Besteforeldre og grensesetting

[AnonymBruker]

Men er ikke eksemplene du kommer med nok til at disse bestemødrene forstår hvorfor dere må være rigide? Jeg tenker jo at det ikke er helt vanlig å få psykologråd til en toåring, så dere har jo tatt grep fordi dere har behov for det. Oppførselen du beskriver er jo hakket mer rigid enn selv den mest trassige toåringen jeg har truffet, så jeg synes dere har vært flinke som har søkt råd og prøver å være så i forkant som mulig. Jeg synes du får i overkant pepper her altså. 
 

Minn bestemødrene om hva som skjedde når han fikk bestemme hvem som skulle gå når inn i heisen. Minn om at å få ta med en bil en dag betyr en buss neste dag, og hyling i over ei uke fordi han ikke lenger får ha med den bilen. De har jo vært der, de har jo sett hva som skjedde. De vet jo hvordan han kan oppføre seg, og de er nødt til å være mer støttende enn de er. Bestemødre tenker ofte at det de gjorde med sine unger funket fint, uten å ta med i beregningen at ikke alle unger er like. Dere har nok et særdeles utfordrende barn, og besteforeldrene MÅ være med på laget. Hvis de ikke er det, må de la være å komme på besøk en periode. Eller de må sitte stille i båten og ikke ta NOEN avgjørelser når de er på besøk hos dere.
 

Det kan jo bli lettere med tiden, men den atferden du beskriver her synes jeg personlig er langt utenfor vanlig trass og forventet utagering hos små barn. Dette er svært rigid av et så lite barn. Alle barn utagerer, alle barn tester grenser på ett eller annet vis, noen mer enn andre. Og jeg hadde et barn som holdt på å trasse meg sønder og sammen før det endelig ga seg i skolealder… Ingenting var likevel i nærheten av det du beskriver. 

Anonymkode: 0143b...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har en meget viljesterk og temperamentsfull gutt som har vært i selvstendighetsalderen i godt over et halvår og det har vært mange sammenbrudd daglig. Etter å ha lest alt av litteratur vi kunne finne, hørt på podcaster og snakket med venner og prøvd alle triks i boka fikk vi gjennom helsestasjonen hjelp av en psykolog. Vi kom frem til at sønnen vår trenger klare grenser og at den vanlige måte å involvere selvstendige barn ("vil du ha den grønne eller røde lua") ikke fungerer på sønnen vår. Han kan rett og slett ikke få valgmuligheter på en del ting.

Spesielt påkledning av både inne og uteklær, bleieskift og mat har vært tungt med mange fysiske kamper i starten var det ganske tungt, men etterhvert har det hjulpet veldig. Det er litt sånn at gir vi han lillefingeren tar han hele hånda. Får han bestemme hvilke sokker han skal ha på vil han også ha på joggesko selv om det snør ute og da får vi et sammenbrudd på 40 minutter. Mannen min og jeg bruker mye tid i hverdagen på å forberede ting sånn at vi skal unngå dette og snakker mye om hvor vi vil sette grenser og hvor vi skal la ham utfolde seg fritt.

Så over til sakens kjerne. Foreldrene våre bor et godt stykke unna, men kommer ofte på besøk og blir gjerne en stund når de først kommer siden det er både tidkrevende og kostbart å reise hit. Vi setter enormt pris på dem og de har hjulpet oss gjennom en tøff start med en gutt som har vært mye plaget med kolikk, magen, allergi, søvn og diverse. Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten dem. Vi merker dessverre at han blir mer urolig og utagerende når de er på besøk, spesielt litt ut i besøket. Vi tror det er fordi rutinene og grensene endres. Psykologen på helsestasjonen ba oss snakke med dem om at de også må følge "reglene" for å unngå sammenbruddene og vi prøvde det sist vi hadde besøk, men dessverre gikk det ikke helt inn.

For det første tror jeg ikke helt de ser at de gir ham valg og lar ham få viljen sin og for det andre tror jeg de synes det er fryktelig vanskelig å være såpass firkantet med barnabarnet sitt, forståelig nok. Dette gjelder begge foreldrepar og spesielt mødrene våre. 

Sist svigers var her ble det et sammenbrudd som mannen min måtte ut og hjelpe dem med å håndtere. Svigermor var så lei seg fordi hun mente det var hennes feil. Sønnen vår ville ta heis alene og hun sa nei. Da ble det helt krise. Men det hun ikke tenkte på var at de rett før dette hadde latt ham bestemme hvilken rekkefølge de skulle gå ut døren og at bestefaren skulle holde i en bamse når han gjorde det. Han kom løpende inn for å hente bamsen og gjøre det slik han ble fortalt. Så kommer heissituasjonen og han blir kjempesint for plutselig får han ikke viljen sin. Jeg forklarte svigermor at det overhodet ikke var hennes feil og det var helt riktig å si nei. Heisen stopper i tide og utide og jeg vil ikke at toåringen skal bli stående alene i heisen. Jeg forklarte at sammenbruddet hadde kommet uansett og at han nok forventet å få viljen sin siden han fikk dirigere dem som han ville (jeg sa det på en mild måte altså). Det var tydelig at de ikke helt skjønte sammenhengen. 

Da moren min var her sist ville han ha med seg en liten bil i barnehagen. Harmløst? Høres sånn ut, men dette har vi opplevd før. Dag to vil han ha med to biler, dag tre vil han ha med duploeska si i tillegg. Vi bestemte oss for at det er slutt på å ta med ting. Etter et par dager gikk det helt fint og han godtok at vi setter tingene på en hylle i gangen så står de der til han kommer hjem. Mamma vil selvsagt bare løse situasjonen der og da og ville la ham få ta med. Når han merket at det var en mulighet ga han seg ikke. Jeg forklarte mamma senere at dette bare kommer til å eskalere og at vi må ta den kampen før eller senere uansett. Hun slet litt med å skjønne og synes nok vi er rigide. Det gikk nok litt mer inn på henne da han klikket en kveld fordi han ikke fikk ha på seg sko i sengen, men merker fremdeles at hun har problemer med å være like "streng". Det samme problemet får vi reiser hjem på besøk. De vil jo bare slukke brannene med én gang, mens vi vil brannsikre for fremtiden. De håndterer situasjonen sånn det er fint å håndtere dem når man virkelig bare vil unngå et sammenbrudd (i et bryllup, på flytur), mens de situasjonene de faktisk gjør det er hverdagssituasjoner som vi står i 40 ganger om dagen.

Det hadde vært noe annet om det kun var snakk om helgebesøk eller om de bodde i byen og lot ham få viljen sin kun hjemme hos seg.  Å friste med en bolle for å få en sint toåring med fra lekeplassen er greit nok en søndag på besøk hos bestemor, men ikke noe vi vil gjøre til en vane på en tirsdag. Problemet er at det påvirker vår hverdag og hvordan han er med oss også etter at de har reist. Jeg har alltid en klump i magen når de drar fordi det har vært så slitsomt for alle parter og jeg synes også det er fryktelig vanskelig å skulle "belære" foreldrene våre som tross alt har hatt mange barn og barnebarn i årenes løp.

Jeg synes hele situasjonen er utrolig trist. Har selvsagt ikke lyst til å være verken en rigid mamma eller en belærende datter/svigerdatter, men alternativet er en skikkelig krevende, utagerende gutt som er vanskelig å håndtere.

Noen som har vært i litt lignende situasjon og har tips til hvordan vi kan ta det opp med dem på en måte som de kanskje forstår?

Anonymkode: 82313...a6a

Jeg tipper han har en nevroutviklingsforstyrrelse (adhd og/eller autisme) og det er derfor han er et strev. Innsovningsvansker, enurese, høyt aktivitetsnivå, allergier, sensitiviteter for tekstur, lys, lyder, lukter, tvangsritualer, ekstra kraftige og/ eller hyppigr meltdowns, tågange, rigiditet, vansker med endringer og overganger mellom aktiviteter, kolikk, ørebetennelser, ekkokali, tics, responderer dårlig på navnet sitt, foreldre som må være i forkant hele tiden..?

Anonymkode: fea01...5fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tipper han har en nevroutviklingsforstyrrelse (adhd og/eller autisme) og det er derfor han er et strev. Innsovningsvansker, enurese, høyt aktivitetsnivå, allergier, sensitiviteter for tekstur, lys, lyder, lukter, tvangsritualer, ekstra kraftige og/ eller hyppigr meltdowns, tågange, rigiditet, vansker med endringer og overganger mellom aktiviteter, kolikk, ørebetennelser, ekkokali, tics, responderer dårlig på navnet sitt, foreldre som må være i forkant hele tiden..?

Anonymkode: fea01...5fb

For å ikke snakke om opposisjon mot autoriteter som er gjennomgående..skal opponere på alt

Anonymkode: fea01...5fb

[AnonymBruker]

Jeg ville eventuelt hørt om det var mulig med en time hos helsestasjonen med foreldrene, så kan eventuelt helsesøster forklare det for dem. Kan hende det synker litt mer inn. Det kan hende det er litt vanskelig skjønne for dem at ikke alle barn takler endring i rutiner og regler. 

Anonymkode: 2e961...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nå takker jeg for dine bidrag og ber deg trekke deg ut av tråden.

Anonymkode: 82313...a6a

Er du moderator?

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men er ikke eksemplene du kommer med nok til at disse bestemødrene forstår hvorfor dere må være rigide? Jeg tenker jo at det ikke er helt vanlig å få psykologråd til en toåring, så dere har jo tatt grep fordi dere har behov for det. Oppførselen du beskriver er jo hakket mer rigid enn selv den mest trassige toåringen jeg har truffet, så jeg synes dere har vært flinke som har søkt råd og prøver å være så i forkant som mulig. Jeg synes du får i overkant pepper her altså. 
 

Minn bestemødrene om hva som skjedde når han fikk bestemme hvem som skulle gå når inn i heisen. Minn om at å få ta med en bil en dag betyr en buss neste dag, og hyling i over ei uke fordi han ikke lenger får ha med den bilen. De har jo vært der, de har jo sett hva som skjedde. De vet jo hvordan han kan oppføre seg, og de er nødt til å være mer støttende enn de er. Bestemødre tenker ofte at det de gjorde med sine unger funket fint, uten å ta med i beregningen at ikke alle unger er like. Dere har nok et særdeles utfordrende barn, og besteforeldrene MÅ være med på laget. Hvis de ikke er det, må de la være å komme på besøk en periode. Eller de må sitte stille i båten og ikke ta NOEN avgjørelser når de er på besøk hos dere.
 

Det kan jo bli lettere med tiden, men den atferden du beskriver her synes jeg personlig er langt utenfor vanlig trass og forventet utagering hos små barn. Dette er svært rigid av et så lite barn. Alle barn utagerer, alle barn tester grenser på ett eller annet vis, noen mer enn andre. Og jeg hadde et barn som holdt på å trasse meg sønder og sammen før det endelig ga seg i skolealder… Ingenting var likevel i nærheten av det du beskriver. 

Anonymkode: 0143b...0c8

Takk for svar. Altså, de merker jo at han er "vanskelig", men de forstår kanskje ikke nødvendigvis hvor mye vår oppførsel påvirker ham. Måten de håndterer ham på har jo fungert på andre barnebarn.

Når det kommer til psykolog så er det ikke sånn at vi har kontaktet en privat psykolog. Det er et tilbud via helsestasjonen, så det er ikke "så dramatisk" som det kanskje høres. Flere på barselgruppa har også vært i samtale med psykologen.

Vi opplever også at han er mer voldsom enn andre trasset toåringer, men ut i fra denne tråden er det jo mange som mener at hans oppførsel er helt normal så det er ikke lett å si.

Vi skal faktisk på besøk til min familie om en uke så da skal vi ta en prat i forkant. Tenker også at det kanskje det kan funke at ikke de følger alle regler til punkt og prikke siden vi ikke er hjemme og dermed er ikke dette en del av hverdagen. Men noen rutiner må vi holde uansett, hvis ikke blir det en slitsom ferie.

Takk for støtte. Jeg ser på det somnen styrke å og oppsøke hjelp når man står i en vanskelig situasjon. Her på KG får man kritikk enten man søker hjelp eller ikke gjør det. You're damned if you do.. 

 

 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

Hvis det er noe trøst, så funket ikke "la dem velge mellom to ting" - triks så bra på mine barn heller. Jeg husker min toårgammel sønn sa "og nå pappa skal JEG finne frem to t-skjorter som DU skal velge imellom" 😅 Allerede to år gammel har han skjønt at her var det litt lureri på gang. 

Jeg synes heller ikke dine beskrivelser av forskjellige situasjoner er så ille, eller spesielt uvanlige. Ja toåringer er vanskelige, og noen er kanskje enda mer vanskelige enn andre. Spesielt når du skriver at dere har fått et nytt barn, er ikke det da mulig at din eldste er nå i sin egen liten krise, en tilpassningsperiode? Litt for mange endringer på en gang, en ny baby, en ekstra voksen som bor hos dere.. 
 

Men hva skal du gjøre? Du deler med besteforeldrene dine triks, og de må finne ut selv hva som funker for dem, og hva som ikke funker. Du kan jo ikke kreve fra voksne mennesker at de oppfører seg nøyaktig lik som du. Jeg tror som sagt det ikke er sunt for barna dine heller. 
 

men når du er så pass.. firkantet.. Har du vurdert om du kan ha neurodivergente tendenser selv? Ikke ta det negativt umiddelbart, men har du selv problemer med endringer av planer, situasjoner som er ute av din kontroll, klær som klør, for mye bråk? 🫣 mange finner først ut om sine spesielle trekk etter at man har fått barn, fordi før det klarte man i voksen alder å unngå situasjoner der men blir overstimulert. 

Anonymkode: 625bf...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Allerede to år gammel har han skjønt at her var det litt lureri på gang. 

Det er ikke noe «lureri» i at foreldre bestemmer over barna sine og ikke vice versa.

Om du tenker at barnet er så glupt, så får du forklare forsørger- og vergeansvaret du har som forelder for et barn…

Anonymkode: 83b10...193