Tips til hund når vi har barn med autisme.

[Lnh9]

Edit: trenger ikke fler innspill, har fått de svarene jeg trenger.

Vi ønsker oss veldig en hund, men har et barn i barneskolealder med autisme og alvorlig psykisk utviklingshemming. Barnet er alltid i bevegelse, lager en del støy med lyder og banking, og har mye selvstimulerene atferd.
Er det noen som har erfaring og kan anbefale en rolig og robust hunderase som tåler, eller kan trenes opp til å godta å bli «løpt etter» og tatt etter. Barnet har aldri onde hensikter og er ikke særlig hardhendt, men liker å løpe etter ting i bevegelse og kan finne på å lugge fordi «hår er veldig spennende»..

Altså er vi ute etter en hunderase som ikke så lett lar seg skremme av lyder, uberegnelige bevegelser og løping. Bortsett fra det kan vi tilpasse oss etter om hunden trenger mye/lite mosjon, pelsstell osv. 

Barnet er allerede skjermet i huset (og har eget soverom, stue og bad), så det er ikkeno problem å la hunden få være i fred i resten av huset (har 3 etasjer). De kommer til å møtes kun når vi lar de. 

Eller må vi bare innse at vi aldri kan få oss hund😔  Er mest redd for at hunden skal bite eller angripe barnet. (Kan selvfølgelig aldri sikre seg helt, men ønsker at sjansen skal være så liten som mulig). 

Endret 9. juni av Lnh9
Har fått svarene jeg trenger

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres ut som et topp miljø for en hund. 

Anonymkode: 5a371...e9c

[AnonymBruker]

Det ville jeg ikke tatt sjansen på. Selv om en voksen hund kanskje kan tolerere slik atferd, med trening og skjerming, hvordan i alle dager tenker du at det skal fungere med valp? Jeg ser ikke for meg at en valp av noen rase vil tolerere å bli løpt etter og lugget. Du risikerer å skade hunden for livet. Og ja, du risikerer at barnet blir bitt. 
Jeg ville heller prøvd å finne en familie som har en hund de trenger litt avlastning med. En du kan gå tur med, kanskje ha hjemme hvis barnet deres er på avlastning. 

Anonymkode: 46438...369

[AnonymBruker]

Ingen hunder eller dyr generelt bør utsettes for det der…

Anonymkode: efa26...b71

[AnonymBruker]

Lnh9 skrev (1 time siden):

Vi ønsker oss veldig en hund, men har et barn i barneskolealder med autisme og alvorlig psykisk utviklingshemming. Barnet er alltid i bevegelse, lager en del støy med lyder og banking, og har mye selvstimulerene atferd.
Er det noen som har erfaring og kan anbefale en rolig og robust hunderase som tåler, eller kan trenes opp til å godta å bli «løpt etter» og tatt etter. Barnet har aldri onde hensikter og er ikke særlig hardhendt, men liker å løpe etter ting i bevegelse og kan finne på å lugge fordi «hår er veldig spennende»..

Altså er vi ute etter en hunderase som ikke så lett lar seg skremme av lyder, uberegnelige bevegelser og løping. Bortsett fra det kan vi tilpasse oss etter om hunden trenger mye/lite mosjon, pelsstell osv. 

Barnet er allerede skjermet i huset (og har eget soverom, stue og bad), så det er ikkeno problem å la hunden få være i fred i resten av huset (har 3 etasjer). De kommer til å møtes kun når vi lar de. 

Eller må vi bare innse at vi aldri kan få oss hund😔  Er mest redd for at hunden skal bite eller angripe barnet. (Kan selvfølgelig aldri sikre seg helt, men ønsker at sjansen skal være så liten som mulig). 

Ja dere må bare innse at dere ikke kan skaffe dere hund. Det hjemmemiljøet du beskriver er ikke forenlig med hund, eller med noe annet dyr for den saks skyld.

Anonymkode: 2d886...543

[Ville91]

Høres ikke ut som et miljø for en hund dessverre. 

[AnonymBruker]

Dere bør ikke ha hund. Om dere likevel skaffer dere hund så vær veldig klar over at dere utsetter både hund og barn for risiko. En hund er ikke en leke som skal tåle å bli løpt etter å dratt i… Å det er ikke meningen at de skal «lære seg å bli utsatt for vold eller skremmende adferd (for det er akkurat det det er hvis man drar, lugger , løper og slår etter dyr og mennesker,  selvom hensikten ikke er vond). 

En hund som en dag får nok kan bite å gjøre katastrofal skade, barnet kan bli traumatisert, hardt skadet eller i værste fall ta livet av barnet deres. 
 

Å ja, jeg er vokst opp med hund og barna mine vokser opp med hund. De får aldri lov å løpe etter eller dra i hundene.

En hund driter vel lang mars i om hensikten er god, man skal ikke lugge og dra i verken dyr eller mennesker…

Et barn som skal være rundt dyr må kunne lære seg hvordan man behandler dyrene, leser signaler og respekterer når dyret viser tegn på ubehag. 
 

Hadde du syntes det var ok at mannen din går rundt å lugger deg fordi han syns det er morsomt? Jeg forstår at dere har lyst på hund, men det er nok ikke riktig i deres situasjon. Å jeg kan garantere deg at om noe hadde skjedd, ville du ikke tilgitt deg selv… 

Anonymkode: 29721...a0a

[Helene]

Min søster har hunder, og vi har autisme i slekten. Den ene hunden er type puddel. Han er største kosegrisen. Jeg tror at dyr hjelper. Men vær klar over at hunder må oppdraes. Anbefaler å ha dyr hjemme. Puddelen varsler når min nevø har epilepsi anfall. Å ha dyr hjemme er en god ting. Men,  de må oppdrages.  

[AnonymBruker]

Helene skrev (17 minutter siden):

Min søster har hunder, og vi har autisme i slekten. Den ene hunden er type puddel. Han er største kosegrisen. Jeg tror at dyr hjelper. Men vær klar over at hunder må oppdraes. Anbefaler å ha dyr hjemme. Puddelen varsler når min nevø har epilepsi anfall. Å ha dyr hjemme er en god ting. Men,  de må oppdrages.  

Her er det vel barnet som må oppdras, og hvis det ikke er mulig, hunden som må skjermes. Ingen hund skal trenge å oppleve å bli løpt etter eller dratt i pelsen. 

Anonymkode: 1b920...3a7

[AnonymBruker]

«Ikke særlig hardhendt», «bare lugger i pelsen fordi pels er spennende», «bli løpt etter».

Nei, du kan ikke ha hund.

Anonymkode: 83486...b70

[AnonymBruker]

Det er mange hunder som vokser opp med småbarn som bråker, løper etter hunden og «lugger». Barnet må lære at det ikke er lov, hunden vil si fra. Så lenge hunden blir godt oppdratt og har godt lynne, så skal det gå bra for dere å ha hund og. Har dere hatt hund før, og god erfaring med hunder? Dere har tid til å gå på valpekurs og slike ting? Er ungen lettskremt? Kan tåle at hunden bjeffer mot hen?

Så handler det mye om personligheten til hunden, ikke bare rasen. Vi har rottweilere i familien. En av hundene tåler absolutt alt, kan ligge oppå den og rulle, veldig leken så alt av løping er topp. Hunden tåler veldig godt småbarn, og hadde taklet et barn med autisme veldig godt. Den andre kan ikke være løs med barna når de leker, fordi han blir stresset av at barna løper rundt. 

Les her:

https://www.autismparentingmagazine.com/choosing-autism-therapy-dog-breed/

https://www.angelsense.com/blog/best-dog-breeds-for-autism/

 

Anonymkode: 1b0b2...4c9

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

«Ikke særlig hardhendt», «bare lugger i pelsen fordi pels er spennende», «bli løpt etter».

Nei, du kan ikke ha hund.

Anonymkode: 83486...b70

Dessverre må jeg nok si meg enig. Det kommer jo an på hvor alvorlig psykisk utviklingshemming og om barnet vil kunne forstå dette med å ikke dra i hunden.

Jeg vet om flere som har barn med ulike diagnoser og som har hund, men da er det andre typer diagnoser som ikke nødvendigvis går utover hunden.

Noen raser kan trenes til å tåle veldig mye, men da er de nettopp trent til dette. Den ene hunden vår ville taklet dette, men ikke nødvendigvis som valp. Hunder som tåler dette går fra å være en valp som trenger trygghet, stabilitet og får små og passende doser eksponering for spesielle situasjoner. Noe helt annet vil det være å få en valp inn i et uforutsigbart hjemmemiljø som du beskriver.

Man kan rett og slett erfare at man får et ødelagt hundeliv; en hund som ikke kan «repareres» igjen fordi den blir utsatt for negative hendelser i en viktig tid i valpelivet der den har opplevd et skummelt skifte/oppbrudd i å flytte fra mammaen sin og til en ny familie, der den opplever ustabilitet og utrygghet.

 

Endret 8. juni av Rosa Dartle

[Lnh9]

Takk for alle svar, og spesielt til dere som foreslår raser eller kommer med egne relaterbare historier🥰 

Jeg forstår svarene til dere som sier nei, og tar det til meg. Jeg håper dere snakker med bakgrunn i kunnskap/erfaring. Den eventuelle luggingen, bråket og løpingen er ikke noe en hund ikke ville kunnet oppleve fra andre funksjonsfriske barn, forskjellen er varigheten på det og størrelsen på barnet (som nå er som en typisk 4 åring). Barnet er dessverre kun 6-8 mnd kognitivt pga hjerneskade etter sykdom baby, og vil ikke noengang kunne forstå «nei» som kommando, men vil nok kunne lære av erfaringer. Motorisk er det som en litt klønete 2-3 åring. Vi hadde en gammel miniatyrhund når barnet var 0-3 år, og det er jo ikke en hund jeg ville valgt videre pga. nervøsitet og sannsynlighet for aggressiv oppførsel, selvom det aldri skjedde noe galt den gang. 

Vi kan gå på kurs og vi har stort hus (340kvm), så barn og hund kan fint leve separate liv om det skulle ende der. Men mest praktisk og ønskelig er jo at hunden skal tåle å bli berørt av barnet. Barnet har assistenter hjemme ca 50% av tiden, så hunden kan ikke være en typisk vokter som vil jage eller angripe fremmede.

Jeg  er fullstendig klar over at selv den mest robuste hund har en grense og kan utvikle uheldig oppførsel eller bli skremt. Men det er derfor jeg spurte her, for å kanskje få tips til raser som kan minske sannsynligheten for at uheldige ting skal skje.

Vi MÅ ikke ha hund, så om det fremstår uforsvarlig lar vi det være. Men vi er mye hjemme på dagtid, og vi er aldri alle borte på ferie. Det hovedsakelig søsken som ønsker seg hund. Yngste barnet her er nå 6 år, så det blir evt ikke før tidligst neste år. 

Jeg har selv vokst opp med veldig store hunder og vi var fem barn. Husker særlig godt både grandanoisen og den irske ulvehunden som ble brukt både som pute, drahjelp og utkledningsdukke, så jeg vet det handler mye om trening. Dette er dog hunderaser jeg ikke ønsker i dag pga. den voldsomme størrelsen.

Endret 8. juni av Lnh9

[AnonymBruker]

Lnh9 skrev (3 minutter siden):

Barnet er dessverre kun 6-8 mnd kognitivt pga hjerneskade etter sykdom baby, og vil ikke noengang kunne forstå «nei» som kommando, men vil nok kunne lære av erfaringer.

Hvor mange ganger må en hund bite før barnet lærer av erfaring hvis "nei" ikke funker?

Anonymkode: 426d5...0df

[AnonymBruker]

Skjønner at dere har lyst på hund og at dere har mange gode egenskaper, og kvalifikasjoner, som kunne gitt hunden et godt liv. Men dessverre så er det ikke et godt liv for en hund, eller annet husdyr, å bo sammen med barn som ikke kan/evner å behandle hunden godt (som å ikke springe etter / jage hunden, som ikke lugger hunden etc.). Det er ikke forenelig med et godt dyrehold og selv om dere er god på hund så er risikoen stor for at hunden blir nervøs, aggressiv, stresset etc. 

Eneste alternativet jeg kan komme på er å ha et hund som kun er ute og som er "bygd" for uteliv - som husky, malamute, ovcharka el. som kan være i hundegård og på tur hele tiden. 

Anonymkode: 6110d...d3d

[Summeer]

Jeg ville isåfall prøvelånt en familiehund en stund for å se om det er forenelig med jobben som må til både med barn og hund. Og om dere får gitt hunden det den fortjener for å ha et godt liv.

Vi har hatt både bur og stor puff til hunden vår for at han kunne "gå å legge seg unna vei" da vi fikk barn og hunden ville ha ro. buret var alltid åpent, men med tak og vegger var det veldig tydelige grenser for barna at de ikke hadde lov å røre buret. Puffen var nyttig, for da har hunden oversikt over rommet, et klønete motorisk barn kan ikke tråkke/dette på hunden, og vi voksne kunne lettere holde øye med hunden og stoppe situasjoner. Puffen var heller aldri lov å klatre på/holde seg i.

Endret 8. juni av Summeer

[LadyGrey]

Lnh9 skrev (15 timer siden):

Vi ønsker oss veldig en hund, men har et barn i barneskolealder med autisme og alvorlig psykisk utviklingshemming. Barnet er alltid i bevegelse, lager en del støy med lyder og banking, og har mye selvstimulerene atferd.
Er det noen som har erfaring og kan anbefale en rolig og robust hunderase som tåler, eller kan trenes opp til å godta å bli «løpt etter» og tatt etter. Barnet har aldri onde hensikter og er ikke særlig hardhendt, men liker å løpe etter ting i bevegelse og kan finne på å lugge fordi «hår er veldig spennende»..

Altså er vi ute etter en hunderase som ikke så lett lar seg skremme av lyder, uberegnelige bevegelser og løping. Bortsett fra det kan vi tilpasse oss etter om hunden trenger mye/lite mosjon, pelsstell osv. 

Barnet er allerede skjermet i huset (og har eget soverom, stue og bad), så det er ikkeno problem å la hunden få være i fred i resten av huset (har 3 etasjer). De kommer til å møtes kun når vi lar de. 

Eller må vi bare innse at vi aldri kan få oss hund😔  Er mest redd for at hunden skal bite eller angripe barnet. (Kan selvfølgelig aldri sikre seg helt, men ønsker at sjansen skal være så liten som mulig). 

Mange av egenskapene dere ønsker i en hund er individbasert. 

Det er hunderaser som har FORUTSETNINGER for slike egenskaper, men du vet jo ikke om hunden blir slik dere ønsker før den er 1-2 år. 

Og helt ærlig tenker jeg at hund i deres situasjon er en mindre god idè. Altså ingen hunder skal løpes etter eller bli "lugget", dratt eller tatt i slik du beskriver. 

Kan jeg spørre hvorfor du vil ha hund mtp familiesituasjonen? 

Endret 8. juni av LadyGrey
Skrivefeil

[Fitturtittur]

Rottweiler 

[VisningsnavnPÅKREVD]

Nei vet du hva, du må bare innse at dere absolutt ikke kan ha hund. Å anskaffe en hund med deres familiesituasjon er grovt uansvarlig, både med tanke på barnet og hunden. Ingen hund, eller andre dyr, skal bli utsatt for et slikt miljø, og ingen hund skal måtte tåle de tingene du beskriver! Ferdig snakka.

[AnonymBruker]

Nei, dere bør ikke ha en hund. Det er ingen hunderaser som skal måtte leve under slike vilkår. Dette er nok ikke det som du ønsker å høre, men det er sannheten. Oppsøk heller besøksgård slik at barnet kan få kontakt med dyr der. En hund krever sitt, og skal ikke alltid være den som “må tåle” eller bli skubbet til side når andre ting er viktigere. 

Anonymkode: da0b7...371