Hvorfor var du utro?

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da lurer jeg hva som gjør at enkelte mennesker mener de selv er gode nok til å dømme andre.

Anonymkode: 90bd4...cd5

Dømme andre? 

Ja, vi alle må kunne dømme andre uten å kreve at vi er perfekte. Noen har det som jobb.

Men hvorfor kom du med den kommentaren. Min innsigelse mot flertallet av postene handler om at dem ikke virker å korrekt fortelle historien bak utroskapen. På grunn av at dem som skriver har behov for å forsvare sitt selvbilde. Så er det også nok så vanskelig å være ekspert på seg selv (sic!).

Utroskap er et brudd mot en grunnleggende regel, det at vi skal holde det vi lover. Sånn generelt sett er det ingen som klarer å gå gjennom livet og følge den regelen til 100 %. Men det betyr ikke at vi freidig kan si at regelen ikke skal eksistere. Da et menneskelig samfunn vil være ekstremt dysfunksjonelle hvis vi ikke kan stole på våre medmennesker. 

 

 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

En hore er det samme som en prostituert. De selger sex til horekunder. En utro er en som bryter et løfte/ avtale uten å informere den andre parten på forhånd.  Dersom den ene parten allerede har brutt avtalen, så er den ikke lenger gjeldende for andre parten heller. Det kan virke som om du har misforstått en del. 

Anonymkode: 90bd4...cd5

Måte sjekke og er faktisk andre veien rundt. Hor og hore handlet primært om utroskap. Så har ordet blitt brukt også om prostituerte. 

Sjekk NOAB. 

[Arild37]

Hvorfor skylder dere på alle andre enn dere selv her inne? Det er kun deres feil, ingen andres

[AnonymBruker]

Hadde håpet at dette kunne være en tråd uten alle de som skal fortelle at de som er utro er fæle, uten moral og lignende. 

Utroskap kan være komplekst og varierer fra individ til individ hvorfor man gjør det. Ingen mennesker er bare gode eller onde, og jeg personlig har aldri tenkt at de som er utro er fæle egoistiske mennesker. Det betyr ikke at jeg var utro uten å tenke meg om. Jeg har vært utro en gang i livet, og det var starten av på slutten på et langt forhold. 

Jeg tenker at det finnes mye verre ting man kan gjøre, eller oppleve fra andre mennesker enn utroskap.. Nå er det kanskje lett å si siden jeg ikke ble oppdaget og det aldri påvirket noen andre enn vi to som gjorde det. Det kunne hatt en helt annen virkning.

Anonymkode: 16929...b2d

[AnonymBruker]

Arild37 skrev (1 time siden):

Hvorfor skylder dere på alle andre enn dere selv her inne? Det er kun deres feil, ingen andres

Hvis jeg slår noen så er det mitt ansvar. Det kan fremdeles være årsaker til at jeg slår som er relevant.

Anonymkode: 03c9e...ea6

[AnonymBruker]

Jeg var utro fordi jeg var lei meg. Kjæresten hadde vært utro (sexting med eksen sin, i tillegg til flere andre), og da jeg var utenbys og hadde drukket alt for mye, endte jeg opp med å kysse en tidligere flørt. Vi gjorde ikke noe annet, og jeg angret forsåvidt ikke på det, men jeg følte meg ikke særlig bra. Mest fordi jeg gjorde noe jeg lovet meg selv å aldri gjøre, for den smerten av at partneren bedrar deg er helt forferdelig.

Sånn til info: Kjæresten var utro, vi slo opp i en periode, jeg sa ja til å bli sammen igjen selv om jeg ikke visste hva jeg ville, så var jeg utro like etterpå.

Men vi er fortsatt sammen. Synes fortsatt det er ekkelt å tenke på at jeg var utro, men det er mange år siden og noe jeg aldri har gjort igjen.

Anonymkode: 3b965...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hadde håpet at dette kunne være en tråd uten alle de som skal fortelle at de som er utro er fæle, uten moral og lignende. 

 

Anonymkode: 16929...b2d

Ja, det skjønner vi andre. Å fiske etter «håper andre ser på utroskap som meg…» for å føle seg bedre mtp handlingen er rimelig patetisk. Vi har alle et sett verdier. Enkelte holder de høyt mens andre kunne ikke bry seg mindre. Utsagn som « jeg var utro men elsker mannen/samboeren/kjæresten min» er et forkvaklet syn på begrepet elske. Å begå et fundamentalt svik mot en annen person er alt annet enn det å elske noen. 
 

Selve handlingen taler for seg selv. Jeg er vel mer opptatt av hva det sier om personen. Er vel akkurat det som gjør det så betent. Ingen ønsker å tro dårlig om seg selv, men utfører handlinger som bekrefter avviket. Men alle er forskjellig. Ikke alle får like gode kort utlevert ved fødselen.

Anonymkode: d5f59...ea8

[AnonymBruker]

Det var flere årsaker:

Han isolerte meg fra alle de mannlige vennene jeg hadde før vi hadde vært sammen i ett år.

Han fikk meg til å slutte med hobbyene mine og spille på samvittigheten min gang etter gang.

Han overvåket meg hele tiden og spurte hvor jeg var. Da jeg byttet kode på mobilen min begynte han å bemerke hvorfor han ikke fikk låst den opp. Han overvåket bilen kontinuerlig via appen på telefonen til og fra jobb eller andre steder. Ringte meg opp og spurte hvorfor jeg hadde parkert der og ikke der, hvorfor jeg hadde kjørt den og den hastigheten osv. Han kunne se hjemmet vårt fra kontorvinduet og om en bil snudde i oppkjørselen fikk han det med seg og ringte eller spurte da han kom hjem om hvem som hadde vært der.

Han ville ikke at jeg skulle dra på jobbturer/jobbfester og gjorde jeg det straffet han meg dagen etterpå med å vekke meg tidlig, komme med slemme kommentarer og alltid planlegge masse husarbeid eller tur slik at jeg skulle ha størst mulig belastning. Han kom med ekstremt stygge ting foran barna her som overhodet ikke var passende og heller ikke sanne. "Nå har mamma pult en drøss med menn igjen" var en av kommentarene han kunne komme med til en 3-4-5 åring og en 13-14-15-åring.

Han ville kun en sjelden gang i blant ha sex - på hans eget iniativ og forsøkte jeg å ta iniativ avviste han meg blankt. Han sa at jeg kunne få sex (og evt et barn til) om jeg kvittet meg med mitt særkullsbarn først... 

Han sa at han ville anmelde meg for voldtekt om jeg forsøkte å ta på han eller å ha sex med han

Han ville ikke kose, kysse eller sitte ved siden av meg i sofaen. Kom det et kyss for syns skyld foran fellesbarn så sa han etterpå bare æsj og tørket det bort (såkalt på tulling, men han mente det jo gang på gang). 

Han sa at hans jobb var den eneste viktige og kræsjet noe med hans jobb så var det min jobb som skulle vike. Allikevel fikk jeg tyn under slutten av graviditetstiden og i hele permisjonstiden om at jeg ikke hadde skaffet meg en ny jobb (ble nedbemannet). Hver dag fikk jeg høre at jeg nå måtte søke flere jobber (selv om han hadde mer enn nok til å forsørge oss). Det var kun han og hans jobb som var prioriteten. Jeg spurte han hver eneste dag hvordan dagen hans hadde vært på jobb, men han gadd ytterst sjeldent å spørre om det samme. Som regel var stillhet det beste alternativet etter at jeg hadde spurt og han var ferdig med å fortelle om seg og sitt.

Han skyldte på meg til hans familie om at det var jeg som ikke ville til dem, mens det var jeg som gjentatte ganger ba om og om igjen for å komme til dem fordi da visste jeg at han oppførte seg bedre og jeg faktisk kunne sitte ved siden av han uten å få masse kjeft for at jeg satt for tett opptil han. Etter skilsmissen er han der nå mange ganger i måneden. Han skyldte på at han var flau over meg og mitt særkullsbarn og derfor ville han ikke ta med oss dit + mye mas. Jeg sendte meldinger med min svigermor om at jeg oppfordret til å dra dit, men han sa nei nesten hver gang. Det var veldig trist. 

Han ville ikke tilfredsstille meg seksuelt og etter en flere år med helt sølibat og tilnærmet lik sølibat sa han at jeg heller fikk finne tilfredsstillelse et annet sted. Dette trakk han tilbake, men deretter sa han det igjen.  Han mente at etter man var gift slapp man å ha presset om sex. 

Han beskyldte meg for å være utro i årevis, mens jeg kun var hjemme med han og ethvert minutt ledig utenom jobb var jeg med han eller barna eller på butikken. Hobbyer og være sammen med venner gikk ut av vinduet. Jeg har ikke hatt venner på mange år annet enn via jobb.

Han ga meg silent threatment i ukesvis og noen ganger månedsvis hvor han knapt nok sa noe som helst og bare ignorerte meg fullstendig. Det kunne være av helt bagatellmessige årsaker og til slutt bare ignorerte jeg bare oppførselen hans og snakket heller med barna.

Han ga meg komplimenter kun et par ganger i løpet av hele forholdet (en i bryllupet og en etter at felles barn ble født), mens fremmede (både damer og menn) ga meg komplimenter støtt og stadig. Hans unnskyldning var at han ikke var så flink med komplimenter, men absolutt alt det negative han kunne finne (eller finne opp) det klarte han å spy ut av seg dag ut og dag inn.  Når noen forsøker å plukke deg fra hverandre dag ut og dag for å ødelegge alt av selvtillit så tror du til slutt en del på det. Det var flere som forsøkte å flørte med meg opp gjennom årene, men samtlige ble avvist helt til slutten der hvor jeg endelig (takk og lov!) fant en annen og slapp ut.

Han nektet meg å skille meg fordi da ville han ta fra meg felles barn og han samlet billedbevis over alle de gangene som mitt særkullsbarn ble sint på han og laget merker... Hva med alle merkene han laget på særkullsbarnet hvorav det var eksmannen som oftest var den som satte i gang det hele? Han brukte dette om og om igjen for å holde meg i sjakk og jeg spurte særkullsbarnet mitt om vi skulle dra og forsøke å få med det andre barnet via rettssalene, men særkullsbarnet var for glad i søskenet sitt for å dra. Det er noe som knuser mammahjertet den dag i dag hvor det ene barnet elsket søskenet sitt så høyt at hn ble sittende med en slik situasjon.

Det var mental straff og kjeft hver gang jeg ikke gjorde slik han sa eller forventet. Den siste tiden begynte han å dytte meg, skjelle meg ut enda mer og tråkke på meg. Til slutt tok jeg han på ordet og faktisk fant en vilkårlig mann. Det hadde ikke spilt noen rolle hvem da jeg trengte å føle noen form for kjærlighet og begjær igjen og ikke minst komme meg vekk. Jeg visste at den eneste dealbreakeren han hadde var om jeg var utro så da han oppdaget det priste jeg meg lykkelig. Først da ville han gå i terapi for å redde forholdet (offentlig utad), men da sa jeg klart nei og kom meg vekk derfra så fort det var mulig logistikkmessig sett. Hele familien hans skylder på meg og han har fortalt sin egen sannhet til de som vil høre. Han har aldri spurt meg noe mer om hvorfor det ble som det ble og det har heller ikke de så da tenker jeg at hadde de faktisk brydd seg så hadde de spurt. Jeg har sittet mange år i et gyllent bur som jeg har forsøkt å komme meg ut i fra. Om dette blir gjenkjent så spiller det ingen rolle til eller fra fordi det er lite de kan gjøre mot meg og særkullsbarnet som de ikke allerede har gjort. De har kuttet all kontakt med særkullsbarnet som har vært i familien i mange mange år. De sa at hn fikk komme i ett enkelt arrangement, men selvsagt uten meg fordi "Du vet hva du har gjort" med frådende stemme og sinte tilbakemeldinger. Jeg tenker det er good riddance at vi nå slipper, men trist utfall for særkullsbarnet som mistet dem på 1-2-3. Min nye samboer vet kun om deler av dette og han sier at han ikke vil vite om alt sammen fordi da kommer han til å hate eksmannen min og det blir ikke godt for samarbeid pga barn. Jeg traff han mens jeg var separert og han tenker jo selvsagt at det nå er et lukket kapittel, men han slipper i alle fall å tenke på at jeg noensinne ville vurdert å dra tilbake til eksmannen. 

Både min eks-svigermor og svigerinne visste om deler av dette og de gjorde INGENTING.
Jeg har advart en annen dame som datet han og jeg fikk bare dritt tilbake fra både henne og min eksmann. Han ble enda mer fikantet på samvær og forsøkte å straffe meg igjen. Fortsatt forsøker han nok ubevisst å kontrollere hva jeg gjør og hvor jeg er hen ved å sende sarkastiske meldinger, kontroll at jeg gjør det jeg skal når jeg skal, er kjapt på'n for å kjefte på meg osv. Jeg vurderer å ta det opp på lydopptak hver gang jeg treffer han fordi jeg på ett eller annet tidspunkt kan komme til å havne i en barnefordelingssak igjen om han føler for det. Eksmannen har allerede sagt ifra til fellesbarnet om at når hn blir 13 så kan hn bo hos faren hele tiden og slippe å bo hos mamma om hn vil det. Det brukes bestikkelser når barnet ikke gjør det faren vil eller for å bevise at han er best. Det er konstant hevding at han er best for barnet osv, og jeg svelger ufattelig mange kameler i forsøk på å holde ting sivilisert og til det beste for fellesbarn. 

Jeg angrer ikke på at jeg var utro. Det var faktisk redningen for at dette skulle gå så bra som det det gjorde for barna og meg. Jeg har etterlatt store verdier med eksmannen og kun tatt det viktigste (og også gått med på å bli avspist med mindre verdier enn det jeg hadde rett på da jeg vet fellesbarn arver han og han forguder fellesbarn). Jeg gjør det jeg kan for at fellesbarn skal ha det bra, men det er vanskelig når det fremdeles kommer slengbemerkninger muntlig (og av og til skriftlig) som jeg ikke kan beskytte meg i fra. Det faller meg tungt for hjertet at familien hans, som jeg anså som min egen, hater meg såpass, men det er et lite offer for å endelig kunne være glad igjen og leve. Både jeg og (alle) mine barn er verdt noe og vi fortjener å være lykkelige. Jeg vil ikke være i et gyllent bur og late som til omverdenen at jeg lever det perfekte liv og at det ikke er noe galt. Om dette blir gjenkjent så er det også greit fordi han kan ikke utsette meg for så veldig mye mer dritt enn han allerede har utsatt meg og særkullsbarnet mitt for. Med 50/50 skal det en del til at han kan straffe meg den veien også annet enn via rettssalene.

Det kommer vel noen sure oppgulp at det er ingen unnskyldning for å være utro etc, men her var det redningen. Det ble redningen til at jeg kunne leve igjen uten å kontinuerlig være kuet og for at særkullsbarnet og fellesbarnet kunne få være en familie uten eksmannen. Det eneste jeg virkelig angrer på er at jeg ikke klarte å komme meg ut tidligere for å spare særkullsbarnet.

 

 

Anonymkode: fe4d8...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ja, det skjønner vi andre. Å fiske etter «håper andre ser på utroskap som meg…» for å føle seg bedre mtp handlingen er rimelig patetisk. Vi har alle et sett verdier. Enkelte holder de høyt mens andre kunne ikke bry seg mindre. Utsagn som « jeg var utro men elsker mannen/samboeren/kjæresten min» er et forkvaklet syn på begrepet elske. Å begå et fundamentalt svik mot en annen person er alt annet enn det å elske noen. 
 

Selve handlingen taler for seg selv. Jeg er vel mer opptatt av hva det sier om personen. Er vel akkurat det som gjør det så betent. Ingen ønsker å tro dårlig om seg selv, men utfører handlinger som bekrefter avviket. Men alle er forskjellig. Ikke alle får like gode kort utlevert ved fødselen.

Anonymkode: d5f59...ea8

Tittelen på tråden er: hvorfor var du utro? Da er det nettopp det jeg ønsker å lese om, ikke at  du eller andre mener at det er patetisk. Det handler ikke om at jeg ønsker å føle meg bedre, men om nysgjerrighet for hvordan det var for andre.

Anonymkode: 16929...b2d

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tittelen på tråden er: hvorfor var du utro? Da er det nettopp det jeg ønsker å lese om, ikke at  du eller andre mener at det er patetisk. Det handler ikke om at jeg ønsker å føle meg bedre, men om nysgjerrighet for hvordan det var for andre.

Anonymkode: 16929...b2d

Problemet er at få faktisk forteller det i alle disse trådene, dem forteller hva som gjør at dem syns at deres utroskap ikke er så ille. 

Et hederlig unntak, den brukeren som forklarte at hen hadde lyst og ikke såg noen risiko å bli oppdaget. Det var en opplagt god besvarelse på spørsmålet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det en formildende omstendighet at den andre var utro først? Det høres veldig ut som dobbeltmoral. Utroskap er utroskap. 

Anonymkode: e7001...7af

Når den ene er utro gjentatte ganger, vil jeg tro at den andre ikke lenger føler seg forpliktet på samme måte som før overfor den utro.  I alle andre av livets forhold, vil en brutt avtale gjelde begge veier. I parforhold vil det også gjøre mye med den bedratte, fordi den lever i en livskrise. Da snakker vi ikke om frikort, men om menneskelige behov for å bli sett, elsket og verdsatt. Å oppleve krise er noe folk takler ulikt. Alle er ikke rasjonelle roboter hele tiden. 

Anonymkode: 90bd4...cd5