Å gi "gamle gaver" i konfirmasjon.

[AnonymBruker]

Etter konfirmasjon i år fikk barnet mitt to smykker fra 3 nære slektninger(voksne) . De lå i esker fra gullsmedkjede og det var prislapper/ean kode på bakside. Oksidert sølv/litt sånn "aha smykke" stil. Konfirmanten var takknemlig, men ønsket å bytte disse to, da det var ikke en stil hun likte. Prisene var tilsammen ca 4000.(ifølge lapper på bakside). Når de blir levert til bytting får hun beskjed om at slike smykker har de ikke hatt i butikken på 10 år minst, og at lappene på bakside ikke hører til smykkene. Hun blir lei seg, men thats life, vi overlever det. Men det som er litt leit er jo at dette tydligvis er gravt frem fra et eller annet smykkeskrin og "regifted". Jeg tenker at hvis man vil gi noe i gave som ikke kan byttes så må man nesten si at det ikke kan byttes? Jeg mistet litt respekten for disse slektningene, synes det var flaut..

Anonymkode: e8bc6...8b3

[AnonymBruker]

Kommer litt an på da. Hvem ga det? Hvor mye er det verdt? 

Anonymkode: 1401f...3e8

[AnonymBruker]

Kommer jo mye ann på hvem osv

 Selv fikk jeg et gullsmykke med kors, fikk av farmor , korset hadde min farmor fått i konfirmasjon og selve kjedet hadde hennes mor fått en gang i tiden. 

Min datter fikk  og brukt smykke til konfirmasjon en ring fra min mor som, igjen kom fra hennes mor. Pluss ho fikk bunad Sølje fra svigermor sin slekt.

 

Anonymkode: 74fe4...9b4

[AnonymBruker]

Haha nå lo jeg gjenkjennende! Jeg har noen ferskvannsperle-smykkesett som jeg fikk da jeg ble konfirmert (i 1995!) Og de var sikkert 30 år gamle allerede den gang. De ligger pent nedrykket og venter på at deres "rette eier" en dag skal oppdage dem. Noen MÅ vel se dem og like dem en gang? Litt sånn: det må være noen for alle? Hehe ikke vet jeg. Aner ikke hva de er verdt heller, er veldig ambivalent angående hele gaven.

Regifting og "kjøpe inn i dag for å gi til noen en gang i fremtiden" er ikke nye konsept. Jeg har selv gitt ting kjøpt på tilbud som ikke lar seg returneres mange ganger. 

Anonymkode: 6f854...3f8

[Daria]

Besteforeldrene mine hadde et "gavelager" - jeg vet ikke om det var ting de kjøpte når de kom over noe de tenkte at noen en gang ville trenge, om det var egne feilkjøp eller andrehåndsgaver, men det dukket opp noen bursdags- og julegaver som definitivt ikke var nyinnkjøpt (men ubrukte)... De var generelt ikke så gode på gaver (særlig ikke til barn), sannsynligvis var det heller ikke noe de var så opptatt av. Alle mennesker har sine særheter og rare vaner, jeg synes ikke man skal slutte å respektere dem av den grunn. Se det heller som en øvelse i toleranse og en leksjon i at alle er forskjellige - også nyttige ting for en konfirmant å ta med seg.

[AnonymBruker]

Det kan være tenkt som arvestykker? Jeg fikk et smykke og noen sølvskjeer til konfirmasjon fra mormor som skulle være et minne om henne. 

Anonymkode: d89a8...f74

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt merkelig å miste respekt for noen som gir gaver basert på dette. 
Smykkers verdi ligger i mer enn bare alderen, symbolikken, minnet og det sentimentale med å ha fått noe noen er glad i ønsker å gi blant annet.

Jeg har min mors konfirmasjonssmykker og kan fint bruke de ennå. De er også i sølv.

Jeg synes du feiler i å lære barnet ditt viktige voksenkvaliteter her med å ikke være fornøyd fordi smykkebutikken ikke lenger fører smykkene.

Anonymkode: c2414...cbd

[Ullvott]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer jo mye ann på hvem osv

 Selv fikk jeg et gullsmykke med kors, fikk av farmor , korset hadde min farmor fått i konfirmasjon og selve kjedet hadde hennes mor fått en gang i tiden. 

Min datter fikk  og brukt smykke til konfirmasjon en ring fra min mor som, igjen kom fra hennes mor. Pluss ho fikk bunad Sølje fra svigermor sin slekt.

 

Anonymkode: 74fe4...9b4

Det er ganske stor forskjell mellom på den ene siden å gi bort åpenbare arvestykker med kjent proveniens, og på den andre siden å pakke ned noe som var moderne for 25 år siden i en gullsmedeske med lapp på for å late som det er nytt for anledningen. 

Å miste respekten for noen er å ta litt hardt i, men for å være helt ærlig ville jeg nok blitt litt skuffet på konfirmantens vegne. 

Endret 2. juni av Ullvott

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter konfirmasjon i år fikk barnet mitt to smykker fra 3 nære slektninger(voksne) . De lå i esker fra gullsmedkjede og det var prislapper/ean kode på bakside. Oksidert sølv/litt sånn "aha smykke" stil. Konfirmanten var takknemlig, men ønsket å bytte disse to, da det var ikke en stil hun likte. Prisene var tilsammen ca 4000.(ifølge lapper på bakside). Når de blir levert til bytting får hun beskjed om at slike smykker har de ikke hatt i butikken på 10 år minst, og at lappene på bakside ikke hører til smykkene. Hun blir lei seg, men thats life, vi overlever det. Men det som er litt leit er jo at dette tydligvis er gravt frem fra et eller annet smykkeskrin og "regifted". Jeg tenker at hvis man vil gi noe i gave som ikke kan byttes så må man nesten si at det ikke kan byttes? Jeg mistet litt respekten for disse slektningene, synes det var flaut..

Anonymkode: e8bc6...8b3

Mister respekten for at de gir datteren din gaver? 

Anonymkode: 7c941...505

[AnonymBruker]

Litt voldsomt å miste respekten for slektningene kanskje? 

Jeg har også mottatt gamle gaver, ikke alltid det faller i smak. Men en gave er en gave, det er ikke en selvfølge å kunne bytte de. Selv fikk jeg et smykke til konfirmasjonen jeg ikke likte da. Nå er det noe av det kjæreste jeg eier. 

Jeg har også gitt videre min bunadsølje i konfirmasjonsgave, da den ikke ble brukt, og det da ble en arv som så kan gå videre til barnebarn i stedet. Og mottaker ble kjempeglad, og syntes det var ekstra spesielt at det var en historie bak. 

Anonymkode: 13653...e7a

[AnonymBruker]

Ullvott skrev (6 minutter siden):

Det er ganske stor forskjell mellom på den ene siden å gi bort åpenbare arvestykker med kjent proveniens, og på den andre siden å pakke ned noe som var moderne for 25 år siden i en gullsmedeske med lapp på for å late som det er nytt for anledningen. 

Å miste respekten for noen er å ta litt hardt i, men for å være helt ærlig ville jeg nok blitt litt skuffet på konfirmantens vegne. 

Men hva vet du om de tenkte på det som et arvestykke? 

Da jeg fikk mitt så lå det og i et nytt smykkeskrin.  Tenkte ikke selv på at det var gammelt eller nytt 

Fikk å noen smykker jeg ikke likte der og da, som var ny innkjøpt. Men nå så syns jeg det er koselig 

Anonymkode: 74fe4...9b4

[Ullvott]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva vet du om de tenkte på det som et arvestykke? 

 

Anonymkode: 74fe4...9b4

100% sikre kan ingen unntatt giver være, men det er to ting som jeg tenker spesielt på: Det ene er at de har pakket tingene slik at det kunne se ut som om det er kjøpt nylig. Det andre er at når man gir bort ting i arv pleier giver å fortelle om historikken, gjerne både til konfirmanten og foreldrene. Hvis ikke er det liksom ikke noe vits i, for da er det ingen som vet at det er et arvestykke. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hva vet du om de tenkte på det som et arvestykke? 

Da jeg fikk mitt så lå det og i et nytt smykkeskrin.  Tenkte ikke selv på at det var gammelt eller nytt 

Fikk å noen smykker jeg ikke likte der og da, som var ny innkjøpt. Men nå så syns jeg det er koselig 

Anonymkode: 74fe4...9b4

Så hvorfor legge ved kvittering tilhørende ett helt annet smykke?? 
 

Jeg har gitt smykke som jeg selv har eid i dåpsgave til mitt tantebarn og var da åpen om at dette er arvesmykke jeg selv har brukt. Ikke noe du får returnert.

TS: helt enig. Merkelig oppførsel og virker som noen kvitter seg med gammelt skrot som «gave». Skjønner GODT skuffelsen og direkte FLAUT at de har lagt ved kvittering for ett annet smykke. Hadde ikke hatt noe kvaler med å si at «jeg tror dere må ha lagt ved feil kvittering fordi konfirmanten ønsket å bytte smykket men fikk beskjed om at kvitteringen ikke tilhører smykket». 

[AnonymBruker]

Men om man gir en gave enten fra noe som er kjøpt for lenge siden eller arvegods så legger man ikke med byttelapp? De er jo bare rart og de skurrer jo veldig,synes jeg. Er ikke gaven i seg selv det er noe galt med. 

Anonymkode: b73ba...9c0

[Uanonym bruker]

Jeg synes det kommer an på. Synes ikke det er greit å late som 10-20 år gamle tilfeldige gaver er nye for anledningen, slik det virker som det er gjort her. Men synes det er helt greit - positivt til og med - å gi bort gamle smykker dersom de har økt verdi (f.eks. gull) eller affeksjonsverdi (bestemor eller annen slektning har eid dem). Men da må man jo være åpen om at dette er arvestykker og ikke prøve å late som de er nyinnkjøpte.

[AnonymBruker]

Men her

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kommer jo mye ann på hvem osv

 Selv fikk jeg et gullsmykke med kors, fikk av farmor , korset hadde min farmor fått i konfirmasjon og selve kjedet hadde hennes mor fått en gang i tiden. 

Min datter fikk  og brukt smykke til konfirmasjon en ring fra min mor som, igjen kom fra hennes mor. Pluss ho fikk bunad Sølje fra svigermor sin slekt.

 

Anonymkode: 74fe4...9b4

Forskjellen var at din datter fikk informasjon om opphavet til smykkene og betydningen. 

Jeg har selv fått brukte smykker fra familie, men da har selvsagt ikke disse blitt presentert som nye smykker med påklistret prislapp. Kan ikke sammenlignes.

Anonymkode: 862b6...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mister respekten for at de gir datteren din gaver? 

Anonymkode: 7c941...505

For at de kamuflerer gaven som ny og legger ved bevis på verdi som tilhører et anet smykke. Dette handler da vel ikke om gaven men måten den blir gitt på og presentert. 

Hadde dette vært i en annen sammenheng ville det blitt kalt svindel. Som ved finn salg. 

Anonymkode: 862b6...434

[AnonymBruker]

Har giveren økonomiske utfordringer? Selvfølgelig leit at giveren ikke var ærlig om det, men økonomiske utfordringer kan føles skambelagt. Kanskje dette var noe giveren følte den hadde av verdi, og ønsket å gi no fint til konfirmanten 

Anonymkode: 0d978...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva vet du om de tenkte på det som et arvestykke? 

Da jeg fikk mitt så lå det og i et nytt smykkeskrin.  Tenkte ikke selv på at det var gammelt eller nytt 

Fikk å noen smykker jeg ikke likte der og da, som var ny innkjøpt. Men nå så syns jeg det er koselig 

Anonymkode: 74fe4...9b4

Da pleier man vel å fortelle at det er et arvestykke?

Anonymkode: 7c941...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

For at de kamuflerer gaven som ny og legger ved bevis på verdi som tilhører et anet smykke. Dette handler da vel ikke om gaven men måten den blir gitt på og presentert. 

Hadde dette vært i en annen sammenheng ville det blitt kalt svindel. Som ved finn salg. 

Anonymkode: 862b6...434

Nei da måtte dere ha betalt for det, og dere har vel ikke betalt for gavene?

Anonymkode: 7c941...505