Mistet joggegnisten

[AnonymBruker]

Jeg har løpt ganske så regelmessig i over 2 år, hele året gjennom. Kun avbrutt i små perioder av sykdom.

Men så plutselig mistet jeg helt gnisten. Den siste løpeturen min var et halvmaraton og nå blir jeg uvel bare av tanken på å løpe. Jeg blir så lei meg for jeg har jo funnet stor glede i denne løpingen! Det er 2 mnd siden det "smalt" og jeg har gått fra å jogge 5 dager i uken til kanskje en tur i uken og den føles påtvunget ut..Gir ingen glede..

Er med i noen løpegrupper på Facebook og Instagram og blir kjempestresset og føler ubehag og dårlig samvittighet når jeg ser innlegg fra disse gruppene..

Noen andre som har opplevd dette? Hvordan finner man tilbake til løpegleden igjen?

Sliter en del med psyken så jeg vet jo at dette er fantastisk medisin for meg men nå kjenner jeg bare på kvelningsfornemmels når jeg tenker på å ta en joggetur 😞

Anonymkode: 2e60a...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har løpt ganske så regelmessig i over 2 år, hele året gjennom. Kun avbrutt i små perioder av sykdom.

Men så plutselig mistet jeg helt gnisten. Den siste løpeturen min var et halvmaraton og nå blir jeg uvel bare av tanken på å løpe. Jeg blir så lei meg for jeg har jo funnet stor glede i denne løpingen! Det er 2 mnd siden det "smalt" og jeg har gått fra å jogge 5 dager i uken til kanskje en tur i uken og den føles påtvunget ut..Gir ingen glede..

Er med i noen løpegrupper på Facebook og Instagram og blir kjempestresset og føler ubehag og dårlig samvittighet når jeg ser innlegg fra disse gruppene..

Noen andre som har opplevd dette? Hvordan finner man tilbake til løpegleden igjen?

Sliter en del med psyken så jeg vet jo at dette er fantastisk medisin for meg men nå kjenner jeg bare på kvelningsfornemmels når jeg tenker på å ta en joggetur 😞

Anonymkode: 2e60a...e2e

Altså den siste løpeturen min hvor jeg følte glede og mestringsfølelse var et halvmaraton..Etter dette har det vært maks 10 km-turer maks 1 gang i uken med null glede..

Anonymkode: 2e60a...e2e

[AnonymBruker]

Er typisk utladning etter løp. Få deg et nytt mål, meld deg på en 10-km sammen med en eller flere venninner, og avtal bankett etterpå (ut å spise f.eks). Vi gjorde det, og alle løp 1-2 ganger i uken sammen eller alene fremt il løpet. Veldig motiverende å trene med andre! 

Anonymkode: 7cb23...e82

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet. Mistet selv motivasjonen etter HM i vår. Det jeg gjør nå i stedet er å gå masse turer, helst på fjellet for å få pulsen opp. Stresser ikke med å ikke løpe, motivasjonen kommer tilbake tenker jeg, og i mellomtiden koser jeg meg med alternative treningsformer 😃

Anonymkode: 16b90...a04

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som klassisk utladning, ja, når du har nådd et mål og så går luften ut av ballongen. Det kan være lurt å ha satt et neste mål allerede før man er i mål med nåværende mål. 

Jeg har også mistet gnisten både med løping og andre ting jeg vanligvis liker. 

Noen ganger har det å finne et nytt program gitt meg motivasjon. 

Andre ganger har det vært å drite i alt av programmer, og KUN løpe akkurat som jeg vil, hvor jeg vil, når jeg vil, og drite milevis i å løpe intervaller om jeg ikke har lyst, drite i langtur om jeg ikke har lyst, bare gjøre det jeg VIL. 

Ofte kan det hjelpe å finne nye steder å løpe (og igjen: da er det ofte å drite i programmer). 

For meg er det viktig å holde på rutinen med å løpe på "løpedagene" mine (og samme med andre aktiviteter). Hvis jeg har lagt meg til å kose meg på sofaen er det ekstra tungt å gi slipp på det for å starte igjen med løpingen. 

Men det jeg har gjort, er å heller kutte lengden. Ja, det er torsdag, og da skal jeg løpe, men jeg lar meg få lov til å løpe i bare 10-20 minutter om det er alt jeg vil. 

Anonymkode: 29929...3e8

[AnonymBruker]

Jeg har løpt regelmessig i 12 år, og sånn går det ca:

- Intense perioder før løp. Rutinert trening. 50-60 km i uken. 

- Etter løp: Mister litt gnisten, løper av plikt et par ganger i uken.

- Motivasjonen begynner å ulme igjen etter noen uker, på vinteren kan det ta lengre tid, og siden jeg faktisk har presset meg gjennom pliktløp så har jeg ikke mistet mye form. Øker turer og ukentlig km igjen. 

Den eneste lengre pausen jeg hatt var på 4 måneder pga skade. Og da måtte jeg begynne nesten helt på nytt igjen. Det gidder jeg ikke frivillig. Da pliktløper jeg heller i perioder. Jo lengre tid det går jo vanskelig blir det å starte igjen. 

Det som er så bra for deg nå er at det er vår og snart sommer! Det er nå det er givende å løpe ute. Venter du for lenge så kan du skylde på vær og føre. Ikke nå.

Anonymkode: 601a5...8bd