Ikke kjemi med svigerinne

[AnonymBruker]

Hei 😊

Jeg har en svigerinne (min mann sin brors kone) som jeg ikke har helt kjemi med. Jeg føler hun er litt som en «brennmanet», hun kan komme med små «stikk» ila en samtale, og jeg er følsom og kan bli liggende å lure på hva hun mente med det i ettertid. Hun har igrunn alltid vært slik mot meg. 

Jeg føler hun ikke gleder seg over evt oppturer jeg har, men da skal bryte litt «ned» igjen, trekke frem det negative, evt «konkurrere». Jeg syns det er slitsomt, og må innrømme at jeg har fått henne litt i halsen i årenes løp. 

Svigerforeldrene mine bor langt unna, og jeg og min mann+ mine barn har vært mye å besøkt de når vi har muligheten i ferier osv. Siden vi bor nærme min familie, syns jeg det er fint å prioritere hans familie når vi har mulighet. 

Min manns bror og min svigerinne er sjelden og besøker de, selv om de bor i en by hvor hun bor nærme sin familie. De prioriterer heller gjerne å dra på hytteturer med hennes familie osv. De har også barn. 

Svigermor virker som hun hele tiden prøver å «smøre» min svigerinne. Vi har en familie gruppe hvor vi sender hverandre litt bilder i ny og ne, og hver gang min svigerinne sender er det ikke måte på hvor mye komplimenter og hvor fort svigermor svarer. Jeg må innrømme at det irriterer meg litt, at hun oppfører seg kjipt men samtidig blir «smurt» hele tiden. Det er også svært ofte min svigerinne lar være å svare på ting f.eks jeg har sendt, selv om jeg stort sett alltid svarer på hennes ting.
 

Jeg er konfliktsky selv, burde sikkert ignorert henne litt mer i forhold til å ikke svare på alt hun sender og slikt, siden hun er sånn tilbake. Samtidig føler jeg at jeg synker litt til hennes nivå om jeg skal være slik.

Nei, har dere noen tips angående hvordan man skal takle sånne mennesker? Jeg føler egentlig hun tar litt for stor del av hjernekapasiteten min, skulle ønske jeg hadde evnen til å «drite» mer i ting. Tips? Erfaringer? På forhånd tusen takk. 😊

Anonymkode: b336a...333

[AnonymBruker]

Du må velge, du kan jo bare rett og slett drite i det eller du kan forsette å la deg plages over hva hun gjør og hvordan hun er. Hun er som hun er uansett hvor mye du skulle ønske at hun var annerledes. 

Du må se den riktige veien, med det mener jeg altså du jobbe med deg selv. For du kan ikke endre hvordan hun er, men du kan endre din egen reaksjon av det. 

En viktig ting er også det at du må forstå at du ser ikke hele perspektivet, du vet ikke hva som har skjedd mellom dem og dine svigerforeldre i fremtiden. Det kan være at det er en god grunn til at ting er som de er. Det kan være konflikter som har skjedd som dere ikke er klar over. 

For eksempel så har jeg en svigermor som er  omsorgsfull, behjelpelig og gavmild mot min svigerinne og hennes forlovede. Men for meg og min mann, våre barn er hun nærmest totalt fraværende. Hun stiller på bursdager og kommer med julegave, ellers ser hun barna en håndfull ganger i løpet av året, da i følge med svigerinnen min. Jeg tror ikke at hun våger å komme alene.

Åh, jeg kunne skrevet en bok og to om alt det syke dette mennesket har gjort og sagt i løpet av årene. Dette er i vår situasjon en forklaring på hvorfor ting er som de er, hun løy, stjal og lagde intriger mellom meg og min mann for mange år siden, hun fikk mange sjangser. Hun har løyet til alle i familien om hva som skjedde, vi er kun tre som vet omfanget av det, hun selv, min mann og jeg. Til og med hennes egen samboer over 25 år vet det ikke. Han vet ikke at hun går å beskriver ham som djevelen selv. Øvrig familie ser også på meg som den fæle slemme. 

Hun har nok frykt for at det falske bildet hun har malt av seg selv som den snille, kristne og omsorgsfulle kvinnen skal briste. Og hun unngår meg selvsagt for jeg er dønn ærlig når hun kommer med utsagn som jeg vet at ikke stemmer. Jeg unngår henne også, takler ikke falskheten hennes. Og har de siste årene bare trukket meg helt bort for jeg orker ikke bryet med det, livet har viktigere ting på gang. 

Nå skal svigerinnen min gifte seg i slutten av sommeren, det blir jo spennende å se om hun klarer å la min svigerinne leve sitt eget liv eller om hennes forlovede får også henne med på kjøpet. 

Jaja, nå rota jeg meg bort, poenget er at selv om ting ikke har kommet for dagens lys så betyr ikke det at det ikke er noe som skjuler seg i mørket. 

Tenk på deg selv og din familie og det at dere hverfall gjør det som er riktig etter deres mening så får de andre styre sitt. Noen er bare annerledes enn oss selv og vi vil aldri klare å finne en kjemi.

Anonymkode: 8c27a...2ab

[AnonymBruker]

Trådstarter her: Tusen takk for et veldig godt svar.😊  Du har nok helt rett i at jeg bør jobbe med meg selv, altså hvordan jeg lar det påvirke meg. Jeg tror nok at det opptar altfor mye plass, og det er som du sier unødvendig fordi hun nok ikke kommer til å forandre seg uansett. Men vanskelig å ikke la det oppta tankevirksomhet og irritasjon er det, spesielt når man er følsom i utgangspunktet. Så om noen har gode ideer til hvordan man kan bry seg mindre så settes det stor pris på. 😊

Og uff, svigermoren din hørtes virkelig ikke helt «god» ut. Aldri lett å vite hele historien bak hvorfor ting er som de er nei, det er helt sant.
 

Anonymkode: b336a...333

[AnonymBruker]

Emojier er din venn fremover. Trykk på en passende figur på bildene hennes fremover. Koster omtrent ingen energi og er helt uforpliktende. Men samtidig ignorerer du ikke

Anonymkode: e8d42...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler hun ikke gleder seg over evt oppturer jeg har, men da skal bryte litt «ned» igjen, trekke frem det negative, evt «konkurrere». Jeg syns det er slitsomt, og må innrømme at jeg har fått henne litt i halsen i årenes løp. 

 

Anonymkode: b336a...333

Jeg har ingen behov for å dele oppturer med svigerinner. Lurer de på noe så spør de.

Anonymkode: bfe4f...08d

[AnonymBruker]

Med oppturer mener jeg ikke at jeg driver og skryter av ting jeg har gjort osv. Er mer at i en vanlig samtale om jeg kommer inn på noe positivt bryter hun meg ned. Man merker fort om noen er glad for de gode tingene som skjer i livet sitt eller ikke…. 

Anonymkode: b336a...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med oppturer mener jeg ikke at jeg driver og skryter av ting jeg har gjort osv. Er mer at i en vanlig samtale om jeg kommer inn på noe positivt bryter hun meg ned. Man merker fort om noen er glad for de gode tingene som skjer i livet sitt eller ikke…. 

Anonymkode: b336a...333

Kan du gi noen eksempler på responsek hun gir som "bryter deg ned"? 

Men løsningen her er nok uansett å gå innover - hvorfor betyr det noe om hun er glad for de gode tingene som skjer i ditt liv eller ikke? Du må tenke at det like gjerne kan bunne i usikkerhet fra hennes side, akkurat som det gjør hos deg. Begge kan føle på de samme tingene, og det kan manifestere seg på ulike måter. 

Jeg er tilhenger av å anta det beste om folk fordi vi vet aldri hva folk sliter med eller kjemper med på innsiden. Vi ser en brøkdel. Det viktigste vi kan, og bør, gjøre, er å bli trygge nok i oss selv slik at eksterne faktorer ikke påvirker oss så mye, samt å lære oss sunn grensesetting. Det du beskriver er et usunt oppheng i eksterne faktorer.

Du har to valg, enten lære deg å akseptere at hun er den hun er, eller konfrontere. Da bør du isåfall fokusere på hvordan det får deg til å føle deg, altså være sårbar i stedet for anklagende. Være løsningsorientert og be om hjelp til å forbedre dynamikken. 

Likevel vil jeg si at det å jobbe innover, vil gagne deg aller mest. Det vil hjelpe deg stå stødigere i absolutt alle situasjoner og relasjoner resten av livet. For meg hjalp det å lese filosofi om stoisisme. For andre hjelper boken "The subtle art of not giving a fuck". Den finnes vel på norsk også regner jeg med. 

Så kan du spørre deg selv litt forsljellig for å utforske din usikkerhet og selvfølelse.

Hva føler du deg mest usikker rundt?

Hva skulle du ønske var annerledes ved deg, og hvorfor? 

Hva kan endres og hvordan, og hva kan ikke endres, og dermed må aksepteres? 

Hvilken følelse ønsker jeg å oppnå ved et håp om endret oppførsel fra vedkommende? 

Hvordan kan jeg oppnå den følelsen uavhengig av hvorvidt vedkommende endrer seg mot meg? 

Er det jeg føler sannhet, eller er det min tolkning utifra mine følelser? Kan det hende at det er en annen historie enn den jeg forteller meg selv? Hvordan vil det eventuelt påvirke hva jeg føler rundt situasjonen? 

Osv. Osv. Osv.

Anonymkode: d6e44...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 😊

Jeg har en svigerinne (min mann sin brors kone) som jeg ikke har helt kjemi med. Jeg føler hun er litt som en «brennmanet», hun kan komme med små «stikk» ila en samtale, og jeg er følsom og kan bli liggende å lure på hva hun mente med det i ettertid. Hun har igrunn alltid vært slik mot meg. 

Jeg føler hun ikke gleder seg over evt oppturer jeg har, men da skal bryte litt «ned» igjen, trekke frem det negative, evt «konkurrere». Jeg syns det er slitsomt, og må innrømme at jeg har fått henne litt i halsen i årenes løp. 

Svigerforeldrene mine bor langt unna, og jeg og min mann+ mine barn har vært mye å besøkt de når vi har muligheten i ferier osv. Siden vi bor nærme min familie, syns jeg det er fint å prioritere hans familie når vi har mulighet. 

Min manns bror og min svigerinne er sjelden og besøker de, selv om de bor i en by hvor hun bor nærme sin familie. De prioriterer heller gjerne å dra på hytteturer med hennes familie osv. De har også barn. 

Svigermor virker som hun hele tiden prøver å «smøre» min svigerinne. Vi har en familie gruppe hvor vi sender hverandre litt bilder i ny og ne, og hver gang min svigerinne sender er det ikke måte på hvor mye komplimenter og hvor fort svigermor svarer. Jeg må innrømme at det irriterer meg litt, at hun oppfører seg kjipt men samtidig blir «smurt» hele tiden. Det er også svært ofte min svigerinne lar være å svare på ting f.eks jeg har sendt, selv om jeg stort sett alltid svarer på hennes ting.
 

Jeg er konfliktsky selv, burde sikkert ignorert henne litt mer i forhold til å ikke svare på alt hun sender og slikt, siden hun er sånn tilbake. Samtidig føler jeg at jeg synker litt til hennes nivå om jeg skal være slik.

Nei, har dere noen tips angående hvordan man skal takle sånne mennesker? Jeg føler egentlig hun tar litt for stor del av hjernekapasiteten min, skulle ønske jeg hadde evnen til å «drite» mer i ting. Tips? Erfaringer? På forhånd tusen takk. 😊

Anonymkode: b336a...333

her synes jeg du overdriver

Anonymkode: d8b38...692

[AnonymBruker]

Har du en venninne å betro deg til, som orker å høre deg fortelle litt om dette over en flaske vin? 

Og som kan fortelle deg om du evt overdriver, eller hjelper deg til å le av det hvis svigerinne gjør noe crazy? 
 

Anonymkode: 75d37...5b2

[AnonymBruker]

Men har du ikke snakket med din mann om dette ? Eller spurt om han meker noe til svigersøsters små stikk ?

Jeg skjønner godt hvordan du føler , men jeg har dessverre ikke noen gode råd.  Av og til må man bare akseptere med seg selv at det finnes "giftige mennesker" i verden som man bare må takle å ha i livet.
Jeg hadde fint ignorert henne, eller når hun sier noe som trykker deg ned , så kan du si f.eks : Det var da veldig så negativ /pessimistisk du var da ? Eller :  Altså jeg ser på dette som noe positivt, og da er det unødvendig av deg å grumse det til med negativitet.

Du må øve deg litt tror jeg , på å svare tilbake , sette deg litt i respekt.  Man må ikke finne seg i alt over flere år, bare for husfredens skyld.

Anonymkode: c73d3...942

[AnonymBruker]

Her var det mange gode råd, tusen takk. Har snakket med både venninner og min mann ja. De syns også ikke så særlig mye om henne.

Men jeg skal absolutt teste ut den boken som ble tipset om, takk! Jeg har den svakheten at jeg lar folk som er negative/ ikke liker meg ta for stor plass og glemmer å fokusere på alle de bra menneskene som ikke er sånn.

Tar sånt veldig innover meg og må nok øve meg på å ikke la andre mennesker påvirke såpass mye hvordan jeg har det. Syns også det er litt kjipt med denne smøringen fra svigermor, det føles så ufortjent pga hun ikke prioriterer de i det hele tatt. Men antar at svigermor prøver å være så hyggelig som overhodet mulig pga hun ønsker å treffe barnebarna mer.  
 

Blir så sliten av sånn negativ energi/ folk som skal konkurrere. Og kjipt å måtte forholde seg til det i familien…. 

Anonymkode: b336a...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har ingen behov for å dele oppturer med svigerinner. Lurer de på noe så spør de.

Anonymkode: bfe4f...08d

Så gøy person du er å ha til svigerinne... Jeg derimot liker å dele oppturer med alle jeg liker, enten det er venninner, svigerfamilie, min familie, kolleger, naboer osv. Har heldigvis et godt forhold til mine svigerinner. Trist med folk som bare ikke er interessert i svigerfamilie, bare fordi de ikke gidd... Hvert fall slik svart ditt fremstår.

Anonymkode: 3d8f3...81b

[Jennyen]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så gøy person du er å ha til svigerinne... Jeg derimot liker å dele oppturer med alle jeg liker, enten det er venninner, svigerfamilie, min familie, kolleger, naboer osv. Har heldigvis et godt forhold til mine svigerinner. Trist med folk som bare ikke er interessert i svigerfamilie, bare fordi de ikke gidd... Hvert fall slik svart ditt fremstår.

Anonymkode: 3d8f3...81b

Hehe, jeg tenkte det samme. 

[AnonymBruker]

Jeg har også en svigerinne som er litt sånn som din. Hun og svigermor er «bestevenninner» og som erteris. De mener det samme, og jeg bare vet at bak vår rygg så er vi «kaffebrød». Hun tar og tar, gir skamløst ingenting tilbake! Alt i alt ikke en person jeg ønsker mye kontakt med. 
 

vi har kontakt innimellom. Og det er det stort sett jeg og min mann som initierer ved at vi reiser (lang) på besøk til de. Dette handler dels om svigermor, at vi ønsker å besøke henne mens hun er i live, men også for at barna skal få kontakt med kusiner og fettere. Det er mange kameler som svelger da svigerinne og svigermor kan opptre ganske frekt - selv på tross av dette. Enn så lenge vurderer vi det slik at vi besøker og holder en god mine , men utover dette så er det svært lite kontakt. 
 

Pass på deg selv, er du som meg og tenker litt at hvis jeg oppfører meg bra så forventer jeg det av andre , og ikke bryr deg så veldig så besøk og gjør god mine til slett spill. Hvis det plager deg - ta avstand 

Anonymkode: 14abc...673