Ta med barnet på "voksenting".

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt å ta med barnet mitt på litt mer voksne aktiviteter. Hun er 4 år. 

Å ta henne med på kafé før det var ikke gøy (for meg). Alt jeg gjorde var å underholde henne slik at hun ikke skulle forstyrre alle de andre som var der. 

Ser dog at mange foreldre bare slipper barna løs, men de selv setter seg ned og koser seg. Jeg ville aldri valgt å ta så lite hensyn til andre. Da går jeg heller på mer barnevennlige plasser.

Anonymkode: b396a...000

[AnonymBruker]

Vi har en rolig jente på 2 år som syns det er stas å være med på kafé og kan sitte lenge. Men hun har en grense, og da er vi veldig raske til å gå. Har betalt i det vi fikk maten noen ganger for å kunne være klar til dette. Aldri brukt skjerm, men har hatt med tegnesaker noen få ganger når det har vært viktig at hun sitter en stund. 

Vi har også gått på voksensteder, museum f.eks. på åpne/gratis dager, da gjør det meg ingenting om vi går etter 10 minutter. Hadde vi betalt kr 500 i inngangspenger hadde jeg nok gitt flere sjanser til å oppføre seg enn jeg egentlig vil.

Anonymkode: f849f...00b

[AnonymBruker]

Med barn nummer 1 pushet vi oss mer på sånne voksenting, men som du Ts, følte jeg sjelden vi fikk så mye positivt ut av det, verken barn eller voksne. Med barn nummer to gidder vi ikke i like stor grad. Det er en fase, heldigvis. Av og til trener vi litt, men med de fleste barn er det bare snakk om energinivået og mentale evner som må falle på plass, ikke så mye om trening tror jeg.

Anonymkode: 400a8...83e

[AnonymBruker]

Vi drar helt enkelt ikke på kjøpesenter, selskap, café, butikken, middagsbesøk og så videre med barna. Enten er det kun én av oss som drar eller så er vi alle hjemme. Det er ikke gøy, det er bare stress. Ungene må hele tiden stoppes og passes på. Det er bare stress og negativt for oss og barna. Voksne rundt oss, særlig besteforeldre synes det er helt latterlig, men de gjør jo ingenting for å hjelpe. De skal jo sitte i fred og spise maten siden uten å hjelpe oss. De kan «passe» barna når det passer for dem, sånn ca. 2 timer etter behovet meldte seg. De kan hjelpe å trille barnet i søvn, men det må bli etter de har spist for eksempel. Ikke når duppen skal være/barnet er trøtt. 
 

Da koser vi oss hjemme og tenker på at alt er til sin tid og at det blir lettere.

Anonymkode: e2c55...952

[kjærring]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

Det blir ikke enklere om du ikke fortsetter. Har vært ut og overalt med barnet mitt siden hun var 3 mnd gammel, og er nå 5 år og det er null stress. De kan ikke vite hvilke forventinger som stilles om du ikke viser de. 

Og selvsagt så må det jo tilrettelegges noe. Ha med leker, dra plasser de kan røre seg om det lar seg gjøre. Om jeg skal på restaurant drar jeg på Egon, der er det lekekrok. Skal jeg møte venninner i byen så drar vi til en lekeplass etterpå eller før. 

Samme gjelder besøk. 

[kjærring]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi drar helt enkelt ikke på kjøpesenter, selskap, café, butikken, middagsbesøk og så videre med barna. Enten er det kun én av oss som drar eller så er vi alle hjemme. Det er ikke gøy, det er bare stress. Ungene må hele tiden stoppes og passes på. Det er bare stress og negativt for oss og barna. Voksne rundt oss, særlig besteforeldre synes det er helt latterlig, men de gjør jo ingenting for å hjelpe. De skal jo sitte i fred og spise maten siden uten å hjelpe oss. De kan «passe» barna når det passer for dem, sånn ca. 2 timer etter behovet meldte seg. De kan hjelpe å trille barnet i søvn, men det må bli etter de har spist for eksempel. Ikke når duppen skal være/barnet er trøtt. 
 

Da koser vi oss hjemme og tenker på at alt er til sin tid og at det blir lettere.

Anonymkode: e2c55...952

Så hvordan tenker du at de skal lære seg hvordan man oppfører seg om de aldri får bli med? ... herregud. 

Blir ikke enklere når de er større og andre skjemmes på dine vegne over at dine 10 åringer løper inne på et kjøpesenter og som ikke evner å oppføre seg på en restaurant 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2025 den 21.10):

Hvordan får dere det til? Skjønner at alle har forskjellige barn med forskjellige personligheter, men føler at alle unntatt jeg, koser seg på ferie, besøk og cafe med småbarn (under 2 år) på slep og gjør aktiviteter for vokne.

Jeg blir helt utmattet og har ett barn som ikke vil spise, sover dårlig, syns alt er forferdelig, hver gang jeg prøver å gjøre noe som ikke er barneaktiviteter (leke hjemme eller lekeplass)

Familieselskap, som fra før kunne være litt slitsomme, er enda verre når jeg ikke får fullføre en eneste setning med en voksen person fordi barnet trenger meg.

Sikkert noen her som vil fortelle meg at jeg er helt dust, men jeg vil egentlig bare høre fra andre slitere - for er jeg egentlig alene om å ha det sånn?

Anonymkode: 9c527...915

Nei for all del. Begge mine er cafeunger, men yngste har nå begynt å bli utålmodig. Han er fire år, og sitter pent og spiser, men han kan lett bli litt gretten og da vil han gå.. er jo stor forskjell på barn

Anonymkode: 40f73...891

[AnonymBruker]

Vi tilrettelegger så det er barnevennlig nok. Kafébesøk etter å ha vært på lekeplass først. På restaurant bytter vi på å være opp og gå med barnet fram til maten kommer, vi bruker ikke opp sitte-tålmodighet før maten er på bordet! Og vi velger da restauranter hvor det er plass og stemning for å gå litt rundt. Er vi på Nasjonalmuseet, tar vi gjerne turen ut på takterrassen så hun kan løpe litt der (vi har årskort der, så vi ikke får dårlig samvittighet av å ta korte besøk). På ferie bytter vi gjerne litt på innimellom, så den ene tar en tur på lekeplass mens den andre får slå seg ned med et glass vin og en bok på fortausrestaurant. Og generelt prøver vi å involvere barnet i det vi holder på med. Vi snakker om kunsten vi ser på museum, vi inkluderer henne i samtalen rundt bordet, vi gir henne små oppgaver med å bære ting mens vi er på butikken  også videre. Vi unngår i det aller lengste å bruke skjerm, men hender vi leser bok på restaurant eller har med noen duploklosser hun får leke med. Vi har et relativt greit barn, men vi er også opptatt av at hun skal være med på mye forskjellig og lære seg å oppføre seg i slike situasjoner.

Anonymkode: a9c2f...a5b

[AnonymBruker]

Café og restaurant er ikke så gøy med mine tre svært aktive. Men hender seg. Nøkkelen til restaurantbesøk er å bestille maten og så går en av foreldrene ut med barna til maten kommer. Ikke la barna sitte lenge og vente på mat. Når maten er på bordet spiser man og er raske med å gå. Vi går helst på barnevennlige steder som Egon, IKEA, burger king eller så. He gjerne vært på cafe med 4-åringen og en venninne med barn. Vi hadde med leker og tegnesaker til barna. Da funker det. 
selskaper blir jo mye å løpe etter barna. 
butikken funker tålelig fordi barna mine får hjelpe til med ting og jeg har strikt kustus på dem. 
barn skal øve på å være med på sånt. Men for det meste er det lurt å gjøre livet barnevennlig en periode

Anonymkode: 834f3...a42