Sutregenerasjonen har blitt foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ærlig talt, er født 1985 og fikk barn for 17 og 18 år siden. Ingen jeg kjenner på min alder får barn nå, de er ferdige for lenge siden. 

Anonymkode: 6c327...386

Da bor du langt ut på bygda. 

Anonymkode: dbd49...992

[Snok1]

Anononyma skrev (16 timer siden):

Hvis dere boomers har lyst på noen tilbakemeldinger om hvordan det var å vokse opp i deres «perfekte» regime er det bare å si ifra, vi er mange som har mye å komme med. 

Kanskje ikke så rart denne generasjonen er full av angst? Noen har stått bak den oppveksten også.

Hilsen millennial og småbarnsmor som nekter å gå i samme felle som egne foreldre  

Såå…..du hadde regler å forholde deg til?

[AnonymBruker]

Tror ikke det har med generasjoner å gjøre men med alder. Jeg var selv ganske stressa som småbarnsmor på 17 mai. For ca 20 år siden.

Mødre forventes å ha alt på stell på sånne dager. Som bestemor kan man slappe litt mer av.

Anonymkode: 669c9...3d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er født i 83. For 17 og 18 år siden levde jeg livet som student i utlandet. 

Fikk barn for 5 år siden 😉

Anonymkode: d7a77...b72

Og jeg er født i 83 og har voksent barn som har flyttet hjemmefra

Anonymkode: 8d329...68f

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er jo en tråd akkurat nå over noen som sutrer over at besteforeldrene gir barna is og kake på 17.mai. Det er jo usunt, må vite!

Anonymkode: 1f1e7...236

Må huske at mange i den generasjonen ikke er stand til å se noe annet enn det de vil se😉

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Og hvorfor ble de slik skal tro? 

Angstfulle og nevrotiske? 

Har det noe med deres egne foreldres "oppdragelse" å gjøre skal tro? 

 

Anonymkode: 6980a...67e

Hvis dette stemmer (nevrotiske millenials, noe som også er et inntrykk jeg har dessverre) må jo dette ha en grunn. ? Må jo være et eller annet med oppvekstmiljøet på 80-90-tall?

Jeg har en ung kollega rundt 30… som sliter selv. Hennes teori: Jag etter penger. Materialisme. Begge foreldrene i jobb, noe som gir stress og liten tid. 90-tallet var materialismens tiår, i likhet med 80-åra. Og dette forrrsetter…samme jaget nå, kanskje tom verre.

[AnonymBruker]

Magika_fra_Fyll skrev (17 timer siden):

Det er jo unektelig ganske sutrete å skrive et slikt innlegg, jeg har aldri hørt noen i virkeligheten klage over maten til besteforeldre og at det er farlig å gå ut. Kanskje det er på tide å slutte lese konstruert ragebait på internett?

Er en lang tråd om at det besteforeldre gir ikkr er bra nok. Og ser ofte her inne folk klager over hva besteforeldre gir og hva besteforeldre gjør med barnebarn. Lurer på hvordan foreldrene til disse barnebarna har overlevd

Anonymkode: 76423...e64

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (6 minutter siden):

Hvis dette stemmer (nevrotiske millenials, noe som også er et inntrykk jeg har dessverre) må jo dette ha en grunn. ? Må jo være et eller annet med oppvekstmiljøet på 80-90-tall?

Jeg har en ung kollega rundt 30… som sliter selv. Hennes teori: Jag etter penger. Materialisme. Begge foreldrene i jobb, noe som gir stress og liten tid. 90-tallet var materialismens tiår, i likhet med 80-åra. Og dette forrrsetter…samme jaget nå, kanskje tom verre.

Vil da bli enda være da med de som ble født på 2000 tallet da bhg fra kl 07 til 16.30 fra 8 mnd/12mnd alder, så rett inn i skolen etterpå og sfo 

Anonymkode: 76423...e64

[Majer]

Mange milenials var utbrente pga lang utdanning, boligjakt osv før de i det hele tatt fikk barn. Så fikk de barn mens de allerede lå i underskudd. Ikke rart det går dårlig da. De eldre generasjonene kan fint løse problemet. Del halve huset man kjøpte da det var billig med en barnefamilie feks 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Haha, hva gjorde våre foreldre i stedet?

Jeg er i 30-årene og småbarnsmor. I min krets "klager" vi kanskje litt til hverandre, blåser litt ut etc, men barna ser og hører ikke dette. De har en tipp-topp dag. 

Da jeg var barn, derimot, var det sure og oppkavede stemmer fra de voksne hele dagen, pga stress om å få alt og alle klare til å dra hit og dit. Kanskje de ikke klaget den gangen, men de lot den dårlige stemningen gå utover barna i stedet. 

Anonymkode: 7df81...e0d

Ikke mine foreldre. Jeg er i midten va 40-årene og min mor oppriktig elsket 17.mai. Det var smil og god stemning hele dagen, var alltid en dag jeg gledet meg til. 

Hun var så glad i denne dagen at da jeg ble tenåring og festet 16.mai og dermed ikke gadd ble med henne ned og se barnetoget så ble hun skikkelig skuffet. Hun reiste ned selv om hun ikke hadde småbarn lenger.

Anonymkode: 1f1e7...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ærlig talt, er født 1985 og fikk barn for 17 og 18 år siden. Ingen jeg kjenner på min alder får barn nå, de er ferdige for lenge siden. 

Anonymkode: 6c327...386

Oi - hvor bor du i landet? 22 år er (og var for 20 år siden) veeeldig ungt å få unger på. Man studerer som regel fortsatt da. Snittalder i Norge for førstemann er jo 30, jeg er 33 og får første nå og kjenner knapt noen som fikk før 32 år.

Jeg har boomerforeldre født rundt 1955. De ble veldig fort stresset og var stort sett grinete, men det er de fortsatt så tror nok det har mer med deres personlighet å gjøre.

Generasjonsdebatter er uansett unødvendige, eldre har siden tidenes morgen ment at de yngre er late, respektløse og bortskjemte. Man vil jo gjerne forhøye seg selv og sitt. 

Anonymkode: 79632...48d

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vil da bli enda være da med de som ble født på 2000 tallet da bhg fra kl 07 til 16.30 fra 8 mnd/12mnd alder, så rett inn i skolen etterpå og sfo 

Anonymkode: 76423...e64

Det er skremmende sant. 

[Anononyma]

Snok1 skrev (1 time siden):

Såå…..du hadde regler å forholde deg til?

Det handler vel ikke så mye om reglene, men mer om holdningene.

Eksempler:

1. Hvis min sønn tisser på seg skifter vi bukse og fortsetter med dagen, trygger han på at det er ok å ha et uhell. Min mor klikket i vinkel og sendte meg ut om noe sånt skjedde. 

2. Min sønn søler og roter ved matbordet. Vi snakker om hvordan vi spiser pent og hjelper han med å tørke sølet. Jeg sølte ved bordet? Mamma klikket og sendte meg på rommet mens hun vasket.

3. Min sønn får et sammenbrudd av store følelser fordi han ville ha blå kopp, men fikk rød. Vi forklarer at den blå er til vask og spør om han ble veldig lei seg fordi han hadde lyst på den koppen. Snakker litt om hva han føler og hvordan vi kan håndtere følelsene våre før vi avleder. Jeg fikk et følelsesmessig sammenbrudd som barn? Tilbakemeldingen var vel stort sett at det var tull og at jeg fikk se å roe meg ned og slutte å oppføre meg som en baby.

Har sikkert 1000 eksempler til. De mente ikke å være slemme, det vet jeg, men holdningen om at barn ikke skulle høres, og kanskje helst heller ikke sees, var ganske gjennomgående i de fleste 90-talls hjem etter mitt inntrykk.

Sønnen min får heller ikke lov til å gå på bordet eller hoppe i sofaen, men det er ikke reglene som er skadelig, det er det å stenge ned hele barnet som er skadelig.

For å si det sånn, jeg sluttet fort både å uttrykke hva jeg følte, søle ved bordet og å tisse på meg. Behagelig for foreldrene, men måten de håndterte de utfordrende situasjonene skaper utvilsomt psykisk uhelse.

Endret 17. mai 2025 av Anononyma

[Snok1]

Anononyma skrev (27 minutter siden):

1. Hvis min sønn tisser på seg skifter vi bukse og fortsetter med dagen, trygger han på at det er ok å ha et uhell. Min mor klikket i vinkel og sendte meg ut om noe sånt skjedde. 

2. Min sønn søler og roter ved matbordet. Vi snakker om hvordan vi spiser pent og hjelper han med å tørke sølet. Jeg sølte ved bordet? Mamma klikket og sendte meg på rommet mens hun vasket.

3. Min sønn får et sammenbrudd av store følelser fordi han ville ha blå kopp, men fikk rød. Vi forklarer at den blå er til vask og spør om han ble veldig lei seg fordi han hadde lyst på den koppen. Snakker litt om hva han føler og hvordan vi kan håndtere følelsene våre før vi avleder. Jeg fikk et følelsesmessig sammenbrudd som barn? Tilbakemeldingen var vel stort sett at det var tull og at jeg fikk se å roe meg ned og slutte å oppføre meg som en baby.

Jeg vokste opp på 70-tallet med svært konkrete rammer. Jeg opplevde aldri slike konsekvenser fra mine foreldre. Det var bestemte rammer man ikke forhandlet om. De var bare institusjonaliserte, og ikke oppe for debatt. Rammer skal skape trygghet, ikke det motsatte.

Endret 17. mai 2025 av Snok1

[Perine]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nei, boomers er ikke foreldre til dagens småbarnsforeldre, de er eldre enn som så. Jeg er Gen X og min generasjon begynner nå å bli besteforeldre. Boomers er nå oldeforeldre.

Anonymkode: 1f1e7...236

Boomergenerasjonen dekker jo helt fra 1946-1964, det er en lang periode. Jeg er født i 1957 og derfor skal jeg liksom passe inn i en form hvor alle disse menneskene er så fryktelig fæle, og mine barn som er født på 80-tallet liksom skal være sånn og sånn.  Det er ikke mange på min alder som har rukket å bli oldeforeldre, det gjelder for dem som er ca 10 år og mer eldre enn meg.  Med alderen på førstegangsfødende så blir også besteforeldre og oldeforeldre stadig eldre.   Så kommer dagens unge, såkalte persilleblad.  Jeg liker det faktisk ikke at man står der og peker og snakker nedlatende om hverandre, basert på noe så dumt som når vi er født.  Det er helt andre ting som avgjør hvordan vi er.    Samfunnet og verden rundt oss endrer seg hele tiden. Barneoppdragelsen før og nå er ganske forskjellig.  Vi må bare henge med og gjøre så godt vi kan i den tiden vi lever i. Det hjelper ikke å stemple hverandre.

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (22 timer siden):

Det handler vel ikke så mye om reglene, men mer om holdningene.

Eksempler:

1. Hvis min sønn tisser på seg skifter vi bukse og fortsetter med dagen, trygger han på at det er ok å ha et uhell. Min mor klikket i vinkel og sendte meg ut om noe sånt skjedde. 

2. Min sønn søler og roter ved matbordet. Vi snakker om hvordan vi spiser pent og hjelper han med å tørke sølet. Jeg sølte ved bordet? Mamma klikket og sendte meg på rommet mens hun vasket.

3. Min sønn får et sammenbrudd av store følelser fordi han ville ha blå kopp, men fikk rød. Vi forklarer at den blå er til vask og spør om han ble veldig lei seg fordi han hadde lyst på den koppen. Snakker litt om hva han føler og hvordan vi kan håndtere følelsene våre før vi avleder. Jeg fikk et følelsesmessig sammenbrudd som barn? Tilbakemeldingen var vel stort sett at det var tull og at jeg fikk se å roe meg ned og slutte å oppføre meg som en baby.

Har sikkert 1000 eksempler til. De mente ikke å være slemme, det vet jeg, men holdningen om at barn ikke skulle høres, og kanskje helst heller ikke sees, var ganske gjennomgående i de fleste 90-talls hjem etter mitt inntrykk.

Sønnen min får heller ikke lov til å gå på bordet eller hoppe i sofaen, men det er ikke reglene som er skadelig, det er det å stenge ned hele barnet som er skadelig.

For å si det sånn, jeg sluttet fort både å uttrykke hva jeg følte, søle ved bordet og å tisse på meg. Behagelig for foreldrene, men måten de håndterte de utfordrende situasjonene skaper utvilsomt psykisk uhelse.

Hvordan har du fått orden på din psykiske uhelse etter disse episodene som barn?

Anonymkode: a0976...216

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (På 17.5.2025 den 9.19):

Det handler vel ikke så mye om reglene, men mer om holdningene.

Eksempler:

1. Hvis min sønn tisser på seg skifter vi bukse og fortsetter med dagen, trygger han på at det er ok å ha et uhell. Min mor klikket i vinkel og sendte meg ut om noe sånt skjedde. 

2. Min sønn søler og roter ved matbordet. Vi snakker om hvordan vi spiser pent og hjelper han med å tørke sølet. Jeg sølte ved bordet? Mamma klikket og sendte meg på rommet mens hun vasket.

3. Min sønn får et sammenbrudd av store følelser fordi han ville ha blå kopp, men fikk rød. Vi forklarer at den blå er til vask og spør om han ble veldig lei seg fordi han hadde lyst på den koppen. Snakker litt om hva han føler og hvordan vi kan håndtere følelsene våre før vi avleder. Jeg fikk et følelsesmessig sammenbrudd som barn? Tilbakemeldingen var vel stort sett at det var tull og at jeg fikk se å roe meg ned og slutte å oppføre meg som en baby.

Har sikkert 1000 eksempler til. De mente ikke å være slemme, det vet jeg, men holdningen om at barn ikke skulle høres, og kanskje helst heller ikke sees, var ganske gjennomgående i de fleste 90-talls hjem etter mitt inntrykk.

Sønnen min får heller ikke lov til å gå på bordet eller hoppe i sofaen, men det er ikke reglene som er skadelig, det er det å stenge ned hele barnet som er skadelig.

For å si det sånn, jeg sluttet fort både å uttrykke hva jeg følte, søle ved bordet og å tisse på meg. Behagelig for foreldrene, men måten de håndterte de utfordrende situasjonene skaper utvilsomt psykisk uhelse.

Kjenner meg sååå godt igjen! 
 

Har i dag lammende angst, kPTSD etc - en hel bukett diagnoser. Takket være regime jeg vokste opp i. Mamma derimot mener at ingenting ble gjort galt og at jeg bare ikke tålte noen ting  takk for den. Husker ekstremt mye traumatisk fra barndommen. Da jeg prøvde ta det opp (i en passende kontekst etc) fikk jeg høre at hun ikke husket noe av dette. Nei, det var jo bare en helt vanlig tirsdag for henne. Traumatisk for meg… 

 

Anonymkode: 4fd85...fe6

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan har du fått orden på din psykiske uhelse etter disse episodene som barn?

Anonymkode: a0976...216

Det er vel ikke relevant for denne tråden? Poenget er vel mer at det ikke er så rart vi er en hel generasjon som på generelt grunnlag har en del psykiske utfordringer.

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjenner meg sååå godt igjen! 
 

Har i dag lammende angst, kPTSD etc - en hel bukett diagnoser. Takket være regime jeg vokste opp i. Mamma derimot mener at ingenting ble gjort galt og at jeg bare ikke tålte noen ting  takk for den. Husker ekstremt mye traumatisk fra barndommen. Da jeg prøvde ta det opp (i en passende kontekst etc) fikk jeg høre at hun ikke husket noe av dette. Nei, det var jo bare en helt vanlig tirsdag for henne. Traumatisk for meg… 

 

Anonymkode: 4fd85...fe6

Uff, så leit  det er jo ikke rart det gjør noe med et lite barn å stadig få høre at det man føler er feil eller dumt, og at man er ekkel eller plagsom for å ha normale kroppsfunksjoner 🙄

ikke rart det blir ekstra viktig for vår generasjon å validere barna våre, man ønsker jo at de skal få lov til å føle det de føler uten at de skal kvie seg for det!

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2025 den 15.36):

Generasjon X må jo ha gjort en forferdelig dårlig oppdragelse jobb, som har fostret opp ungene sine til å bli slike foreldre.

Anonymkode: 1dec3...6cf

En gjennomsnittlig gen X har ikke barn som selv har barn.

[RealistiskDot]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2025 den 14.02):

Er nok millennials (1981-1996) TS mener, er de som får barn nå.

Anonymkode: 6efc1...57a

Har sett mange fra kullet 2001 og 2002 som har begynt å gifte seg og fått unger. Dette er på Øvre Romerike så vet ikke om det har noe å si.