Noen som har råd ang kroppsdysmorfofobi..?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært spesielt opptatt av utseende, men følt meg rimelig ok uten store komplekser. Etter en pasientskade som påvirket utseendet mitt i stor grad har jeg derimot fått skikkelig kraftig kroppsdysmorfofobi. Altså en del er jo at jeg faktisk ser annerledes ut, men etter en del fiksing og ordning mener de rundt at jeg ser normal ut. Allikevel klarer jeg ikke å tro på det. Det har endt med en del isolering og depresjon. Jeg føler jeg ikke engang lenger vet hvordan jeg ser ut, da enkelte dager tenker jeg av det er levbart, mens andre ganger tenker jeg at jeg aldri kan gå ut døren. Når jeg prøver å eksponere meg på de dagene jeg ikke føler meg veldig, har det bare resultert i en intens skamfølelse og desperasjon. Jeg trenger sårt hjelp, men har tidligere dårlig erfaringer med psykologisk hjelp for angst, men jeg skjønner jo at jeg må gjøre noe. Har noen blitt frisk fra kraftig kroppsdysmorfofobi? Tips og råd til meg i denne prosessen? 

Anonymkode: 4a72c...bd3

[AnonymBruker]

Du trenger meg proffesjonell hjelp, du kommer ikke til å klare å fikse det på egenhånd.

Anonymkode: 92cef...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du trenger meg proffesjonell hjelp, du kommer ikke til å klare å fikse det på egenhånd.

Anonymkode: 92cef...f4a

Ja, det vet jeg. Hadde bare håpet noen hadde noen tips enten til gode psykologer, eller ting som har hjulpet dem i prosessen..

Anonymkode: 4a72c...bd3

[AnonymBruker]

Om du følger influencere eller andre personer på internett som får deg til å sammenligne deg med dem, BLOKKER.

Helst fjern deg fra sosiale medier totalt. 

Ellers vil jeg si helsehjelp, konkrete eksperter på området. Husk at det ikke er alle psykologer man har kjemi med, og da må man ikke gi opp alle på grunn av dette, ref dine tidligere dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 08132...480

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å komme til et punkt av selv aksept. Jeg måtte lese meg opp på psykologi om at ingen egentlig bryr seg om meg utseendemessig. Jeg måtte innse at det var jeg som tenkte de styggeste tankene om meg selv. Måtte lære meg å elske meg selv på nytt samtidig som jeg måtte lære å drite i andre. Det kunne for eksempel se ut som å gå på jobb uten sminke og så kom tankene « du er stygg, kollegaene mine er penere og mer intelligente en meg, jeg er bare usikker og dum, alle er bedre enn meg» så måtte jeg ta hver tanke og aktivt øve på å si «nei det er ikke sant» mens jeg stod å skalv mens jeg pratet til dem og kunder. Etter et år innså jeg at kollegaene mine ikke brydde seg en dritt om hvordan jeg så ut eller var som person. Deretter fikk jeg noe selvtillit og kunne eksponere meg mer for andre sosiale settinger og øve på akkurat det samme. « Ånei nå dummer jeg meg ut» ble etter lang tid « ingen bryr seg, whatever, fuck it jeg får bare dumme meg ut da» 

Anonymkode: 508c7...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Om du følger influencere eller andre personer på internett som får deg til å sammenligne deg med dem, BLOKKER.

Helst fjern deg fra sosiale medier totalt. 

Ellers vil jeg si helsehjelp, konkrete eksperter på området. Husk at det ikke er alle psykologer man har kjemi med, og da må man ikke gi opp alle på grunn av dette, ref dine tidligere dårlige erfaringer. 

Anonymkode: 08132...480

Takk for råd, jeg følger ingen influencere og har ingen ambisjoner om å være "modellpen". Mitt eneste ønske er egentlig å føle at jeg blender inn, og at ingen legger merke til meg. Ja det er liksom det, synes det er vanskelig å finne frem i "jungelen". Jeg har hatt et positivt møte med psykiatrien, som var veldig givende mens ellers har jeg fått lite utbytte av det dessverre. Skulle ønske det fantes en oversikt over eksperter..

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

For meg hjalp det å komme til et punkt av selv aksept. Jeg måtte lese meg opp på psykologi om at ingen egentlig bryr seg om meg utseendemessig. Jeg måtte innse at det var jeg som tenkte de styggeste tankene om meg selv. Måtte lære meg å elske meg selv på nytt samtidig som jeg måtte lære å drite i andre. Det kunne for eksempel se ut som å gå på jobb uten sminke og så kom tankene « du er stygg, kollegaene mine er penere og mer intelligente en meg, jeg er bare usikker og dum, alle er bedre enn meg» så måtte jeg ta hver tanke og aktivt øve på å si «nei det er ikke sant» mens jeg stod å skalv mens jeg pratet til dem og kunder. Etter et år innså jeg at kollegaene mine ikke brydde seg en dritt om hvordan jeg så ut eller var som person. Deretter fikk jeg noe selvtillit og kunne eksponere meg mer for andre sosiale settinger og øve på akkurat det samme. « Ånei nå dummer jeg meg ut» ble etter lang tid « ingen bryr seg, whatever, fuck it jeg får bare dumme meg ut da» 

Anonymkode: 508c7...746

Tusen takk for råd! Du følte ikke at du ble verre gjennom eksponeringen? Evt hvordan vet du at det hjelper på sikt? Av og til føler jeg så sterk skam for hvordan jeg ser ut at jeg føler meg helt ødelagt etterpå. Håper jeg også kommer dit du er til slutt ❤️

Anonymkode: 4a72c...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.5.2025 den 16.40):

Takk for råd, jeg følger ingen influencere og har ingen ambisjoner om å være "modellpen". Mitt eneste ønske er egentlig å føle at jeg blender inn, og at ingen legger merke til meg. Ja det er liksom det, synes det er vanskelig å finne frem i "jungelen". Jeg har hatt et positivt møte med psykiatrien, som var veldig givende mens ellers har jeg fått lite utbytte av det dessverre. Skulle ønske det fantes en oversikt over eksperter..

Tusen takk for råd! Du følte ikke at du ble verre gjennom eksponeringen? Evt hvordan vet du at det hjelper på sikt? Av og til føler jeg så sterk skam for hvordan jeg ser ut at jeg føler meg helt ødelagt etterpå. Håper jeg også kommer dit du er til slutt ❤️

Anonymkode: 4a72c...bd3

Når man står i eksponeringen så følte jeg at jeg ble verre, følte meg skikkelig dritt og tenkte selvmordstanker i flere uker. Men så lenge jeg holdt meg til å si imot de negative tankene så slapp det gradvis og eksponeringen ble enklere. Men det tok flere måneder før jeg merket at jeg plutselig ikke skalv like mye eller tenkte like negativt. Det finnes noe som heter Neuro psykologi, doktor Caroline leaf skriver bøker om dette, at det tar minst 3 måneder før hjernen lager nye signaler om hvordan tanker og kropp reagerer på nytt, når man begynner nye handlings og tankemønstre.  Anbefaler å sjekke opp henne.

Jeg valgte å jobbe i butikk nettopp for å eksponere meg. Før det slet jeg så ekstremt med utseende mitt at jeg satt bare hjemme å gråt. Brukte fem timer på å stelle meg og hvis øyenbrynet ikke ble tegnet bra nok så måtte jeg holde meg hjemme. Jeg ble så blind på utseende mitt at når jeg ser på bildene fra den tiden så jeg ut som en panda klovn med den ræva usikre sminken jeg sminket meg med. Følte jeg måtte skjule meg helt fullstendig så ingen skulle se hvordan jeg egentlig så ut. 

Anonymkode: 508c7...746