Besteforeldre og grensesetting

[AnonymBruker]

Vi har en meget viljesterk og temperamentsfull gutt som har vært i selvstendighetsalderen i godt over et halvår og det har vært mange sammenbrudd daglig. Etter å ha lest alt av litteratur vi kunne finne, hørt på podcaster og snakket med venner og prøvd alle triks i boka fikk vi gjennom helsestasjonen hjelp av en psykolog. Vi kom frem til at sønnen vår trenger klare grenser og at den vanlige måte å involvere selvstendige barn ("vil du ha den grønne eller røde lua") ikke fungerer på sønnen vår. Han kan rett og slett ikke få valgmuligheter på en del ting.

Spesielt påkledning av både inne og uteklær, bleieskift og mat har vært tungt med mange fysiske kamper i starten var det ganske tungt, men etterhvert har det hjulpet veldig. Det er litt sånn at gir vi han lillefingeren tar han hele hånda. Får han bestemme hvilke sokker han skal ha på vil han også ha på joggesko selv om det snør ute og da får vi et sammenbrudd på 40 minutter. Mannen min og jeg bruker mye tid i hverdagen på å forberede ting sånn at vi skal unngå dette og snakker mye om hvor vi vil sette grenser og hvor vi skal la ham utfolde seg fritt.

Så over til sakens kjerne. Foreldrene våre bor et godt stykke unna, men kommer ofte på besøk og blir gjerne en stund når de først kommer siden det er både tidkrevende og kostbart å reise hit. Vi setter enormt pris på dem og de har hjulpet oss gjennom en tøff start med en gutt som har vært mye plaget med kolikk, magen, allergi, søvn og diverse. Vi vet ikke hva vi skulle gjort uten dem. Vi merker dessverre at han blir mer urolig og utagerende når de er på besøk, spesielt litt ut i besøket. Vi tror det er fordi rutinene og grensene endres. Psykologen på helsestasjonen ba oss snakke med dem om at de også må følge "reglene" for å unngå sammenbruddene og vi prøvde det sist vi hadde besøk, men dessverre gikk det ikke helt inn.

For det første tror jeg ikke helt de ser at de gir ham valg og lar ham få viljen sin og for det andre tror jeg de synes det er fryktelig vanskelig å være såpass firkantet med barnabarnet sitt, forståelig nok. Dette gjelder begge foreldrepar og spesielt mødrene våre. 

Sist svigers var her ble det et sammenbrudd som mannen min måtte ut og hjelpe dem med å håndtere. Svigermor var så lei seg fordi hun mente det var hennes feil. Sønnen vår ville ta heis alene og hun sa nei. Da ble det helt krise. Men det hun ikke tenkte på var at de rett før dette hadde latt ham bestemme hvilken rekkefølge de skulle gå ut døren og at bestefaren skulle holde i en bamse når han gjorde det. Han kom løpende inn for å hente bamsen og gjøre det slik han ble fortalt. Så kommer heissituasjonen og han blir kjempesint for plutselig får han ikke viljen sin. Jeg forklarte svigermor at det overhodet ikke var hennes feil og det var helt riktig å si nei. Heisen stopper i tide og utide og jeg vil ikke at toåringen skal bli stående alene i heisen. Jeg forklarte at sammenbruddet hadde kommet uansett og at han nok forventet å få viljen sin siden han fikk dirigere dem som han ville (jeg sa det på en mild måte altså). Det var tydelig at de ikke helt skjønte sammenhengen. 

Da moren min var her sist ville han ha med seg en liten bil i barnehagen. Harmløst? Høres sånn ut, men dette har vi opplevd før. Dag to vil han ha med to biler, dag tre vil han ha med duploeska si i tillegg. Vi bestemte oss for at det er slutt på å ta med ting. Etter et par dager gikk det helt fint og han godtok at vi setter tingene på en hylle i gangen så står de der til han kommer hjem. Mamma vil selvsagt bare løse situasjonen der og da og ville la ham få ta med. Når han merket at det var en mulighet ga han seg ikke. Jeg forklarte mamma senere at dette bare kommer til å eskalere og at vi må ta den kampen før eller senere uansett. Hun slet litt med å skjønne og synes nok vi er rigide. Det gikk nok litt mer inn på henne da han klikket en kveld fordi han ikke fikk ha på seg sko i sengen, men merker fremdeles at hun har problemer med å være like "streng". Det samme problemet får vi reiser hjem på besøk. De vil jo bare slukke brannene med én gang, mens vi vil brannsikre for fremtiden. De håndterer situasjonen sånn det er fint å håndtere dem når man virkelig bare vil unngå et sammenbrudd (i et bryllup, på flytur), mens de situasjonene de faktisk gjør det er hverdagssituasjoner som vi står i 40 ganger om dagen.

Det hadde vært noe annet om det kun var snakk om helgebesøk eller om de bodde i byen og lot ham få viljen sin kun hjemme hos seg.  Å friste med en bolle for å få en sint toåring med fra lekeplassen er greit nok en søndag på besøk hos bestemor, men ikke noe vi vil gjøre til en vane på en tirsdag. Problemet er at det påvirker vår hverdag og hvordan han er med oss også etter at de har reist. Jeg har alltid en klump i magen når de drar fordi det har vært så slitsomt for alle parter og jeg synes også det er fryktelig vanskelig å skulle "belære" foreldrene våre som tross alt har hatt mange barn og barnebarn i årenes løp.

Jeg synes hele situasjonen er utrolig trist. Har selvsagt ikke lyst til å være verken en rigid mamma eller en belærende datter/svigerdatter, men alternativet er en skikkelig krevende, utagerende gutt som er vanskelig å håndtere.

Noen som har vært i litt lignende situasjon og har tips til hvordan vi kan ta det opp med dem på en måte som de kanskje forstår?

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

Sikkert ikke så mye hjelpe..

Du snakker om en toåring her. De færreste toåringer kan få valg. Og de aller fleste unger på den alderen der, reagerer som deres barn. 
 

At dere måtte få hjelp av psykolog for å skjønne at dere må sette klare grenser, sier meg noe om dere som foreldre kanskje? 
 

Han er så liten, og lærer fortsatt. 
 

som våre barn. Fikk is av bestemor før middag, og da blir selvsagt mas om is før middag dagen etter når hun ikke var her. Fikk nei - ble meltdown. Men slik er det jo bare..

Dere mÅ følger deres linje, også lærer han seg at det er forskjell på foreldre og besteforeldre etterhvert. 

Anonymkode: bd2b7...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Sikkert ikke så mye hjelpe..

Du snakker om en toåring her. De færreste toåringer kan få valg. Og de aller fleste unger på den alderen der, reagerer som deres barn. 
 

At dere måtte få hjelp av psykolog for å skjønne at dere må sette klare grenser, sier meg noe om dere som foreldre kanskje? 
 

Han er så liten, og lærer fortsatt. 
 

som våre barn. Fikk is av bestemor før middag, og da blir selvsagt mas om is før middag dagen etter når hun ikke var her. Fikk nei - ble meltdown. Men slik er det jo bare..

Dere mÅ følger deres linje, også lærer han seg at det er forskjell på foreldre og besteforeldre etterhvert. 

Anonymkode: bd2b7...c9b

Hvorfor komme med en nedsettende kommentar? Er det ikke bedre å oppsøke veiledning enn å bare la det stå til? Det er ikke uvanlig å få hjelp av fagfolk og jeg står trygt i valget om å få hjelp til å håndtere et ekstremt viljesterkt og utagerende barn. Vi mistenkte først at det kunne være en diagnose.

Alle vanlige råd går på å forberede barnet, å gi barnet to valgmuligheter. Valgmuligheter førte bare til mer krøll hos oss. Ingen vi kjenner har like viljesterkt barn som oss. Hos oss har det vært 5-15 sammenbrudd hver dag. Kan vare oppimot en time med hyling til han kaster opp og han kaster seg rundt. Det er så voldsomt at besteforeldrene selv ikke klarer å håndtere det.

Mener du da at vi bare skal la det stå til hver gang de er her fordi "sånn er det bare"? Det funker med regler og grensesetting og blir like ille hver gang det sklir ut. Som jeg sier, hadde det kun vært en helg eller hvis det bar på besøk hos dem hadde det vært noe ganske annet, men dette er livet og hverdagen vår. Besteforeldrene had det jo heller ikke noe hyggelig når han utagerer.

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

…At dere måtte få hjelp av psykolog for å skjønne at dere må sette klare grenser, sier meg noe om dere som foreldre kanskje? 
... 

Anonymkode: bd2b7...c9b

Nei kutt ut du. Noen barn er mer utagerende og vanskelige enn andre, og det kan virke temmelig umulig når man har prøvd ut alt av tips man finner på internett/bøker/råd fra kjenninger. Kjempefint at denne familien oppsøkte hjelp hos profesjonelle når de var rådville.

Anonymkode: a7f7f...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Sikkert ikke så mye hjelpe..

Du snakker om en toåring her. De færreste toåringer kan få valg. Og de aller fleste unger på den alderen der, reagerer som deres barn. 
 

At dere måtte få hjelp av psykolog for å skjønne at dere må sette klare grenser, sier meg noe om dere som foreldre kanskje? 
 

Han er så liten, og lærer fortsatt. 
 

som våre barn. Fikk is av bestemor før middag, og da blir selvsagt mas om is før middag dagen etter når hun ikke var her. Fikk nei - ble meltdown. Men slik er det jo bare..

Dere mÅ følger deres linje, også lærer han seg at det er forskjell på foreldre og besteforeldre etterhvert. 

Anonymkode: bd2b7...c9b

Vel, det er også forskjell på unger. Noen unger er krevende, mens andre ikke. 

Dine unger er nok ganske enkle i forhold til det TS beskriver, virker i hvert fall sånn ut i fra det du skriver. 

Anonymkode: b619e...960

[AnonymBruker]

TS du overtenker og overkompliserer. Du tar feil i en ting - at alle voksne rundt ditt barn skal oppføre seg likt. Nei, det er verken ønskelig eller bra for ditt barn. Det er motsatt, for sosial utvikling må ditt barn lære å samhandle med forskjellige mennesker, som oppfører seg ulikt og som stiller forskjellige krav til hen. 

Du er eneste (du og mannen din) primære omsorgsperson til ditt barn, besteforeldre er og forblir besteforeldre, jo mindre dere bor i samme hus og de har daglig omsorg. Du lar dem drive med sitt, innenfor rimelighetens grenser selvsagt (men du må seriøst senke ned dine forventninger og ambisjoner). 

Jeg kan ikke tro at jeg sier det, men jeg anbefaler deg å bli gravid med nummer to snarest mulig. Da kommer du til å være så pass sliten og så pass takknemlig for å få litt hjelp, noe som helst hjelp, at du kommer til å slappe litt mer av, og la det gå litt mer. Du trenger virkelig å la det gå. Du kan potensielt ødelegge ungen din, med ditt ambisjonsnivå i forhold til barneoppdragelse her. 

Anonymkode: 625bf...1ca

[AnonymBruker]

Det at din mor lar din unge å ta med en bil til barnehagen, betyr jo da ikke at din unge vi senere forvente at DU gjør det samme. Altså til og med katter og hunder skjønner så pass, de lærer fort hvem som vil gi dem noe fra bordet og hvem ikke. Du tror vel ikke seriøst at din unge er dummere enn som så? 

Anonymkode: 625bf...1ca

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener ts, dere har funnet en metode for å håndtere en tøff aldersperiode best mulig. Men samtidig vil barnet deres måtte møte og forholde seg til andre voksne, f.eks i barnehagen, og det kan være veldig lurt at barnet allerede nå lærer seg at det er litt ulik praksis. Ellers er jeg redd han vil slite mer senere altså. Jeg har selv hatt rigide smårollinger og kan relatere til frustrasjonen, men alle voksne kommer ikke til å behandle sønnen deres likt. Det er dere som er hovedomsorgspersoner uansett og som er "bunnlinjen" i oppdragelsen. 

Forutsigbarhet og rutiner er veldig bra for barn, men rigiditeten blir gjerne sterkere om du aldri opplever brudd med det vante. Så får dere følge med fremover om han virker å vokse en del av dette av seg eller om f.eks ppt bør inn i barnehagen. 

Anonymkode: bcbdb...f4e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe annet tips enn å notere ned noen eksempler på ting som har blitt vanskelige av små bagateller, og kanskje ett eller to av dem er noe besteforeldrene har gjort. Og så fortelle dem om dette før eller med en gang de kommer neste gang.

Kanskje de forstår bedre dersom dere forbereder dem på dette før noe har skjedd. 

Og så må du også tåle å fortelle besteforeldrene hvorfor noe har skjedd, når de har gjort noe galt. Altså uten å klandre dem, men mer; Det kan nok ha vært fordi han først fikk bestemme A og B, derfor forventet han å få bestemme C også. 

Anonymkode: 5fb5a...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

selvstendighetsalderen

Allerede her mistet du meg. For en tåpelig bås å sette barnet sitt i.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Allerede her mistet du meg. For en tåpelig bås å sette barnet sitt i.

Anonymkode: 83b10...193

Bås? Selvdtendighetsalderen er det man tidligere kalte trassalder. 

Anonymkode: bcbdb...f4e

[AnonymBruker]

Kanskje du har litt høye forventninger. Han er bitte liten og trenger masse trøst og nærhet for å roe ned når verden går han i mot. Mange ammer fortsatt barn på den alderen. Får han sove ved siden av deg? Hvis dere mistenker at det er noe galt (autisme?) kan barnehagen observere han på dagtid og gi beskjed om adferden hans er veldig ulik andre barn på samme alder. 

 

Anonymkode: d3862...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Bås? Selvdtendighetsalderen er det man tidligere kalte trassalder. 

Anonymkode: bcbdb...f4e

Og begge deler er helt elendige beskrivelser av et barn som vokser opp.

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og begge deler er helt elendige beskrivelser av et barn som vokser opp.

Anonymkode: 83b10...193

Helt vanlig beskrivelse, også i faglitteratur, og ingen bås. 

Anonymkode: bcbdb...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sikkert ikke så mye hjelpe..

Du snakker om en toåring her. De færreste toåringer kan få valg. Og de aller fleste unger på den alderen der, reagerer som deres barn. 
 

At dere måtte få hjelp av psykolog for å skjønne at dere må sette klare grenser, sier meg noe om dere som foreldre kanskje? 
 

Han er så liten, og lærer fortsatt. 
 

som våre barn. Fikk is av bestemor før middag, og da blir selvsagt mas om is før middag dagen etter når hun ikke var her. Fikk nei - ble meltdown. Men slik er det jo bare..

Dere mÅ følger deres linje, også lærer han seg at det er forskjell på foreldre og besteforeldre etterhvert. 

Anonymkode: bd2b7...c9b

Var det første jeg tenkte også.

Lest bøker hørt podcast osv og det ungen trenger er tydelige grenser. Akkurat som at det skulle være en ny ting i disse dager.

Anonymkode: 14dc7...24a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS du overtenker og overkompliserer. Du tar feil i en ting - at alle voksne rundt ditt barn skal oppføre seg likt. Nei, det er verken ønskelig eller bra for ditt barn. Det er motsatt, for sosial utvikling må ditt barn lære å samhandle med forskjellige mennesker, som oppfører seg ulikt og som stiller forskjellige krav til hen. 

Du er eneste (du og mannen din) primære omsorgsperson til ditt barn, besteforeldre er og forblir besteforeldre, jo mindre dere bor i samme hus og de har daglig omsorg. Du lar dem drive med sitt, innenfor rimelighetens grenser selvsagt (men du må seriøst senke ned dine forventninger og ambisjoner). 

Jeg kan ikke tro at jeg sier det, men jeg anbefaler deg å bli gravid med nummer to snarest mulig. Da kommer du til å være så pass sliten og så pass takknemlig for å få litt hjelp, noe som helst hjelp, at du kommer til å slappe litt mer av, og la det gå litt mer. Du trenger virkelig å la det gå. Du kan potensielt ødelegge ungen din, med ditt ambisjonsnivå i forhold til barneoppdragelse her. 

Anonymkode: 625bf...1ca

Det er kanskje ikke alle som trenger å få flere barn eller. 

Anonymkode: 14dc7...24a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Var det første jeg tenkte også.

Lest bøker hørt podcast osv og det ungen trenger er tydelige grenser. Akkurat som at det skulle være en ny ting i disse dager.

Anonymkode: 14dc7...24a

🤣🤣🤣👌💯

Anonymkode: 83b10...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Var det første jeg tenkte også.

Lest bøker hørt podcast osv og det ungen trenger er tydelige grenser. Akkurat som at det skulle være en ny ting i disse dager.

Anonymkode: 14dc7...24a

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

🤣🤣🤣👌💯

Anonymkode: 83b10...193

Føles det bra å være så ufin? Ærlig talt.

Jeg var et meget utagerende barn og foreldrene mine slet med å håndtere meg. Til og med i barnehagen ble det tatt opp at jeg var vanskelig. Hvordan håndterte mine foreldre det? Mamma var for sliten så hun lot nok mye fare, pappa kjeftet og satte strenge grenser. Har jeg selv måtte jobbe mye med emosjonsregulering som voksen tror dere? Jepp. Jeg har et nært forhold til dem, men oppveksten og oppdragelsen var virkelig ikke på topp og det har krevd mye av meg som ung voksen å rydde opp i.

Jeg derimot ønsker å møte barnet og ta det på alvor mitt samtidig som jeg setter grenser. Når man har et ekstra viljesterkt barn er dette ganske vanskelig. 

Skulle ønske man kunne fjerne sånne troll som dere fra kg for dere forgifter virkelig dette forumet. 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det at din mor lar din unge å ta med en bil til barnehagen, betyr jo da ikke at din unge vi senere forvente at DU gjør det samme. Altså til og med katter og hunder skjønner så pass, de lærer fort hvem som vil gi dem noe fra bordet og hvem ikke. Du tror vel ikke seriøst at din unge er dummere enn som så? 

Anonymkode: 625bf...1ca

Det var jo nettopp det som skjedde..

Hun lot ham ta med bilen. Dagen etter ville han ha med den samme bilen + en stor brannbil. Mamma ble litt stressa da og prøvde å overtale ham til å la den stå. Til slutt sa hun at de kunne ha den med til barnehagen, men at hun skulle ta den med tilbake. Hva skjedde I barnehagen? Han ble kjempesint fordi hun skulle ta den med og det endte med at hun lot den ligge i vogna så måtte de ansatte måtte deale med at han hele dagen gråt om å få bilen. De har ikke lov til å ha med leker inn på avdelingen, sikkert for å unngå sånne situasjoner. Hun var her i 1,5 uke, vi må forholde oss til dette hver dag. Når mannen min skulle ta han med måtte han ta kampen, han tilpasser seg ikke hvem av oss som gjør det. Det hadde kanskje vært noe annet hvis han var på besøk hos henne.

 

Anonymkode: 82313...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS du overtenker og overkompliserer. Du tar feil i en ting - at alle voksne rundt ditt barn skal oppføre seg likt. Nei, det er verken ønskelig eller bra for ditt barn. Det er motsatt, for sosial utvikling må ditt barn lære å samhandle med forskjellige mennesker, som oppfører seg ulikt og som stiller forskjellige krav til hen. 

Du er eneste (du og mannen din) primære omsorgsperson til ditt barn, besteforeldre er og forblir besteforeldre, jo mindre dere bor i samme hus og de har daglig omsorg. Du lar dem drive med sitt, innenfor rimelighetens grenser selvsagt (men du må seriøst senke ned dine forventninger og ambisjoner). 

Jeg kan ikke tro at jeg sier det, men jeg anbefaler deg å bli gravid med nummer to snarest mulig. Da kommer du til å være så pass sliten og så pass takknemlig for å få litt hjelp, noe som helst hjelp, at du kommer til å slappe litt mer av, og la det gå litt mer. Du trenger virkelig å la det gå. Du kan potensielt ødelegge ungen din, med ditt ambisjonsnivå i forhold til barneoppdragelse her. 

Anonymkode: 625bf...1ca

Nå er vår erfaring at det blir mye mer utagering når besteforeldrene er her. Bør man ikke ta tak i det da?

Vi har mye besøk av dem fordi de vil avlaste oss litt (i tillegg til at de ønsker å få kvalitetstid med barnebarna, for ja vi har fått nummer 2 og tro meg, det er mer enn noensinne behov for regler og rutiner), men han blir enda vanskeligere når de er her pga mangel på grenser og rutiner. Da er det til slutt ikke noe vits at de kommer hit for det blir verken avlastning eller kvalitetstid. Vi bor i en liten leilighet så når han får et sammenbrudd får alle det med seg og det er ikke hyggelig for noen. Da er det bedre med et kort helgevisitt et par ganger i året. 

Flere ganger har mannen min måtte møte besteforeldre og sønnen vår på lekeplass eller ute et sted fordi de ikke klarer å få ham med seg hjem. Han kaster seg rundt og blir ekstremt utagerende. Er det ikke bedre om de også lærer seg å håndtere ham og unngå de verste sammenbruddene enn at vi bare skal godta at han blir ekstra vanskelig når de er her?

Dette har vi kommet frem til i samråd med psykolog, så er ikke redd for å ødelegge sønnen min fordi han ikke får kle på seg joggesko på vinteren eller ikke får ta med seg leker i barnehagen.

Anonymkode: 82313...a6a