Besteforeldre og grensesetting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det må jo være fordi barnet er dønn forvirret etterhvert. Bøker, psykolog, podcast, endring i grenser, mengder litteratur, prøvd "alle triks".

Tror jeg selv som voksen hadde klikket om mannnen hadde tatt denne runden om noe ikke fungerte godt i forholdet... 

Anonymkode: 864f2...9e0

🤦‍♀️

Anonymkode: 943de...375

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Quick fixen var der hele tiden, men siden disse bøkene er skrevet for enklere barn funket ikke det for oss.

Quiz fix for oss: ikke la ham bestemme noe når det gjelder klær og mat. 

Anonymkode: 82313...a6a

Hva er da grunnen til at du da blir så hårsår og egentlig nokså ufin når det påpekes at dere har gått i en sirkel vedrørende noe som er helt elementært for alle barn - det være seg «enkle» eller «vanskelige» (selv om jeg misliker disse to betegnelsene på barn).

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Quick fixen var der hele tiden, men siden disse bøkene er skrevet for enklere barn funket ikke det for oss.

Quiz fix for oss: ikke la ham bestemme noe når det gjelder klær og mat. 

Anonymkode: 82313...a6a

Men det er jo slik det er for de aller fleste med barn på den alderen der. Man kan ikke gi de valg.. 

 

Om man skal dulle og sulle og forstå seg i hjæl, og la de få velge her og der - ja da blir det meltdown for de aller fleste 2åringer.

Anonymkode: bd2b7...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det må jo være fordi barnet er dønn forvirret etterhvert. Bøker, psykolog, podcast, endring i grenser, mengder litteratur, prøvd "alle triks".

Tror jeg selv som voksen hadde klikket om mannnen hadde tatt denne runden om noe ikke fungerte godt i forholdet... 

Anonymkode: 864f2...9e0

Ja, det har dessverre blitt ganske vanlig å prøve «noe man har hørt på en podkast» eller «sett på en tiktok» i noen dager, også blir man oppgitt over at barnet er forvirret etter man har prøvd ørten forskjellige «strategier» på kort tid.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men det er jo slik det er for de aller fleste med barn på den alderen der. Man kan ikke gi de valg.. 

 

Om man skal dulle og sulle og forstå seg i hjæl, og la de få velge her og der - ja da blir det meltdown for de aller fleste 2åringer.

Anonymkode: bd2b7...c9b

De fleste av våre venner har barn som fint kan få valgmuligheter. Ikke for mange, men et par stykker går fint. 

Jeg duller ikke, men tar følelsene hans på alvor samtidig som vi har klare grenser.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det har dessverre blitt ganske vanlig å prøve «noe man har hørt på en podkast» eller «sett på en tiktok» i noen dager, også blir man oppgitt over at barnet er forvirret etter man har prøvd ørten forskjellige «strategier» på kort tid.

Anonymkode: 83b10...193

Jeg tar ikke råd fra Sophie Elise om det er det du tror. Det er podkastene som snakker med fagfolk enten det er pedagoger, psykologer eller annet helsepersonell og i motsetning til hva du later å tro så har vi ikke testet ut masse ulike ting hver uke.

 

Hvor søker dere råd da? Eller vent. Dere trenger vel ikke det fordi dere er perfekte foreldre?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS du overtenker og overkompliserer. Du tar feil i en ting - at alle voksne rundt ditt barn skal oppføre seg likt. Nei, det er verken ønskelig eller bra for ditt barn. Det er motsatt, for sosial utvikling må ditt barn lære å samhandle med forskjellige mennesker, som oppfører seg ulikt og som stiller forskjellige krav til hen. 

Du er eneste (du og mannen din) primære omsorgsperson til ditt barn, besteforeldre er og forblir besteforeldre, jo mindre dere bor i samme hus og de har daglig omsorg. Du lar dem drive med sitt, innenfor rimelighetens grenser selvsagt (men du må seriøst senke ned dine forventninger og ambisjoner). 

Jeg kan ikke tro at jeg sier det, men jeg anbefaler deg å bli gravid med nummer to snarest mulig. Da kommer du til å være så pass sliten og så pass takknemlig for å få litt hjelp, noe som helst hjelp, at du kommer til å slappe litt mer av, og la det gå litt mer. Du trenger virkelig å la det gå. Du kan potensielt ødelegge ungen din, med ditt ambisjonsnivå i forhold til barneoppdragelse her. 

Anonymkode: 625bf...1ca

Det er jo helt åpenbart at du ikke har skjønt problemet. Barn trenger grenser, hvis TS bare skal la det gå, får hun et ufordragelig og bortskjemt barn. Har selv en i min bekjentskapskrets som har et slikt barn. De satte ingen grenser, og barnet som nå er i skolealder har store utfordringer og er svært krevende å ha på besøk. Kudos til TS for å ta tak i ting! 

Har dessverre ingen tips, annet enn å la besteforeldrene erfare hvor tøft det blir og håndtere konsekvensene selv. Én ting er ved kortvarige besøk, men når dine foreldre/svigers skal passe barna i hverdagen slik som i det ene tilfellet, da må de også følge deres hverdagsrutiner. Barnet vil uansett med tid og stunder erfare at det er ulike regler hjemme og hos besteforeldre, men akkurat nå har barnet best av tydelige regler og rutiner. 

Anonymkode: 3eec1...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvor søker dere råd da? Eller vent. Dere trenger vel ikke det fordi dere er perfekte foreldre?

Anonymkode: 82313...a6a

Du fortsetter med disse personangrepene.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du fortsetter med disse personangrepene.

Anonymkode: 83b10...193

Så jeg skal tåle personangrep i en tråd hvor jeg søker hjelp, men de som latterliggjør med for å søke råd hos andre ikke gjør det? 

Vil du svare på spørsmålet mitt? Hvor søker dere råd? Vi har brukt venner, helsestasjon (og psykolog) og før dette podkaster/bøker. Dette var tydeligvis veldig tåpelig for dere. Så hvor søker dere råd?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Så jeg skal tåle personangrep i en tråd hvor jeg søker hjelp, men de som latterliggjør med for å søke råd hos andre ikke gjør det? 

Anonymkode: 82313...a6a

Hvor har jeg kommet med personangrep?

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvor har jeg kommet med personangrep?

Anonymkode: 83b10...193

Mulig det ikke var deg, orker ikke bla gjennom alle innleggene, men de jeg sikter til latterliggjør at vi har oppsøkt hjelp. Det er like mye personangrep som at jeg kaller noen perfekte foreldre.

Jeg har enda ikke fått svar fra deg eller hvem enn som synes vi er håpløse folk som søker råd hos fagfolk og venner: hvor søker dere råd?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for gode ord og godt råd.

Det er nettopp derfor vi også tenker. Nå har han vært i "den verste selvstendighetsalderen" det siste halve året. Det må jo gå over snart og da kan han sikkert være med å velge litt klær om morgenen uten at det forårsaker tredje verdenskrig 😅

Når fant dere ut av diagnosene? Hadde dere noen mistanke?

Anonymkode: 82313...a6a

Det kommer til å gå seg til. Helt sikkert. I mellomtiden skaper dere den tryggheten og forutsigbarheten som han trenger ved å være så rigide og firkantede som dere er.

Hun ble meldt opp til PPT som treåring, de var raske med å anbefale utredning hos BUP, ADHD-diagnosen var på plass 5mnd før hun fylte seks. Aspergerdiagnosen kom i fjor, rundt 13-årsdagen. Mistanken om ADHD var der relativt tidlig, og hun var også utredet for autisme da, men symptomene (rigiditet, tvangspreg, sosiale vansker blant annet) kunne den gang like godt forklares med ADHD i og med at det er en del overlappende symptomer. Mistanken om autisme økte gradvis fra hun var rundt 10, men det tok litt tid å få nok 'kjøtt på beina' til å komme inn hos BUP. 

Den overgeneraliseringen (ett ja skal bli alle ja) og de store reguleringsvanskene hos sønnen din kan være symptomer på at han har fremtidig diagnostiserbare utfordringer, men det kan absolutt også bare være en enorm vilje kombinert med en ellers helt normal toåring som forsøker å skaffe seg oversikt over verden ved å styre den. Uansett årsak tror jeg gutten tjener på at dere er såpass strenge/firkantede nå.

Anonymkode: 36cf3...9a9

[AnonymBruker]

Dere har havnet i en litt kjip spiral. Jeg sier som en annen her sa, ikke gi dem så mye ansvar. Og ikke snakk for mye om hvordan de skal håndtere ham, de blir gjerne usikre av at dere fokuserer på det. Viljesterke toåringer finnes i bøtter og spann, og dette med valg tror jeg ofte er bedre for litt større barn (3-4+). Forberede i passe mengder, og bestemme rammene er det som funker best med sånne barn - er min erfaring. Jeg har én slik gutt, og en annen som er happy go lucky. Han viljesterke er nå i skolealder blitt den «greie» av dem. Så ting kan godt snu ;).

Anonymkode: a2c54...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nå er vår erfaring at det blir mye mer utagering når besteforeldrene er her. Bør man ikke ta tak i det da?

Vi har mye besøk av dem fordi de vil avlaste oss litt (i tillegg til at de ønsker å få kvalitetstid med barnebarna, for ja vi har fått nummer 2 og tro meg, det er mer enn noensinne behov for regler og rutiner), men han blir enda vanskeligere når de er her pga mangel på grenser og rutiner. Da er det til slutt ikke noe vits at de kommer hit for det blir verken avlastning eller kvalitetstid. Vi bor i en liten leilighet så når han får et sammenbrudd får alle det med seg og det er ikke hyggelig for noen. Da er det bedre med et kort helgevisitt et par ganger i året. 

Flere ganger har mannen min måtte møte besteforeldre og sønnen vår på lekeplass eller ute et sted fordi de ikke klarer å få ham med seg hjem. Han kaster seg rundt og blir ekstremt utagerende. Er det ikke bedre om de også lærer seg å håndtere ham og unngå de verste sammenbruddene enn at vi bare skal godta at han blir ekstra vanskelig når de er her?

Dette har vi kommet frem til i samråd med psykolog, så er ikke redd for å ødelegge sønnen min fordi han ikke får kle på seg joggesko på vinteren eller ikke får ta med seg leker i barnehagen.

Anonymkode: 82313...a6a

Kan de ikke ta ungen i et brannmannsløft og springe og hoie litt slik at han glemmer trassen sin? Avlede litt?

Av og til så trør man den ungen ned i vogna, på med selen, og lar han trasse i vei. Så trenger kanskje dere ikke langt besøk nå før ungen fungerer litt?

Den eldste var slik. Stå i stormen, ro ned, avled, ha klistermerker, få ungen i seng før det tipper over, og ikke lag for mye styr selv. Det virker som alle tripper rundt den ungen hele tiden. Det høres ikke sunt ut.

Anonymkode: a8ec2...1d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig det ikke var deg, orker ikke bla gjennom alle innleggene, men de jeg sikter til latterliggjør at vi har oppsøkt hjelp. Det er like mye personangrep som at jeg kaller noen perfekte foreldre.

Anonymkode: 82313...a6a

Du skyter altså uten å vite hvem og hvor fienden er. Og jeg gjentar, ingen har latterliggjort dere. Det har simpelthen blitt påpekt at all «researchen» sendte dere rett tilbake til start.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du skyter altså uten å vite hvem og hvor fienden er. Og jeg gjentar, ingen har latterliggjort dere. Det har simpelthen blitt påpekt at all «researchen» sendte dere rett tilbake til start.

Anonymkode: 83b10...193

Nå gikk jeg tilbake til første innlegg og så. En person kommenterer at det at vi har fått hjelp av psykolog som har observert ungen vår sier mer om oss enn om situasjoen. En annen ab sier seg enig i det og du svarer på denne kommentarer med latteremojies. 

Du kommer ikke med godt råd, men harselerer meg i tråden og nekter å svare på spørsmålet mitt og kritiserer meg for å komme med personangrep når det er du (og et par andre) som lager kvalm i en tråd hvor jeg søker råd. 

Nå takker jeg for dine bidrag og ber deg trekke deg ut av tråden.

 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan de ikke ta ungen i et brannmannsløft og springe og hoie litt slik at han glemmer trassen sin? Avlede litt?

Av og til så trør man den ungen ned i vogna, på med selen, og lar han trasse i vei. Så trenger kanskje dere ikke langt besøk nå før ungen fungerer litt?

Den eldste var slik. Stå i stormen, ro ned, avled, ha klistermerker, få ungen i seng før det tipper over, og ikke lag for mye styr selv. Det virker som alle tripper rundt den ungen hele tiden. Det høres ikke sunt ut.

Anonymkode: a8ec2...1d9

Svigerfar kan ikke hvert fall det, men som sagt så er det snakk om fryktelig mange sammenbrudd I løpet av en dag om vi kommer litt skjevt ut av det.

Mannen min og jeg tripper ikke rundt ungen, vi har kjørt samme rutine siden november (kun avbrutt av sykdom/ferier), men besteforeldrene blir usikre fordi de ikke er vant med disse utbruddene. Ingen av de andre 9 barnebarna var sånn. 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk. Ja, vi har egentlig prøvd å forklare, men har sikkert kommet for sent. 

Ja, kan hende, men da er litt av poenget med å være her borte. De er her over lengre tid for å avlaste oss litt så hvis de ikke leverer/henter er det ikke så mye vits å ha dem her i ukesvis. Dessuten blir det litt rart å si at de ikke får lov til å hente og levere. Da kan de like gjerne komme på et par korte besøk, da er det ikke så farlig om det sklir litt ut. Det er slitsomt å ha folk boende oppå seg over lengre tid så det er i utgangspunktet ikke optimalt.

Anonymkode: 82313...a6a

Ja? Det er ikke vanlig å ha folk boende i ukesvis. Det er ikke til hjelp for dere. Det kan ikke være lett for besteforeldrene heller, de kan ikke håndtere en meltdown. Fortvilende for alle. Så hvis de ikke får noe ansvar alene, så forsvinner akkurat dette problemet. Besøk kan dere ha, men ikke dagmammahjelp. Ennå. Det blir bedre når han blir eldre.

Anonymkode: 58b9c...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er jo helt åpenbart at du ikke har skjønt problemet. Barn trenger grenser, hvis TS bare skal la det gå, får hun et ufordragelig og bortskjemt barn. Har selv en i min bekjentskapskrets som har et slikt barn. De satte ingen grenser, og barnet som nå er i skolealder har store utfordringer og er svært krevende å ha på besøk. Kudos til TS for å ta tak i ting! 

Har dessverre ingen tips, annet enn å la besteforeldrene erfare hvor tøft det blir og håndtere konsekvensene selv. Én ting er ved kortvarige besøk, men når dine foreldre/svigers skal passe barna i hverdagen slik som i det ene tilfellet, da må de også følge deres hverdagsrutiner. Barnet vil uansett med tid og stunder erfare at det er ulike regler hjemme og hos besteforeldre, men akkurat nå har barnet best av tydelige regler og rutiner. 

Anonymkode: 3eec1...9d6

Takk for svar. Når besteforeldrene er her er det stort sett alltid minst én uke (det er dyrt å reise så gir mening å ikke bare komme en kort helg), da blir det intenst om vi bare skal drite I alle regler og rutiner de ukene det gjelder.

Jeg gleder meg jo til vi er over dette og til besteforeldrene kan skjemme han skikkelig bort, men akkurat nå blir den godheten litt feilslått da det skaper et lite monster. Har er verdens fineste fyr når ting ligger til rette for det, men besteforeldrene har knapt nok sett den fyren det siste halve året fordi det alltid skjærer seg når rutinene forsvinner/endres.

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kommer til å gå seg til. Helt sikkert. I mellomtiden skaper dere den tryggheten og forutsigbarheten som han trenger ved å være så rigide og firkantede som dere er.

Hun ble meldt opp til PPT som treåring, de var raske med å anbefale utredning hos BUP, ADHD-diagnosen var på plass 5mnd før hun fylte seks. Aspergerdiagnosen kom i fjor, rundt 13-årsdagen. Mistanken om ADHD var der relativt tidlig, og hun var også utredet for autisme da, men symptomene (rigiditet, tvangspreg, sosiale vansker blant annet) kunne den gang like godt forklares med ADHD i og med at det er en del overlappende symptomer. Mistanken om autisme økte gradvis fra hun var rundt 10, men det tok litt tid å få nok 'kjøtt på beina' til å komme inn hos BUP. 

Den overgeneraliseringen (ett ja skal bli alle ja) og de store reguleringsvanskene hos sønnen din kan være symptomer på at han har fremtidig diagnostiserbare utfordringer, men det kan absolutt også bare være en enorm vilje kombinert med en ellers helt normal toåring som forsøker å skaffe seg oversikt over verden ved å styre den. Uansett årsak tror jeg gutten tjener på at dere er såpass strenge/firkantede nå.

Anonymkode: 36cf3...9a9

Takk for svar ❤️ Enn så lenge har vi slått oss til ro med at psykologen og pedlederen tror det handler om vilje og temperament, men skal definitivt holde et øye med ham. 

Lykke til videre med jenta deres ❤️

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere har havnet i en litt kjip spiral. Jeg sier som en annen her sa, ikke gi dem så mye ansvar. Og ikke snakk for mye om hvordan de skal håndtere ham, de blir gjerne usikre av at dere fokuserer på det. Viljesterke toåringer finnes i bøtter og spann, og dette med valg tror jeg ofte er bedre for litt større barn (3-4+). Forberede i passe mengder, og bestemme rammene er det som funker best med sånne barn - er min erfaring. Jeg har én slik gutt, og en annen som er happy go lucky. Han viljesterke er nå i skolealder blitt den «greie» av dem. Så ting kan godt snu ;).

Anonymkode: a2c54...ad2

Besteforeldrene blir veldig satt ut av utbruddene hans. Så viljesterkt barn har de ikke vært borti med de resterende barnebarna (og det var noen kruttønner der også 😅). Det med å gi valg var noe helsesykepleier foreslo på toårskontrollen og også noe Hedvig Montgomery snakket om i en podkast, så trodde det skulle passe til barn i selvstendighetsalderen, men tydeligvis ikke.

Veldig godt å høre at de viljesterke har blitt den "greie". Krysser fingrene for at det gjelder vår lille kar også. Jeg trøster meg med at han neppe vil la seg overkjøre av noen senere i livet 😅

Anonymkode: 82313...a6a