Jobbintervju

[Gjest Gjest_Bergen_*]

Mitt verste intervju var på Bik Bok. Fikk bare spørsmål om hva slags musikk jeg hørte på og hvilke utesteder jeg pleide å gå på.... Gikk tydeligvis på feil steder for fikk ikke den jobben nei (heldigvis.....)!

Ellers fikk jeg en gang utdelt et "tankekart" med stikkord som famile, fritid, venner, jobb osv og bedt om å snakke ut fra det. Fikk ingen spørsmål og hele greia var ganske merkelig....

Har også vært på en del orinære intervjer, hvor det gikk i sterke og svake sider, hvordan man takler stress osv. Liker best når intervjuet utvikler seg til en mer uformell samtale, tror det er da de får et mest riktig intrykk av personen.

[Gjest Gjest]

Syntes det var så mye gøy her at jeg MÅTTE hente den frem igjen...hihi

Flere som har erfaringer fra jobbintervju å dele?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en blære jeg og...vi satt og snakka..han virket fraværende hele veien.. tilsist reiste han seg midt i samtalen og sa "Ja, du får ha lykke til videre da....." før han forsvant inn bak lukkede dører.

Selv satt jeg igjen som et spørsmålstegn - og visste ikke om jeg skulle bli sittende eller reise meg å dra hjem?

I ettertid fikk jeg jobb i samme kjede, og har "klatret" meg oppover år etter år.. men minnet om denne gjøken sitter i... :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en trist opplvelse... eller den gang ble jeg lei meg

Hadde søkt jobb på Narvesen og fikk beskjed om å møte opp på en annen kiosk enn den jeg hadde søkt. (Tror jeg var 16-17 år). Kiosken jeg fikk beskjed om å komme til intervju på lå veldig langt hjemmenfra og jeg måtte reise over 3 timer FØR hjemmenfra for å rekke dette da det var flere bytte av busser osv..

Jeg var overlykkelig for å komme på intervju og reiste med magen full av sommerfugler.

Dessverre var jeg ikke kjent på dette området, og spurte bussen om han kunne slippe meg av da vi kom frem.

Som sagt så gjort, bussen slapp meg av på bussholdeplassen som het det samme som min Narvesen skulle ligge på...jeg var vel ca 20 min for tidlig og ettersom jeg hadde lest at man ikke skal være for tidlig ute hang jeg litt utenfor (i kulda!! Dette var vinteren) til det var ca 5 minutter igjen.

Da jeg kom inn henvendte jeg meg til han i kassa og sa jeg skulle på intervju.. han så rart på meg og sa at "nei..det er ikke her"... vi har en Narvesen til som også ligger i området med samme navn, men den er et godt stykke herifra.

Jeg løp som en gærning ned den veien jeg fikk beskjed av den ansatte å ta- hadde blodsmak i munnen og var kjempestresset og lei meg. Prøvde å stoppe en buss som durte forbi, men den stoppet ikke.

Da jeg endelig når kiosken som lå nederst i bakken og kommer inn sliten og med hjertet i halsen møter jeg verdens sureste mann som ser stygt på meg og ber meg ta første buss hjem igjen fordi han ikke vil ha noen som kommer for sent (tror ikke det var snakk om mer enn 5 minutter).Jeg prøver å få frem mens jeg hiver etter pusten at jeg har vært på reisefot i 3 timer for å rekke dette, og at det var en misforsåelse fra bussens side som gjorde dette- men han bare snur seg og går.

Jeg gråt hele veien hjem og følte meg utrolig mislykket.

[Gjest Gjest]

Jeg har vel opplevd mest "vanlige" og gnaske relevante spørsmål, men som lett å avsløre som tilflytter (fre et mer sentralt område) på dialekta har jeg begynt å lure på om alltid de spør hvor jeg er fra og hvorfor jeg bor her jeg bor, for å sile meg ut om jeg virker som jeg ikke er lokalpatriot (eller har tenkt å bo her resten av livet)

Forresten av jeg på et intervju hvor han som intervjuet meg snakket i et sett (på dansk) om bedriften, avdelingen osv i rimelig generelle vendinger, så jeg følte jeg ble helt hjernevaska og svarte nesten det samme som han haddesagt noen setninger før Det var en jobb jeg godt kunne tenke meg, men som nokså innadvendt ble jeg nesten stum av taleflommen hans.

[Gjest Gitte]

En kompis fikk et morsomt spørsmål:

"Hvis du skulle spise en elefant, hvordan ville du gjort det?"

(noen som har svar? )

Jeg har nettopp vært gjennom noen intervjurunder og der maste de mye om at jeg var ung (23) for stillingen (mellomleder). Syns aldri de slutta å nevne aldern min i noen av intervjuene. "Dette hadde vært enklere om du var 28... bla bla bla.."

[Gjest dlfk]

- Hvordan takler du mørketiden?

- Du er 33 år og bor alene...hvordan ser du for deg framtiden med barn?

det er IKKE lov å spørre om.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en trist opplvelse... eller den gang ble jeg lei meg

Hadde søkt jobb på Narvesen og fikk beskjed om å møte opp på en annen kiosk enn den jeg hadde søkt. (Tror jeg var 16-17 år). Kiosken jeg fikk beskjed om å komme til intervju på lå veldig langt hjemmenfra og jeg måtte reise over 3 timer FØR hjemmenfra for å rekke dette da det var flere bytte av busser osv..

Jeg var overlykkelig for å komme på intervju og reiste med magen full av sommerfugler.

Dessverre var jeg ikke kjent på dette området, og spurte bussen om han kunne slippe meg av da vi kom frem.

Som sagt så gjort, bussen slapp meg av på bussholdeplassen som het det samme som min Narvesen skulle ligge på...jeg var vel ca 20 min for tidlig og ettersom jeg hadde lest at man ikke skal være for tidlig ute hang jeg litt utenfor (i kulda!! Dette var vinteren) til det var ca 5 minutter igjen.

Da jeg kom inn henvendte jeg meg til han i kassa og sa jeg skulle på intervju.. han så rart på meg og sa at "nei..det er ikke her"... vi har en Narvesen til som også ligger i området med samme navn, men den er et godt stykke herifra.

Jeg løp som en gærning ned den veien jeg fikk beskjed av den ansatte å ta- hadde blodsmak i munnen og var kjempestresset og lei meg. Prøvde å stoppe en buss som durte forbi, men den stoppet ikke.

Da jeg endelig når kiosken som lå nederst i bakken og kommer inn sliten og med hjertet i halsen møter jeg verdens sureste mann som ser stygt på meg og ber meg ta første buss hjem igjen fordi han ikke vil ha noen som kommer for sent (tror ikke det var snakk om mer enn 5 minutter).Jeg prøver å få frem mens jeg hiver etter pusten at jeg har vært på reisefot i 3 timer for å rekke dette, og at det var en misforsåelse fra bussens side som gjorde dette- men han bare snur seg og går.

Jeg gråt hele veien hjem og følte meg utrolig mislykket.

Jeg opplevde også mye rart da jeg skulle ta en buss i forbindelse med et intervju i ei bygd i Norge. For det første gadd ikke sjåføren stoppe da jeg kom akkurat da den skulle gå (måtte ta neste buss), merket med en gang at på den bussen hadde nok pendlerne sine faste plasser og de glaaaante, bussjåføren kom med sure bemerkninger og lo rått om dumme byfolk som trodde at alle bagasjerom kunne åpnes innenfra (det var visst en som hadde blitt innelåst i en slik bagasjerom tidligere, derfor var det så mye bedre med slike man måtte låse opp selv fortalte han mine medpassasjerer)..

Kom for sent ja, og fikk heller ikke jobben....

Og godt var det.

Typisk eksempel på folk fra bygdenorge sier bare jeg.

[Gjest antigartner]

En kompis fikk et morsomt spørsmål:

"Hvis du skulle spise en elefant, hvordan ville du gjort det?"

(noen som har svar? )

Svaret på denne er vel rett og slett "stykke for stykke" eller "bit for bit"

Jeg har hørt uttrykket blitt brukt av enkelte rådgivere innenfor arbeidsliv og arbeidsmiljø som et bilde på en oppgave som kan synes stor og uoverkommelig, så hvis en har noen fine og bevingede ord om hvordan en angriper store oppgaver så er det på sin plass å komme med dem i forbindelse med et slikt spørsmål.

[Gjest Gjest]

En kompis fikk et morsomt spørsmål:

"Hvis du skulle spise en elefant, hvordan ville du gjort det?"

(noen som har svar? )

Jeg ville svart god tilberedelse var viktig, gjerne med godt tilbehør. Så ville jeg ha tatt bit for bit.

Dytter denne tråden opp. Skal i jobb intervju om to uker:)

[Gjest Gjest]

Jeg ble spurt om jeg hadde bil fordi han ikke ville ha noen som måtte være avhengig av buss.

[Gjest Gjest]

Jeg ble spurt om jeg hadde bil fordi han ikke ville ha noen som måtte være avhengig av buss.

Så sært. Det kan jo like gjerne være de som reiser kollektivt som kommer i tide, mens bilistene står i kø.

[Gjest Patti]

Søkte jobb der det stod i stillingsannonsen at høgskoleutdanning ble forutrukket. Etter at de stadfestet at "Du har ikke høgskoleutdanning" fikk selvfølgelig spørsmålet "Hvorfor skal vi velge deg over noen som har høgskoleutdanning?" både på første- og annengangsintervju.

Skulle flytte ganske langt når jeg søkte jobber og de spurte alltid om hvorfor jeg skulle flytte dit og ville gjerne høre hvor flott byen deres er :gjeiper:

Fikk forresten jobben

Ellers er dette godt og blandet fra de mange jobbintervjuene jeg har vært på:

- Hva tror du om å jobbe i et mannsdominert miljø?

- Er du nærtagen? (Var snakk om en streng og vanskelig sjef)

- Hva er dine gode og dårlige sider? (Ikke til å komme unna, hater det spørsmålet uansett hvor mange ganger jeg svarer på det)

- Hvor ser du deg selv om x antall år?

- Er du villig til å jobbe overtid?

- Hva synes du om å sette på oppvaskmaskin og lignende?

Mitt tips er å lyve så godt man kan, svar det du skjønner at de ønsker at du skal svare. Hvis du føler at du ikke er egnet til jobben, eller ikke vil ha den likevel, så kan du alltid si nei hvis du får tilbud om den.

[thapara]

*angst*

Nå vil jeg i hvert fall aldri søke jobb!

[Pjukset]

Herlig tråd

Jeg har fått mye av de samme spørmsålene, foruten graviditet og barn. Dette hadde jeg aldri godtatt å bli spurt om.

Jeg var på et helvetes-intervju en gang, hvor intervjuerne var blottet for ansiktsuttrykk, og de gjorde alt de kunne for å vippe meg av pinnen. Den ene brølte ut samtidig som jeg svarte på et annet spørsmål

"HVA GJØR DEG SINT"

Jeg svarte rolig: folk som provoserer bare for å provosere, og fortsatte å svare på det opprinnelige spørsmålet.

Jeg fikk jobben, men takket nei. Likte ikke metodene de brukte under intervjuet.

[Skilpadde]

Jeg skal søke på en ny jobb i morgen. Det er bare snakk om en helt vanlig dagligvareforetning, men jeg er ganske avhengig av å få meg jobb litt fort. Hvilke type spørsmål er det vanlig å få?

[Pjukset]

Mitt tips er å lyve så godt man kan, svar det du skjønner at de ønsker at du skal svare. Hvis du føler at du ikke er egnet til jobben, eller ikke vil ha den likevel, så kan du alltid si nei hvis du får tilbud om den.

Jaha, da må jeg bare si meg totalt uenig. Løgn gjennomskues fort hvis du skulle bli ansatt, det er mye bedre å være ærlig. Nå tar jeg utganspunkt i at folk som leser dette forstår at det er lov å bruke huet når de skal være ærlige

[Gjest Kjeftebøtta]

Jeg er av den typen som gjerne skjeller de loddrett rett ut hvis de plukker meg på nesen, de blir flate og virker som noen ganger de får seg en vekker. Gjør det kun når jeg ser at jeg ikke har noe å tape. Jobber desverre ikke for idioter. Så bein i nesa må du vise at du har. Da får du respekt. Skjelle ut en toppsjef er igrunnen en utblåsning til tider haha

Ser det stadig er noen som lurer på hvilke spm man kan få... Legger inn (i vilkårlig rekkefølge) noen jeg fikk!

Hva gjør deg glad?

Hva gjør deg irritert?

Nevn to gode ledere?

Nevn to dårlige ledere?

Hva har du lyst til å jobbe med?

5 gode sider?

5 dårlige sider?

Hvorfor skal vi velge deg?

Hva kan du bidra med som ingen andre kan?

Hvor mange søknader har du inne?

Hvor mange intervju har du vært på?

Hva forventer du å få i lønn?

Fortell litt om deg selv?

Hvilke interesser har du?

Tar du ledelsen i en gruppe?

Nevn noe som opptar deg i samfunnet i dag?

Liker du konflikter?

Hvordan takler du stress?

Er du et følelsesmenneske?

Hvordan takler du kritikk?

Hva er ansvar?

Hva er lojalitet?

Er du ansvarlig/lojal?

Hva er empati/sympati?

Liker du utfordringer?

Hva gjør deg usikker?

Er du kreativ?

Hvilke fag liker du best?

Hva har du å si til karakterene dine?

Hvor er du om 10-15 år?

[Pjukset]

Jeg er av den typen som gjerne skjeller de loddrett rett ut hvis de plukker meg på nesen, de blir flate og virker som noen ganger de får seg en vekker. Gjør det kun når jeg ser at jeg ikke har noe å tape. Jobber desverre ikke for idioter. Så bein i nesa må du vise at du har. Da får du respekt. Skjelle ut en toppsjef er igrunnen en utblåsning til tider haha

Jeg syns ikke utskjelling nødvendigvis kvalifiserer til respekt.Hvis jeg ble behandlet dårlig under et intervju ville jeg heller sagt på en ordentlig måte at jeg ikke er interessert i jobben likevel, og forlatt intervjuet. Det er noe med å være det større mennesket.

Bein i nesa er bra, men det finnes andre måter enn å kjefte og smelle for å vise at man har det.

Fler og fler har nå med representater fra personalavdelingen ved intervju, for å sørge for at ting går riktig for seg.

[MalloryK]

Bump