Plutselig angst i 2 trimester

[AnonymBruker]

Jeg er nå i uke 19 og kjente plutselig de siste dagene på skikkelig angst. Vil bare ligge i senga å grine men jeg vet ikke hva det er jeg plutselig har fått angst for? Kjennes ut som en diger vond klump i magen. Har gledet meg skikkelig til fødsel og babyen, følt meg helt topp emosjonelt frem til nå. Er dette bare «vanlige» humørsvingninger under graviditet? Angsten forsvinner hvis jeg gjør noe koselig eller verdifullt men kommer plutselig tilbake ut av det blå hvis jeg ikke gjør noe spesielt 

Anonymkode: 0d872...cf1

[AnonymBruker]

Det er antakelig på grunn av hormoner og endringer i kropp og sinn. Men er det angst, som hjertebank, pustevansker osv eller er det mer en depressiv følelse? 

For jeg husker jeg fikk en skikkelig uventet depressiv periode under graviditeten med nr. 2. Hadde egentlig ingen åpenbar grunn til det, men det skjedde likevel. Ville bare sove, kjente plutselig ingen mening med noe. Så... helt brått gikk det over etter noen uker, og jeg var tilnærmet meg selv igjen. 

Men snakk med noen om dette, det kan hjelpe!♡

Anonymkode: 76766...323

[AnonymBruker]

Ordet "angst" er ofte misbrukt.

Her også.

Anonymkode: 2721b...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er antakelig på grunn av hormoner og endringer i kropp og sinn. Men er det angst, som hjertebank, pustevansker osv eller er det mer en depressiv følelse? 

For jeg husker jeg fikk en skikkelig uventet depressiv periode under graviditeten med nr. 2. Hadde egentlig ingen åpenbar grunn til det, men det skjedde likevel. Ville bare sove, kjente plutselig ingen mening med noe. Så... helt brått gikk det over etter noen uker, og jeg var tilnærmet meg selv igjen. 

Men snakk med noen om dette, det kan hjelpe!♡

Anonymkode: 76766...323

Ja, har skikkelig hjertebank og når jeg leverer barnet mitt i barnehage i dag så står jeg bare å skjelver når jeg prater med de ansatte. Det føltes litt ut som at jeg skulle få panikk anfall og kroppen bare kriblet. Måtte sette meg i bilen og da bare begynte jeg å gråte og hyperventilere. 🤷‍♀️ aner ikke hvor dette plutselig kom fra. Jeg skal ta å høre med jordmor neste gang jeg er der med mindre dette vedvarer. Trodde bare ikke at humørsvingninger skulle være så brutale i graviditeten 😅

TS

Anonymkode: 0d872...cf1

[AnonymBruker]

Det er med all sannsynlighet hormonelt betinget, man er jo et takras av hormoner som gravid. Men likevel viktig å snakke med noen slik at du eventuelt kan få litt hjelp til at det ikke får utviklet seg

Anonymkode: d8353...a55

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 26 (også med nr. 2), og har hatt noen sånne runder selv. Spesielt om det har vært mye hjemme (mye trass hos nr.1), og på jobb. Har hatt uker med «forhøyet angst», og depressive uker hvor jeg bare vil gråte/sove. Nå har jeg vært «normal» i noen uker 😅 Har gått til psykolog, men har ikke følt behovet de siste ukene. Syntes selv det har hjulpet å prate (med psykolog, samboer, mamma, venner), skrive og gå tur. Jobber også litt redusert nå av flere årsaker. 

Tror dette er heelt normalt. Jeg har kanskje ekstra tendenser til angst/depresjon ellers også da, så tenker ikke så mye over det, selv om det ser og da virkelig føles som at det skal være sånn for alltid. Løsner som regel 🫶🏻

Anonymkode: 4ed94...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2025 den 9.24):

Ordet "angst" er ofte misbrukt.

Her også.

Anonymkode: 2721b...6fa

Ts beskriver jo faktisk fysisk følelse av angst, hva får deg til å tenke at begrepet misbrukes? Angst er mer enn bare panikkanfall eller det å ha vedvarende angstlidelse

Anonymkode: ed3ad...1eb

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: f9d8b...eee

[Kirotraktoren]

Jeg har hatt angst i flere former, flere ganger opp igjennom livet og er nok litt disponert. Lege og jordmor har historikken så de har vært veldig oppmerksomme på oppfølgingen hos meg. 

Kjente dette godt igjen i 2. trimester hvor det var flere ting som konstant uro, ubehag i bryst, kvalme, hyperventilering/åndenød og en følelse av redsel. "Heldigvis" så vet jeg at ikke det er farlig og har lært meg mange måter å håndtere dette på opp igjennom, men forstår godt at man blir sittende å gråte for det er en skikkelig ekkel følelse og det kjennes ut som at man bare har lyst til å grine i evigheter. Søsteren min er også gravid og hun har hatt det slik hele 1-2 trimester og jeg skjønte aldri helt hva hun mente med at dette kom av graviditeten. Men nå skjønner jeg det 😅