AnonymBruker Skrevet 15. mai #1 Skrevet 15. mai Lurte på om noen har noen råd om hvordan jeg forholder meg til barn som er ulike meg selv. Jeg har to gutter som er godt likt i klassen, begge går i fine klasser uten mobbing osv. Men de er begge sjenerte, innrømmer at de må spørres om å komme ut, tar ikke initiativ til dette selv. Kona sier selv hun var veldig lik men hun slet mer sosialt siden det var et dårligere skolemiljø enn de har. Jeg er selv utadvendt, glad i min egen stemme og synes vel egentlig at fest uten meg er ganske kjedelig. Lurer egentlig mest på om det er en måte å få gutta til å ta mer plass og ta mer initiativ siden det absolutt ikke er gitt at de alltid vil ha så hyggelige rammer som de nå har på skolen. Anonymkode: 9cc3c...f00
AnonymBruker Skrevet 15. mai #2 Skrevet 15. mai Øv rollespill for økt sosial kompetanse Anonymkode: 24a62...781
AnonymBruker Skrevet 15. mai #4 Skrevet 15. mai Fountaine skrev (1 minutt siden): Er de sjenerte eller introverte? Godt spørsmål, er egentlig usikker på forskjellen da jeg ikke er noen av delene. Anonymkode: 9cc3c...f00
AnonymBruker Skrevet 15. mai #5 Skrevet 15. mai Hva tenker kona di? Hvis hun var likedan har hun kanskje tips? Anonymkode: ef00f...09c
AnonymBruker Skrevet 15. mai #6 Skrevet 15. mai Hvorfor skal de endre seg? Høres ut som du må tone deg ned noen hakk heller Anonymkode: 0ced4...69f 4 4
AnonymBruker Skrevet 15. mai #7 Skrevet 15. mai Er guttene dine misfornøyd med livet? Anonymkode: 3b968...73c
SPOCA Skrevet 15. mai #8 Skrevet 15. mai Hvorfor skal de endre seg? Vi som er introverte og sjenerte har ikke nødvendigvis et behov for å endre oss. Så lenge ungene har det bra og godt med seg selv, synes jeg de skal få lov til å være seg selv. Alle trenger ikke å være utadvendte og ekstroverte. 1 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai #9 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Hvorfor skal de endre seg? Høres ut som du må tone deg ned noen hakk heller Anonymkode: 0ced4...69f Fordi de har vært griseheldige med skoleklasser. Hadde de vært så forsiktige i paralellklassene hadde de blitt spist levende. Om 2 år skal eldstemann på ungdomsskolen med 8 paraleller. Anonymkode: 9cc3c...f00 2 1
Fountaine Skrevet 15. mai #10 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Fordi de har vært griseheldige med skoleklasser. Hadde de vært så forsiktige i paralellklassene hadde de blitt spist levende. Om 2 år skal eldstemann på ungdomsskolen med 8 paraleller. Anonymkode: 9cc3c...f00 Blitt spist levende? Du mener de vil bli mobbet fordi du tror de ikke klarer å forsvare seg?
AnonymBruker Skrevet 15. mai #11 Skrevet 15. mai Fountaine skrev (11 minutter siden): Blitt spist levende? Du mener de vil bli mobbet fordi du tror de ikke klarer å forsvare seg? Jeg ser hva som skjer med de forsiktigere guttene i de klassene ja. Anonymkode: 9cc3c...f00
Fountaine Skrevet 15. mai #12 Skrevet 15. mai Ja dessverre er det ganske vanlig menneskelig natur. At de som er forsiktige og kanskje ikke klarer å forsvare seg mot de som er mer dominerende risikerer å bli mobbet og utnyttet. Dette skjer fordi det ikke blir noe konsekvenser av å mobbe de, de tar ikke tilbake, de klarer ikke heve stemmen og sette de på plass. Men det er ikke greit for det, mennesker klarer å rasjonere og handle logisk og ikke bare ut ifra instinkter. Mobbing er ikke greit uansett, man skal ikke forandre seg for at man ikke skal bli mobbet, man skal kunne være seg selv, uansett om man er introvert eller ekstrovert, sjenert eller ikke. 2 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #13 Skrevet 15. mai Jeg er sjenert selv. Tenker at noe som kan hjelpe på selvtilliten og på å ha troa på seg selv og tørre å stå opp for seg selv og å ta plass er å ha noe man er god på. En fritidsaktivitet som er en del av identiteten sin. Da vet man liksom noe om hvem man er og lar seg ikke like lett pille på nesen. En annen ting er å sende barna i kor eller teatergruppe, sånn at de blir vant til å være synlige foran andre. Anonymkode: 3b968...73c 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #14 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg er sjenert selv. Tenker at noe som kan hjelpe på selvtilliten og på å ha troa på seg selv og tørre å stå opp for seg selv og å ta plass er å ha noe man er god på. En fritidsaktivitet som er en del av identiteten sin. Da vet man liksom noe om hvem man er og lar seg ikke like lett pille på nesen. En annen ting er å sende barna i kor eller teatergruppe, sånn at de blir vant til å være synlige foran andre. Anonymkode: 3b968...73c Tusen takk. Teatergruppe skal jeg virkelig sjekke ut. Anonymkode: 9cc3c...f00 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #15 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er selv utadvendt, glad i min egen stemme og synes vel egentlig at fest uten meg er ganske kjedelig. Lurer egentlig mest på om det er en måte å få gutta til å ta mer plass og ta mer initiativ siden det absolutt ikke er gitt at de alltid vil ha så hyggelige rammer som de nå har på skolen. Anonymkode: 9cc3c...f00 Bare vær så snill å ikke lær dem at din væremåte er fasiten og deres er feil. Anonymkode: e87db...336 2 8
AnonymBruker Skrevet 16. mai #16 Skrevet 16. mai Uansett så vil man som sjenert (mer enn introvert) få problemer på skolen med å ta plass, bli hørt og få vist hva man kan hvis man ikke lærer seg å gå ut av komfortsonen og ta plass. Det handler ikke om å endre personlighet, men å trene på noe som er uunngåelig for barna vil føle seg underlegne når noen med litt mer antatt naturlig «autoritet» er i gruppa. Datteren hadde gruppesamtale som vurdering i går og ei tok så styringen at den sjenerte jenta i gruppa ikke hadde sjans til å få inn mye ord. Sjenerthet blir et handicap i sånne sammenhenger og da trengs det trening. Introverthet handler mer om energier og hvor mye man orker å være med folk. Man kan trene opp toleransen for å være rundt folk, for selv om det kan være deilig for mange å trekke seg unna så er det greit å lære seg å delta, kan få mer utbytte enn man tror. Foreldre må jo trene opp barn med FOMO og som tar mye plass til å lære å dele og begrense seg litt. Det handler jo å lære å tilpasse seg den realiteten man blir utsatt for. Typisk f.eks er om barn absolutt ikke vil noe, for så å ha det kjempegøy når de er der for de er dårlig trent med forventninger. Så jeg er motstander av å alltid skylde på barns sjenerthet på hvorfor de slipper unna alt mulig. Anonymkode: 24a62...781
AnonymBruker Skrevet 16. mai #17 Skrevet 16. mai Hvis de har det bra er dette virkelig ikke et problem. Jeg foretrekker en hyggelig, introvert fyr any day, fremfor festens selverklærte midtpunkt. Anonymkode: 013b9...d28 2
Flintis Skrevet 16. mai #18 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (10 timer siden): Lurte på om noen har noen råd om hvordan jeg forholder meg til barn som er ulike meg selv. Jeg har to gutter som er godt likt i klassen, begge går i fine klasser uten mobbing osv. Men de er begge sjenerte, innrømmer at de må spørres om å komme ut, tar ikke initiativ til dette selv. Kona sier selv hun var veldig lik men hun slet mer sosialt siden det var et dårligere skolemiljø enn de har. Jeg er selv utadvendt, glad i min egen stemme og synes vel egentlig at fest uten meg er ganske kjedelig. Lurer egentlig mest på om det er en måte å få gutta til å ta mer plass og ta mer initiativ siden det absolutt ikke er gitt at de alltid vil ha så hyggelige rammer som de nå har på skolen. Anonymkode: 9cc3c...f00 Lar du de fortelle uhindret om det de opplever uten å komme med uoppfordret råd eller fortellinger fra din tid osv. Kom heller med spørsmål om hva de tenkte hvordan de vil gå fram ol. Dette er kanskje kjedelig for deg, men vil nok gi bedre fest med tiden.
AnonymBruker Skrevet 16. mai #19 Skrevet 16. mai Sjenanse er et personlighetstrekk. Og genetisk. Hvis du har en kone som er sjenert, kan barna ha arvet det trekket. Samtidig: barn påvirkes ikke bare av arv, men også miljø. Fortsett å være et utadvendt forbilde, så vil de lære av det. Ikke press på for hardt, slik at de føler at de må være som deg, ikke som seg selv. Anonymkode: acf6f...dca 1 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #20 Skrevet 16. mai Hvor gamle er de? Jeg var veldig sjenert som barn. Hadde ikke kjempemange venner, for jeg turte jo ikke å snakke med folk flest 🤣. Gikk litt bedre på ungdomsskolen, da hadde jeg ganske mange venner faktisk, samme på vgs. Foreldrene mine meldte meg på teater, da. Det hjalp faktisk veldig mye! Både teaterleker og å stå på scenen. Jeg hadde ikke angst, så det gikk kjempefint. Og for mange som er usikre, sjenerte og kanskje har litt dårlig selvtillit/ ikke er så populære, så kan det hjelpe å få "være en annen". 😊 Ellers tenker jeg at dere også kan hjelpe de litt på vei. Hvis de ikke tør å spørre om å dra på besøk selv, så spør for dem et par ganger først. Så kan dere avtale at de en dag skal spørre selv osv. Øve seg litt. Husker selv at det kunne være skummelt å bare "kaste seg ut" i nye situasjoner som veldig sjenert. Men drt hjalp hvis man hadde øvd seg litt først eller snakket om det. Anonymkode: 45376...565
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå