Er dette vanlig?? Middag med 2 åring

[AnonymBruker]

Dekker man ikke lengre bordet med både gryter/mat, spiseutstyr, vannmugge, tørkepapir/servietter, salt/pepper og alt annet man av erfaring vet man trenger?

Anonymkode: 13e7c...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å si i fra til mannen der og da? "Kan du ta over litt her, så jeg får spist?" Hvor vanskelig kan det være, liksom... 

Anonymkode: 209c0...14c

👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

dette er normalt å gjøre, men da får man ikke klaget på nettforum.

Anonymkode: b2435...eda

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja var en stund jeg spiste kaldt mat ja. Men dem opprørte seg greit ved middagen. Også må du lære å kommunisere med mannen din. Dem ser ikke alt som vi ser. Vil du hente et glass for meg kan jeg si. Jeg får alltid ja når jeg spør om noe. Og han ser andre ting som ikke jeg ser igjen. Men sammen så blir det bra. 

Anonymkode: f25f3...8a8

Hvem er dem? Mange menn klarer selvsagt å se hva som trengs. Vi er som gruppe ikke tilbakestående. Der er bare en del av damene på kvinneguiden som har skaffet seg menn som ikke virker.

[Irja]

Middag med en 2 åring er ofte masete ja.. prøv å ikke styr så mye. Prøv å si f.eks «nei, nå får du spise det du har» når ungen maser om mer mais etter under 1 min inn i måltidet.

[AnonymBruker]

Ha mat og drikke på bordet, også må du og mannen kommunisere. Det hjelper sjeldent å tenke ting. 

Anonymkode: 07759...430

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det tydelig for mannen at han hadde hovedansvaret for å få i babyen mat når hen begynte med fast føde, siden jeg hadde brukt hundrevis av timer på amming i de første månedene. 

Skulle tro at menn var gira på å få delta i aktiviteter med barnet når de faktisk har mulighet til å bidra. 

Anonymkode: 81074...2d2

[AnonymBruker]

Min mann er en veldig flink og involvert pappa. Men sånn som du beskriver er min og, helt håpløs på slike ting! 😅 

Anonymkode: 0b53b...234

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Ja det er vanlig at noen menn er sånn ja. Noen menn er som barn du må oppdra, dessverre. Tror ikke han gjør det for at han ikke gidder eller ikkr har vilje til å hjelpe. Du må bare gjøre han oppmerksom  på det, så kommer det seg nok.

Anonymkode: 5ff6a...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dekker man ikke lengre bordet med både gryter/mat, spiseutstyr, vannmugge, tørkepapir/servietter, salt/pepper og alt annet man av erfaring vet man trenger?

Anonymkode: 13e7c...656

Jo, de fleste gjør nok det. 

Anonymkode: 073dc...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei dette vil jeg ikke si er vanlig. Hverken oppførselen til mannen eller oppførselen til barnet. 

Oppdragelse. 

Anonymkode: d1797...5fb

 Dette er vel ganske vanlig i mange familier. Både oppførsel til mann og barn.

Anonymkode: 5ff6a...2df

[Anononyma]

Her må du oppdra både mann og barn. Begynn å dekke på bordet så dere slipper den løpingen frem og tilbake. Vær konsekvent med barnet noen dager så vil fort det fjaset med asjetten og maten gi seg. 

Fra i morgen begynner du å si ifra til mannen om at han må hjelpe til. Min 2-åring henvender seg også ofte til meg «mamma, kan jeg få mer ris?» «ja, det kan pappa hjelpe deg med» er svaret mitt da hvis det passer seg sånn. Pappaen sitter jo der og hører at jeg delegerer oppgaven til han, som dermed serverer barnet mer ris (som står på bordet så det tar 2 sek). 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du må jo begynne å jobbe med oppdragelse og grensesetting. Og litt bordskikk er heller ikke dumt. 
Vi har seks barn, derav også tvillinger på snart to og vi dekker bordet og har hyggelige måltider sammen.  

Anonymkode: 073dc...16f

DE må. Er ikke bare ts sin jobb å grensesette

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med at ingen starter å spise før alle har fått mat på tallerkenen. Forventer selvfølgelig ikke det av en på 2 men kanskje av mannen? Eller at dere serverer hverandre først… har han alltid vært egoistisk? 

Anonymkode: bdae4...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Beklager å måtte vippe deg ut av forestillingen din om menn, men de er nå da altså ikke tankelesere noen av dem. Noen er kanskje litt mer følsomme for andres behov enn andre, men tankelesere er de ikke. Menn må ha helt tydelige spørsmål og helt klare beskjeder, og kan ikke forventes å skjønne stemningen i et rom, med mindre de er trent til å gjøre det. 

Du er nødt til å si fra om ting du tenker at mannen din bør gjøre. Dessverre. 

Dere er også nødt til å begynne å oppdra toåringen deres, ellers vil hen bli ufyselig å ha rundt andre mennesker i situasjoner der mat skal serveres. 

Anonymkode: dbf5e...fcc

[AnonymBruker]

Hvis du lager middag, be han dekke på bordet. Ta med alt ut på bordet. Det er god trening for ungen. Og la ungen få fast plass på fars side! Så får han hovedansvaret for å følge opp under måltidet.

Anonymkode: 32632...ccf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Beklager å måtte vippe deg ut av forestillingen din om menn, men de er nå da altså ikke tankelesere noen av dem. Noen er kanskje litt mer følsomme for andres behov enn andre, men tankelesere er de ikke. Menn må ha helt tydelige spørsmål og helt klare beskjeder, og kan ikke forventes å skjønne stemningen i et rom, med mindre de er trent til å gjøre det. 

Du er nødt til å si fra om ting du tenker at mannen din bør gjøre. Dessverre. 

Dere er også nødt til å begynne å oppdra toåringen deres, ellers vil hen bli ufyselig å ha rundt andre mennesker i situasjoner der mat skal serveres. 

Anonymkode: dbf5e...fcc

Det fins menn som på eget initiativ mater babyen og/eller tar seg av babyen etter måltidet for at mor skal få spist. Det fins til og med menn som gjør det for sin kone/kjærestes  venninner. Ikke alle menn må instrueres, nei. 

Anonymkode: 81074...2d2

[Rotemor]

Dette kjenner jeg veldig igjen. Mannen som overlater alt til «Mamma». Har vel vokst opp sånn selv. Han må læres opp! 
 

Det handler om å ikke være oppmerksom. Du må snakke om samarbeid, uten å klandre ham. Fo da tenderer det til å stagnere.

[CrispiP0et]

Ja, det er vanlig toåringoppførsel og ja, det er ganske vanlig ung mann-oppførsel.

Har ikke lest alle svar, så beklager hvis noen har sagt dette før.

Kan dere prøve med en voksenmlddag sammen senere når barnet er lagt, om ikke hver dag, så noen kvelder, i alle fall i helga?

Så kan barnet få noe enkel varmmat til vanlig tid. Om dere er hjemme før far kommer hjem, så kan dere enten: La barnet få sin middag før far er hjemme (du kan jo hive i deg en liten porsjon om du er meget sulten. Evt kan dere dele fat, for da kan du vel garantere at toåringen spiser det som er på mamma sitt fat..), far får ansvar for barnets kveldsmat og sitter med barnet da. Eller så kan faren få sitte med barnet ved det tidlige varmmatsmåltidet, og du gjør hva du vil mens de har tid sammen.. Så tar du kveldsmaten.

Dere kan flekse etter hva som passer dere, noen dager kan dere alle spise tidlig varmmat sammen også. 

Ta en samtale først om hvorfor du ønsker å gjøre dette. Prøv å ha litt fokus på at dere skal ha tid sammen som voksne/par også, og at dere da kan kose dere med noe mat sammen. Viktig at måltidet man har senere på kvelden er noe som frister litt (må ikke være usunt), så man "holder ut" på ettermiddagen.

 

Lykke til!

[Uanonym bruker]

Dette høres ut som både en upraktisk måte å spise middag på, dårlig kommunikasjon mellom foreldrene og dårlig oppdragelse av barnet.

Dekk på bordet med alt av mat, tallerkener, glass, bestikk, servietter og annet tilbehør FØR dere setter dere. Barnet må lære seg å spise mens det står mat på bordet. Ikke la barnet stjele mat fra din tallerken. Be mannen din om hjelp framfor demonstrativt å sette deg et annet sted.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2025 den 17.15):

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Dekk bordet, maten og. La 2 åringen hjelpe til med å dekke på bordet. De liker å hjelpe i den alderen. Min blir 2 i juni, og hun elsker å dekke på bordet til middag. Tallerkener, kopper/glass og bestikk. Rydder og setter inn i oppvaskmaskin og! Under oppsyn så klart. Det gir henne bedre matlyst når hun har deltatt med måltidet. Ikke nødvendigvis slik for din 2 åring. 

Så må dere kommunisere. Og være bestemt ovenfor 2 åringen når h*n maser. Kommer nok til å teste dere en periode, men det går over. 

Anonymkode: ffd8b...488