Ammeslutt og dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Min 2-åring elsker å amme. Jeg er sliten av det. Det fører til at jeg ikke liker å amme lenger, så jeg har bestemt meg for å slutte. Hver dag er det hyling og grining og drawing i genser for å amme. Jeg har kuttet ned til en gang om dagen og nå er det på tide å kutte denne også. Men føler dårlig samvittighet. Mannen påpeker at jeg ser irritert ut når han ammes og da føler jeg meg som en dårlig mor og at jeg burde pakke vekk egne følelser og fortsette til barnet søv ønsker å slutte. Mannen poengterer at barnet bare ønsker å bonde med meg og at jeg burde se det sånn også. Men jeg orker rett og slett ikke mer. Trenger noen råd fra andre som har vært i samme situasjon. Er jeg en dårlig mor som har utviklet et dårlig forhold til amminga og ikke klarer å pakke det vekk?

Anonymkode: beed0...1d1

[AnonymBruker]

Du kan helt fint avslutte ammingen nå. Nærhet og kos kan du gi på andre måter. Når man begynner å mistrives såpass med det så er det best å avslutte, det kan også oppleves slitsomt å amme større barn med sterkere vilje. Jeg måtte avslutte med yngste fordi hun ble mer og mer puppegal, men hun fikk fortsatt masse nærhet og trøst om hun trengte det. Det var noen tøffe dager, men så var puppen glemt.

Anonymkode: da143...b05

[Vext]

Synes mannen din skal tenke litt på deg også. Ikke la ham gi deg skyldfølelse. Jeg begynte å trappe ned på amming da jeg merket at jeg ikke koste meg lenger. Holdt likevel på for lenge og merket at kroppen stivnet når barnet signaliserte at det ville ammes.

Sleit også med dårlig samvittighet, men det er en del av reisen. Hormonene dine kommer nok til å gjøre det vanskelig, men stå i det, så balanserer de seg ut etter noen uker.

Og du? Bra jobba! Du har ammet lenge 💪🏻 barnet ditt har fått masse kos og nærhet, men nå må de klare seg med en annen form for kos. 
 

Finnes også bøker man kan lese sammen med barnet for å gjøre overgangen lettere, bl.a den svenske "Dags att sluta amma säger mamma"

[AnonymBruker]

Når barnet er så stor og du selv ikke vil lenger så er det helt greit å slutte!

Jeg fikk selv ammeaversjon på slutten (min var vel 1,5). Jeg ammet i søvn på kvelden en stund etter at jeg selv egentlig ville slutte bare fordi barnet ville og det var så lettvint. Men gud så lettelse å slutte helt!

Og jeg likte godt å amme da barnet var baby og glad jeg ammet forholdsvis lenge. Men når man får nok og får den følelsen så synes jeg man skal slutte.

Anonymkode: eb021...010

[AnonymBruker]

Min 2-åring elsker også puppen og jeg synes det er helt ok å amme ved legging, men gudbedre så lei jeg er av maset om puppen. Var på jobbreise i 3 dager og trodde kanskje det var over, men nei, puppen var det første som ble forbundet med meg gitt.

Men samtidig synes jeg det er fint og det kan jo være tilfeldig, men 2-åringen har ikke hatt en eneste sykedag hele barnehageåret og jeg har lest at amming KAN gi bedre immunforsvar i lengre tid, så litt redd at ammeslutt = syk, selv om den rasjonelle delen av meg sier vi bare har hatt flaks.

Anonymkode: d1520...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min 2-åring elsker også puppen og jeg synes det er helt ok å amme ved legging, men gudbedre så lei jeg er av maset om puppen. Var på jobbreise i 3 dager og trodde kanskje det var over, men nei, puppen var det første som ble forbundet med meg gitt.

Men samtidig synes jeg det er fint og det kan jo være tilfeldig, men 2-åringen har ikke hatt en eneste sykedag hele barnehageåret og jeg har lest at amming KAN gi bedre immunforsvar i lengre tid, så litt redd at ammeslutt = syk, selv om den rasjonelle delen av meg sier vi bare har hatt flaks.

Anonymkode: d1520...965

Samme her! Og det legger seg til den dårlige samvittigheten. Men nå har vi sluttet og første kveld gikk faktisk helt fint. Takk for gode ord og støtte alle sammen ❤️

Anonymkode: beed0...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 22.42):

Min 2-åring elsker å amme. Jeg er sliten av det. Det fører til at jeg ikke liker å amme lenger, så jeg har bestemt meg for å slutte. Hver dag er det hyling og grining og drawing i genser for å amme. Jeg har kuttet ned til en gang om dagen og nå er det på tide å kutte denne også. Men føler dårlig samvittighet. Mannen påpeker at jeg ser irritert ut når han ammes og da føler jeg meg som en dårlig mor og at jeg burde pakke vekk egne følelser og fortsette til barnet søv ønsker å slutte. Mannen poengterer at barnet bare ønsker å bonde med meg og at jeg burde se det sånn også. Men jeg orker rett og slett ikke mer. Trenger noen råd fra andre som har vært i samme situasjon. Er jeg en dårlig mor som har utviklet et dårlig forhold til amminga og ikke klarer å pakke det vekk?

Anonymkode: beed0...1d1

Nei, barnet ditt liker ikke å amme. Du ammer, barnet dier!!!!

Anonymkode: 612c4...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, barnet ditt liker ikke å amme. Du ammer, barnet dier!!!!

Anonymkode: 612c4...1a7

Å kjære vene. Det var da noe å henge seg opp i. 

Anonymkode: beed0...1d1

[AnonymBruker]

Amming er supert så lenge både mor og barn trives med det. Jeg begynte å føle meg som en sinna dyremamma som ville sparke bort ungen, og da skjønte jeg det var på tide å slutte (var 2,5 og viste ingen tegn på å ville slutte selv). Bestemte oss for en dato, forberedte ungen masse, og etter det var det slutt. Gikk overraskende bra, det spørres ennå iblant men hun aksepterer det. Lykke til! 

Anonymkode: e7922...b3e