh9 skrev (5 timer siden):

 

Ingen små barn har særlig forutsetning for å lese en hund. Barnet bråker heller ikke noe mer enn det en helt normal baby gjør i perioder. Barnets søsken og oss voksne bråker tidvis mye mer, med lek, løping inne, krangling, besøk, musikk osv osv.

Barnet vil overhode ikke bli frustrert over ikke å få kose. Mitt barns interesse for denne hunden vil vare i maks 4-7 sekunder om gangen. Ute av syne ute av sinn. Konstant epileptisk aktivitet og hyppige absensanfall gjør at oppmerksomheten og konsentrasjonen på en oppgave som ikke handler om selvstimulering er svært kort. Og barnet vil kun være interessert de gangene det ikke er opptatt med noe annet.
Vi har katt. Noen ganger går barnet mot katten fordi «oi, katt», andre ganger går barnet rett forbi fordi det hadde en annen plan. Katten tåler fint å bli holdt så barnet får ta på den.

Så denne interessen for å løpe etter hunden rundt, forsøk på å ta på osv vil kun vare de få sekundene det tar barnet å finne ut at det ikke rekker fram. Et barn på maks 6-8  mnd kognitivt har ikke alle disse karakteristikkene som personer her lager seg i hodet sitt. Lugging, jaging osv var åpenbart helt feil ordvalg av meg overfor hundepolitiet her. Det var en klønete måte å si at et aktivt barn vil forsøke å ta på hunden. Barnet har hilst på hund flere ganger og vi har passet hund. Barnet skader virkelig ikke hunden, men klør den heller ikke bak øret slik en oppegående voksen ville gjort. Men ja den generelle oppførselen til et barn som dette med autisme kan virke skremmende på dyr som ikke er trygge, fordi det er litt av og på i energinivå, derav posten.  

Som nevnt i første post trenger jeg ikke fler innspill eller meninger her, jeg må snakke med noen som kan hund og kjenner til barnets bevegelsesmønster.

Og små barn og hund er ofte en veldig dårlig kombo! 
Hvorfor poster du i et diskusjonsforum hvis du ikke vil ha innspill og meninger? 
Jeg har forresten lang utdannelse innen feltet (altså dyr, inkludert atferd) OG jeg har et barn med autisme selv. Riktignok i den helt andre enden av skalaen (Asperger), og uten PU. Vi har ikke hund, men jeg ser at selv med vårt ganske høytfungerende barn på åtte år, er det behov for regulering når hen skal være i nærheten av hunder. Vi hadde nok kunnet ha hund, men vi har valgt det bort fordi livet (inkluder særlig barnet) er for krevende. I deres situasjon ville jeg ikke engang vurdert det. Jeg skjønner det er sårt, for det er enda en ting dere må gi avkall på pga barnet deres. Det er helt sikkert veldig mange ting dere må ofre. Men her er det to ting som er viktige, og det er dyrevelferd og barnets sikkerhet. Begge deler tilsier at dere bør vente med hund til barnet blir 18 og (regner jeg med) flytter i bolig.

Anonymkode: 46438...369

[Lnh9]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og små barn og hund er ofte en veldig dårlig kombo! 
Hvorfor poster du i et diskusjonsforum hvis du ikke vil ha innspill og meninger? 
Jeg har forresten lang utdannelse innen feltet (altså dyr, inkludert atferd) OG jeg har et barn med autisme selv. Riktignok i den helt andre enden av skalaen (Asperger), og uten PU. Vi har ikke hund, men jeg ser at selv med vårt ganske høytfungerende barn på åtte år, er det behov for regulering når hen skal være i nærheten av hunder. Vi hadde nok kunnet ha hund, men vi har valgt det bort fordi livet (inkluder særlig barnet) er for krevende. I deres situasjon ville jeg ikke engang vurdert det. Jeg skjønner det er sårt, for det er enda en ting dere må gi avkall på pga barnet deres. Det er helt sikkert veldig mange ting dere må ofre. Men her er det to ting som er viktige, og det er dyrevelferd og barnets sikkerhet. Begge deler tilsier at dere bør vente med hund til barnet blir 18 og (regner jeg med) flytter i bolig.

Anonymkode: 46438...369

Takk for en saklig tilbakemelding!

«Hvorfor poster du i et diskusjonsforum hvis du ikke vil ha innspill og meninger?» 

Gjorde det, men det er nok nå. Det her sporer ut i alle retninger. Folk hevder ting om livet vårt og barnet mitt som overhode ikke stemmer. Da er det ikke gode råd lenger. Jeg må rådføre meg noen som faktisk kjenner barnet. 

 

Endret 9. juni av Lnh9

[Lnh9]

‘

Endret 9. juni av Lnh9

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (9 timer siden):

Javel. Man kan jo håpe at du faktisk har kunnskap til å lese hunden korrekt, det du skriver og måten du menneskeligjør hunden på taler dessverre ikke til din fordel. 

Det at du besvarer mitt spørsmål med en sammenligning med å bli tatt på og herjet med av _dine egne barn_(!), sier noe vesentlig om refleksjonsnivået ditt. Trist at du ikke tar dette på alvor.

Ts kan spørre verden rundt til hun får det svaret hun ønsker, faktum består- de kan ikke tilby noen levende hund et godt liv i dette hjemmet.

Ts: Jeg har lang personlig erfaring med barn med autisme og PU, og vet derfor at det er uforenlig med godt hundehold. Barnets atferd vil være svært skremmende for en hund, barnet har ingen forutsetning for å forstå eller kunne lese en hund, og vil mest sannsynlig bli frustrert når hunden ikke vil "kose". Værsåsnill, se realiteten i øynene, og ikke skaff deg hund!

Ja, jeg svarer deg med en tullete sammenligning, for jeg syns svarene du kommer med her er fullstendig tullete. Jeg tar ts og ts’ problemstilling på alvor, ikke dine fantasier om at du vet hva som foregår i andre menneskers hjem. 

Anonymkode: 1b0b2...4c9

[VisningsnavnPÅKREVD]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg svarer deg med en tullete sammenligning, for jeg syns svarene du kommer med her er fullstendig tullete. Jeg tar ts og ts’ problemstilling på alvor, ikke dine fantasier om at du vet hva som foregår i andre menneskers hjem. 

Anonymkode: 1b0b2...4c9

Javel, du synes saklig realisme er fullstendig tullete.. jeg har forholdt meg til hva Ts selv har beskrevet om sin situasjon. 

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (11 minutter siden):

Javel, du synes saklig realisme er fullstendig tullete.. jeg har forholdt meg til hva Ts selv har beskrevet om sin situasjon. 

Det er ikke saklig realisme når du sitter bak en skjerm og ikke vet hva som foregår hjemme hos ts. Alt du kommer med er påstander basert på hva du leser. Det ville vært saklig om du jobbet spesifikt med ts’ barn, og dermed hadde hatt mulighet til å vurdere at dette ikke vil være kompatibelt. Ts spurte generelt om spesifikke hunderaser som kan være aktuelle, hun spør ikke om hun bør få seg hund. 

Anonymkode: 1b0b2...4c9

[VisningsnavnPÅKREVD]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er ikke saklig realisme når du sitter bak en skjerm og ikke vet hva som foregår hjemme hos ts. Alt du kommer med er påstander basert på hva du leser. Det ville vært saklig om du jobbet spesifikt med ts’ barn, og dermed hadde hatt mulighet til å vurdere at dette ikke vil være kompatibelt. Ts spurte generelt om spesifikke hunderaser som kan være aktuelle, hun spør ikke om hun bør få seg hund. 

Anonymkode: 1b0b2...4c9

Du må gjerne komme med eksempler på usakligheter fra min side. Les åpningsinnlegget og så det jeg har uthevet.

Når man spør om noe på et nettforum, så får man svar basert på den informasjonen man gir. Det er ikke alltid man liker alle svarene man får, det må man ta høyde for eller ganske enkelt la være å spørre. Det er ikke spesielt imponerende å komme med diverse argumentasjonsfeil fordi man ikke fikk høre akkurat det man ønsket.. 

Du og Ts er kroneksempler på at saklig realisme og mer eller mindre brutal ærlighet virkelig trengs.  

Endret 9. juni av VisningsnavnPÅKREVD
skriveleif

[AnonymBruker]

Lnh9 skrev (2 timer siden):

Takk for en saklig tilbakemelding!

«Hvorfor poster du i et diskusjonsforum hvis du ikke vil ha innspill og meninger?» 

Gjorde det, men det er nok nå. Det her sporer ut i alle retninger. Folk hevder ting om livet vårt og barnet mitt som overhode ikke stemmer. Da er det ikke gode råd lenger. Jeg må rådføre meg noen som faktisk kjenner barnet. 

 

Det sporer ikke av, det er du som nekter å ta til deg at dere bør vente med å skaffe hund. Du ser utelukkende ditt eget behov for en hund, ikke hva hunden har best av, og det er veldig egoistisk tankegang.

Anonymkode: 95908...17d

[Lnh9]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det sporer ikke av, det er du som nekter å ta til deg at dere bør vente med å skaffe hund. Du ser utelukkende ditt eget behov for en hund, ikke hva hunden har best av, og det er veldig egoistisk tankegang.

Anonymkode: 95908...17d

Hvor har jeg sagt at jeg ikke tar til meg det som kommer her av «nei- svar»? Du får det til å høres ut som jeg allerede har kjøpt oss hund.
Jeg svarer ut, tar ikke til meg og evt. ignorerer de som kommer med påstander om vårt familieliv som ikke stemmer. De som er uvitende, men allikevel har meninger om mitt barns diagnose/fungering og som kaller meg uforsvarlig når jeg kun prøver å forklare ting de er nødt til å ha misforstått for jeg kjenner meg ikke igjen. De som svarer belærende (eks. «Alle med autisme har meltdowns så dere kan ikke ha hund»).
Trenger heller ikke råd om «hva jeg kan gjøre isteden» for å gi barna tilgang til hund, beklager det. 

Så takk igjen til dere som har svart saklig både for og i mot det å ha barn og hund, og kommet med egenerfaring🙏
Har heldigvis funnet et bedre sted å lese meg opp på problemstillingen. En gruppe for barn med autisme på FB. Der har flere spurt om det samme og fått tilbakemeldinger.

Dessverre får jeg ikke slettet denne tråden. Idiotisk av meg å spørre på et anonymt forum.

Endret 9. juni av Lnh9

[pinktulip]

Skaff en gullfisk istedet

[AnonymBruker]

Lnh9 skrev (16 timer siden):

Hvor har jeg sagt at jeg ikke tar til meg det som kommer her av «nei- svar»? Du får det til å høres ut som jeg allerede har kjøpt oss hund.
Jeg svarer ut, tar ikke til meg og evt. ignorerer de som kommer med påstander om vårt familieliv som ikke stemmer. De som er uvitende, men allikevel har meninger om mitt barns diagnose/fungering og som kaller meg uforsvarlig når jeg kun prøver å forklare ting de er nødt til å ha misforstått for jeg kjenner meg ikke igjen. De som svarer belærende (eks. «Alle med autisme har meltdowns så dere kan ikke ha hund»).
Trenger heller ikke råd om «hva jeg kan gjøre isteden» for å gi barna tilgang til hund, beklager det. 

Så takk igjen til dere som har svart saklig både for og i mot det å ha barn og hund, og kommet med egenerfaring🙏
Har heldigvis funnet et bedre sted å lese meg opp på problemstillingen. En gruppe for barn med autisme på FB. Der har flere spurt om det samme og fått tilbakemeldinger.

Dessverre får jeg ikke slettet denne tråden. Idiotisk av meg å spørre på et anonymt forum.

Du kan be mods om å låse tråden.

Anonymkode: dbd26...d3f

[AnonymBruker]

Det har jo kommet frem tilleggsinformasjon her siden starten på tråden. 

Jeg har som hundeinstruktør vært borti en familie med et barn med stort hjelpebehov og flere andre friske barn som har hund. Situasjonen du beskriver, høres ut som den ligner noe. Egen avdeling for barnet, assistenter som tar seg av barnet mye av tiden. Lite behov for at hunden må være med barnet utenom i korte, kontrollerte situasjoner (og der hadde både barnet og hunden glede av det, men der lå barnet inntil hunden og har ingen store bevegelser eller mulighet til å strekke seg etter og lugge). 

Hvis situasjonen deres er tilnærmet lik, altså at man kan sikre lite samhandling mellom barn og hund, uten at det går utover noen av partene, så tenker jeg det kan være aktuelt med hund. Jeg tror rase vil ha mindre å si, men man bør definitivt se etter individer som ikke viser særlig tegn til for eksempel lydsensitivitet eller vokt (med fremmede inn og ut av huset). Familien jeg kjenner til, la mye vekt på at hunden skulle akseptere at folk kom og gikk, også folk den ikke kjente, og belønnet dette mye i starten. Og de fikk en hund som ikke kunne brydd seg mindre om noen kom eller gikk, noe som var viktig for dem. 

Det kan kanskje være aktuelt å ta kontakt med organisasjoner for førerhund/assistenthunder, diskutere situasjonen med dem og høre om muligheten for å finne gode individer som ikke var egnet som for eksempel førerhund, men likevel har vært avlet for dette. Jeg vet om flere som har overtatt det som potensielt skulle blitt førerhunder pga. C-hofter, for eksempel. 

 

Anonymkode: 1b920...3a7

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 8.6.2025 den 7.05):

Min søster har hunder, og vi har autisme i slekten. Den ene hunden er type puddel. Han er største kosegrisen. Jeg tror at dyr hjelper. Men vær klar over at hunder må oppdraes. Anbefaler å ha dyr hjemme. Puddelen varsler når min nevø har epilepsi anfall. Å ha dyr hjemme er en god ting. Men,  de må oppdrages.  

Kjenner du en med autisme så kjenner du en med autisme!

Lnh9 skrev (På 8.6.2025 den 10.56):

Takk for alle svar, og spesielt til dere som foreslår raser eller kommer med egne relaterbare historier🥰 

Jeg forstår svarene til dere som sier nei, og tar det til meg. Jeg håper dere snakker med bakgrunn i kunnskap/erfaring. Den eventuelle luggingen, bråket og løpingen er ikke noe en hund ikke ville kunnet oppleve fra andre funksjonsfriske barn, forskjellen er varigheten på det og størrelsen på barnet (som nå er som en typisk 4 åring). Barnet er dessverre kun 6-8 mnd kognitivt pga hjerneskade etter sykdom baby, og vil ikke noengang kunne forstå «nei» som kommando, men vil nok kunne lære av erfaringer. Motorisk er det som en litt klønete 2-3 åring. Vi hadde en gammel miniatyrhund når barnet var 0-3 år, og det er jo ikke en hund jeg ville valgt videre pga. nervøsitet og sannsynlighet for aggressiv oppførsel, selvom det aldri skjedde noe galt den gang. 

Vi kan gå på kurs og vi har stort hus (340kvm), så barn og hund kan fint leve separate liv om det skulle ende der. Men mest praktisk og ønskelig er jo at hunden skal tåle å bli berørt av barnet. Barnet har assistenter hjemme ca 50% av tiden, så hunden kan ikke være en typisk vokter som vil jage eller angripe fremmede.

Jeg  er fullstendig klar over at selv den mest robuste hund har en grense og kan utvikle uheldig oppførsel eller bli skremt. Men det er derfor jeg spurte her, for å kanskje få tips til raser som kan minske sannsynligheten for at uheldige ting skal skje.

Vi MÅ ikke ha hund, så om det fremstår uforsvarlig lar vi det være. Men vi er mye hjemme på dagtid, og vi er aldri alle borte på ferie. Det hovedsakelig søsken som ønsker seg hund. Yngste barnet her er nå 6 år, så det blir evt ikke før tidligst neste år. 

Jeg har selv vokst opp med veldig store hunder og vi var fem barn. Husker særlig godt både grandanoisen og den irske ulvehunden som ble brukt både som pute, drahjelp og utkledningsdukke, så jeg vet det handler mye om trening. Dette er dog hunderaser jeg ikke ønsker i dag pga. den voldsomme størrelsen.

forskjellen er at om et funksjonsfrisk barn utfører den adferden som du beskriver at sønnen din har så kan man veilede barnet slik at det ikke skjer igjen, men det kan man ikke med ditt barn:

Lnh9 skrev (På 8.6.2025 den 12.20):

Barnet gjør det som kan oppleves som «lugging» når det kjenner/gnir på pelsen i 1 sekund om gangen, det røsker og river ikke tak, og slår aldri. I møte med nabohunden, en korthåret mellomstor rase, får h*n ikke tak i noe pels og det blir som å klø.  Barnet kan sitte å gynge ved siden av, lage godlyder og gni hendene på pelsen og ta bortpå på forskjellige steder på hunden for så å reise seg og gå en helt annen vei 4 sekunder seinere. Har man et barn med autisme og disse handlingsmønsterne tror jeg man kan forstår hva jeg referer til . Barnets oppmerksomhet på hunden varer kanskje maks 7 sekunder om gangen. Barnet «løper» (iht motorikken til en 2 åring ) etter for så å stoppe opp like ved og gjerne klappe i glede og forsøke å ta på/etter. 

Jeg er ikke ute etter å drive dyreplageri slik det høres ut som og jeg er ikke gal. Jeg har levd med hund totalt sett 34 år av livet mitt, men har aldri måttet ta hensyn til barn og støy i valg av rase.
Hunden kan ha 280 kvm for seg selv uten å måtte ha fysisk kontakt med barnet, men vil i deler av huset høre det. Barnet har en voksen på seg hele døgnet i en egen del av huset, er kun hjemme ettermiddager og noen helger, og kan ikke bevege seg alene rundt i huset. 

Jeg ønsket egentlig kun tips til hunder som evt rasemessig godt tåler livet med tidvis bråkete barn, mye besøk og uforutsigbare bevegelser  (som igjen er helt normalt for små barn som leker og løper rundt  i hjemmet), så takk til de som svarte på det🩷 Vi har allerede drøyd noen år, så resten av avgjørelsen tenker jeg vi nå tar innenfor husets 4 vegger, ved søk etter kunnskap og erfaringer på en litt mer egna plass enn her. 
 

over og ut✌🏻

 

Nå er det stor forskjell på å møte en tilfeldig hund ute versus det å ha egen hund under samme tak 24/7. 

Og hva gjør du om hunden i løpet av de syv sekundene setter tennene i barnet?  Tenk at den uskyldige hunden iytterste konsekvens være nødt til å bøte med livet fordi den ble plassert i et miljø  hvor alt tilsa at en katastrofe ville inntreffe, men at de menneskene som tok hunden til seg ikke brydde seg om dette for det viktigste var deres behov.

AnonymBruker skrev (På 8.6.2025 den 19.53):

Det er forferdelig dårlig hundehold å ha småbarn som koser og leker med hunden? Skikkelig kjipt for hunden å få oppmerksomhet? Da har jeg hørt det og. Hundepolitiet er det nye mammapolitiet?

Anonymkode: 1b0b2...4c9

ja det er virkelig hundpoliti og si fra når noen har planer om å plassere en hund i et miljø og hun ikke vil bli behandlet bra.   Men det vil jo si at du også mener at mennesker som sier ifra når et barn blir mishandlet igjen er mammapoliti

AprilLudgate skrev (23 timer siden):

Det høres ikke ut som du forstår hunders behov i det hele tatt.

Det jeg foreslår er at du sender posten til seriøse oppdrettere, og ser om de svarer noe annet.

Alle med autisme har sine former for meltdowns - selv om du ikke ser det. Da kalles det å trekke inn i seg selv.

Og om barnet har FLERE diagnoser enn autisme blir det enda mer komplisert. 
 

Men, du vil ikke høre på andre - så 🤷‍♀️ Du får spørre en seriøs oppdretter. Og spesialistene som kjenner til barnet.

Du får ikke grønt lys dessverre. 
 

Kjipt for deg som ønsker hund, best for alle andre. 

Dette! Og en enhver oppdretter som er seriøs ville aldri solgt en hund til noen som har det hjemmemiljøet som det blir beskrevet i hovedinnlegget.

Anonymkode: 2d886...543

[Lnh9]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det har jo kommet frem tilleggsinformasjon her siden starten på tråden. 

Jeg har som hundeinstruktør vært borti en familie med et barn med stort hjelpebehov og flere andre friske barn som har hund. Situasjonen du beskriver, høres ut som den ligner noe. Egen avdeling for barnet, assistenter som tar seg av barnet mye av tiden. Lite behov for at hunden må være med barnet utenom i korte, kontrollerte situasjoner (og der hadde både barnet og hunden glede av det, men der lå barnet inntil hunden og har ingen store bevegelser eller mulighet til å strekke seg etter og lugge). 

Hvis situasjonen deres er tilnærmet lik, altså at man kan sikre lite samhandling mellom barn og hund, uten at det går utover noen av partene, så tenker jeg det kan være aktuelt med hund. Jeg tror rase vil ha mindre å si, men man bør definitivt se etter individer som ikke viser særlig tegn til for eksempel lydsensitivitet eller vokt (med fremmede inn og ut av huset). Familien jeg kjenner til, la mye vekt på at hunden skulle akseptere at folk kom og gikk, også folk den ikke kjente, og belønnet dette mye i starten. Og de fikk en hund som ikke kunne brydd seg mindre om noen kom eller gikk, noe som var viktig for dem. 

Det kan kanskje være aktuelt å ta kontakt med organisasjoner for førerhund/assistenthunder, diskutere situasjonen med dem og høre om muligheten for å finne gode individer som ikke var egnet som for eksempel førerhund, men likevel har vært avlet for dette. Jeg vet om flere som har overtatt det som potensielt skulle blitt førerhunder pga. C-hofter, for eksempel. 

 

Anonymkode: 1b920...3a7

Takk for svar og tips😊 og for at du har lest tilleggsinformasjonen. Jeg landet nok mest på denne løsningen selv. At om vi skal ha hund må vi gå for en løsning der hunden og barnet lever separate liv. Med utformingen av huset vårt ser jeg ikke på det som en særlig stor utfordring og ingen blir overlatt til seg selv slik noen initierer her. Vi har god plass både ute og inne og har skogen som nærmeste nabo. Har lest en del om terpaihunder som brukes i institusjon nå og at de trenes til å tåle det de kan møte der. Kom også på at jeg har ei i utvidet familie som selv har skole/lese- og terapihunder og er instruktør. Hun har truffet barnet mitt i flere familiesammenkomster, men jeg har aldri tenkt på å snakke hund og barn med henne. Skal gjøre det. 
 

Har og nå lest mange historier om barn med autisme og hund på FB, både norske og utenlandske. 95% er positive, men det er også tilfeller der det ikke går så bra så jeg overser ikke det slik mange her tror. 
Jeg har også lest meg opp på forskning rundt familiehunder og den eventuelle bakdelen det er for en hund å vokse opp med barn og forventninger til sosialisering. 

Endret 10. juni av Lnh9