Utfordrende med stesønn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Besøker far ??

Anonymkode: ef41c...aac

Ja

Anonymkode: 93460...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Løs det med å la de ha sin uke også får du være der når sønnen ikke er der. Ellers høres det ut for meg at du kjemper like mye som sønnen om farens oppmerksomhet og da stiller jeg spørsmål til din modenhet. 

Anonymkode: f9d02...98a

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Løs det med å la de ha sin uke også får du være der når sønnen ikke er der. Ellers høres det ut for meg at du kjemper like mye som sønnen om farens oppmerksomhet og da stiller jeg spørsmål til din modenhet. 

Anonymkode: f9d02...98a

Helt naturlig at hun ikke liker å føle seg oversett i pappaukene, det må være plass til alle tre der. Jeg stiller heller spørsmål ved fars modenhet når han ikke klarer å balansere det bedre. Sånt opplegg med å være fra hverandre den ene uka og sammen den andre funker kanskje greit en stund, men hvis man vil starte et liv sammen er det lite bærekraftig i lengden. 

Anonymkode: 3b8ef...385

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 11.01):

En god pappa som setter barnet sitt først.  Han trenger denne omsorgen og kjærligheten fra far han er jo bare et barn

Anonymkode: 70c84...4db

Barn trenger også oppdragelse. Men, blande-familier er tragiske for barn, og en av grunnene til at samfunnet er i oppløsning. 

Anonymkode: d89eb...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ja

Anonymkode: 93460...128

Han er ikke på besøk, han bor der.

Noen barn er uheldige og har to hjem.

Blir flytta hit og dit, uten fast tilholdssted.

 

Anonymkode: 03588...fce

[AnonymBruker]

Sånn har jeg alltid vært med alle våre barn, samme har mannen. Mannen har 2 barn fra før og vi har 2 felles. For meg er det helt naturlig. Dette har nok med å gjøre, som flere sier, at det ikke er ditt barn. Når far ikke får være med barnet sitt hele tiden, blir det viktig for ham å prioritere barnet sitt når han er med det. Skulle bare mangle synes jeg! For meg var dette aldri et problem. Jeg hadde full forståelse for at han først og fremst var pappa når barna hans var hos oss. For meg, virker det som om du er sjalu og ikke helt forstår foreldrerollen, fordi barnet ikke betyr så mye for deg som for foreldrene. 

Anonymkode: 7ad1f...8a3

[AnonymBruker]

Tenker det fornuftige er at de voksne ikke bor sammen. Så kan kjæreste komme på besøk når barnet ikke er der

Anonymkode: 03588...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 10.55):

Jeg har vert stemor, jeg hadde ikke barn selv, synes det var forferdelig! Anbefaler deg å finne en uten barn. Jeg gjorde det tilslutt, og alle stemor problemene forsvant. 
Du kommer i siste rekke uansett, føler deg ekskludert av alle i hans familie, ikke 100% av tiden, men altfor mye. 
Og jeg leser at denne guttungen styrer far, gutten er bortskjemt og sjefete. Hadde ikke orket en drittunge i huset. 
Det er ikke såååååå koselig å ha et stebarn….

Anonymkode: 1e84f...0ab

Min mann hadde 2 barn fra før da vi traff hverandre. Jeg kjenner meg ikke igjen i noe av det du skriver her.... Men så var ikke jeg sjalu heller. Tror det var fornuftig av deg å finne deg en uten barn. Du ser jo tydeligvis på stebarn som en konkurrent.... Tristere og slemmere stemødre enn det finner man ikke. Stakkars enkelte skilsmissebarn hva faen de skal måtte oppleve!! 

Anonymkode: 7ad1f...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 11.02):

Jeg hadde aldri orka det der. 

Anonymkode: 3b8ef...385

Men hvis du har en mann du får felles barn med/har felles barn med, orker du da at han gir barna mye oppmerksomhet?? For det er merkelig det der.... Mange synes det er helt greit når kjæreste/mann gir mye oppmerksomhet til felles barn eller kvinnens barn fra før......  

Anonymkode: 7ad1f...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er vel opp til kjæresten å bestemme hva han eller hun tåler eller finner seg i. 

Anonymkode: 3b8ef...385

Ja, det sier jo TS også... Han hadde måttet tåle det, eller så hadde det ikke vært noe forhold.... Så TS sier jo indirekte at det blir opp til ham  

Anonymkode: 7ad1f...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker det fornuftige er at de voksne ikke bor sammen. Så kan kjæreste komme på besøk når barnet ikke er der

Anonymkode: 03588...fce

Jeg er i grunnen helt enig! Har dessverre sett altfor mange triste skjebner. Orker ikke tanken på et barn som vokser opp med tristhet og det å føles seg utenfor i sin egen familie..... Jeg har som sagt selv 2 stebarn, men de var liten da jeg kom inn i bildet, og det skjedde over flere år før vi flyttet helt sammen og etterhvert fikk barn sammen. Det har ikke vært noe tull hjemme hos oss, og når jeg var hos far når barna hans var hjemme, så prioriterte VI barna sammen. Jeg elsket det, og jeg elsket å se mannen min være så glad i barna sine. Jeg kunne aldri sittet og krevd kjærestetid over barna. Det fikk vi mer enn nok av når barna var hos mor. 

Anonymkode: 7ad1f...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er ikke stemamma, men mamma.

Jeg aksepterer ikke at 4 og 5 åringen avbryter meg når jeg snakker med far, de får vente på tur. Uavhengig av steforelder, foreldre, besteforeldre eller naboen er det stygt å avbryte noen når de snakker, og det skal ungene lære seg. Høres ut som partneren din skal ha det veldig gøy med sønnen den tiden han er hos dere, men oppdragelse må til det også.

Anonymkode: 6741b...d16

Iflg kg skal visst ikke slik oppdragelse til, barnet har førsterett på alt den tiden de er i den ene foreldrenes hjem. Slik skapes små eneveldende prinser og prinsesser som ikke lærer å måtte vente, hva som er god folkeskikk, å ta hensyn til andre osv. De blir uhåndterlige og ufordragelige både på skolen og hjemme. 

Styr unna steforeldrerollen er mitt beste tips.

Anonymkode: 4c3f7...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men hvis du har en mann du får felles barn med/har felles barn med, orker du da at han gir barna mye oppmerksomhet?? For det er merkelig det der.... Mange synes det er helt greit når kjæreste/mann gir mye oppmerksomhet til felles barn eller kvinnens barn fra før......  

Anonymkode: 7ad1f...8a3

Det er ikke en problemstilling hos oss, så det slipper jeg å ta stilling til. Jeg sier bare at jeg ikke hadde orka å ha det sånn som TS, og det er det jo opp til meg hva slags forhold jeg ønsker å leve i. 

Anonymkode: 3b8ef...385

[AnonymBruker]

Jeg er også stemor og det er ikke enkelt. Opplever på lik linje med deg sjalusi fra gutten, samme alder som din stesønn. 
 

Det er høyr konfliktnivå mellom foreldre og det påvirker nok også han.

Min mann har 2 barn fra et tidligere forhold, og gutten får styre, klage og ofte viljen sin. 
 

Jeg og minstemann (vi er veldig nære) må ofte være alene og finne på ting for at han skal få viljen sin. Han er vant til fra han var liten til å få alt av materielle ting og mye oppmerksomhet. 
Blir sur fordi han ikke får komme på trampolineland hver helg og klager stort sett på alt. Han vil helst bare være rundt oss de ukene han er hjemme da han ikke er komfortabel med å tilpasse seg situasjoner som ikke han får kontrollert.

Hans atferd er et resultat av høyt konfliktnivå hjemme, overkompensering, dårlig samvittighet og lite grensesetting av begge foreldre.

Jeg spyr av hele situasjonen og håper han snart får det bedre slik at vi kan få en enklere hverdag sammen.

jeg har vært tilstede i livet hans i 5 år.

Anonymkode: 3fe30...f17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også stemor og det er ikke enkelt. Opplever på lik linje med deg sjalusi fra gutten, samme alder som din stesønn. 
 

Det er høyr konfliktnivå mellom foreldre og det påvirker nok også han.

Min mann har 2 barn fra et tidligere forhold, og gutten får styre, klage og ofte viljen sin. 
 

Jeg og minstemann (vi er veldig nære) må ofte være alene og finne på ting for at han skal få viljen sin. Han er vant til fra han var liten til å få alt av materielle ting og mye oppmerksomhet. 
Blir sur fordi han ikke får komme på trampolineland hver helg og klager stort sett på alt. Han vil helst bare være rundt oss de ukene han er hjemme da han ikke er komfortabel med å tilpasse seg situasjoner som ikke han får kontrollert.

Hans atferd er et resultat av høyt konfliktnivå hjemme, overkompensering, dårlig samvittighet og lite grensesetting av begge foreldre.

Jeg spyr av hele situasjonen og håper han snart får det bedre slik at vi kan få en enklere hverdag sammen.

jeg har vært tilstede i livet hans i 5 år.

Anonymkode: 3fe30...f17

Oi, dette kunne jeg skrevet selv.. Det gikk ikke så bra. Stesønn var veldig ensom. Han ville bare være med foreldrene sine, og var ikke med venner. Så ble han eldre, og fungerte ikke sosialt. Nå er han snart myndig, og har ingen venner, forstår ikke hvorfor andre ikke liker ham, og er veldig ulykkelig. Det er ikke hans feil, men han har fått lov til å styre og bestemme,og satt foreldrene opp mot hverandre (enkelt - fordi de allerede hater hverandre) Jeg valgte å forlate forholdet.. Annen hver uke var jeg helt alene..Eksisterte ikke. Og det gikk ut over minste også.. Vi har det mye bedre nå. Stesønn er hos BUP og på  antidepressiva.. 💔

Anonymkode: bfd23...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.6.2025 den 2.54):

Jeg føler ikke jeg kan være «kjærester» når sønn er der.

Selvsagt skal du tre til side og la far og sønn få sin tid sammen.

Du har kjærestetid kvelden, natten og annenhver uke. 

Anonymkode: f5e87...367