Bonuspappa/stefar som ikke er engasjert lenger.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 1/2 år. Da var min sønn 6 år. Jeg har alene-ansvaret for han, barnefar er veldig av/på i forhold til samvær. 
 

Første årene var han super-engasjert. Ble med på treninger, cuper, ville passe han om jeg skulle noe. Hjelpte mye til i hverdagen. Etter 2 år sammen ville han flytte inn til oss, skape tettere bånd med sønnen min og hjelpe til mer i hverdagen. I starten gikk det fint, men siste 7-8 mndene har det bare gått nedover. Ikke med på cuper eller treninger lenger, gått fra å stå opp om morgenen med oss å hjelpe til med frokost å matpakke til å først stå opp etter vi har dratt. Når vi er hjemme så trekker han seg tilbake på kontoret eller er kun på treningsrommet. Har opplevd å finne han på treningsrommet med iPaden for å se serie. 
 

Har aldri hatt problem med at sønnen våkner på natta å jeg legger meg sammen med han, det har blitt ett problem. Nå er det plutselig nye regler på spising, tv-titting, rydding osv.. Det har endt med at sønnen min har tatt avstand, og er mye mer klengete på meg. Har tatt det opp med samboer, men han sier bare har er sliten. Noen som har tips?

Anonymkode: 578ab...964

[AnonymBruker]

Forelskelsen i deg er gått over, og da blir sønnen bare til bry. 
Har opplevd det samme, og med mindre han tar seg KRAFTIG sammen asap ville jeg for barnets skyld avsluttet. 
Avvisning fra en omsorgsperson kan gjøre stor skade! 

Anonymkode: 9f992...0bb

[Biloba]

Det er intenst å bo med barn (og ny samboer) fulltid. Er mannen introvert og har mer behov for alenetid? 

Hva sier mannen selv? 

[AnonymBruker]

Virker som at det ble litt mye for han ja. Han burde tenkt grundigere gjennom dette når han valgte å flytte inn med en dame med barn. Så ta det opp med han og bestem dere for veien videre. Enten så skjerper han seg, hvis han virkelig ønsker å være med deg - eller så flytter han ut? 

Anonymkode: e377f...7eb

[Noodlepoodle81]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg og kjæresten har vært sammen i 3 1/2 år. Da var min sønn 6 år. Jeg har alene-ansvaret for han, barnefar er veldig av/på i forhold til samvær. 
 

Første årene var han super-engasjert. Ble med på treninger, cuper, ville passe han om jeg skulle noe. Hjelpte mye til i hverdagen. Etter 2 år sammen ville han flytte inn til oss, skape tettere bånd med sønnen min og hjelpe til mer i hverdagen. I starten gikk det fint, men siste 7-8 mndene har det bare gått nedover. Ikke med på cuper eller treninger lenger, gått fra å stå opp om morgenen med oss å hjelpe til med frokost å matpakke til å først stå opp etter vi har dratt. Når vi er hjemme så trekker han seg tilbake på kontoret eller er kun på treningsrommet. Har opplevd å finne han på treningsrommet med iPaden for å se serie. 
 

Har aldri hatt problem med at sønnen våkner på natta å jeg legger meg sammen med han, det har blitt ett problem. Nå er det plutselig nye regler på spising, tv-titting, rydding osv.. Det har endt med at sønnen min har tatt avstand, og er mye mer klengete på meg. Har tatt det opp med samboer, men han sier bare har er sliten. Noen som har tips?

Anonymkode: 578ab...964

Stemmer det at sønnen din nå er 9-10 år?

Spør bare for det at det er litt forskjell på om sønnen din er rundt 6 år nå, eller om han er rundt 9-10.. Eller mine tanker om det er forskjellige da, om han har vært i livet siden barnet var 3 eller 6❤️

 

[AnonymBruker]

Er selv bonusmor og kan vel si at jeg føler meg overveldet/overstimulert nå som de er større. Mer ansvar, mer som skjer, annen oppdragelse. Har selv trekt meg tilbake, men ikke fra å vise kjærlighet til barna. Men at begge står opp på morgenen trengs da ikke. 

Ungen klarer vel å smøre sin egen mat dagen før, stå opp selv og fikse seg selv til skolen? 

 

Anonymkode: f83ed...647

[AnonymBruker]

Noodlepoodle81 skrev (3 minutter siden):

Stemmer det at sønnen din nå er 9-10 år?

Spør bare for det at det er litt forskjell på om sønnen din er rundt 6 år nå, eller om han er rundt 9-10.. Eller mine tanker om det er forskjellige da, om han har vært i livet siden barnet var 3 eller 6❤️

 

Det står at han var 6 år. Det er ikke mange 3-åringer som er trening og cuper.

Anonymkode: 5c665...23e

[AnonymBruker]

Det har vel i likhet med så mange andre bonusforeldre gått opp for han at det ikke er hans avkom og han lurer på hva i all verden han bruker sin tid og sine penger på når virkeligheten er at det burde vært barnets far som skulle tatt den økonomiske byrden og fulgt opp barnet. 

Hva er det neste du forventer av han, at han skal være med å betale for konfirmasjon, førerkort, sykler. moped? 

Hvis du ser rundt deg så er det mange bonusfedre som blir av grovt økonomisk utnyttet av barnets mor. Og når det blir slutt så hindrer hun samtidig alle kontakt mellom barnet og barnets bonusfar. 

Anonymkode: ea390...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det har vel i likhet med så mange andre bonusforeldre gått opp for han at det ikke er hans avkom og han lurer på hva i all verden han bruker sin tid og sine penger på når virkeligheten er at det burde vært barnets far som skulle tatt den økonomiske byrden og fulgt opp barnet. 

Hva er det neste du forventer av han, at han skal være med å betale for konfirmasjon, førerkort, sykler. moped? 

Hvis du ser rundt deg så er det mange bonusfedre som blir av grovt økonomisk utnyttet av barnets mor. Og når det blir slutt så hindrer hun samtidig alle kontakt mellom barnet og barnets bonusfar. 

Anonymkode: ea390...0b9

Utnytte den andre parten kan både kvinner og menn gjøre.

Hilsen hun som ble utnyttet både økonomisk og ellers av eksen som forresten er en mann. 

Anonymkode: c5233...bf8

[AnonymBruker]

Legger du deg sammen en 9-10 åring? Det ville jeg reagert på også. 

Anonymkode: 21908...993

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å gi han ett bilogisk barn? Han har stilt opp for noen som ikke er eget avkom.

Anonymkode: 0cb0b...94b

[monican94]

høres ut som du duller myye med en 10 åring og at han antagelig er uenig i oppdragelsen men ikke får ha noen meninger og dermed heller trekker seg unna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er selv bonusmor og kan vel si at jeg føler meg overveldet/overstimulert nå som de er større. Mer ansvar, mer som skjer, annen oppdragelse. Har selv trekt meg tilbake, men ikke fra å vise kjærlighet til barna. Men at begge står opp på morgenen trengs da ikke. 

Ungen klarer vel å smøre sin egen mat dagen før, stå opp selv og fikse seg selv til skolen? 

 

Anonymkode: f83ed...647

Nei, det er virkelig ikke vanlig at en 9-åring må stå opp alene og passe tiden selv for å komme seg på skolen 😵‍💫

Anonymkode: 2a713...82e

[AnonymBruker]

Min første tanke er jo at han nå har klart å lure seg inn i boligen med dere, og nå vil det være vanskeligere for deg å gjøre det slutt når han viser sitt sanne jeg.

Den andre tanken min er at han har mistet interessen for deg (og gutten) og du bør gå videre. Føler ikke at dette er normal atferd. Hadde han vært glad i gutten så hadde han ikke sluttet å vise interesse for han selv om han mistet interessen for mor. Dette har jeg sett med andre menn. (De må jo til slutt gi slipp på ungen også når de går. Men gjerne derfor de drøyer det lenger, fordi de ble glad i barnet).

Anonymkode: 8dab4...dea

[AnonymBruker]

Du har vel fortalt han at det er ditt barn og dine regler som gjelder en gang for mye. 

Anonymkode: 62fe8...664

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det er virkelig ikke vanlig at en 9-åring må stå opp alene og passe tiden selv for å komme seg på skolen 😵‍💫

Anonymkode: 2a713...82e

Ikke meg du svarer. Men jeg gjorde det som barn. Vet ikke hva som er vanlig i dag. Det virker som barn blir fulgt tett opp på mye. Som trening og kamper. Jeg gjorde ihvertfall alt selv. Men nistepakken hadde min mor laget på forhånd. Jeg smørte selv egne skiver til frokost. Jeg ble vekket av alarmen. Kledde på meg selv. Spiste maten og tok med meg matpakken. Klokken kan jeg jo. Og så på med yttertøy og gå til skolen. Det var ingen hjemme engang. 

Anonymkode: 8dab4...dea

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke har noe med barnet ditt å gjøre, men at han heller er på vei ut av forholdet?

Anonymkode: f3887...c12

[Snublefot62]

Det kan jo være flere ting. Alt fra at han har onde hensikter og bare ville skaffe seg noen å utnytte eller til at han sliter med depresjon og/eller å finne plassen sin.

Hva sier han når du tar opp dette med han direkte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, det er virkelig ikke vanlig at en 9-åring må stå opp alene og passe tiden selv for å komme seg på skolen 😵‍💫

Anonymkode: 2a713...82e

Har ikke niåringer vekkerklokke lenger?

Anonymkode: 02206...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nei, det er virkelig ikke vanlig at en 9-åring må stå opp alene og passe tiden selv for å komme seg på skolen 😵‍💫

Anonymkode: 2a713...82e

Jo, det er det. De klarer å kle på seg selv. Smøre brødskive, ha alarm på og gjerne gåavtale på bestemt klokkeslett med venner. Så er det selvfølgelig oppfølging fra foreldre, f.els med matpakke, alarm, en telefonsamtale eller whatever, det er individuelt. 

Anonymkode: 21908...993