Hva sier man til treåring som lyver om vold?

[AnonymBruker]

Treåringen vår er inne i en fase med veldig mange store og brå følelser som er vanskelige å takle for ham. Om han gjør noe som ikke er greit, prøver han ofte å snu det til at det er ham det er synd på. Unnskyld sitter veldig langt inne. Her en dag påsto han at jeg hadde slått ham (noe jeg selvsagt ikke hadde gjort), og i dag var det visst lillebroren (som er baby) som hadde slått. Dette er ting han sier i kampens hete, mens han er veldig opprørt og egentlig søker trøst. Vi trøster selvsagt, men ellers synes jeg det er litt vanskelig.

Dette er det jeg har hørt innenfor husets fire vegger, men da begynner jeg jo å lure på hva i all verden han kan finne på å si i barnehagen? Bare så det er helt klart, så blir han ikke utsatt for noe vold hjemme. Samtidig er det jo bra at han sier fra OM han mot formodning skulle bli utsatt for noe sånt av noen, så jeg har lurt litt på hvordan man takler sånt på best mulig måte? 

Anonymkode: c0c7e...b81

[exictence]

Ole, når man er lei seg eller føler at ting ikke er riktige, så er det lett for å skylde på andre. Det skal man ikke. Det løser ikke problemet. Man må si tingene som det er.

Dette var alt jeg ville sagt. Så ville jeg snakket med barnehagen om hvordan de opplevde ham, og om de hadde noen råd.

 

Jeg tror det er viktig å snakke med få ord til små barn. Ikke legge ut en masse pedagogiske forklaringer om hvorfor. Noen ganger ja, men å fatte seg i korthet er ofte det mest forståelig lg at barnet hører etter. 

[AnonymBruker]

Ville bare gitt han en klem og sagt at jeg skjønner at alt er leit, men jeg er glad i deg selv om du er sint. Og vi kan prate om det. Ingen behøver å slå i denne familien 

Anonymkode: 87004...1eb

[Tradegy]

Det høres ut som dere står i en ganske intens, men også helt normal del av småbarnsforeldreskapet. Treårsalderen er kjent for sterke følelser, stor fantasi og et begrenset språk for å uttrykke seg – noe som ofte fører til både forvirrende og bekymringsfulle utsagn. Barn i denne alderen forstår ofte ikke konsekvensene av det de sier, og bruker språket mer for å uttrykke følelser enn for å formidle fakta.

Når barnet sier ting som "du slo meg" eller "babyen slo meg", handler det sannsynligvis ikke om å lyve i den voksne betydningen av ordet, men om å uttrykke en opplevelse av urettferdighet eller behov for trøst. Det kan være hans måte å si "jeg har det vondt nå" eller "jeg føler meg misforstått".

Når det gjelder barnehagen, så er det faktisk veldig bra at du allerede tenker på hvordan slike utsagn kan tolkes. Personalet i barnehagen er som regel godt kjent med at barn i denne alderen sier mye rart – og de vet å tolke det i kontekst. Likevel kan det være lurt å ha en åpen dialog med dem. Du kan nevne i en samtale at barnet har vært inne i en periode med mye sterke følelser og at han har sagt noen ting som kan høres dramatiske ut, men som handler mer om følelser enn realitet.

Det viser at du er bevisst og åpen, og det gir dem også trygghet til å ta kontakt dersom de noen gang skulle lure på noe.

Du gjør helt rett i å møte ham med trøst og forståelse, men det er også lov å sette grenser. Man kan anerkjenne følelsene samtidig som man korrigerer påstandene forsiktig, f.eks.: "Jeg skjønner at du er lei deg og kanskje ble sint, men mamma slo deg ikke. Mamma slår aldri. Vi bruker ord og klemmer når vi er sinte eller lei oss."

Du virker som en reflektert og trygg voksen som tar følelsene hans på alvor, og det er det viktigste. Dette går over – og dere legger nå grunnlaget for en god og tillitsfull relasjon videre.

❤️

Endret 23. mai 2025 av Tradegy

[AnonymBruker]

Min 3-åring kan også si sånne ting spesielt om jeg er nær h*n fordi jeg gjør noe h*n ikke vil som barnet opplever som tvang (påkledning/tannpuss/fysisk fører barnet til et annet rom eller vekk fra noe farlig eller noe det ikke får lov til). Selv om jeg ikke har tatt hardt i barnet så blir h*n lei seg og sint og sier noen ganger "du gjør meg vondt!!", "du slo meg!!" og sånne ting når jeg ikke gjorde det. Jeg pleier bare å svare at jeg ser at h*n ble lei seg pga hva det nå enn var men at mamma ikke slo og aldri vil slå h*n. Men sier også "unnskyld hvis det gjorde vondt, jeg mener ikke å gjøre deg vondt men nå må vi gå/du kan ikke gjøre dette/vi må kle på".

Barnet kan og snakke sånn om andre barn "han dytter alltid", "han slo meg" når jeg jo har sett at det ikke er helt sant.

Det er vel en kombinasjon av mye følelser, ikke helt utviklet språk, litt dramatisk virkelighetsoppfatning, ønske om trøst og oppmerksomhet?

At barnet sier sånn om lillebror er kanskje en måte å forsøke å få omsorg fra deg og et uttrykk for sjalusi. Det kan også hende at du mange ganger har sagt at han skal være forsiktig med lillebror? Så er det 3-åring-logikk at det skal være likt, at du også skal passe for ham ovenfor lillebror ikke bare omvendt?

Anonymkode: b337c...883

[AnonymBruker]

Dette er ikke så uvanlig som du er redd for, og det handler nok mer om manglende vokabular, enn om at barnet faktisk lyver. 

På samme måte som små barn som akkurat har lært å snakke, kan bruke "ku" om alle dyr som er større enn en hund, og "katt" om alt fra hund om nedover. De tester ut ordene, og bruker det vokabularet de har. Altså det ordet de opplever er nærmest det de ville si.
Vi voksne må da bruke riktige ord, slik at de lærer ordene de ikke har ennå. 

Og begrepet "slå" får de inn ganske tidlig. De blir opplært til at "det er ikke lov å slå". Og blir tatt ut av situasjoner og fortalt at "du kan ikke slå Kalle bare fordi han tok leken din. Du må bruke ordene dine."

Jeg har fått "Du SLO meg" mot meg mange ganger. 
Ofte hvis jeg dyttet borti, holdt fast, eller bare kom borti med fingeren ved et uhell. 
Og da må man jo bare korrigere og fortelle hva som skjedde. 
"Beklager at jeg kom borti deg med fingeren. Men jeg visste ikke at du skulle snu deg. Jeg forstår om det gjør vondt, og er lei for det. Men jeg slo deg ikke. Jeg kom borti deg."

For de skal kunne eie følelsene sine og opplevelsen sin. 

Ta gjerne praten med barnehagen, og spør om de har råd til hvordan du kan håndtere denne typen uriktige utsagn. 
 

Anonymkode: bb78a...38d

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt så mye over det. 
mine unger var også slik i den alderen, men lagde aldri noen sak ut av det . 

Anonymkode: c34e3...bb2

[AnonymBruker]

Treåringer sier mye rart. 

Min unge fortalte en gang i barnehagen at hun hadde vært syk i helgen fordi mamma hadde puttet et batteri inni rumpa hennes. 

Det som egentlig hadde skjedd var at hun var syk og fikk en stikkpille med paracet. 

Anonymkode: 8f9b1...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Treåringen vår er inne i en fase med veldig mange store og brå følelser som er vanskelige å takle for ham. Om han gjør noe som ikke er greit, prøver han ofte å snu det til at det er ham det er synd på. Unnskyld sitter veldig langt inne. Her en dag påsto han at jeg hadde slått ham (noe jeg selvsagt ikke hadde gjort), og i dag var det visst lillebroren (som er baby) som hadde slått. Dette er ting han sier i kampens hete, mens han er veldig opprørt og egentlig søker trøst. Vi trøster selvsagt, men ellers synes jeg det er litt vanskelig.

Dette er det jeg har hørt innenfor husets fire vegger, men da begynner jeg jo å lure på hva i all verden han kan finne på å si i barnehagen? Bare så det er helt klart, så blir han ikke utsatt for noe vold hjemme. Samtidig er det jo bra at han sier fra OM han mot formodning skulle bli utsatt for noe sånt av noen, så jeg har lurt litt på hvordan man takler sånt på best mulig måte? 

Anonymkode: c0c7e...b81

Men Gud. Han er 3 år. Slutt å kall det vold.

Han sliter og finner på grunner til hvorfor han er lei seg fordi han ikke klarer å sortere følelsene sine.

 

herregud som dere tar 3-åringene deres på alvor her på KG for tiden. TREÅRINGER ER PITTESMÅ! Du kommer til å se det når minstemann blir 3!

Dere forventer for mye!

Anonymkode: 415a5...dc2

[AnonymBruker]

exictence skrev (11 timer siden):

Ole, når man er lei seg eller føler at ting ikke er riktige, så er det lett for å skylde på andre. Det skal man ikke. Det løser ikke problemet. Man må si tingene som det er.

Herregud. Du snakker ikke med en 5-åring.

Anonymkode: 415a5...dc2

[AnonymBruker]

Prøv å finne ut hva han mener med ordene han bruker, Det er ikke sikkert at å slå for han er det samme som å slå for deg. 

Anonymkode: 4ad9e...42e

[AnonymBruker]

Treåringer er ikke kognitivt kabablentil å skille mellom fantasi og virkelighet. 
 

Sønnen minnramlet ned fra sofaen mens jeg var på den andre siden av rommet, han beskyldte meg for å ha dyttet han… 

 

Jeg er voksen. Jeg skjønner at den beskyldningen ikke er manipulativ, løgn etc. han tror nok han ble dyttet ja! Hvorfor skulle han ellers ramle? 
 

anyways. Det du står i helt normalt og det går over. Oppfører han seg sånn når han er 5-6-7 derimot……

Anonymkode: bdb63...367

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Treåringer er ikke kognitivt kabablentil å skille mellom fantasi og virkelighet. 
 

Sønnen minnramlet ned fra sofaen mens jeg var på den andre siden av rommet, han beskyldte meg for å ha dyttet han… 

 

Jeg er voksen. Jeg skjønner at den beskyldningen ikke er manipulativ, løgn etc. han tror nok han ble dyttet ja! Hvorfor skulle han ellers ramle? 
 

anyways. Det du står i helt normalt og det går over. Oppfører han seg sånn når han er 5-6-7 derimot……

Anonymkode: bdb63...367

Kjenner meg igjen i det du skriver her. Vi blir jevnlig beskyldt for å dytte her…selv om vi er et annet sted i rommet eller til og med i et helt annet rom. Skjer hvis barna møter motgang. Feks snubler over skoene i gangen, hekter seg litt fast i noe, mister noe i gulvet… tror det bare blir sagt i affekt og av frustrasjon. For de er sånn inni sin egen verden og tenker gjerne at det ikke skulle vært mulig å snuble over de skoene med mindre en dyttet de. For det er hvertfall ikke dem sin feil at ikke alt gikk knirkefritt på vei ut døren eller at de ikke så seg for da de gikk. Var jo tross alt ikke bare deres egne sko som stod i veien…som også fort kommenteres 😅

[AnonymBruker]

Min trengte litt alene tid før trøst.  Litt vanskelig  å tolke  hva som skjer i slike situasjoner  ut fra innlegget. Men iallefall  her fant jeg ut at trøst litt for tidlig, gjorde ting værre for ungen. Så ventet litt til ungen roet seg litt ned, og da spurte jeg om ungen ville  komne en tur på fanget. Det var litt frustrasjon der som måtte ut, og måtte få lov å komme ut. 

Gikk jeg inn for  tidlig, så kunne  ungen si jeg hadde slått dyttet etc. Selv om ikke det var riktig. 

Roet det seg ikke av seg selv, så kunne det hjelpe  å spore litt av med et eller annet, for å hjelpe ungen ut av det på avstand. 

Gikk jeg inn for tidlig var det som å tømme bensin på bålet.  Alltid rolig og vanlig i min stemme,  i slike situasjoner.  

3åringer kan klikke bare fordi de vil noe, men ikke helt vet hva

Anonymkode: 406b7...d6b

[AnonymBruker]

Min eldste sa noe slikt i bhg og ble trodd. Det ble noen måneder med helvete og nesten 2 mnd der hn bodde hos besteforelder, fikk kunne treffes med tilsyn. Bhg som meldte fikk refs for ledende spørsmål, vi ble heldigvis trodd på at her er det ikke mistanke om vold.

Min venninne sine barn sa slikt støtt og barnehagen der gjorde ingenting ut av det. Foregikk ikke vold der heller, så det kan virke som at alle bhg er forskjellige. 

Anonymkode: 88168...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Treåringen vår er inne i en fase med veldig mange store og brå følelser som er vanskelige å takle for ham. Om han gjør noe som ikke er greit, prøver han ofte å snu det til at det er ham det er synd på. Unnskyld sitter veldig langt inne. Her en dag påsto han at jeg hadde slått ham (noe jeg selvsagt ikke hadde gjort), og i dag var det visst lillebroren (som er baby) som hadde slått. Dette er ting han sier i kampens hete, mens han er veldig opprørt og egentlig søker trøst. Vi trøster selvsagt, men ellers synes jeg det er litt vanskelig.

Dette er det jeg har hørt innenfor husets fire vegger, men da begynner jeg jo å lure på hva i all verden han kan finne på å si i barnehagen? Bare så det er helt klart, så blir han ikke utsatt for noe vold hjemme. Samtidig er det jo bra at han sier fra OM han mot formodning skulle bli utsatt for noe sånt av noen, så jeg har lurt litt på hvordan man takler sånt på best mulig måte? 

Anonymkode: c0c7e...b81

Veldig normalt for alderen. Jeg pleier bare å svare «nei, jeg slo deg ikke, jeg prøvde bare å hjelpe deg med å reise deg opp».

Anonymkode: 69b6a...72a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 11.54):

Treåringen vår er inne i en fase med veldig mange store og brå følelser som er vanskelige å takle for ham. Om han gjør noe som ikke er greit, prøver han ofte å snu det til at det er ham det er synd på. Unnskyld sitter veldig langt inne. Her en dag påsto han at jeg hadde slått ham (noe jeg selvsagt ikke hadde gjort), og i dag var det visst lillebroren (som er baby) som hadde slått. Dette er ting han sier i kampens hete, mens han er veldig opprørt og egentlig søker trøst. Vi trøster selvsagt, men ellers synes jeg det er litt vanskelig.

Dette er det jeg har hørt innenfor husets fire vegger, men da begynner jeg jo å lure på hva i all verden han kan finne på å si i barnehagen? Bare så det er helt klart, så blir han ikke utsatt for noe vold hjemme. Samtidig er det jo bra at han sier fra OM han mot formodning skulle bli utsatt for noe sånt av noen, så jeg har lurt litt på hvordan man takler sånt på best mulig måte? 

Anonymkode: c0c7e...b81

Jeg har en sånn pode som har sånne fortellinger. Det er faktisk en stor kilde til stress og engstelse. For det er kjapt gjort at han forteller noe bare for å få oppmerksomhet og godhet altså. Det beste er Kansje å oppdra han til å forstå at man skal si sannheten. At å lyve er ikke fint. 

Anonymkode: d4c91...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men Gud. Han er 3 år. Slutt å kall det vold.

Han sliter og finner på grunner til hvorfor han er lei seg fordi han ikke klarer å sortere følelsene sine.

 

herregud som dere tar 3-åringene deres på alvor her på KG for tiden. TREÅRINGER ER PITTESMÅ! Du kommer til å se det når minstemann blir 3!

Dere forventer for mye!

Anonymkode: 415a5...dc2

Jeg forstår nesten ikke hva du svarer på her jeg? Hva mener du? Hva er for mye å forvente? 

Anonymkode: d4c91...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 11.54):

Treåringen vår er inne i en fase med veldig mange store og brå følelser som er vanskelige å takle for ham. Om han gjør noe som ikke er greit, prøver han ofte å snu det til at det er ham det er synd på. Unnskyld sitter veldig langt inne. Her en dag påsto han at jeg hadde slått ham (noe jeg selvsagt ikke hadde gjort), og i dag var det visst lillebroren (som er baby) som hadde slått. Dette er ting han sier i kampens hete, mens han er veldig opprørt og egentlig søker trøst. Vi trøster selvsagt, men ellers synes jeg det er litt vanskelig.

Dette er det jeg har hørt innenfor husets fire vegger, men da begynner jeg jo å lure på hva i all verden han kan finne på å si i barnehagen? Bare så det er helt klart, så blir han ikke utsatt for noe vold hjemme. Samtidig er det jo bra at han sier fra OM han mot formodning skulle bli utsatt for noe sånt av noen, så jeg har lurt litt på hvordan man takler sånt på best mulig måte? 

Anonymkode: c0c7e...b81

Er du inspirert av tråden med spørsmål fra helsesykepleier på fire års kontrollen?

Barn har livlig fantasi, å kalle en treåring for en som lyver om vold, er grovt. 
Å avkreve en treåring en unnskyldning er heller ikke greit i denne sammenhengen. 
Kanskje litt veiledning og en samtale med Hesesykepleier er det du trenger? 

Anonymkode: e1648...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du inspirert av tråden med spørsmål fra helsesykepleier på fire års kontrollen?

Barn har livlig fantasi, å kalle en treåring for en som lyver om vold, er grovt. 
Å avkreve en treåring en unnskyldning er heller ikke greit i denne sammenhengen. 
Kanskje litt veiledning og en samtale med Hesesykepleier er det du trenger? 

Anonymkode: e1648...cdb

Sukk. Alltid noen som skal tolke ting på verst tenkelige måte. Selvsagt klandrer jeg ikke treåringen for at han sier det han gjør, og jeg skjønner jo hva som ligger bak. Legg merke til at de fleste skjønte hva jeg mente med overskriften uten å dra det opp i nesa. Har ikke avkrevd noen unnskyldning etter en sånn situasjon, men vi øver på å si det der det passer seg.

Anonymkode: c0c7e...b81