borderline personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Alt som blir sagt oppfatter hun som angrep. Hun går i forsvarsmodus med en gang. Hun vil si at hun ble angrepet dessverre.. vanskelig med dialog 

Anonymkode: dd11a...253

Da prøver du å bestandig forholde deg til at dette er nivået hun er på. I hennes verden er dere imlt henne, hun vil ikke forstå annet akkurat nå. Dere andre vet. Ikke la det gå for mye innpå deg. 

Anonymkode: 186f0...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Gjelder kanskje ikke den samme diagnosen, men i vår krets så har vi pratet sammen om dramaet og er på tvers enige om at det er trist. Dermed har vi litt stabilitets overhånd til å ikke bli dradd med for vi annerkjenner at personen er syk og mye ikke reelt.

Anonymkode: 186f0...3fa

Hvis vedkommende er syk , hvordan får en en behandling? Skal en bare la personen være syk? Selvom personen da potensielt ødelegger noen av dine relasjoner ? Hva om det ikke blir behandlet ? Hva skjer videre ?

Anonymkode: dd11a...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis vedkommende er syk , hvordan får en en behandling? Skal en bare la personen være syk? Selvom personen da potensielt ødelegger noen av dine relasjoner ? Hva om det ikke blir behandlet ? Hva skjer videre ?

Anonymkode: dd11a...253

Det går dessverre ikke an å foreslå behandling til personen det gjelder. Hun må ønske det selv og forstå at hun kan ha fordel av behandling/hjelp. Jeg tror det vil skape en kjempekonflikt å foreslå noe til henne, spesielt om du mistenker at hun har borderline. Borderline er og blir en veldig komplisert diagnose, både å ha OG å være pårørende til. Ting er som oftest "alle andres" feil, du kan gjøre ting "helt riktig" og likevel smeller det, vedkommende tenker kun i svart/hvitt, etc. Det er dessverre omtrent som å ha meg et umodent barn å gjøre, et barn i en voksen kropp. 

Anonymkode: 05b26...64a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det går dessverre ikke an å foreslå behandling til personen det gjelder. Hun må ønske det selv og forstå at hun kan ha fordel av behandling/hjelp. Jeg tror det vil skape en kjempekonflikt å foreslå noe til henne, spesielt om du mistenker at hun har borderline. Borderline er og blir en veldig komplisert diagnose, både å ha OG å være pårørende til. Ting er som oftest "alle andres" feil, du kan gjøre ting "helt riktig" og likevel smeller det, vedkommende tenker kun i svart/hvitt, etc. Det er dessverre omtrent som å ha meg et umodent barn å gjøre, et barn i en voksen kropp. 

Anonymkode: 05b26...64a

Huff det er faktisk slik jeg føler. Alt man gjør blir feil og det å foreslå en behandling blir jo som å banne  i kirka. Problemet er jo at hun konstant fyller sine nærmeste med den negativene og det påvirker de andre familierelasjonene. Du kan ha kjøpt en gave og det blir feil for den var ikke pakka inn riktig eller det var en liten gave. Ser du hvor liten gave du fikk av vedkommende, han er ikke glad i deg osv… så hun får andre til å føle ser sånn også. 

Anonymkode: dd11a...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Huff det er faktisk slik jeg føler. Alt man gjør blir feil og det å foreslå en behandling blir jo som å banne  i kirka. Problemet er jo at hun konstant fyller sine nærmeste med den negativene og det påvirker de andre familierelasjonene. Du kan ha kjøpt en gave og det blir feil for den var ikke pakka inn riktig eller det var en liten gave. Ser du hvor liten gave du fikk av vedkommende, han er ikke glad i deg osv… så hun får andre til å føle ser sånn også. 

Anonymkode: dd11a...253

Ja, det er spot on. Du kan gjøre noe som i utgangspunktet er en positiv ting og det blir desv tolket negativt. Også står hele verden på hodet. Utrolig slitsomt å ha det sånn med noen som er nærme. Sjekk ut pårørende-grupper på nettet, er mitt råd. 

Anonymkode: 05b26...64a

[AnonymBruker]

Du må bare holde deg unna, rett og slett,

Anonymkode: 71d8b...de0