Er dette vanlig?? Middag med 2 åring

[AnonymBruker]

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke ha maten på bordet, så dere slipper å gå frem og tilbake. Vi har altid dekt på så vi har alt på bordet og forkynner oss der. Mye enklere å.  For vil barnet da ha mer av noe lett å fylle på osv

Ja vanlig ofte at barnet vil smake det foreldrene har på asjetten. 

Anonymkode: 2d548...237

[AnonymBruker]

Sånn er menn….håpløse på alt nesten

Anonymkode: a3a2b...701

[AnonymBruker]

Kan ikke ha maten på bordet for da er toåringen helt krakilsk med skal ha meeeeeer og bare kaster det hun allerede har på tallerkenen for å få mer.. så det orket vi ikke.. 

Anonymkode: c2db7...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan ikke ha maten på bordet for da er toåringen helt krakilsk med skal ha meeeeeer og bare kaster det hun allerede har på tallerkenen for å få mer.. så det orket vi ikke.. 

Anonymkode: c2db7...5ae

Det er jo en læring barnet må få. Hvordan blir det da når dere blir bedt bort. Kan ikke de som invitere dekke på bordet pga barnet ikke har lært å sitte ved bordet ute  å kaste rundt. Da må dere være strenge, er faktisk lov å si nei dette er ikke lov, og rett og slett fjerne maten til barnet og måtte vente til evnt neste måltid slik at det lærer å sitte ved bordet uten å drive slik

Dette vil jo bli problem i  bhg også når dere lar dette drive hjemme, eller tenker dere at  bhg ska ta kampen for dere. Der jeg jobbet ble barnet faktisk flyttet fra felles bordet hvis de ikke klarte å oppføre seg, eller så ble det ikke mer mat hvis de begynte å kaste det rundt

 

Anonymkode: 2d548...237

[AnonymBruker]

Nei dette vil jeg ikke si er vanlig. Hverken oppførselen til mannen eller oppførselen til barnet. 

Oppdragelse. 

Anonymkode: d1797...5fb

[AnonymBruker]

Hva med å si i fra til mannen der og da? "Kan du ta over litt her, så jeg får spist?" Hvor vanskelig kan det være, liksom... 

For å slippe å reise deg er det bare å ha det klart på forhånd. Dekke på bordet med tallerken, salt&pepper, vann, bestikk og servietter er jo helt vanlig, ingen grunn til å måtte reise seg for dette. 

Anonymkode: 209c0...14c

[AnonymBruker]

Men prøv å huske vann, glass og serviett og alt mulig, før du setter deg , selv om det er mannen som har  laget middag og dekket på bordet. Ha alt klart, ekstra mais og  ekstra av det barnet vil ta hos deg. Si at dette er min mat, og det er din mat, barnet tåler det. 

Anonymkode: 02be8...acf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Sånn er menn….håpløse på alt nesten

Anonymkode: a3a2b...701

Han klarte tilsynelatende å få ungen til å spise maten sin uten at det ble noe styr.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Når han var ferdig og spise så kan du jo spørre han kan du fortsette å gi mat til barnet slik at jeg og får spist? Selvsagt burde han jo sikkert foreslått det selv men uansett om det er slik at han ikke legger merke til det så trenger han gjerne å få beskjed. Er bedre det enn at du skal hinte eller bli passiv aggressiv og ikke si noe. Bra du tok det opp nå men du burde tatt det opp før det gikk så langt at du må klikke

[AnonymBruker]

Nei. 
 

her mangler det både at bordet er dekt på og kommunikasjon innad i familien. Passiv aggressiv er lite sjarmerende, også å lære barnet å ta med maten  å sette seg på stua i sinne. 
 

har 4 barn selv. Vi dekker på bordet, alle må ta litt av alt på fatet sitt. Ingen får spise seg med på kun en ting. Men tvinger ingen til å spise opp noe. 
 

hvordan greier barnet å stjele av ditt fat? Sitter det ikke fint kan det bruke seler eller få en liten «time out» til det sitter fint med bordet

Anonymkode: 439b0...a29

[AnonymBruker]

Tja var en stund jeg spiste kaldt mat ja. Men dem opprørte seg greit ved middagen. Også må du lære å kommunisere med mannen din. Dem ser ikke alt som vi ser. Vil du hente et glass for meg kan jeg si. Jeg får alltid ja når jeg spør om noe. Og han ser andre ting som ikke jeg ser igjen. Men sammen så blir det bra. 

Anonymkode: f25f3...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Du må jo begynne å jobbe med oppdragelse og grensesetting. Og litt bordskikk er heller ikke dumt. 
Vi har seks barn, derav også tvillinger på snart to og vi dekker bordet og har hyggelige måltider sammen.  

Anonymkode: 073dc...16f

[AnonymBruker]

Syns ikke det høres vanlig ut. Vi samarbeider til alt er klart, den som ikke står på kjøkkenet og ordner med maten dekker på bordet, og mannen skjønner av seg selv hva som skal på bordet. 

Anonymkode: a53bb...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,. Jeg bare lurer på om dette er noe flere opplever eller om det bare er meg?? Jeg holder på å bli gal.. scenarioet er som følger DAGLIG: 

middag er klar. Mannen henter seg en porsjon og setter seg til å spise. 
Jeg setter bords, gjør klar mat til barnet. Må reise meg igjen for å hente drikke til barnet, må reise meg igjen for å hente glass, salt, alt mulig, serviett til barnet som ikke liker være klissete på hånda. 
Så setter jeg meg ned med min porsjon middag. Prøver å spise. Men barnet er konstant «mamma mamma mamma».. stjeler mat av min tallerken, maser om mer mais, jeg gir mer mais.. fortsatt ikke fått begynt å spise på min egen mat… 

mannen reiser seg, og jeg tenker yes! Nå er han ferdig og skal ta over å hjelpe barnet så jeg får spist. Neida… han har vært og hentet seg en porsjon til… og spiser i fred og ro…. 
 

I dag endte det med at jeg tok med meg maten min og spiste på stua fordi jeg var så sulten… Mannen og barnet spiste ferdig på kjøkkenet.. 

Når jeg tar opp dette med mannen nå så sier han at han ikke har lagt merke til dette???? Og jeg sa så du synes ikke det er rart at du spiser deg god og mett mens min tallerken ALDRI er tom fordi jeg klarer ikke spise i det konstante maset… nei han bare tenkte jeg ikke likte maten eller noe han… 

Jeg klikker snart av det her altså 😫😫

Anonymkode: c2db7...5ae

Menn er litt nærsynte, de ser ikke mye mellom sin egen tallerken og sin egen mage. 
Hvorfor setter du ikke alt på bordet, FØR dere begynner å spise? Ha en plan for å ha alt innen rekkevidde. 
Og gjør mannen oppmerksom på at du trenger å spise og før maten din er kald.
Sett gryta på bordet, og. Maser barnet, så er beskjeden nå spiser mamma, spør pappa. 
 

Anonymkode: 13e7c...656

[AnonymBruker]

Om jeg ikke hadde sagt et ord noen gang kunne det sikkert blitt sånn her og. Så jeg delegerer ofte som en prosjektleder "tar du mat til x mens jeg setter på tallerkener? henter du smekke til henne? kan du dekke på vann til alle mens jeg øser opp suppen?" osv. Etter en stund må jeg spørre mindre og mindre og det går mer av seg selv (barnet er 3 år nå). I starten virket det som han tenkte at han skulle ordne mat til seg jeg skulle ordne til meg og barnet, men det funker jo ikke så jeg sa ifra og han skjønte det jo da at vi må dele på.

Lager du alltid maten også? Kanskje dere kan bytte på.

Vi setter ikke alltid maten frem på bordet. Men vi gjør det som regel slik at en av oss tar på en porsjon til alle 3, ikke slik at hver enkelt henter seg mat. Det funker bedre sånn da er det iallfall 3 tallerkener med mat på når vi setter oss. Barnet blir og mer urolig hvis vi går mye frem og tilbake etter at vi har satt oss.

Anonymkode: e8364...e58

[AnonymBruker]

Det går an å si rett til barnet og "det må du spørre pappa om hjelp til, nå spiser mamma".

Anonymkode: e8364...e58

[AnonymBruker]

Ja mannen er slik. Eter at jeg sa fra så har han begynt å hjelpe mer til. Måtte mase litt og gjør det enda. F.eks kan du hente vann, bestikk, ditt og datt. Han gjør det alltid uten å klage. Det er litt merkelig at man må be dem hjelpe til med å få mat i sine egne avkom. Syns fortsatt det er rart at jeg må BE han om å dekke på bordet mens jeg lager mat. Hallo, maten er snart ferdig. Ingen som skjønner at bordet må dekkes på? 
Flere menn som er slik i min omgangskrets. Det virker som det er et gen de mangler rett og slett

Anonymkode: fee49...6b6

[Mabell]

Jeg vil bare si at min 2-åring er helt forferdelig ved bordet. Masete og misfornøyd med alt vi serverer. Skal ha alt som andre har men når han får det på tallerkenen så er det ikke bra nok. Skal ha et annet besikk eller en annen kopp etc. helt forferdelig opplegg. Det går mest utover meg som mamma. Jeg prøver bare å si rett ut til mannen hva jeg forventer. "Kan du hente ketsjup?" Eller "kan du hente en annen gaffel?". Så gjør han det. Han blir ikke sur om jeg spør, men han blir derimot sur dersom jeg bare forventer at han skal forstå ting uten at jeg har spurt. Så spørr mannen din mer. Han gjør mest sannsynlig det du spørr om med glede, men han kan ikke lese tanker eller lese situasjoner slik som du  

Endret 10. mai av Mabell
Feil

[AnonymBruker]

Det vanligste er nok å oppdra barn og samarbeide med partnere.

Anonymkode: 7410b...e3c