Dere som er uføre og har barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er du ufør? Hvilken skade/sykdom har du?

 

Nevrologiske sykdommer. En kom i forbindelse med fødsel, to andre noen år etterpå. Ukjent årsak. Vil dø med sykdommene, ikke av de. De gir kroniske smerter som igjen også gir sine følger som feks fatigue. Alt ta mye lengre tid å gjøre. Fungerer 'godt nok' nå når jeg er ufør og kan styre dagene mine selv. 

Er enslig forsørger til en tenåring. Glad jeg valgte å ikke få flere barn, for grensen min er ved ett barn. Har hatt 'flaks' med denne, for dette barnet er relativt lett å ha med å gjøre og vi har et godt samarbeid og jeg kan følge henne opp slik jeg ønsker og hun fortjener. 

Anonymkode: c0656...132

[AnonymBruker]

Kronisk migrene, ibs, fibromyalgi og cptsd. 

Fikk barn lenge før jeg ble ufør.

Er ganske grei form for tiden, så jeg klarer fint jobben som mamma. Blir jeg enda litt bedre så tenker jeg å se etter en liten jobb.

Anonymkode: e0ba3...994

[AnonymBruker]

Ufør etter kreftbehandling. Fikk barna før kreften. 

Anonymkode: 8c397...d0f

[AnonymBruker]

Ufør mest pga problematikk rundt adhd, samt tidligere traumer. Har to barn men som nå er voksne. 

Anonymkode: a696b...af1

[AnonymBruker]

Jeg fikk påvist ALS for noen år siden. Barnet er mitt er 13 år gammelt og har god hjelp fra faren. 

Anonymkode: f1522...405

[AnonymBruker]

Kronisk migrene, kronisk smerter, angst og depresjon. 

Anonymkode: 984c5...742

[AnonymBruker]

Kronisk utmattelse og utbredt polynevropati etter kreft som 38-åring. Før det sto jeg i 100% jobb med fire barn.

Nå faller nesten alt det praktiske på mannen min, jeg hviler mye på dagtid og bruker det lille jeg har på å være en ok mamma. Følger opp skole og aktiviteter, baker kake til areangementer og tar enkelte små verv (klassekontakt, feks). Synes jeg klarer det greit, forutsetningene tatt i betraktning, selv om jeg skulle gitt hva som helst for å fungere som før. Ting som jobb, sosialt liv og trening har jeg ikke kapasitet til, barna og familien tar 100% (noen ganger 110) av det jeg har å gi.

Anonymkode: 0526d...283

[AnonymBruker]

ME, uvitende syk før barnet kom. Skulle ønske jeg visste hvor vanskelig livet kunne bli før det kom barn inn i bildet.. Fungerer heldigvis OK som mor, men det har sin pris dessverre. 

Anonymkode: 5ac4c...bd6

[AnonymBruker]

Når jeg ble ufør hadde jeg bipolar 2 på papiret.  Og etter jeg ble ufør hadde jeg en lang god periode som ble trodd å komme av medisiner.  Mannen min ønsket veldig barn, jeg var selv litt skeptisk.  
Vi fikk tvillinger.

Da barna var 3 fikk jeg vite av min mor at jeg hadde blitt utredet og påvist ADHD da jeg var 8 år.  Viste ikke det jeg.

Fant ut når barna var 5 at jeg ikke hadde bipolar lidelse men autisme.  Etter at både jeg og mannen prøvde å få hjelp for medisinene mine ikke ga effekt selv om jeg hadde skyhøye doser.  Og at de den lange gode perioden før barna var nok mest fordi jeg endelig fikk fred til å være for meg selv og lade opp.

Og at alle forsøkene få å hjelpe depresjonene mine egentlig bare gjorde ting verre for meg.  Selv om jeg innerst inne viste at jeg egentlig trengte å isolere meg litt fra andre enn mann og barn og heller stirre i taket noen timer.  Men jeg tvang meg selv på alt mulig for å komme ut av depresjon.  Så endte ofte opp med å lyve om sykdom hos barna og meg selv for å slippe unna.

 Barna er nå 7 år, og hadde jeg vist at jeg var autist hadde jeg nok ikke fått barn.  For alt jeg har av energi og krefter går på å være mamma.  Så når barna er på skolen ligger jeg som oftest å stirrer i taket, av og til en tur ut i skogen å hører på lydbok, de samme 7 bøkene frem og tilbake på 15. året (burde seriøst vært et hint).  Og lage middag for dem.  Og tar kveldsstell på en av barna, vi bytter annenhver dag på hvilket av barna vi legger.  Så er det mannen som tar seg av hus og hjem stort sett etter barna er lagt.

Det er også mannen som tar seg av det meste av samspill med de andre foreldrene, og skolen og slikt også.  

Anonymkode: c44df...fe4

[AnonymBruker]

Feiler meg mye: astma, diabetes, pcos men ingen av årsakene til jeg ble ufør. Jeg ble ufør pga at jeg er på auteisme spekteret. Det jeg har ligner asperger, men er ikke helt likt men går mye på det samme. Blir utmattet av for mye stress og press, sanseinntrykk, sliter noe sosialt og sliter med å forstå hvordan ting henger sammen til tider. Jeg kunne hatt en deltidsjobb om jeg kunne bestemt etter energinivået når jeg kunne jobbet i løpet av uken, men slike jobber finnes ikke. Det er alltid du må komme feks på tirs mellom 10 - 18, men jeg kan ikke garantere at jeg orker å jobbe hver tirsdag det tidsrommet. Jeg kunne derimot feks heller hatt en jobb hvor jeg feks måtte jobbe 15 t I uka, men jeg bestemte når og hvordan jeg fordelte timene.

Vel stort sett klarer jeg meg bra i hverdagen så lenge det ikke blir for mye stress og press rundt meg + jeg kan styre mesteparten av hverdagen selv. Kan ikke ha for mye på agendaen, og hviler en del mens barna er bhg. På den måten har jeg energi til familien når de er hjemme.

 

Anonymkode: f7086...c3e

[AnonymBruker]

Fibromylagi, kronisk spenningshodepine og migrene.

Var ung og frisk når jeg fikk barn.

Anonymkode: 93c0c...47d

[AnonymBruker]

Er ikke ufør men vært ute av arbeidslivet i 10 år nå, forsøker endre utdannelse for å se om jeg fungerer i jobb. 
har kronisk migrene , auto immun sykdom som ble veldig ille etter 2022. Har to barn. Jobbet full i 5-6 år før ieg ble utsatt for stygt overfall med påfølgende ptsd og angst. Alle assosiasjoner til vedkommende bøe triggere, bil som lignet, lukt, dialekt. 
tok meg over 6 år med behandling og god støtte fra helsevesen. 
vært frisk fra psykisk respons i 4 år men sliter nå med kronisk migrene og utmattelse. Dette slår ut i feber ved anstrengelse og veldig utslett på kroppen. Har to barn. 

Anonymkode: 19059...2b3

[AnonymBruker]

Ene armen knust i ulykke i 2018. Sliter med senebetennelser og belastningsskader ved repeterende bevegelser. Ble etter fire år og to operasjoner uføretrygdet. 

Anonymkode: eae7c...16c

[AnonymBruker]

Kronisk migrene. Fikk det etter barn.

Anonymkode: 1c910...eb2

[AnonymBruker]

Revmatisme, er delvis ufør, og jobber en liten prosent.
Fikk dette etter barna ble født.

Har to tenåringer.

Påvirker meg i den grad at jeg sliter med fatigue, i tillegg til en del smerter. 
Har snakket litt med barna om dette, og de tenker ikke noe på at jeg er en redusert mamma. Jeg følger opp og er tilstedeverende. 
 

Anonymkode: 9ca44...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Når jeg ble ufør hadde jeg bipolar 2 på papiret.  Og etter jeg ble ufør hadde jeg en lang god periode som ble trodd å komme av medisiner.  Mannen min ønsket veldig barn, jeg var selv litt skeptisk.  
Vi fikk tvillinger.

Da barna var 3 fikk jeg vite av min mor at jeg hadde blitt utredet og påvist ADHD da jeg var 8 år.  Viste ikke det jeg.

Fant ut når barna var 5 at jeg ikke hadde bipolar lidelse men autisme.  Etter at både jeg og mannen prøvde å få hjelp for medisinene mine ikke ga effekt selv om jeg hadde skyhøye doser.  Og at de den lange gode perioden før barna var nok mest fordi jeg endelig fikk fred til å være for meg selv og lade opp.

Og at alle forsøkene få å hjelpe depresjonene mine egentlig bare gjorde ting verre for meg.  Selv om jeg innerst inne viste at jeg egentlig trengte å isolere meg litt fra andre enn mann og barn og heller stirre i taket noen timer.  Men jeg tvang meg selv på alt mulig for å komme ut av depresjon.  Så endte ofte opp med å lyve om sykdom hos barna og meg selv for å slippe unna.

 Barna er nå 7 år, og hadde jeg vist at jeg var autist hadde jeg nok ikke fått barn.  For alt jeg har av energi og krefter går på å være mamma.  Så når barna er på skolen ligger jeg som oftest å stirrer i taket, av og til en tur ut i skogen å hører på lydbok, de samme 7 bøkene frem og tilbake på 15. året (burde seriøst vært et hint).  Og lage middag for dem.  Og tar kveldsstell på en av barna, vi bytter annenhver dag på hvilket av barna vi legger.  Så er det mannen som tar seg av hus og hjem stort sett etter barna er lagt.

Det er også mannen som tar seg av det meste av samspill med de andre foreldrene, og skolen og slikt også.  

Anonymkode: c44df...fe4

Klarer du ikke gjøre noe husarbeid når du går hjemme alene på dagtid? Det er veldig tøft for den andre parten og ha fulltidsjobb, legge barn og fortsette med alt husarbeidet alene. "Vanlige" folk i jobb  trenger også hvile og å hente seg inn. 

Anonymkode: 6dcb8...54b

[AnonymBruker]

Det er merkelig at de som får barn som arbeidsuføre alltid fungerer 100 % i foreldrerollen, men ikke i noe annet. 

Foreldrerollen er den tyngste jobben jeg har hatt selv med et barn uten vansker av noe slag. 

Har nå vært i 100 % stilling i over førti år, men er barn til var aldri aktuelt, var mye alene og det var virkelig krevende, mye mer krevende enn arbeidslivet.

Anonymkode: a0991...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er merkelig at de som får barn som arbeidsuføre alltid fungerer 100 % i foreldrerollen, men ikke i noe annet. 

Foreldrerollen er den tyngste jobben jeg har hatt selv med et barn uten vansker av noe slag. 

Har nå vært i 100 % stilling i over førti år, men er barn til var aldri aktuelt, var mye alene og det var virkelig krevende, mye mer krevende enn arbeidslivet.

Anonymkode: a0991...e8e

Selv synes jeg ikke det var tyngre å ha barn. 

Anonymkode: c0ba4...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er merkelig at de som får barn som arbeidsuføre alltid fungerer 100 % i foreldrerollen, men ikke i noe annet. 

Foreldrerollen er den tyngste jobben jeg har hatt selv med et barn uten vansker av noe slag. 

Har nå vært i 100 % stilling i over førti år, men er barn til var aldri aktuelt, var mye alene og det var virkelig krevende, mye mer krevende enn arbeidslivet.

Anonymkode: a0991...e8e

Seffølgeligt fungerer dem bedre i foreldrerollen nå dem slipper å jobbe. Slipper å slite seg ut på jobb for så å bruke energien man ikke har på barna og huset. 1+1=2 enkelt å greit.

Anonymkode: c0ba4...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er merkelig at de som får barn som arbeidsuføre alltid fungerer 100 % i foreldrerollen, men ikke i noe annet. 

Foreldrerollen er den tyngste jobben jeg har hatt selv med et barn uten vansker av noe slag. 

Har nå vært i 100 % stilling i over førti år, men er barn til var aldri aktuelt, var mye alene og det var virkelig krevende, mye mer krevende enn arbeidslivet.

Anonymkode: a0991...e8e

Når dem bare har seg selv å ungen å tenke på. Følger lite opp rundt andre foreldre. Ikke med på dugnader, står sjeldent på sidelinja å heier under kamper. Stiller ikke opp i fau eller klassekontakt....

Anonymkode: 3b02a...70b