Min voksne sønn har lurt meg

[Suttrekoppen]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en sønn boende hjemme, han er 20 år gammel, ble ferdig med vgs i fjor og har ikke begynt å studere enda. Han hadde ett friår etter vgs og skulle jobbe, men har til nå tatt noen strøjobber her og der, og brukt mesteparten av tida på å drive dank hjemme. Jeg har pratet med han om både husarbeid og det å bidra økonomisk til husholdningen, men det er helt håpløst. Faren har meldt seg helt ut og bare rister på hode. Han lovte at han skulle søke seg inn på høyere utdanning i år, men overhørte en samtale mellom han og kompisen i dag om at det hadde han ikke gjort i år heller. Kjenner jeg er veldig frustrert nå, jeg har holdt ut dette året her i håp om at han flytter ut til høsten og kommer i gang med livet sitt. 
 

Vi har god økonomi og vil ikke si at han ruinerer oss økonomisk ved å bli boende hjemme, men vi ønsker at han gjør noe med livet sitt. Dette går ikke i lengden. Vi har ett barn til som er yngre, hun både jobber og gjør det bra på skolen. Mens han har havnet litt utenfor etter vgs og har alltid vært en som har gitt litt blaffen i alt. 
 

Nå orker ikke jeg å ha han boende hjemme mer. Jeg vil ikke bidra til at han fortsetter i samme spor som nå og ønsker at han flytter ut. Dette har jeg og faren snakket med han om, men det virker ikke som det går inn hos han. 
 

Jeg føler meg veldig mislykket som mor, har prøvd å skaffe han jobb flere steder, men han gidder ikke. Faren har gjort det samme, men uten hel. Hva gjør vi nå? 

Anonymkode: e0c06...976

Dagens ungdommer som tror de bare kan seile igjennom livet ved å sitte på ryggen til mor og far... Jeg blir kvalm...

Hadde jeg hatt en sånn daunakke gående hjemme så hadde jeg gjort alt jeg kunne rundt i huset og hverdagen for å gjøre det mest mulig miserabelt sånn han eventuelt velger å flytte selv.

Og med det så mener jeg han får lage og kjøpe sin egen mat, helt musestille i huset etter klokken 22, får ikke ha venner på besøk, går han på fest i helgene så er dørene låst etter klokken 23 og må da velge andre plasser å sove, klesvasken av egne klær får han ordne selv, nettverket blir stilt inn til å gå av etter klokken 23 hver dag, regninger med hans navn må han betale selv, trenger han å komme seg rundt så får han ta buss på egen regning. 

Altså jeg kan fortsette i det uendelige men poenget mitt er at jo mer miserabel guttungen har det hjemme, jo raskere tar han til vett og finner seg jobb og bolig! Jeg flytta ut når jeg var 19 pga jeg hadde litt for strenge regler hjemme.

[AnonymBruker]

Hvordan fungerte han da han var yngre ? Ingen diagnoser som feks autisme eller noe lognende? Jeg fikk påvist hjerne skade i høyre hjernehalvdel da jeg var voksen fordi jeg fungerte dårlig sosialt og hadde vansker med å ta inn informasjon i en arbeid situasjon. Dette har gitt meg helseproblemer som kronisk migrene og utmattelse. Hadde jeg fått den hjelpen jeg trengte som ung så kunne kanskje situasjonen min vært annerledes i dag.  

Anonymkode: cfc9f...5a1

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke med og finne bolig nei. Vi har boligmangel , mange er uten bolig, og « nav « skal hjelpe en 19- åring fremfor en familie fordi mor føler seg lurt? Folk nevner kommunal bolig, ikke er han kvalifisert, og ikke har han råd. Og nei, han får ikke nok sosialhjelp til så dyrt bosted når han er under 25 år. 

Anonymkode: d12e0...022

Han får til rom i kollektiv 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De kan hjelpe han i jobb eller praksisplass , så nav er absolutt et sted han bør henvende seg. Så kan han bo hos mor som føler seg lurt imens han sparer depositum og gå på markedet og finne rom i kollektiv eller hybel når ting er litt mer på plass. 

Anonymkode: d12e0...022

De kan og hjelpe med bolig, men så ung blir det nok rom i kollektiv 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om han kan ha adhd?

Anonymkode: 0c13b...f08

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har to barn som jobber i butikk. En har fagbrev og en har ikke. Begge har jobbet på samme butikk siden de var 18, det er bare små 20%stillinger å få samt løse vakter ved behov. Den med fagbrev fikk tilbud om større stilling men takket nei da den butikken har veldig dårlig rykte mtp hvordan de behandler ansatte. Stor gjennomtrekk. Barnehagejobber for unge som ikke har erfaring eller bua finnes ikke her (jeg er førskolelærer så jeg vet), hvis de trenger vikar så tar de heller inn noen som i det minste har barn. For de unge uten relevant vgs eller fagbrev er det tilkallingsvikariat som gjelder og er man heldig er det mye sykdom så man får en del vakter men er man uheldig blir det langt mellom vaktene.

Anonymkode: 8ccaf...fba

Uansett. 20 prosent er bedre enn ingenting. Og om han får for lite jobb i butikk ja da får han søke seg inn på en utdanning. Alt. Absolutt alt er bedre enn å gå hjemme og dasse

[Egenskap]

Barn er som regel et speilbilde av foreldrene... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har en sønn boende hjemme, han er 20 år gammel, ble ferdig med vgs i fjor og har ikke begynt å studere enda. Han hadde ett friår etter vgs og skulle jobbe, men har til nå tatt noen strøjobber her og der, og brukt mesteparten av tida på å drive dank hjemme. Jeg har pratet med han om både husarbeid og det å bidra økonomisk til husholdningen, men det er helt håpløst. Faren har meldt seg helt ut og bare rister på hode. Han lovte at han skulle søke seg inn på høyere utdanning i år, men overhørte en samtale mellom han og kompisen i dag om at det hadde han ikke gjort i år heller. Kjenner jeg er veldig frustrert nå, jeg har holdt ut dette året her i håp om at han flytter ut til høsten og kommer i gang med livet sitt. 
 

Vi har god økonomi og vil ikke si at han ruinerer oss økonomisk ved å bli boende hjemme, men vi ønsker at han gjør noe med livet sitt. Dette går ikke i lengden. Vi har ett barn til som er yngre, hun både jobber og gjør det bra på skolen. Mens han har havnet litt utenfor etter vgs og har alltid vært en som har gitt litt blaffen i alt. 
 

Nå orker ikke jeg å ha han boende hjemme mer. Jeg vil ikke bidra til at han fortsetter i samme spor som nå og ønsker at han flytter ut. Dette har jeg og faren snakket med han om, men det virker ikke som det går inn hos han. 
 

Jeg føler meg veldig mislykket som mor, har prøvd å skaffe han jobb flere steder, men han gidder ikke. Faren har gjort det samme, men uten hel. Hva gjør vi nå? 

Anonymkode: e0c06...976

Du ber han enten om å starte sine studier, eller få seg en jobb og betale for seg hjemme.   Han er voksen så han må ta ansvar.  Er han for sent med å søke på studier så press han til å ta en jobb.  ta godt betalt for å bo hjemme, og spar pengene til han er voksen nok til å kjøpe seg egen bolig.    Det var slik vi løste det.

Anonymkode: 48752...9e4

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å lese boken "Hjerteknuseren" av Ragde. Nydelig bok og fornøyelig lesing. Handler om akkurat hva du beskriver her.

Så lenge du føler at han er "ferdig". Ferdig oppdratt, rustet for livet og klar til å ta hoppet og folde ut vingene sine, må de noen ganger presses litt. Det er verre når man føler at voksne barns gjensitting er pga de ikke er mentalt modne nok til å gå ut i verden.

Hvis han ikke er "ferdig" har du han heldigvis hjemme fortsatt og kan fortsatt påvirke ham, lære ham, ruste ham osv for livet som kommer.

Anonymkode: 3ccd8...121

[AnonymBruker]

Suttrekoppen skrev (7 timer siden):

Dagens ungdommer som tror de bare kan seile igjennom livet ved å sitte på ryggen til mor og far... Jeg blir kvalm...

Hadde jeg hatt en sånn daunakke gående hjemme så hadde jeg gjort alt jeg kunne rundt i huset og hverdagen for å gjøre det mest mulig miserabelt sånn han eventuelt velger å flytte selv.

Og med det så mener jeg han får lage og kjøpe sin egen mat, helt musestille i huset etter klokken 22, får ikke ha venner på besøk, går han på fest i helgene så er dørene låst etter klokken 23 og må da velge andre plasser å sove, klesvasken av egne klær får han ordne selv, nettverket blir stilt inn til å gå av etter klokken 23 hver dag, regninger med hans navn må han betale selv, trenger han å komme seg rundt så får han ta buss på egen regning. 

Altså jeg kan fortsette i det uendelige men poenget mitt er at jo mer miserabel guttungen har det hjemme, jo raskere tar han til vett og finner seg jobb og bolig! Jeg flytta ut når jeg var 19 pga jeg hadde litt for strenge regler hjemme.

 

Og hva slags forhold har du til foreldrene dine idag?

Anonymkode: 6e625...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan fungerte han da han var yngre ? Ingen diagnoser som feks autisme eller noe lognende? Jeg fikk påvist hjerne skade i høyre hjernehalvdel da jeg var voksen fordi jeg fungerte dårlig sosialt og hadde vansker med å ta inn informasjon i en arbeid situasjon. Dette har gitt meg helseproblemer som kronisk migrene og utmattelse. Hadde jeg fått den hjelpen jeg trengte som ung så kunne kanskje situasjonen min vært annerledes i dag.  

Anonymkode: cfc9f...5a1

Han var veldig sosial, hadde mange venner på skolen og fritiden. Har helt gjennomsnittlige karakterer og OK vitnemål fra vgs. Han har absolutt ingen helseproblemer.

Anonymkode: e0c06...976

[AnonymBruker]

Egenskap skrev (8 timer siden):

Barn er som regel et speilbilde av foreldrene... 

Vi har begge universitetsutdanning og har jobbet siden vi var 18 år gamle. Ingen av oss har noen gang vært arbeidsledige eller langtidssykemeldt. Vi har ellers et godt forhold og føler vi har gjort så godt vi kan på ale arenaer. Vår yngste er 16 år og har allerede en deltidsjobb og spart godt over 80000kr pga den jobben. Så alle ungene er ikke alltid et speilbilde av sine foreldre.

Anonymkode: e0c06...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du ber han enten om å starte sine studier, eller få seg en jobb og betale for seg hjemme.   Han er voksen så han må ta ansvar.  Er han for sent med å søke på studier så press han til å ta en jobb.  ta godt betalt for å bo hjemme, og spar pengene til han er voksen nok til å kjøpe seg egen bolig.    Det var slik vi løste det.

Anonymkode: 48752...9e4

Nå har vi spart en del til barna allerede. Vi har blant annet spart barnetrygden og har en grei sum der, barna vet ikke om dette. Eldste har også en del på boligsparingskonto, der er pengegaver fra besteforeldre og konfirmasjonspengene. Vi har som sagt snakket med han om både husleie og bidra praktisk hjemme, men det går ikke inn. Føler ikke at han bryr seg. 

Anonymkode: e0c06...976

[AnonymBruker]

Suttrekoppen skrev (16 timer siden):

Dagens ungdommer som tror de bare kan seile igjennom livet ved å sitte på ryggen til mor og far... Jeg blir kvalm...

Hadde jeg hatt en sånn daunakke gående hjemme så hadde jeg gjort alt jeg kunne rundt i huset og hverdagen for å gjøre det mest mulig miserabelt sånn han eventuelt velger å flytte selv.

Og med det så mener jeg han får lage og kjøpe sin egen mat, helt musestille i huset etter klokken 22, får ikke ha venner på besøk, går han på fest i helgene så er dørene låst etter klokken 23 og må da velge andre plasser å sove, klesvasken av egne klær får han ordne selv, nettverket blir stilt inn til å gå av etter klokken 23 hver dag, regninger med hans navn må han betale selv, trenger han å komme seg rundt så får han ta buss på egen regning. 

Altså jeg kan fortsette i det uendelige men poenget mitt er at jo mer miserabel guttungen har det hjemme, jo raskere tar han til vett og finner seg jobb og bolig! Jeg flytta ut når jeg var 19 pga jeg hadde litt for strenge regler hjemme.

Og så er det noen foreldre som faktisk syns det er hyggelig å ha barna hjemme så lenge som mulig før de flyr av sted. Hva slags forelder er du egentlig som vil bli kvitt ungdommen din?

Anonymkode: d23f0...6b2

[AnonymBruker]

Er han sliten og skolelei? 
Hva med å tenke utenfor boksen? Kanskje han kan ta kranfører-bevis eller søke jobb på fiskemottak? 

Anonymkode: cf002...675

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå har vi spart en del til barna allerede. Vi har blant annet spart barnetrygden og har en grei sum der, barna vet ikke om dette. Eldste har også en del på boligsparingskonto, der er pengegaver fra besteforeldre og konfirmasjonspengene. Vi har som sagt snakket med han om både husleie og bidra praktisk hjemme, men det går ikke inn. Føler ikke at han bryr seg. 

Anonymkode: e0c06...976

Det må være en årsak.. dette betegnes som at en som har kapitulert i livet, mistet fokus. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og så er det noen foreldre som faktisk syns det er hyggelig å ha barna hjemme så lenge som mulig før de flyr av sted. Hva slags forelder er du egentlig som vil bli kvitt ungdommen din?

Anonymkode: d23f0...6b2

Men ikke "barna hjemme så lenge som mulig", som i at de bor på hotell uten å bidra? Hvilke krav stilles til voksne som fortsatt blir boende hjemme? Og hvilken alder settes grensen?

Anonymkode: 91c86...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2025 den 20.46):

Å fy f.. for en kommentar. Skal han behandles som royaltitet? han får bo hjemme og bli vartet opp som en prins allerede. 

Anonymkode: ce7be...216

Det er da stor forskjell på å vise at noen er elsket og å behandle dem som en rojalitet 🤣 kanskje er det til og med motsetninger.

Å elske noen handler både om å vise interesse for det som opptar dem og å sette grenser for oppførsel en ikke godtar. 
 

Hva er sønnen din interessert i? Hvilke tanker har han? 

 

Anonymkode: ca015...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2025 den 3.38):

Er ikke sånn det funker. Jeg måtte flytte ut som tenåring og nav bistod med dekning av husleie og livsophold. Alternativet er at jeg hadde blitt hjemløs. Alle har ikke en en stor familie eller venner med åpen dør. 

Anonymkode: cea5c...839

Var det en grunn til at du måtte flytte hjemmefra som tenåring? 
nei, alternativet kunne ha vært midlertidig plass på hospits/ sovesal , og selvsagt også hjemløs om det var fullt.  Det er jo stor øking av hjemløse i Norge. Nei, alle har ikke en familie med åpen dør i Norge, det vi diskuterer her er jo en mor som vil kaste ut sønnen sin. Allikevel er det ikke sånn at han kan gå på nav / boligkontoret og kreve bolig. Ditt innspill sier ingenting fordi du hverken forteller grunnen til at du måtte flytte ut, eller om dette var i fjor eller for 20 år siden. 
hvis det var i fjor, du er frisk og har friske foreldre med plass som kastet deg ut og du fikk hjelp til og finne egen bolig og dekket husleie og livsopphold som « voksen « ( altså over 25) så har du bare hatt « flaks «. 

Anonymkode: d12e0...022

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (På 23.5.2025 den 0.39):

Iallefall ikke lett om man ikke forsøker engang. Fins annet da. Vaskejobb, jobb på lager, assistent i barnehage, på sykehjem  osv. Skjønner ikke problemet med butikkjobb. Lyses da ut butikkjobber støtt og stadig

Det er jo ikke det samme som at man får jobb? Butikken jeg jobber i har 3 stillinger utlyst nå. Jeg kan ikke se at sønnen til ts er kvalifisert? Han kunne mulig ha vært tilkallingshjelp ved behov. 

Anonymkode: d12e0...022