Nybegynner 45 år kvinne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skal vi se: jeg er ferdig med barn. Og barn er ikke del av min daglige forpliktelse.

Jeg har hus og bil, jobb og hverdag under kontroll, økonomisk og logistikkmessig.

Jeg har et sosialt nettverk og egne interesser dekket.

Dette er hva jeg legger i å ha livet på stell.

Så en partner skal ikke realisere behov for barn, ikke behov for å skape et hjem, dele økonomiske byrder eller andre logistikkbehov, men skal utfylle mine behov for sosiale tilknytning :  hva utenom sex er igjen av motivasjon for den tilknytningen?

Anonymkode: 11323...181

Er alle som deg? Om nei, er det mer å tilføye? 

Anonymkode: 1a399...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er alle som deg? Om nei, er det mer å tilføye? 

Anonymkode: 1a399...3df

Nei, alle er ikke som meg, derfor det teite spørsmålet: det må være mulig å få et reflektert svar på hva folk egentlig ser etter, når man er så poengtert over hva man ikke ønsker.

Det fremstår som om mennesker tror emosjonelle bånd kommer dalene fra himmelen uten at de er koblet til mennesklige og konkrete behov.

Anonymkode: 11323...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er alle som deg? Om nei, er det mer å tilføye? 

Anonymkode: 1a399...3df

Nei, alle er ikke som meg, derfor det teite spørsmålet: det må være mulig å få et reflektert svar på hva folk egentlig ser etter, når man er så poengtert over hva man ikke ønsker.

Det fremstår som om mennesker tror emosjonelle bånd kommer dalene fra himmelen uten at de er koblet til mennesklige og konkrete behov.

Anonymkode: 11323...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, alle er ikke som meg, derfor det teite spørsmålet: det må være mulig å få et reflektert svar på hva folk egentlig ser etter, når man er så poengtert over hva man ikke ønsker.

Det fremstår som om mennesker tror emosjonelle bånd kommer dalene fra himmelen uten at de er koblet til mennesklige og konkrete behov.

Anonymkode: 11323...181

 

 

Anonymkode: 2f67b...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, alle er ikke som meg, derfor det teite spørsmålet: det må være mulig å få et reflektert svar på hva folk egentlig ser etter, når man er så poengtert over hva man ikke ønsker.

Det fremstår som om mennesker tror emosjonelle bånd kommer dalene fra himmelen uten at de er koblet til mennesklige og konkrete behov.

Anonymkode: 11323...181

Jeg reflekterer, du gjorde ikke du og jeg tenker det er fordi du er snurt over noe, kanskje har jeg rett men kanskje feil også. Derfor ga jeg deg din egen medesin når du er sassy med oss og ville se om du kunne svare selv 😅 

Bare det å lage taco sammen er jo koslig. Tror ikke alle velger sex uten to sammenhet eller nyter sex når det ikke er noe bånd der. Men noen gjør og at du gjør går helt fin det. Men selskap, vennskap, å elske, å dele, å ta vare på og blitt tatt vare på. Mange ser nytte i og lengter etter sånnt.

Om du og andre ikke gjør er også helt fint, men å ikke vite at livet kan være fint når man er to om ting er overdrevent i mine øyne.

Anonymkode: 1a399...3df

[AnonymBruker]

Det er sånne diskusjoner som får meg som mann til å tenke :

* jeg har voksne barn

* jeg har en jobb jeg liker selv om den er krevende i perioder. 

* jeg bor for meg  selv og har det fint rundt meg

* jeg trener og har hobbyer jeg liker

* økonomisk varierer det mellom perioder jeg må stramme inn litt og perioder jeg har det veldig romslig. Jeg har huslån som jeg betaler på. Noen ganger litt ekstra for å korte ned tiden. Men jeg har ingen annen form for gjeld. 

* Noen ganger reiser jeg og opplever verden. Andre ganger drar jeg på telttur. 

* huset trives jeg i men jeg må av og til fikse ting eller oppgradere. Enten fordi det er nødvendig eller bare kosmetisk. 

* noen ganger er jeg lat, andre ganger veldig aktiv med noe. 

* noen ganger sprudler jeg, mens andre ganger bekymrer jdg over noe. 

Totalt sett føler jeg ikke at "livet er på stell". Det er alltids en kamp som må kjempes. 

Inntil nylig hadde jeg en kjæreste. I fjor tok jeg henne med to ganger til utlandet.. 90% på min regning. Vi har gjort masse gøy sammen. Jeg betaler det meste. Men hun hadde en tendens til å bli muggen fordi jeg ikke tok henne med mer på ting. Vi er ikke sammen lenger. 

Men det har fått meg til å lure:

1) hva er "på stell" hvis mitt liv ikke er "på stell" nok?? Hva er de ute etter de som spør om sånt?  Er jeg bare verd noe når jeg smiler og har penger i lommeboka og null ting som opptar meg? Er mine bekymringer bare til bry for sånne damer? Litt egoistisk eller? 

2) hva får jeg ut av å være i et forhold? Hvis ikke jeg kan få emosjonell, kompromissløs tilknytning, lojalitet, sterkt vennskap? Er det bare for sex? Det er alt jeg får? Sex innimellom? Pluss litt klaging når jeg ikke er er superhelt modus? Sorry.. Råtten deal. 

Da tenker jeg sex ikke er verd det. Kan i værste fall betale for det (aldri brukt det tilbudet) eller få det gratis på Tinder (gidder ikke det heller) 

Hvis jeg bare klarer å kvitte meg med den naive tanken om en kvinnelig livspartner så er egentlig livet mitt ganske bra. 

Sånn har det blitt. 

Så "Nybegynner 45 år", datingmarkedet er en utbombet slagmark og de fleste har forlatt området. Unntatt enkelte zombier som vil ha lettvint sex. Lykke til 🤷

Anonymkode: 71126...cfa