Er ditt forhold hardt arbeid og mye jobb?

[AnonymBruker]

Mange sier dette at  forhold/ekteskap er tøft, man må velge hver dag å velge hverandre, finne løsninger og snakke sammen. 

Jeg opplever ikke at det er vanskelig i det hele tatt. Vi krangler ikke, eneste var at jeg var urimelig og hormonell under svangerskapene jeg er helt trygg på han og han på meg, vi sier hver dag, tenk hvor heldige vi er som fant hverandre. SKkulle det være noe som plager oss så kan vi snakke sammen, for det har det jo vært, vi er jo to mennesker med ulike meninger, erfaringer og forutsetninger. Men vanskelig er det ikke, det glir godt og av seg selv uten at vi må jobbe særlig for det, og vi tar heller ikke hverandre for gitt. 

Vi er på 6 året nå, så ikke akkurat det lengste forholdet enda, men med eksen var det dårlig etter kort tid. Mulig erfaringen fra tidligere forhold gjør oss bevisste på hvordan vi ønsker å ha det og hva slags feller man kan gå lettere å takle. F.eks er det viktig for meg å ha sex og være kjærester da min eks ikke ønsket dette, og for han er det viktig å få være seg selv, og ikke bli pisket rundt som en nikkedukke. 

Flere som har det "enkelt"? 

OBS, dette er ikke en tråd for å irritere andre eller tro at jeg har det bedre enn andre, men jeg lurer oppriktig om det er flere som har det såpass bra. 

Anonymkode: 7ee41...39c

[AnonymBruker]

Det var jobb i begynnelsen, så ble det "enkelt".

Anonymkode: 18023...730

[AnonymBruker]

Det ble mye jobb og lite kos etter 20 år.

Anonymkode: 29ba0...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det ble mye jobb og lite kos etter 20 år.

Anonymkode: 29ba0...277

Haha. Her og. Singellivet slår alt 

Anonymkode: 91c44...540

[AnonymBruker]

Mye jobb i begynnelsen, på vei til å bli veldig stabilt og enkelt nå. 

Anonymkode: fdac8...4c4

[Nonstop1]

År 1 gikk som en drøm. År 2-4 var veldig hardt arbeid, uplanlagt graviditet og han slet mye psykisk. Vi gikk nesten fra hverandre. År 5-12 har vært mye enklere. Noen gnisninger har det vært, men vi er som du sier trygge på hverandre og kommuniserer veldig godt. Stoler fullt og helt på den mannen, og føler jeg kan være meg selv med han. 

Men vi er nok ikke helt som dere. To personer med temperament og veldig sterke meninger. Vi roper ikke til hverandre, og har aldri kalt hverandre stygge ting el. Men vi krangler nok noen ganger i løpet av ett år, om enn på en nogenlunde sivilisert måte. Vet ikke helt om jeg ville vært foruten det egentlig, da det vanligvis fører mye godt med seg når vi får "renset luften" gjennom en liten krangel. Da får vi gitt uttrykk for følelser i større grad enn hva vi greier med vanlig prat, også er vi litt klokere på hverandre når vi legger oss til kvelden. Har alltid skværet opp innen en times tid. Ser jo det høres rart ut, men sånn er vi.

[AnonymBruker]

Av og til, men ingenting i forhold til andre forhold. Dette er nye ferskere da. 

Anonymkode: eefae...32f

[AnonymBruker]

Bare glede her også. 30 år sammen.

Anonymkode: 81b26...629

[AnonymBruker]

Er på 20. året her, og det går på skinner. Men jeg klarer bare ikke tenne på mannen min lenger, så det er to år siden vi sist hadde sex (jeg har alltid vært den mest seksuelle sultne av oss, så det er vel kanskje også jeg som lider mest av å ikke ha lyst på mannen). Bortsett fra det med sexen er alt egentlig bare lett. Er vel derfor det er vanskelig å bryte opp kun for å få seg noe i sengehalmen.

Anonymkode: 03cca...8b2

[AnonymBruker]

Har aldri følt vi trenger å jobbe for forholdet, vi er gode venner hver dag, krangler omtrent aldri og når vi gjør det er ingen av oss langsinte så det blåser over veldig fort. Det hender jeg tenker "når kommer problemene?"

Men vi har klart oss gjennom 20 år med gjentatte spontanaborter, en ekstremprematur baby og etterhvert 2 barn til, langvarig arbeidsledighet fra begge to, noen veldig tvilsomme bosituasjoner (2 måneder på gutterommet hans...). en svigermor som hater at han har dame (fremdeles, 20 år senere), alvorlig sykom hos barn #2, og langvarig depresjon... så vet ikke helt hva livet skal kaste på oss som VIL fremprovosere en krise.

Anonymkode: 9ab37...74a

[Bagnus]

Dette går vel veldig i opp å ned. Jeg å kjæresten har vært sammen i 15 år og alt har vært bra. Men etter at hun gikk å en smell og ble utbrente har ting forandret seg. Man begynner jo å stille noen spørsmål etter en sånn vanskelig periode. Nå er forholdet mye jobb. Men forhåpentlig vis kommer vi sterkere ut av det.

[AnonymBruker]

Ikke mye arbeid her heller. Vi er også på 6. året, men personlighetene våre harmonerer godt og vi er flinke til å prate sammen. Krangler aldri, løser uenigheter med å snakke saklig med hverandre. 

Anonymkode: e04de...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke mye arbeid her heller. Vi er også på 6. året, men personlighetene våre harmonerer godt og vi er flinke til å prate sammen. Krangler aldri, løser uenigheter med å snakke saklig med hverandre. 

Anonymkode: e04de...933

Glemte å si at vi er bestevenner også, ikke bare romantiske partnere.

Anonymkode: e04de...933

[AnonymBruker]

Jeg vil si det har vært middels «vanskelig» i de 20 årene vi har vært sammen, men at det nå er mer vanskelig.

Vi er glade i hverandre, respekterer hverandre og har for det meste hatt det fint sammen. Jeg har alltid slitt med den psykiske helsen, men vi har likevel ikke hatt store problemer. Nå har derimot mannen i tillegg fått en fysisk skade, og vi har to barn i barneskolealder som krever mye og har spesielle behov. For å toppe det hele har jeg kommet i overgangsalderen og har ikke lenger sexlyst. Så sammenlagt føles det som livet er ganske krevende akkurat nå, og at det går negativt utover forholdet.

Med alderen har jeg også blitt mer bevisst på hvor mye jeg har tilpasset meg andres behov og forventninger, og jeg kjenner at jeg er ferdig med det. 

Anonymkode: 9126b...135

[AnonymBruker]

Sammen i 25 år. Kranglet litt de første årene, men ikke nå lenger. Egentlig bare naturlig tror jeg, når man skal finne ut hvordan man skal leve sammen, forventninger, hvem som skal gjøre hva, og hvordan osv 🙂. Har faktisk aldri kranglet om økonomi, men det var endel uenighet om husarbeid.

Anonymkode: a71a2...0c4

[AnonymBruker]

Den verste "jobb-delen" var det første året. Det er jo da man blir kjent, man er usikker, kanskje sjalu, man lærer om vaner og uvaner osv.

Vi har vært gift i 14 år nå og kjærester i 16 år. Ble sammen i starten av 20-årene så vi har bygd opp hele voksenlivet sammen. Det har ikke vært mye jobb i det hele tatt egentlig. Vi har alltid vært veldig glade i hverandre og det har falt seg naturlig slik vi har det.

Vi har såklart gått gjennom tøffe perioder, noen verre enn andre. Den siste tøffe perioden var for tre år siden, da måtte vi virkelig gjøre en innsats for å finne tilbake til hverandre, stole på hverandre og få det bra igjen (ikke noe utroskap involvert, men mye annet som skjedde). Det er den eneste gangen vi virkelig har måtte jobbe for forholdet og var på grensen til å gå hver vår vei.

Vi kom styrket ut av det og har det siste to årene hatt det bedre enn noen gang og vi står sterkere sammen enn noen gang.

Anonymkode: a9718...5c0

[AnonymBruker]

Vi diskuterer ofte dette med at det er så hardt arbeid å være sammen. Vi synes ikke det er det, og er enige om at hvis det blir det, så får vi heller gå fakta hverandre hvis vi ikke ser at det er noe som vil gå over. Vi e reelt uenige i at det skal være hardt arbeid. Det skal jo tross alt være bedre å være sammen enn å ikke være sammen? Røffe perioder har selvsagt vi også, men vi har noen kjøreregler som funker. Som å lytte til hverandre, ta inn den andres perspektiv. Respektere hverandre. Fortelle hverandre at man setter pris på hverandre, og å ta opp alt som gnager. Ikke lov å gå og gnage på ting som irriterer. Få det ut.

Har vært sammen i 13 år, gift i 7 og har tvillinger. Så det har vært prøvelser, men ikke hardt arbeid.

Anonymkode: 512ee...999

[AnonymBruker]

Nei. Gått i daler i løpet av mange år, men stort sett problemfritt.

Anonymkode: 3ff9a...923

[AnonymBruker]

Så godt å høre Ts ❤️

Her går det opp og ned. I perioder er alt enkelt, vi er nyforelsket selv etter 14 år og alt er bare supert. 

I andre perioder må vi jobbe for det. Vi kommer begge to fra en traumatisk oppvekst som gjør at vi begge har en del bagasje. Men det er i disse dårlige tidene vi kommer oss fremover, lærer mer og utvikler oss som par og individer. 

Anonymkode: f03bb...e3b

[AnonymBruker]

Ja,det har vært tøffe tak innimellom! Vært sammen i over 30 år. Vi er i førtiårene. Har 3 barn. Jeg har forandret meg masse igjennom de årene vi har vært gift,så det er naturlig at forholdet også endres i takt med dette. Itillegg så har det vært barn med utfordringer, sykdom, tragiske dødsfall i familien etc. Det er ikke bare vårt indre liv mellom oss ektefeller som har gitt oss utfordringer,men mange hendelser fra annet hold. Itillegg har jeg kjent på en enorm sterk dragning til å utvikle meg på egenhånd. Vi er i tillegg to enormt temperamentsfulle mennesker som braker stadig i sammen. Når det er sagt,så er det jo lidenskap og liv i vårt forhold! Vi har fortsatt sex i timesvis...og så kan vi hate litt på hverandre en periode. Men forholdet er aldri kjedelig og vi har alltid ryggen til hverandre.

Anonymkode: 55b84...315