barnefordeling, hun er 16år...

[Nita]

Nita. Det er min STEdatter, men min manns datter... skjønner?

←

oi oi jeg trodde du var stefar...synes det var litt rart da du snakket om vi.....jaja godt det ble avklart

vel da er lovverket som dras frem her relevant, det viktigste blir jo allikevel å ta det fra begynnelsen....hvem har foreldreretten i dag? ønsker jenta å flytte på tross av mors protester? kan dere ikke prøve å komme til en ordning som alle kan leve med?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

    oi oi jeg trodde du var stefar...synes det var litt rart da du snakket om vi.....jaja godt det ble avklart  

vel da er lovverket som dras frem her relevant, det viktigste blir jo allikevel å ta det fra begynnelsen....hvem har foreldreretten i dag? ønsker jenta å flytte på tross av mors protester?  kan dere ikke prøve å komme til en ordning som alle kan leve med?

←

Det var det vi ønsket, men mor vil ikke bli enig. Men siden jenta VIL flytte, så må vi nok konfrontere henne med større styrke. Der er derfor jeg lurer på lover og regler i forbindelse med dette, for å ha dokumentasjon på at vi har rett når vi sier at jenta har rett til å bestemme selv. Vi vil jo helst iallefall overbevise mor om at hun ikke kan nekte og få medhold med konfliktråd ev. rettsak. Og vi ønker IKKE at det skal gå så langt. Da tror jeg hun kan ødelegge forholdet til dattera si. Vi vil jo legge til rette for at vi kan samarbeide godt, og være vennlige mot hverandre, finne gode samværsløsninger osv...ingen er tjent med at mor og ,far og stemor, er uvenner.

[Far til 2]

Det var det vi ønsket, men mor vil ikke bli enig. Men siden jenta VIL flytte, så må vi nok konfrontere henne med større styrke. Der er derfor jeg lurer på lover og regler i forbindelse med dette, for å ha dokumentasjon på at vi har rett når vi sier at jenta har rett til å bestemme selv. Vi vil jo helst iallefall overbevise mor om at hun ikke kan nekte og få medhold med konfliktråd ev. rettsak. Og vi ønker IKKE at det skal gå så langt. Da tror jeg hun kan ødelegge forholdet til dattera si. Vi vil jo legge til rette for at vi kan samarbeide godt, og være vennlige mot hverandre, finne gode samværsløsninger osv...ingen er tjent med at mor og ,far og stemor, er uvenner.

←

For meg synes det som om dere ønsker å takle dette på best mulig måte uten unødige konflikter. Jeg tror jenta og dere har mest å tjene på den linja dere har lagt opp til. Gradvis vil sansynligvis mor innse at jenta er gammel nok til å ha egne meninger og at mor/datter forholdet vil tape på å fortsette den linja mor har benyttet frem til nå.

Lykke til videre med en forsiktig tilnærming for å overbevise mor og å finne løsningen.

[Gjest Carrot - ikke logget inn]

Jo, men da snakker vi jo igjen rettssak.

Jeg hører stadig, fra forskjellig hold, at etter fylte 15 kan barnet velge selv.  Altså bare flytte, uten samtykke fra den det flytter fra, og uten tillatelse fra retten.

Hvor er hjemmelen for det?  Eller stemmer det ikke?

←

Hjemmelen kan man finne i de samme paragrafer i barnelova, og dersom den ene forelderen saboterer eller legger vesentlige hindringer for at samvær/barnets ønsker etterkommes kan faktisk domstolen bruke tvangsfullbyrdelsesloven og dens § 13-14 for å vektlegge / tvine den av foreldrene til å etterkomme loven som gir barnet rett til selvbestemmelse. Denne § ble forøvrig brukt i en dom fra Hålogaland lagmannsrett og dens kjennelse i år i en sak om foreldre og barn, samværsrett osv..

Derfor kan ikke en forelder etter loven slik den er gjengitt tidligere nekte dersom det ikke foreligger fare for barnet ved å flytte...

Derfor - er den andre forelderen på alle måter skikket som forelder kan man ikke nekte uten å ha en tungtveiende grunn som kan hjemles i andre lover og som da veier tungt i forhold til barnets beste..

Carrot

[Gjest allium]

Hjemmelen kan man finne i de samme paragrafer i barnelova, og dersom den ene forelderen saboterer eller legger vesentlige hindringer for at samvær/barnets ønsker etterkommes kan faktisk domstolen bruke tvangsfullbyrdelsesloven og dens § 13-14 for å vektlegge / tvine den av foreldrene til å etterkomme loven som gir barnet rett til selvbestemmelse. Denne § ble forøvrig brukt i en dom fra Hålogaland lagmannsrett og dens kjennelse i år i en sak om foreldre og barn, samværsrett osv..

Derfor kan ikke en forelder etter loven slik den er gjengitt tidligere nekte dersom det ikke foreligger fare for barnet ved å flytte...

Derfor - er den andre forelderen på alle måter skikket som forelder kan man ikke nekte uten å ha en tungtveiende grunn som kan hjemles i andre lover og som da veier tungt i forhold til barnets beste..

Carrot

←

Nei, det er fortsatt ikke noe svar. Igjen må en rettsvurdering til.

Jeg finner ikke noe lovhjemmel for aldersgrensen 15 år for selvbestemmelse i Barneloven. Går man til sak, vil man sikkert vinne, men jeg lurer fortsatt på om det finnes noen regler som gjør at man slipper hele rettssaken.

Folkeregisteret vil jo ikke akseptere en flyttemelding som er underskrevet av bare én av foreldrene. Hva om den andre nekter?

[Gjest Gjest]

Nei, det er fortsatt ikke noe svar.  Igjen må en rettsvurdering til.

Jeg finner ikke noe lovhjemmel for aldersgrensen 15 år for selvbestemmelse i Barneloven.  Går man til sak, vil man sikkert vinne, men jeg lurer fortsatt på om det finnes noen regler som gjør at man slipper hele rettssaken.

Folkeregisteret vil jo ikke akseptere en flyttemelding som er underskrevet av bare én av foreldrene.  Hva om den andre nekter?

←

Jeg tror ikke det finnes en LOV som sier at en på 15 kan bestemme selv. Det vanlige er jo at foreldre innser at de ikke kan hindre/nekte en såpass gammel unge å bo hos den andre forelderen. Jeg tror ikke det er noen vei utenom retten dersom den ene forelderen ikke innser dette, og da tror jeg nok det løser seg før de kommer til full sak.

[Gjest Gjest]

I stortingets forslag til ny barnelov heter det : "Departementet går inn for at foreldrene ikke skal kunne pålegges delt omsorg, men at samvær opp til 50 % av tiden kan fastsettes av domstolen eller fylkesmannen som i dag, selv om foreldrene ikke er enige. "

det betyr at fylkesmannen kan avgjøre saken ov samvær utenfor domstolene...

videre i pkt.5.3 som omhandler felles foreldreansvar mot den ene av foreldrenes vilje "I tilfeller hvor en av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan det oppstå situasjoner hvor den andre av foreldrene ønsker felles foreldreansvar. Dersom foreldrene ikke kan bli enige om dette, kan hver av dem reise sak for fylkesmannen eller domstolen. Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. I andre tilfeller kan det forekomme at den av foreldrene som barnet bor fast sammen med reiser sak med begjæring om å få foreldreansvaret alene.

Når den ene av foreldrene ønsker felles foreldreansvar, mens den andre motsetter seg det, oppstår det spørsmål om i hvilken utstrekning retten eller fylkesmannen bør fastsette felles foreldreansvar. Retten eller fylkesmannen har i dag adgang til ut fra en konkret vurdering å pålegge felles foreldreansvar selv om ikke begge foreldrene er enige om det. Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette spørsmålet nærmere i loven......

Hvis den som ønsker del i foreldreansvaret ikke er uegnet til å utøve foreldreansvaret, mener departementet at han eller hun normalt bør få medhold i kravet om felles foreldreansvar. Der partene aldri har bodd sammen kan dette imidlertid stille seg noe annerledes, men også her bør det som utgangspunkt foreligge tungtveiende grunner for å nekte felles foreldreansvar."

Så det essensielle ;

pkt. 5.4.4 Viljeserklæringer om hvem som skal ha foreldreansvaret etter foreldrenes død

" Det følger av vergemålsloven § 7 andre ledd at dersom en mindreårigs far eller mor skriftlig har tilkjennegitt hvem de ønsker til verge for barnet etter sin død, bør denne velges fremfor andre. "

Svar godt nok??

[Gjest Gjest]

http://www.stortinget.no/inno/1996/199697-100-006.html Utdragene over er hentet herfra ..

[Gjest Gjest]

9.2 Administrativ behandling av barnefordelingssaker

Tvister mellom foreldre om foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær kan bringes inn for retten for avgjørelse. Hvis begge foreldrene samtykker i administrativ behandling, kan fylkesmannen avgjøre saken. For tvister om foreldreansvar og om hvor barnet skal bo er det tilstrekkelig at den ene av foreldrene ønsker administrativ behandling når barnet er over 15 år.

Departementet foreslo i høringsnotatet at også saker om samværsrett skal kunne behandles administrativt når bare en av foreldrene ønsker det og barnet er over 15 år.

[Gjest Carrot - ikke logget inn]

innlegg 27, 28 og 29 var fra meg ja....

[Far til 2]

...

Jeg finner ikke noe lovhjemmel for aldersgrensen 15 år for selvbestemmelse i Barneloven.  Går man til sak, vil man sikkert vinne, men jeg lurer fortsatt på om det finnes noen regler som gjør at man slipper hele rettssaken.

...

...

←

Det finnes noe som heter "rettsmekling", men også dette er en seanse som gjøres hos dommer, men som "en forenlet rettsak". Det er dermed ikke nødvendig med full rettsak og skittentøyvask.

"Reglene" som brukes er imidlertid fortsatt de samme som brukes ved tradisjonelle rettsaker.

[Gjest Gjest]

Når et barn har fyllt 12 år bestemmer det selv hvor det vil bo.  Jeg flyttet til min far da jeg var tolv.

Det eneste moren får igjen ved å nekte daateren er at den yngste blir bitter på henne...

Lykke til!

←

Nei man bestemmer ikke selv når man er 12 år.

Når man er 12 år har man rett til å bli hørt og det skal veie tungt.

men bestemme.....nei !!

[Gjest allium]

9.2 Administrativ behandling av barnefordelingssaker

      Tvister mellom foreldre om foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær kan bringes inn for retten for avgjørelse. Hvis begge foreldrene samtykker i administrativ behandling, kan fylkesmannen avgjøre saken. For tvister om foreldreansvar og om hvor barnet skal bo er det tilstrekkelig at den ene av foreldrene ønsker administrativ behandling når barnet er over 15 år.

      Departementet foreslo i høringsnotatet at også saker om samværsrett skal kunne behandles administrativt når bare en av foreldrene ønsker det og barnet er over 15 år.

←

Der tror jeg du fant grunnlaget for aldersgrensen 15 år. Det er jo egentlig bare en formalitet å gå til fylkesmannen da.

Men relevansen av innlegg 27 forsto jeg ingenting av...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Der kom det jeg var ute etter! Da ser det ut til at det ikke skal bli noe problem å få med jenta på flyttelasset da! HURRA!

Håper dette er nok til å bevise mammaen om at hun ikke vinner noe på den ene leller andre måten med å nekte jenta si å flytte...

[Far til 2]

Der kom det jeg var ute etter! Da ser det ut til at det ikke skal bli noe problem å få med jenta på flyttelasset da! HURRA!

Håper dette er nok til å bevise mammaen om at hun ikke vinner noe på den ene leller andre måten med å nekte jenta si å flytte...

←

Men benytt ikke "hva var det jeg sa" metoden når dere skal overbevise henne. Det skaper bare enda mer konflikter, som til syvende og sist kan gå ut over jenta og hennes forhold til moren. Jeg antar at alle fortsatt ønsker at jenta skal beholde en god kontakt med både mor og far. Da er det viktig å velge sine ord med omhu.

Jeg ville forsøkt å få mor til "å oppdage situasjonen på egen hånd", f.eks ved å gi hint om at det sikkert finnes lovverk som sier noe om hva jenta selv kan være med på å bestemme etc. Å slå i bordet med Norges Lover gir neppe det riktige samarbeidsklimaet for fremtiden.

[Carrot]

Men relevansen av innlegg 27 forsto jeg ingenting av...

←

Beklager med det var en annen tråd her for en tid siden om noe av det samme men jeg tenkte kanskej det kunne være den som startet tråden leste dette.. Sorry..

Til trådstarter - tror jeg ville gått forsiktig frem her og tatt et møte mellom far, mor og datter alene hvor de kunne fortelle mor at de kom til å gå til fylkesmannen hvis hun ikke var villig til å gå inn på en prøveordning for la oss si et skoleår - det trenger ikke være lik at hun sitter igjen med følelsen av at hun mister sin datter......

Og som tidligere sagt - ikke bruk en arrogant holdning som "jeg visste det..." - det kommer man ingen vei med..

Lykke til og la oss høre hvordan det går da....

[Carrot]

Heisann trådstarter - hvordan går det med dere? Får jenta flytte med dere eller??

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Vi vet ingenting enda. Vi har snakka med jenta, og prøvd å forsikre henne om at dette er det hun VIRKELIG vil, og sakt at vi IKKE blir sure på noen som helst måte hvis hun ombestemmer seg, men hun VIL. Videre har hun skjønt at mora ikke vil gi seg uten kamp, så vi har fortalt litt om hvordan dette KAN ende, og at det er lov å trekke seg hvis hun ikke vil bli blandet inn i forhandlinger ev. rettsak osv. Men hun vil uansett. Så har vi snakket om forventede handlinger fra mor, og blitt enige om å trå litt forsiktig frem til vi har snakket med noen sakkyndige som kan fortelle oss hvor stor sjanse vi har for at jenta og vi får medhold hvis det blir styr... Nå har vi ikke gjort så mye mer enn dette. Vi skal kontakte barnevernet i løpet av uka bare for å få opplysninger om lover, regler og hvordan en slik sak kan forløpe seg, og deretter skal vi ta opp saken med mor, saklig og rolig(forhåpentligvis).

Videre vet vi ikke når vi flytter enda da. Men det må jo bli i løpet av sommeren siden jenta skal begynne på videregående. Vi vurderer å foreslå at jenta flytter til oss nå med en gang, noe mora kommer til å nekte på, så vi får pressa saken litt fram også. Jenta blir usikker av å ikke vite hva hun skal til høsten og hvor hun skal bo, så det er vel greit å bare sette igang. Vi og mor bor på samme stedet, så det hadde jo blitt en enklere og mykere overgang for alle om hun flytter til oss nå snart, og har feks. ukentlig samvær med mor pluss annenhver helg i noen måneder før vi flytter. Da blir ikke sjokket så stort for noen tenker jeg...-og saken får løpt sin gang og forhåpentlig avgjøres FØR vi flytter

[Gjest mia10]

Formelt sett må far kreve den daglige omsorgen for datteren hvis hun skal bo hos han og han flytter langt unna mor.  Hvis mor vil nekte henne å flytte må hun ta det til retten, hvis de har delt omsorg.  hun kan ikke nekte henne å flytte "bare fordi"..

←

Dette er riktig.Inntil barnet er 18 år,er det den med daglig omsorg som har det siste ordet,selv om barnets meninger skal vektlegges.

Har på en måte hatt "motsatt" problem.Jeg skal pga studier bo i utlandet i 6 mndr,av den grunnn ønsket jeg at barnet (på 16 år) skulle bo hos far i denne perioden.Barnet nektet,og det kom frem at den daglige omsorgen måtte overføres til far om man skulle "tvinge" barnet til å bo hos far.Saken løser seg muligens,da jeg har et ønske om å ta henne med meg.Er litt usikker på om far,som ikke er helt enkel å ha med å gjøre,nekter på dette....Noe han pga felles foreldreansvar,har rett til å gjøre...Verden er ikke enkel!

[liv]

Vi skal kontakte barnevernet i løpet av uka bare for å få opplysninger om lover, regler og hvordan en slik sak kan forløpe seg, og deretter skal vi ta opp saken med mor, saklig og rolig(forhåpentligvis).

←

Barnevernet er nok ikke rett instans her, de har nemlig ikke noe med lov om barn og foreldre å gjøre. Derimot vil familievernskontoret heller være rett instans å kontakte.

Endret 22. mars 2006 av liv