Hvorfor var du utro?

[AnonymBruker]

Forholdet var dødt og jeg bestemte meg for å være utro. Så det var ikke noe som skjedde spontant som jeg ser hos flere andre. Jeg fikk meg en elsker. 

Grunnen til at jeg følte meg fanget var pga barna. Etter ett års tid innså jeg at det ikke er bedre for barna og ha foreldre som ikke er lykkelige sammen, så nå har jeg flyttet ut. Utroskapen ble ikke oppdaget og jeg kommer ikke til å fortelle han om det.

Anonymkode: 16929...b2d

[carlberner1]

Million skrev (På 16.5.2025 den 17.57):

Merkelig nok var han bare taus et øyeblikk før han sa at han ønsket å slå en strek over utroskapen, og fortsette forholdet vårt. Det sa jeg at jeg ikke kunne, fordi jeg fra da av aldri kunne stole på han, Peder altså. For nå kunne Peder gå ut og gjøre hva han ville med damer

Det var da en merkelig slutning?! At du har vært utro betyr vel ikke at det er helt greit at han også er det?? Det å være sammen er ikke et regnskap  

Nok en gang takk for fin tråd med fine historier og velsignet fri for flammekasting.

[AnonymBruker]

En kombinasjon av så mangt, jeg tviler på at vi hadde vært sammen resten av livet uansett. Kort fortalt; jeg tror faktisk han fikk en fødselsdepresjon, lett å være etterpåklok. 9 år med psykiske problemer hos han, lite søvn, jobb og hverdag. Da jeg flyttet ut sa jeg til min nærmeste venninne at jeg tror han blir innlagt innen et halvt år, det ble han, i 2mnd. Før offisielt brudd ble jeg sjarmert av en som tilbydde trygghet, viste omsorg osv, og ikke minst brydde han seg om at jeg også skulle ha gode opplevelser i senga. Jeg hadde gitt opp forholdet med bf for lenge siden, konkludert med at jeg ikke er psykolog. Frihetsfølelsen når man slipper å gå på eggeskall et par timer, bare slappe av å nyte er helt fantastisk. 
nå er heldigvis bf mye bedre, og vi samarbeider godt om barna  hadde han vært psykisk stabil hadde jeg gått mye tidligere, men barna måtte faktisk bli store nok til å «klare seg selv.» 

Meet er så klart mange detaljer i årene her, og jeg unnskylder ikke utroskapen. Jeg har fått en forståelse for at alt ikke er svart-hvitt. Jeg har den samme ff tre år senere, og klarer ikke å være «utro» mot han  

 

Anonymkode: 0b5e6...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

En kombinasjon av så mangt, jeg tviler på at vi hadde vært sammen resten av livet uansett. Kort fortalt; jeg tror faktisk han fikk en fødselsdepresjon, lett å være etterpåklok. 9 år med psykiske problemer hos han, lite søvn, jobb og hverdag. Da jeg flyttet ut sa jeg til min nærmeste venninne at jeg tror han blir innlagt innen et halvt år, det ble han, i 2mnd. Før offisielt brudd ble jeg sjarmert av en som tilbydde trygghet, viste omsorg osv, og ikke minst brydde han seg om at jeg også skulle ha gode opplevelser i senga. Jeg hadde gitt opp forholdet med bf for lenge siden, konkludert med at jeg ikke er psykolog. Frihetsfølelsen når man slipper å gå på eggeskall et par timer, bare slappe av å nyte er helt fantastisk. 
nå er heldigvis bf mye bedre, og vi samarbeider godt om barna  hadde han vært psykisk stabil hadde jeg gått mye tidligere, men barna måtte faktisk bli store nok til å «klare seg selv.» 

Meet er så klart mange detaljer i årene her, og jeg unnskylder ikke utroskapen. Jeg har fått en forståelse for at alt ikke er svart-hvitt. Jeg har den samme ff tre år senere, og klarer ikke å være «utro» mot han  

 

Anonymkode: 0b5e6...ebe

🤮🤮🤮🤮🤮

Anonymkode: 9b68a...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2025 den 0.11):

Jeg er åpen for å være utro fordi partneren ikke tenner på meg lengre men samboerskap er den eneste måten å være sikker på at jeg ser mine barn daglig.

Anonymkode: 03c9e...ea6

Gjør han og menn generelt en tjeneste, gjør det slutt og hold deg unna menn

Anonymkode: be6f5...e39

[AnonymBruker]

Han var utro mot meg først. 

Såret, ensom, drakk meg full, dro på fest, lå med kompisen hans for hevn. Var 19 år gammel. Det hjalp ikke og jeg endte bare opp med å føle meg dårligere.

15 år senere har jeg ikke vært utro igjen, men vil heller ikke ha et forhold igjen. Utroskap er uunngåelig, ikke noe poeng i forhold når ingen klarer å være monogame. 

Anonymkode: 2d240...609

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg ut av forholdet, han tok meg for gitt, var alltid på jobbreise, så hverandre hver 5 uke ca og da var han ofte sliten. Han fant aldri på noe, ville helst sitte inne og lese bok. Alltid jeg som boket ferier etc..og jeg  ble mye brukt som hobby psykolog, så ville ut av forholdet...sa jeg var tur, han ville fortsatt være med meg...jeg endte det noen år senere.

Vi hadde også generelt dårlig sexuell kjemi.

Anonymkode: f00bb...503

[Erixon]

Fordi sexen var ekstremt dårlig men alt annet funket bra. Blev liksom min ventil for all seksuell frustrasjon. Kan tillegge at utroskapen gikk begge veier i det forholdet. Med facit i hand så burde jeg gjort det slutt men var vansklig då jeg faktiskt elsket henne høyt, men jeg var ung og dum. Har lovet meg selv at aldri gjøre det igjen. 

[AnonymBruker]

Herregud så mange patetiske unnskyldninger for drittsekkoppførael her. Ingenting unnskylder utroskap, men er vel standard forsvarsmekanisme for å prøve å hindre dårlig samvittighet 

Anonymkode: be6f5...e39

[AnonymBruker]

Skal aldri gjøre det igjen, angrer og håper alle som vurderer det tenker seg godt om. Om man tåler den psykiske belastningen av det. Når det er sagt, etter at jeg har vært utro selv, er jeg mye mindre dømmende og mer nyansert når det kommer til temaet. Men grunnen: et forhold der avstanden økte gradvis, over mange år, der jeg opplevde å jobbe hardt for forholdet men ikke ble hørt eller opplevde at han la ned innsats i det, ting som ble tatt opp funket en liten stund og så ble det glemt, sjelden sex der jeg ble avvist hele tiden og alltid måtte initiere, men der det ikke var mulig å snakke skikkelig om det. Savnet å bli sett, hørt og begjært og å føle at jeg også er viktig. Skikkelig ensom i forholdet, med en veldig snill og lojal mann. Vi var ikke kompatible lenger, rett og slett. Når det er sagt skulle jeg aldri vært utro, det er mitt ansvar at jeg handlet på den måten uansett hvilke grunner jeg hadde, og kommer aldri til å være det igjen. Bærer dette med meg hver dag og mistet meg selv helt i forholdet og på veien. Aldri mer, det er ikke verdt å bryte med sine egne verdier på den måten. Skulle gått først, og lesson learned.

Anonymkode: 33bf8...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Herregud så mange patetiske unnskyldninger for drittsekkoppførael her. Ingenting unnskylder utroskap, men er vel standard forsvarsmekanisme for å prøve å hindre dårlig samvittighet 

Anonymkode: be6f5...e39

Herregud så dømmende du er. Ting kan ha en forklaring uten at det er en unnskyldning. Vi er alle bare mennesker og mennesker gjør feil, og sånn er faktisk verden. Det er ikke greit å være utro, men det finnes forklaringer på hvorfor enkelte gjør det likevel, meg selv inkludert. Når man først har gjort det, så er det eneste man kan gjøre å være bedre neste gang. Og tro meg, har veldig dårlig samvittighet selv om jeg også kan se at ting ikke er svart - hvitt. Nyanser. 

Anonymkode: 33bf8...941

[AnonymBruker]

Dårlig seksuelt forhold. Han tok meg aldri med storm, bare var sånn krav om sex før leggtid. Vi hadde mekanisk misjonær og jeg bar på enorm mye seksuell frustrasjon, mer enn jeg kanskje innså.
Og så må jeg si meg enig med en annen over, at jeg var feig, jeg tok ikke opp problemene, jeg tenkte på en måte at jeg kunne få det stabile med et ekteskap og det hotte med en elsker. Det går selvfølgelig ikke i lengden. Jeg gjorde det slutt, skulle gjort det lenge før, men men. Nå har jeg lært noen lekser. Nå tenker jeg at hvis jeg blir utro i et nytt forhold, er det fordi jeg ikke elsker personen høyt nok. Jeg håper å aldri være det igjen.

Anonymkode: 3c15b...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud så dømmende du er. Ting kan ha en forklaring uten at det er en unnskyldning. Vi er alle bare mennesker og mennesker gjør feil, og sånn er faktisk verden. Det er ikke greit å være utro, men det finnes forklaringer på hvorfor enkelte gjør det likevel, meg selv inkludert. Når man først har gjort det, så er det eneste man kan gjøre å være bedre neste gang. Og tro meg, har veldig dårlig samvittighet selv om jeg også kan se at ting ikke er svart - hvitt. Nyanser. 

Anonymkode: 33bf8...941

Unnskyldningene går oftest i å skylde på mannen, at hans oppførsel i forholdet fikk de til å være utro. For meg er det mer enn unnskyldning for å hindre dårlig samvittighet, enn en forklaring. En reell forklaring, da reflekterer man over en selv, ikke kun fokuserer på hvor dårlig kjæreste han. Selvinnsikt og selvrefleksjon er det stor mangelvare på her 

Anonymkode: be6f5...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Unnskyldningene går oftest i å skylde på mannen, at hans oppførsel i forholdet fikk de til å være utro. For meg er det mer enn unnskyldning for å hindre dårlig samvittighet, enn en forklaring. En reell forklaring, da reflekterer man over en selv, ikke kun fokuserer på hvor dårlig kjæreste han. Selvinnsikt og selvrefleksjon er det stor mangelvare på her 

Anonymkode: be6f5...e39

Man kan da gjøre begge deler. Innse sin egen rolle i det, jobbe med seg selv og ta sitt ansvar for handlingen, samtidig som man reflekterer over hvorfor man endte med å gjøre det. Det er to stykker i et forhold, og begge er ansvarlige for å få det forholdet til å fungere. Den som er utro er ansvarlig for det valget, men ikke nødvendigvis alene ansvarlig for at forholdet ikke fungerte.

Anonymkode: 33bf8...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2025 den 13.44):

Typen min valgte å dra i førstegangstjenesten, selvom han visste at jeg ikke var en person som taklet langdistanse og til tross for at han kunne ha prøvd å trekke seg på et vis. Siden han var borte fra telefonen hele tiden fikk jeg ikke så mye kontakt, reassurance osv. fra han som jeg trengte, og da endte jeg opp med å søke etter det fra andre folk. Jeg HATET også det faktum at han sov på rom med jenter og gjorde alt mulig med jenter der sånn som man gjør i militæret. Jeg endte til slutt opp med å bli veldig close med en av kompisene mine og det utviklet seg i en upassende retning til slutt. Vi endte opp med å ha sex en kveld hvor jeg var spesielt sårbar etter en krangel med typen. Jeg avsluttet forholdet noen uker senere.

Anonymkode: d675a...f66

Du fremstår som et umodent rødt flagg med issues du bør rydde i. Litt motgang, så løper du til neste tiss(?) 

Anonymkode: 21594...44c

[AnonymBruker]

Han hadde brutt meg ned psykisk over lang tid, like før hadde han også begynt å slå. Jeg turte ikke gjøre det slutt, men ei venninne så situasjonen og "satt meg opp" med en kompis som tydeligvis likte meg, han flørta og viste at noen faktisk kunne like meg, som samboer hadde prenta inn i meg at ingen ville gjøre, så vi lå sammen og jeg gjorde det slutt med samboer. Beste valget jeg har tatt. 

Anonymkode: d9449...f0b

[AnonymBruker]

Med hva med de som var utro og ikke har noen unnskyldning og som ikke vet hvorfor de var utro?

Altså de som ikke levde i et destruktivt forhold, ikke levde uken sex, ikke ble slått eller hadde mistet følelser for partner?

 

Anonymkode: d74b6...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Herregud så mange patetiske unnskyldninger for drittsekkoppførael her. Ingenting unnskylder utroskap, men er vel standard forsvarsmekanisme for å prøve å hindre dårlig samvittighet 

Anonymkode: be6f5...e39

Du har ikke lest skikkelig. Ts spør ikke etter unnskyldninger, og det er heller ikke det folk svarer. Ts spør hva de tenkte, hvorfor og om de fikk dårlig samvittighet etterpå. Det er det folk svarer på. Det er gjerne flere mekanismer som spiller inn når folk tar risiko, gjør noe som er ute av karakter, eller som de vet fordømmes av samfunnet. Det er forklaringer, ikke unnskyldninger. Men du ble for opptatt av å dømme. Er det en bedre oppførsel?  

Anonymkode: 90bd4...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med hva med de som var utro og ikke har noen unnskyldning og som ikke vet hvorfor de var utro?

Altså de som ikke levde i et destruktivt forhold, ikke levde uken sex, ikke ble slått eller hadde mistet følelser for partner?

 

Anonymkode: d74b6...63c

De svarer vel ikke her, siden ts ikke etterspør unnskyldninger, men forklaringer. Har de ingen forklaring, så har de ikke et svar å gi ts. 

Anonymkode: 90bd4...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De svarer vel ikke her, siden ts ikke etterspør unnskyldninger, men forklaringer. Har de ingen forklaring, så har de ikke et svar å gi ts. 

Anonymkode: 90bd4...cd5

Finnes jo haugevis av andre forklaringer som spenning, gøy å bli kjent med nye mennesker, dele erfaringer osv...

Anonymkode: 739a3...e84