Litle Lady Skrevet 16. mars 2006 #1 Skrevet 16. mars 2006 Skal bli tante for andre gang om halvannen uke...skullle bare SÅ ønske at d var meg....! Klarer nesten ik å glede meg på deres vegen og føler meg bare misunnelig og ussel... Noen i samme båt her? Orker nesten ik tanken på hele greianå som d nermer seg..... hvordan skal jeg gå inn der og være smilende og blid.... og ikke grine for at d aldrig blir min tur liksom... Uff.... føler meg bare SÅ UTROLIG SLEM!! Jeg må jo bare være veldig rar...
Cymbidium Skrevet 16. mars 2006 #2 Skrevet 16. mars 2006 Nei, du er ikke rar og du er IKKE slem. Det er helt naturlig å ha litt motstridende følelser når andre blir gravide/føder mens du selv venter og venter på å bli det. Du får rase fra deg, klage og gråte litt her inne på KG, og prøve så godt du kan å ta på deg et smilende fjes når du skal treffe foreldrene og den nyfødte.
Holly Hobbie Skrevet 17. mars 2006 #3 Skrevet 17. mars 2006 Min svigerinne venter sitt FJERDE, uplanlagt, hun! Det synes jeg var litt hardt aa svelge, men naa har jeg kommet meg over det. Er glad paa deres vegne og haaper de kan smitte oss med babystoev! Men skjoenner det ikke er lett. Som C sa, ras fra deg her paa kg og klistre paa et digert smil og gjoer saa godt du kan naar du moeter dem.
BitteLille Skrevet 17. mars 2006 #4 Skrevet 17. mars 2006 Akuratt sammen her, bortsett fra at min venter barn nr. to til sommeren... Men unner henne dette, første var prøverør og vanskelig å få til, men denne fikk de til helt på egen hånd! Men skulle ønske det var meg ja...
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2006 #6 Skrevet 19. mars 2006 Vet de at du prøver? I såfall skjønner de kanskje at du blir litt lei deg? Uansett, det er helt normalt å føle det sånn!
Freyja Skrevet 19. mars 2006 #7 Skrevet 19. mars 2006 Jeg er tante til en gutt, og til sommeren blir jeg tante på nytt. Svigerinnen min har nettopp begynt å få mage, og jeg er helt vanvittig misunnelig. Jeg gleder meg på deres vegne, og skal bli en god tante for dette knøttet også, men jeg har mest lyst til å gråte når jeg tenker på hvilken situasjon de er i, skulle vært der selv... :cry:
~Belle~ Skrevet 19. mars 2006 #8 Skrevet 19. mars 2006 Jeg tror at det er helt normale følelser du har. Jeg har dem selv. Jeg gleder meg på andres vegne, men jo tettere personene som er gravid er meg, altså familie og gode venner, jo mer sårt er det. Skulle nemlig ønske det var meg. Jeg forstår deg veldig godt
Gjest Gjesta Skrevet 19. mars 2006 #9 Skrevet 19. mars 2006 Vet de at du prøver? I såfall skjønner de kanskje at du blir litt lei deg? ← http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=184052 Ikke nødvendigvis...
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2006 #10 Skrevet 19. mars 2006 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=184052 Ikke nødvendigvis... ← Hmm.. Trodde tydeligvis for godt om folk!
Gjest Donna Skrevet 19. mars 2006 #11 Skrevet 19. mars 2006 Ikke føl deg slem - du er ikke det. Vit at alle hadde følt som deg - det er bare ikke alle som innrømmer det. Faktisk mener jeg at mange gravide kan jekke seg ned noen hakk - enkelte oppfører seg som om hele verden skal dele gleden med dem. Det er bare å lese linken over her ... En gang er det din tur å bli mor gled deg.
Litle Lady Skrevet 20. mars 2006 Forfatter #12 Skrevet 20. mars 2006 Takk for mange snille svar jenter.. Skal klistre på meg et smil imorra og besøke ei veninne av mg på sykehuset som har fått sin nr.3... og d med spiral...( ) Er alle rundt meg gravide og popper ut barn eller er d bare noe jeg innbiller meg..
Gjest Gjesta Skrevet 20. mars 2006 #13 Skrevet 20. mars 2006 Er alle rundt meg gravide og popper ut barn eller er d bare noe jeg innbiller meg.. ← Neid,a det er ikk inbildning. Jeg har to venninner som allerede har født, og seks som er gravide nå... Kjempestas å være singel og barnløs da
Cymbidium Skrevet 20. mars 2006 #14 Skrevet 20. mars 2006 Takk for mange snille svar jenter.. Skal klistre på meg et smil imorra og besøke ei veninne av mg på sykehuset som har fått sin nr.3... og d med spiral...( ) Er alle rundt meg gravide og popper ut barn eller er d bare noe jeg innbiller meg.. ← Kjenner meg igjen i det, ja. Føles ut som om "alle" er gravide rundt meg.
Susan Sto Helit Skrevet 20. mars 2006 #15 Skrevet 20. mars 2006 Føler ikke at alle er gravide rundt meg lenger, neida, det var de da jeg startet å prøve. Nå sitter de der med de nydelige ungene sine og spør uskyldig om ikke vi har tenkt å få barn snart... Frustrerende! Er kjempemisunnelig, men biter tenna sammen og smiler pent! Har "heldigvis" ei venninne som også sliter, på sin måte, så jeg føler meg ikke helt alene. Men det blir jo litt feil at jeg er litt "glad for" at hun mistet i 4. mnd....! Jeg er jo ikke det, jeg er glad for at jeg ikke er alene om å ha problemer.
Fjellrypa Skrevet 20. mars 2006 #16 Skrevet 20. mars 2006 Jeg har et par venninner som jeg vet sleit og som pleide å klage på folk som maste på om de ikke skulle ha barn snart. Nå har de fått, og synes det er den naturligste ting i verden å fortelle meg at jeg snart må "sette i gang". Hukommelse??
Susan Sto Helit Skrevet 20. mars 2006 #17 Skrevet 20. mars 2006 Jeg har et par venninner som jeg vet sleit og som pleide å klage på folk som maste på om de ikke skulle ha barn snart. Nå har de fått, og synes det er den naturligste ting i verden å fortelle meg at jeg snart må "sette i gang". Hukommelse?? ← Uff, håper ikke jeg blir sånn hvis jeg er så heldig å få klaff! *Noterer bak øret at jeg må huske hvor vondt dette føles*
Litle Lady Skrevet 22. mars 2006 Forfatter #18 Skrevet 22. mars 2006 Veldig frustrerende når de "ikke" barnløse spør om ikke vi skal begynne snart....? D har da f... ik de noe med... kjipt når en går og d ik klaffer liksom... Er folk bare litt tankeløse el? El overdriver jeg og er overfølsom tro...?
Impala Skrevet 23. mars 2006 #19 Skrevet 23. mars 2006 Kjenner meg igjen her ja. En venninne av meg maser hver gang vi treffes om vi ikke har tenkt å få barn snart, og at det er bare å sette i gang og det går så fint atte. Og at det f.eks lønner seg å få to ganske tett hvis en har tenkt å ha flere...... Kan hun si som sluttet på pillen før bryllupet, og ble gravid på første forsøk! Og med nr to så planla de måneden barnet skulle bli født! Er jo ikke akkurat alle som har det sånn da.....
Murmelmy Skrevet 23. mars 2006 #20 Skrevet 23. mars 2006 Jeg er vel en av de heldige som aldri var misunnelige, bitre osv på kjente som fikk det til. Prøvde selv i nesten et år og måtte ty til pergo for å få det til. MEN, jeg var nok ganske sjalu på alle de andre som fløy rundt med mage og/eller vogn. Hvorfor får de det til og ikke jeg.... Så en dag i beynnelsen av februar så trodde jeg at jeg aborterte, Og mens jeg satt i taxien på vei til legen så så jeg så sinnsykt mange barnevogner. Gjett om jeg gråt.... Håper du klarer å bite i deg din egen sorg og klarer å glede deg oover å bli tante. Lykke til, og jeg føler med deg. Det er ikke lett når alle andre får det til på første forsøk. For det føles nettopp slik...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå