Skjult depresjon eller psykopattendenser?

[AnonymBruker]

En venn av meg ble nylig skilt og er i ferd med å flytte fra ekskonen og barna. Det er ikke han som er barnefaren, men de har vært sammen i ca. ti år så han har et nær forhold til barna og har sett de vokse opp. Nå bryter de kontakten trolig for godt, han vet at han neppe får se så mye til de lenger. De har nettopp solgt huset de eide sammen, og han har leid seg inn i en liten hybel. Han har fortalt meg at han i tillegg opplever vanskeligheter på jobben for tiden, med dårlig arbeidsmiljø og mulige oppsigelser. Alt i alt går veldig mye til helvete for han akkurat nå.

Det som gjør meg bekymret er at han utad oppfører seg som om ingenting er galt. Han virker faktisk veldig fornøyd. Han flørter med damer og fester og har det gøy med venner.
Jeg er redd han enten skjuler en depresjon som er så alvorlig at han ikke ønsker at noen skal vite om det, eller at han rett og slett genuint ikke bryr seg og er litt psyko. Alle andre jeg kjenner hadde gått rett i kjelleren av det som skjer i livet hans, det er jo ikke normalt å oppføre seg som om ingen ting er galt når hele livet faller sammen??

 

Anonymkode: 06bf5...705

[AnonymBruker]

Herregud, hva får du ut av å finne på slike diagnoser som dette. 

Er du en god venn så tar du en prat med hsn, fortell om dine bekymringer osv. 

Er det en egen diagnose på de som bruker tiden sin på å spekulere hvilke diagnoser folk har? 

 

Anonymkode: 55462...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud, hva får du ut av å finne på slike diagnoser som dette. 

Er du en god venn så tar du en prat med hsn, fortell om dine bekymringer osv. 

Er det en egen diagnose på de som bruker tiden sin på å spekulere hvilke diagnoser folk har? 

 

Anonymkode: 55462...706

Han har gjort det tydelig at han ikke ønsker å snakke om det. Han sier han har det bra hvis vi spør hvordan det går.

Jeg er ikke ute etter å stille en diagnose på han herregud, jeg er bare bekymret. Må si du virker litt tullete selv 

Anonymkode: 06bf5...705

[AnonymBruker]

Han synes sikkert det er deilig å komme bort fra skrikerungene og få litt alenetid. Når det ikke er hans egne barn har han ikke mye å tape 

Anonymkode: 6b7c0...ec2

[AnonymBruker]

Det å holde masken ute blant folk, og distansere seg fra det vanskelige, kan jo være årsaken, trenger ikke være psykopat liksom. Men det kan jo også være at bruddet faktisk gjør han godt? Eller så er han rasende deprimert i fornektelse og kan smelle i bakken når som helst. 

Fortell vennen din at du bryr deg om han, og at døren og telefonlinjen din alltid er åpen for han om han skulle behøve det. 

Anonymkode: 03df6...f68

[Grüner]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En venn av meg ble nylig skilt og er i ferd med å flytte fra ekskonen og barna. Det er ikke han som er barnefaren, men de har vært sammen i ca. ti år så han har et nær forhold til barna og har sett de vokse opp. Nå bryter de kontakten trolig for godt, han vet at han neppe får se så mye til de lenger. De har nettopp solgt huset de eide sammen, og han har leid seg inn i en liten hybel. Han har fortalt meg at han i tillegg opplever vanskeligheter på jobben for tiden, med dårlig arbeidsmiljø og mulige oppsigelser. Alt i alt går veldig mye til helvete for han akkurat nå.

Det som gjør meg bekymret er at han utad oppfører seg som om ingenting er galt. Han virker faktisk veldig fornøyd. Han flørter med damer og fester og har det gøy med venner.
Jeg er redd han enten skjuler en depresjon som er så alvorlig at han ikke ønsker at noen skal vite om det, eller at han rett og slett genuint ikke bryr seg og er litt psyko. Alle andre jeg kjenner hadde gått rett i kjelleren av det som skjer i livet hans, det er jo ikke normalt å oppføre seg som om ingen ting er galt når hele livet faller sammen??

 

Anonymkode: 06bf5...705

Herregud, skjerp deg! Han trenger da ikke være psykopat fordi han ikke har fått et offentlig sammenbrudd! Dessuten er det helt vanlig å holde en maske utad hvor alt virker bra, selv om en ikke har det bra. 

Endret 16. mai av Grüner

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

En venn av meg ble nylig skilt og er i ferd med å flytte fra ekskonen og barna. Det er ikke han som er barnefaren, men de har vært sammen i ca. ti år så han har et nær forhold til barna og har sett de vokse opp. Nå bryter de kontakten trolig for godt, han vet at han neppe får se så mye til de lenger. De har nettopp solgt huset de eide sammen, og han har leid seg inn i en liten hybel. Han har fortalt meg at han i tillegg opplever vanskeligheter på jobben for tiden, med dårlig arbeidsmiljø og mulige oppsigelser. Alt i alt går veldig mye til helvete for han akkurat nå.

Det som gjør meg bekymret er at han utad oppfører seg som om ingenting er galt. Han virker faktisk veldig fornøyd. Han flørter med damer og fester og har det gøy med venner.
Jeg er redd han enten skjuler en depresjon som er så alvorlig at han ikke ønsker at noen skal vite om det, eller at han rett og slett genuint ikke bryr seg og er litt psyko. Alle andre jeg kjenner hadde gått rett i kjelleren av det som skjer i livet hans, det er jo ikke normalt å oppføre seg som om ingen ting er galt når hele livet faller sammen??

 

Anonymkode: 06bf5...705

Det er da veldig vanlig å ikke vise utad at man ikke har det bra 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han har gjort det tydelig at han ikke ønsker å snakke om det. Han sier han har det bra hvis vi spør hvordan det går.

Jeg er ikke ute etter å stille en diagnose på han herregud, jeg er bare bekymret. Må si du virker litt tullete selv 

Anonymkode: 06bf5...705

Dette er jo helt typisk

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han synes sikkert det er deilig å komme bort fra skrikerungene og få litt alenetid. Når det ikke er hans egne barn har han ikke mye å tape 

Anonymkode: 6b7c0...ec2

Han har vært i barnas liv i ti år.... Det går an å bli glad i barn selv om det ikke er ens biologiske barn...

[Pilleville]

Kanskje han elsker sitt nye, single liv?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (9 minutter siden):

Det er da veldig vanlig å ikke vise utad at man ikke har det bra 

Det er jo akkurat det hun er bekymret for, at han egentlig går det ganske ille men ikke klarer å slippe maska. 

Anonymkode: d954e...c25

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også. Trener. Går på fest. Hygger meg. Selv om jeg aldri har hatt det verre. Legger meg ikke ned for å deppe likevel. Det er mange ting å glede seg over. Uten å dyrke elendigheten. 

Anonymkode: dcd01...1ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har gjort det tydelig at han ikke ønsker å snakke om det. Han sier han har det bra hvis vi spør hvordan det går.

Jeg er ikke ute etter å stille en diagnose på han herregud, jeg er bare bekymret. Må si du virker litt tullete selv 

Anonymkode: 06bf5...705

Veldig, veldig typisk oppførsel for unnvikende tilknytning. 

Anonymkode: 6028f...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo akkurat det hun er bekymret for, at han egentlig går det ganske ille men ikke klarer å slippe maska. 

Anonymkode: d954e...c25

Det er nok ikke tilfellet akkurat nå, men kanskje senere. Med mindre han treffer en ny før sorgen starter. 

Unnvikende har en tendens til å kun føle lettelse etter brudd, så de lever tilsynelatende fint og er først mange måneder senere det i det hele tatt starter å føles på. Det oppleves veldig vondt for den andre parten dessverre. Og mange begynner å holde på med en ny slik at de ikke føler på den sorgen på samme måte. 

Anonymkode: 6028f...d36

[AnonymBruker]

Psykopatitendenser fordi at man er likegyldig til omgivelsene rundt seg? 😅

Likegyldighet kan være et symptom på depresjon.

Anonymkode: 9022b...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En venn av meg ble nylig skilt og er i ferd med å flytte fra ekskonen og barna. Det er ikke han som er barnefaren, men de har vært sammen i ca. ti år så han har et nær forhold til barna og har sett de vokse opp. Nå bryter de kontakten trolig for godt, han vet at han neppe får se så mye til de lenger. De har nettopp solgt huset de eide sammen, og han har leid seg inn i en liten hybel. Han har fortalt meg at han i tillegg opplever vanskeligheter på jobben for tiden, med dårlig arbeidsmiljø og mulige oppsigelser. Alt i alt går veldig mye til helvete for han akkurat nå.

Det som gjør meg bekymret er at han utad oppfører seg som om ingenting er galt. Han virker faktisk veldig fornøyd. Han flørter med damer og fester og har det gøy med venner.
Jeg er redd han enten skjuler en depresjon som er så alvorlig at han ikke ønsker at noen skal vite om det, eller at han rett og slett genuint ikke bryr seg og er litt psyko. Alle andre jeg kjenner hadde gått rett i kjelleren av det som skjer i livet hans, det er jo ikke normalt å oppføre seg som om ingen ting er galt når hele livet faller sammen??

 

Anonymkode: 06bf5...705

Kan det være han er lykkelig etter bruddet? Fri og frank?

Anonymkode: 9f39e...9b0

[AnonymBruker]

Det der er ikke noe psykopat-symptom. Her kan jeg være enig med de som debatterer om at det blir kastet for mye psykopat- og narsissist merkelapper etter folk. 

Mannen går gjennom en tøff tid med hodet hevet og verdighet. Forventer du å se ham ligge knekt og gråtende? Veldig synd å se at noen har slike forventninger. 

Anonymkode: efdcd...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han synes sikkert det er deilig å komme bort fra skrikerungene og få litt alenetid. Når det ikke er hans egne barn har han ikke mye å tape 

Anonymkode: 6b7c0...ec2

Så tanken på at en mann kan bli glad i barn han har levd med, og oppdratt og passet på, i ti år er heeeelt fremmed deg?

Kanskje det er det vi bør synes synd på... 

Anonymkode: 06bf5...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det å holde masken ute blant folk, og distansere seg fra det vanskelige, kan jo være årsaken, trenger ikke være psykopat liksom. Men det kan jo også være at bruddet faktisk gjør han godt? Eller så er han rasende deprimert i fornektelse og kan smelle i bakken når som helst. 

Fortell vennen din at du bryr deg om han, og at døren og telefonlinjen din alltid er åpen for han om han skulle behøve det. 

Anonymkode: 03df6...f68

 

 

Man pleier å kunne se det på folk når de går igjennom ekstrem vanskelige faser i livet. Han derimot virker gladere enn ellers. Det er ikke normalt og det er derfor jeg er bekymret. 

Jeg har fortalt han at jeg er der hvis han ønsker å snakke. Fikk til svar at "det går over snart så det er ikke noe å snakke om".

På meg virker det som han jobber HARDT for å skyve følelsene sine bort. 

 

 

Grüner skrev (8 timer siden):

Herregud, skjerp deg! Han trenger da ikke være psykopat fordi han ikke har fått et offentlig sammenbrudd! Dessuten er det helt vanlig å holde en maske utad hvor alt virker bra, selv om en ikke har det bra. 

Tar folk her inne alt bokstavelig? Jeg mener åpenbart ikke at han har diagnosen PSYKOPAT. Det jeg er redd for er at han har blitt så knekt at han har sluttet å føle noe som helst. 

Det er ikke vanlig i min omgangskrets ihvertfall å oppføre seg som om alt er bra, når hele livet rakner. Han mister jo både familien og muligens også jobben sin. Han var veldig glad i disse barna, og i kona selvsagt. Snakket om henne hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan han klarer å le og spøke slik midt i alt dette, det er som om noe er ødelagt i han

Anonymkode: 06bf5...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

 

Man pleier å kunne se det på folk når de går igjennom ekstrem vanskelige faser i livet. Han derimot virker gladere enn ellers. Det er ikke normalt og det er derfor jeg er bekymret. 

Jeg har fortalt han at jeg er der hvis han ønsker å snakke. Fikk til svar at "det går over snart så det er ikke noe å snakke om".

På meg virker det som han jobber HARDT for å skyve følelsene sine bort. 

 

 

Tar folk her inne alt bokstavelig? Jeg mener åpenbart ikke at han har diagnosen PSYKOPAT. Det jeg er redd for er at han har blitt så knekt at han har sluttet å føle noe som helst. 

Det er ikke vanlig i min omgangskrets ihvertfall å oppføre seg som om alt er bra, når hele livet rakner. Han mister jo både familien og muligens også jobben sin. Han var veldig glad i disse barna, og i kona selvsagt. Snakket om henne hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan han klarer å le og spøke slik midt i alt dette, det er som om noe er ødelagt i han

Anonymkode: 06bf5...705

Det er faktisk ganske vanlig å skjule at man har det vondt. At de rundt ikke oppdager smerten man går med er faktisk ikke uvanlig. Ikke gå rundt og tro at du vet hvordan folk har det utifra hvordan de ser ut og oppfører seg. Mange er svært gode på å maskere.

Du har spurt, bra. Men du får ikke gjort noe mer nå. Bare vær til stede om han har behov for støtte senere. 

Anonymkode: dc1ed...a88