Hvorfor var du utro?

[AnonymBruker]

Jeg vil bare høre hvorfor dere har vært utro. Hva foregikk i hodet ditt? Angrer du? Hva førte det til? 
Jeg dømmer ikke, jeg vil bare høre andres erfaringer. Jeg var selv utro (ikke bra, jeg vet). Det som skjedde var at jeg på en måte mistet meg selv. Jeg strakk meg alltid etter hans behov og glemte mine. Hver gang jeg prøvde å si ifra hva jeg ville så fikk han meg til å høres egoistisk ut. Jeg gråt ofte. Han skulle alltid ha kontroll på hvor jeg var og hvem jeg var med. Og ble sint om jeg ikke svarte telefonen når han ringte (avstandsforhold). 
På en fest jeg var uten han, møtte jeg på en fyr jeg hadde hatt crush på tidligere og han fortalte han var interessert i meg. Selv om det ikke skjedde noe i løpet av festen, så følte jeg meg mer som meg igjen sammen med han. Vi kysset litt. De neste ukene traff vi tilfeldigvis hverandre veldig ofte på butikken og begynte etterhvert å prate på snap (vennskapelig). Jeg var altså emosjonelt utro (litt fysisk) med kjæresten min, men jeg åpnet øynene mine og fant ut at jeg måtte ut av forholdet. Jeg fortalte aldri kjæresten min, selv om vi slo opp. Men jeg fortalte hvordan jeg hadde følt det, altså om kontrollen og det å gråte ofte. Og han sa seg enig i at vi ikke passet for hverandre. Vi hadde bare vært samme i overkant av et år. 
 

Hva er din historie?

 

HER DØMMER VI IKKE, VÆR SÅ SNILL❤️ Vi vet alle at utroskap er vondt og galt, vi vet. 

Anonymkode: 58c29...5d7

[AnonymBruker]

Fordi vi over lang tid hadde mistet all emosjonell kontakt. Det bikker over til at vi nærmest gikk inn for å være kjipe mot hverandre. 
Jeg ville føle meg «levende» og fikk bekreftet at jeg fortsatt «hadde det» og var attraktiv for andre kvinner.

Men mest av alt så var jeg utro fordi jeg var for feig til å virkelig ta tak i utfordringene våre og at jeg var korttenkt. Jeg var rett og slett et rasshøl.

Anonymkode: 2c35f...b1c

[AnonymBruker]

Fordi han var utro først og behandlet meg fryktelig dårlig gjennom hele forholdet i de to årene det varte. Det er det beste jeg kunne gjort, for sju år senere sitter jeg og han jeg var utro med, med enebolig, snart tre barn og et trygt og godt forhold ❤️ Og så fikk jeg tatt skikkelig hevn også, og det smakte veldig godt den gangen.

Anonymkode: 56504...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi vi over lang tid hadde mistet all emosjonell kontakt. Det bikker over til at vi nærmest gikk inn for å være kjipe mot hverandre. 
Jeg ville føle meg «levende» og fikk bekreftet at jeg fortsatt «hadde det» og var attraktiv for andre kvinner.

Men mest av alt så var jeg utro fordi jeg var for feig til å virkelig ta tak i utfordringene våre og at jeg var korttenkt. Jeg var rett og slett et rasshøl.

Anonymkode: 2c35f...b1c

Jeg har lik historie sjøl

Anonymkode: 58c29...5d7

[AnonymBruker]

Han var utro med flere over noen år, behandlet med nedlatende når andre var tilstede. Klaget stadig på meg, utseende, IQ, sex, væremåte osv. Derfor måtte han jo ha andre. Traff en som var forelsket i meg. Falt pladask da han viste meg interesse. Var helt utsultet på positiv oppmerksomhet. Gav beskjed om at forholdet var over noen dager senere. Angrer på utroskap, skulle gått først. Er forøvrig gift med den nye på 25 året nå, men exen ringer fremdeles innimellom. Blir aldri ferdig med det gamle.

Anonymkode: 90bd4...cd5

[AnonymBruker]

Fordi han ikke godtok at jeg ikke ville være i forholdet. Så da var jeg «utro» foran han, så han gjorde det slutt. Angrer ikke.

Anonymkode: c9836...2ad

[AnonymBruker]

Jeg var ung, kanskje usikker på meg selv- trengte bekreftelse. Usikker. Jeg ble i tillegg sveket selv av samboer. Så kanskje der var en måte å slippe unna på?

Nå - 25 år senere har jeg vært gift i 20 år, og har aldri vurdert det. Jeg er trygg på meg selv og mannen. 

Kanskje en umodenhet??

Anonymkode: c6f1f...070

[911]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fordi han ikke godtok at jeg ikke ville være i forholdet. Så da var jeg «utro» foran han, så han gjorde det slutt. Angrer ikke.

Anonymkode: c9836...2ad

Du hadde i prinsippet gjort det slutt så da er det "innafor" å være utro.

[AnonymBruker]

Jeg var utro fordi han jeg var sammen med hadde sveket meg, og jeg klarte ikke å tilgi han. Trengte å føle meg begjæret og ønsket av noen andre som ikke var han. Nei jeg angrer ikke. Hadde ingenting med hevn å gjøre heller. Det var ikke planlagt. Jeg fikk masse positiv oppmerksomhet fra en mann under et utenlandsopphold, og vi hadde en slags romanse. Til tross for at jeg ikke kunne språket 😅 Så ordboka ble flittig brukt 😂

Anonymkode: 739a3...e84

[AnonymBruker]

Ble sakte men sikkert psykisk ødelagt i forholdet. Av en som snyltet på meg og ikke bidro. Dessverre fikk vi barn og var gift.

Fant ut at en venn gjennom nesten hele livet likte meg og jeg likte jo han også. Han hjalp meg ut av alt sammen fysisk og økonomisk og har holdt hodet mitt over vann. 

Vært en kamp men har kommet hel ut av det. Har et godt forhold med vennen (kjæresten) nå.

Anonymkode: 59dfc...a15

[AnonymBruker]

Jeg er åpen for å være utro fordi partneren ikke tenner på meg lengre men samboerskap er den eneste måten å være sikker på at jeg ser mine barn daglig.

Anonymkode: 03c9e...ea6

[AnonymBruker]

Det var hevn. Sørget for å bli oppdaget.

Anonymkode: a8dca...5cb

[AnonymBruker]

Mannen min avviste meg på alle mulige måter etter at han ble syk. Han ville ikke ha sex, ikke kysse, ikke holde rundt meg, helst ikke finne på ting sammen med meg ( og datteren vår) annet enn når han ble tvunget på julaften og på bursdager. Jeg prøvde å snakke med han, finne en løsning om at jeg trengte en partner ikke en romkamerat, men det hjalp ikke. Spurte om vi kune ha åpent forhold, kanskje han fikk igjen lysten da. 

Jeg var skikkelig ensom i forholdet, så etter 7 år uten noe som helst så traff jeg en mann på fest. (traff han IRL, ikke noe oppsøkende nettdating osv) Jeg ble skikkelig betatt og vi hadde sex. Så sa jeg i fra hjemme til mannen at jeg hadde vært utro og at jeg ville skilles. Da var det ikke måte på hvordan han skulle endre seg. Men det var for seint. Han burde jo heller ha kastet meg ut fordi jeg var utro. 

Ikke dårlig samvittighet, burde sikkert gjort det slutt før jeg var utro, men det å bli avvist i 7 år gjør noe med en.

Jeg og han flørten er gift i dag. Det viste seg at jeg var hans store kjærlighet også:) Vi har fått to barn. Han og eksmannen min er gode venner til og med, selv om det tok litt tid så skjønte han jo at det beste for oss var og ikke være sammen når han har nok med seg selv. 

Anonymkode: 9e352...f63

[AnonymBruker]

Typen min valgte å dra i førstegangstjenesten, selvom han visste at jeg ikke var en person som taklet langdistanse og til tross for at han kunne ha prøvd å trekke seg på et vis. Siden han var borte fra telefonen hele tiden fikk jeg ikke så mye kontakt, reassurance osv. fra han som jeg trengte, og da endte jeg opp med å søke etter det fra andre folk. Jeg HATET også det faktum at han sov på rom med jenter og gjorde alt mulig med jenter der sånn som man gjør i militæret. Jeg endte til slutt opp med å bli veldig close med en av kompisene mine og det utviklet seg i en upassende retning til slutt. Vi endte opp med å ha sex en kveld hvor jeg var spesielt sårbar etter en krangel med typen. Jeg avsluttet forholdet noen uker senere.

Anonymkode: d675a...f66

[AnonymBruker]

Jeg var det fordi jeg ville ut av forholdet. Burde ha gått før, for det er ikke greit å være utro, men det var lettere å finne et stoppested for småkrenkelser og mangel på respekt over tid gjennom å være utro. Dessuten ble han så fornærma over dette at han ville slå opp han også, og da slapp jeg nye løfter om bot og bedring.

Anonymkode: aa6e4...36b

[carlberner1]

Takk for fin tråd!! Uten den vanlige KG-flammekastingen..  

Kan vi legge til et spørsmål om hvor den bedratte står i dag? Noen er venner og har kontakt. Er den bedratte alene, lykkelig gift siden affæren eller på evig jakt?

Selv runda jeg 50 før jeg tror jeg fikk lappet sammen min egen forklaring/unskyldning. Først i 20-årene, uten å skjønne at jeg hadde draget, selv med ungdomsskolens topp-5 bæjbs på fanget økte damesuget. Etter syv å med sjenert dame tilsynelatende uten kjønnsdrift fant jeg ut at det var noe jeg ikke ville gå glipp av. Vi bodde da på hver vår kan av landet og en heftig sommer fant jeg ut at sex og nærhet kunne være som jeg nok hadde forestilt meg. Tabben jeg gjorde var å tro at det kunne endres i forholdet. Noen klarer kanskje det, men ikke etter flere år.

Den bedratte? Hun er fortsatt "sammen" med meg, i hvert fall bor vi samme sted selv om jeg vet at hun minst tre ganger vet det har "vært noe". Det i seg selv burde jo få begge to til å innse at her er det slutt. Årene går og en alvorlig sykdom nylig gjorde meg til omsorgsperson. Den rollen tar jeg, slik er kjærligheten, men det er tøft og jeg savner inderlig å ha pult og klina og flørta villt og uhemma i forholdet. Favorittelskerinne blir løsning og redning da. Slitsomt, men bedre enn alternativet  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Typen min valgte å dra i førstegangstjenesten, selvom han visste at jeg ikke var en person som taklet langdistanse og til tross for at han kunne ha prøvd å trekke seg på et vis. Siden han var borte fra telefonen hele tiden fikk jeg ikke så mye kontakt, reassurance osv. fra han som jeg trengte, og da endte jeg opp med å søke etter det fra andre folk. Jeg HATET også det faktum at han sov på rom med jenter og gjorde alt mulig med jenter der sånn som man gjør i militæret. Jeg endte til slutt opp med å bli veldig close med en av kompisene mine og det utviklet seg i en upassende retning til slutt. Vi endte opp med å ha sex en kveld hvor jeg var spesielt sårbar etter en krangel med typen. Jeg avsluttet forholdet noen uker senere.

Anonymkode: d675a...f66

Dårlig grunn for å være utro.

"Klarte ikke langdistanse forhold pga militæret?"

Du var nok ikke glad nok i han

Anonymkode: d74b6...63c

[AnonymBruker]

Den bedratte har etter bruddet hatt mange samboere, og fått flere barn med forskjellige kvinner. Vi er " venner", i den forstand at jeg er veldig diplomatisk når der er kontakt. Dette pga han svinger veldig i humøret, og det igjen går utover felles barn. Alt som har gått feil i livet hans er visstnok min feil. Men det er vel sikkert godt å ha en evig syndebukk for alle dumme valg man tar. Vi bor langt fra hverandre. I dag, etter så mange år, er heldigvis kontakten sjelden. 

Anonymkode: 90bd4...cd5

[Million]

Jeg er godt over femti, og har bare vært utro en gang i mitt liv. Det var da jeg var 20 år. Jeg hadde et slags forhold med en vi kan kalle Peder. Peder og jeg var ikke så tett knyttet, traff hverandre bare nå og da og ikke hver dag. Men vi lå sammen, og vi gikk for å ha et forhold. Et slags forhold i alle fall. Husker ikke en gang om vi sa vi er glad i hverandre til hverandre.

Uansett, det var et av og på forhold. Så var det en periode vi var på igjen. Da hadde vi begge to, i perioden vi var av, begge inngått ferieplaner hver for oss, for sommeren det året. Han skulle på interrail med en kamerat, og jeg skulle til Mallorca med en venninne. Feriene var tilfeldigvis omtrent samtidig og like lenge. To uker.

Så vi dro. 

Allerede på flyplassen på Gardermoen var det en fyr som begynte å stirre på meg og smile til meg og følge meg med blikket overalt. På flyet også. Og da vi kom frem til Mallorca, viste det seg at vi skulle bo på samme hotell, i samme etasje også!

Allerede første ettermiddagen møtte jeg han ved bassengkanten på hotellet. Vi kan kalle han Erik. Han tok kontakt med meg så fort han så meg,og vi pratet sammen for første gang. Det viste seg at vi hadde bursdag samme dag, og av en eller annen grunn ble det klart at det måtte bli oss, allerede der og da.

Vi hadde sex sammen under ferien og hang sammen hver dag. Vi snakket om å bli sammen, inngå et forhold, men jeg måtte først gjøre det slutt med Peder (som jeg fortalte om til Erik, selvsagt).

Så snart jeg kom hjem fra ferien, gikk det en dag eller to før Peder kom hjem, og han dukket opp på arbeidsplassen min for å si han var kommet hjem og spørre om vi skulle gå og spise sammen et sted når jeg var ferdig for arbeidsdagen. Det gjorde vi. Ved bordet på restauranten fortalte jeg han hva jeg hadde gjort, og at jeg ønsket å gjøre det slutt.

Merkelig nok var han bare taus et øyeblikk før han sa at han ønsket å slå en strek over utroskapen, og fortsette forholdet vårt. Det sa jeg at jeg ikke kunne, fordi jeg fra da av aldri kunne stole på han, Peder altså. For nå kunne Peder gå ut og gjøre hva han ville med damer fordi jeg ikke kunne si noe på det, jeg hadde jo vært utro selv. Tilliten var brutt, vi kunne ikke stole på hverandre mer, sa jeg.

Jeg nevnte ikke at Erik satt hjemme og ventet på meg den kvelden. Jeg skulle til han senere. Så det ble slutt mellom meg og Peder, og Erik og jeg ble sammen samme kveld.

Forholdet med Erik holdt ca ett år. 

Eneste gangen i mitt liv jeg har vært utro mot noen. Jeg hadde så jævlig dårlig samvittighet at da Peder og jeg satt på restauranten den ettermiddagen, måtte jeg løpe ut på dametoalettet og kastet opp fordi jeg var kvalm av dårlig samvittighet!

Endret 16. mai av Million

[AnonymBruker]

Jeg sto i en livskrise og opplevde at partner ikke støttet eller forsto meg. 

Så var jeg på en utenlandstur alene og uten han, og møtte en mann på en restaurant. Vi spiste begge alene, men småpratet og satte oss sammen etterhvert. Han var også turist. 

Vi hadde to døgn sammen. Dette er 20 år siden snart. Husker han fortsatt, selv om jeg fremdeles er med partneren fra den gang. 

Tror den boosten han ga meg, gjorde at jeg kom over kneika og fant livsglede igjen.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet, men heller aldri gjort noe slik igjen. 

Anonymkode: 0e26d...e14