Foreldre med barn som har ADHD - hva funker?!?

[AnonymBruker]

Ungen får så voldsomme reaksjoner ved forventningsbrudd, når noe føles urettferdig osv. Har et barn til som også kan reagere, men det er overhodet ikke samme intensitet i det hele tatt. Er utmattet av å stå i dette. Hvor rigid må vi leve for å slippe utagering? Dagens anfall var fordi han fikk ikke høre lydbok don forventet pga uventet besøk, tegnefilm og vipps ble det godt over leggetid. Det andre barnet tar det på strak arm. 

Anonymkode: fdca1...2dc

[AnonymBruker]

Vente det ut til de modnes med alderen… Og ellers prøve å tilrettelegge for å unngå slike episoder, være i forkant, forberede, passe på å roe ned så barnet ikke er overstimulert, sørge for nok fysisk aktivitet, søvn og god ernæring. 

Anonymkode: c2878...0a2

[AnonymBruker]

Er ikke ekspert og feiler mye på dette selv men for oss er det Ja, rutine rutine rutine.. men livet er ikke alltid sånn som du vet..

best er å prøve å forutse endringene før de inntreffer og minne på positive sidene ved dette.. typ om det ikke blir lydbok den kvelden så minn hen på at imorgen kan lydboken bli myyye lengre 

 

men ingen magisk fasit herfra dessverre ofte bare å stå i det 😓

Anonymkode: f68d0...52c

[beige]

Du kan ikke sammenligne ditt barn uten adhd med barnet som har det, det er veldig utettferdig gjort mot den som har adhd. Barnet har ikke forutsetningene til å takle det som "normale" barn.

Hadde det ikke vært mulig å få høre litt lydbok selv om det kom besøk? Du har tross alt et barn som trenger tilrettelegging, så hvorfor tilrette la du ikke i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

beige skrev (5 minutter siden):

Du kan ikke sammenligne ditt barn uten adhd med barnet som har det, det er veldig utettferdig gjort mot den som har adhd. Barnet har ikke forutsetningene til å takle det som "normale" barn.

Hadde det ikke vært mulig å få høre litt lydbok selv om det kom besøk? Du har tross alt et barn som trenger tilrettelegging, så hvorfor tilrette la du ikke i denne situasjonen?

Enig. Vi har også en med og en uten. Ofte må vi bare strekke oss litt ekstra, feks høre en kort lydbok, selv om det blir seint. Det tar uansett mye kortere tid enn å håndtere en full nedsmeltning/utagering, som er alternativet.

Anonymkode: 948c8...e89

[Brukerano]

Jeg er nå 30 år, autisme og adhd. Jeg kan fremdeles få meltdowns. Jeg sliter veldig med skifting i planer. Og spesielt når det er andres skyld.

jeg tror ikke jeg kan lære meg å ikke få meltdowns, men jeg prøver å lære å takle dem. Hva gjør jeg for unngå og hva gjør jeg når der skjer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig. Vi har også en med og en uten. Ofte må vi bare strekke oss litt ekstra, feks høre en kort lydbok, selv om det blir seint. Det tar uansett mye kortere tid enn å håndtere en full nedsmeltning/utagering, som er alternativet.

Anonymkode: 948c8...e89

Og jeg vil legge til: jeg synes ikke vi må leve rigid, men at vi må være mer fleksible enn vi måtte ha vært med et barn uten adhd. Dvs vi må noen ganger legge til rette for at han kan få det han trenger, selv om det ikke egentlig passer inn i planene vi hadde lagt.

Anonymkode: 948c8...e89

[Gaia]

Hadde det gjort noe om leggetiden ble litt forsinket, så lenge rutinene ble som vanlig? Hva gjør 30 minutter på en lørdagskveld? 

[AnonymBruker]

Gode forberedelser.

Faste rutiner. X antall alarmer for alt.

Gikk ikke så bra å være impulsiv, da ble det kaos

Anonymkode: 56605...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg vil legge til: jeg synes ikke vi må leve rigid, men at vi må være mer fleksible enn vi måtte ha vært med et barn uten adhd. Dvs vi må noen ganger legge til rette for at han kan få det han trenger, selv om det ikke egentlig passer inn i planene vi hadde lagt.

Anonymkode: 948c8...e89

Og legge til enda en ting😅: det kan være lurt å forberede når man ser disse forventningsbruddene komme. Feks når besøk kommer, det blir film osv, da kan jeg si noe sånt som "nå når vi ser film og har besøk blir det nok litt seint, og da er det ikke sikkert vi rekker så mye lydbok i kveld". Så ser jeg an reaksjonen, og hvis det går mot full katastrofe kan jeg følge opp med "Men hvis du er rask til å legge deg kan du høre 10 min." Så lenge han er forberedt går det ofte bra, og litt er ofte bedre enn ingenting.

Anonymkode: 948c8...e89

[AnonymBruker]

Har selv en sønn med adhd og det beste tipset jeg kan gi er - snakk med barnet når det er rolig og fornøyd. 
 

Alle barn med adhd er ulike, men vi merker godt at dersom han skal lære noe som helst og klare å utvikle seg på slike områder må vi prate om ting vi vet er utfordrende, men ikke når det står på som verst. Snakk sammen når dere har det hyggelig, og bruk gjerne dere selv som eksempel 

Sterke følelser ifm. brudd på forventninger kan f.eks prates om på denne måten:

- foreldre: husker du i går når du ble sint/lei deg fordi du ikke kunne høre på lydbok? 
- barn: ja… (sikkert litt skamfull over opptredenen dagen før)

-foreldre: kan du prøve å fortelle hvorfor du ble så sint/lei deg? Hva var det du tenke på da?

- barnet: sier nok enten «vet ikke, husker ikke» eller faktisk gir ett svar på spørsmålet. Avhengig av barnet

- foreldre: det forstår jeg. Skjønner veldig godt at du hadde lyst til å høre på lydbok og så ble ikke ting sånn du ønsket. Vet du at alle mennesker har det sånn ganske ofte? Vi foreldre opplever også at vi har lyst til å gjøre noe, og så blir det ikke noe av (ta frem et konkret eksempel «noe fra jobb, fritid»). 
Kan ikke vi sammen prøve å finne en løsning på dette da, slik at sånne situasjoner blir enklere å håndtere neste gang? 
 

- høre hva barnet sier - kanskje de kommer med noe konkret, eller bare har lyst til å høre ditt forslag. 
 

- for eksempel kan vi lage en avtale hvor du får lov til å være våken 10 min lenger og høre på lydboken din i sengen? Hvordan synes du det høres ut? 
 

Nå ble dette en veldig spesifikk samtale, men den kan tilpasses og brukes til alt (adferdsproblemer, skole, husarbeid osv). Det viktigste er:

snakk med barnet når de er rolig og avslappet, vis at du forstår at dette er utfordrende for barnet, vis at følelsene de kjenner er normale (barn med adhd har STERKE følelser og føles seg ofte alene med disse),  inviter de inn til å løse problemet sammen, snakk om hvordan andre/du ville løst problemet hvis du var i samme situasjon, finn en gylden middelvei hvor barnet blir møtt og forstått samtidig som regler blir overholdt. 
 

Det krever mye tid og repetisjon, men barn og spesielt adhd barn lærer ingenting når de er «aktivert» så nøkkelen til å utvikle seg ligger i å lære disse ferdighetene når de har roet seg! 
 

masse lykke til❤️ jeg vet veldig godt hvor krevende det er! 
 

Anonymkode: 9c6d1...dc5

[AnonymBruker]

For oss så har det hjulpet med:

Rutiner

forutsigbarhet - overholde avtaler fra vår side. Er avtalen lydbok, så blir det lydbok, enten det kommer besøk eller ikke. 

Et sted å trekke seg tilbake, når verden går en i mot. 

Skjerming - headset

 

Jeg tror du bare må tåle at dette barnet er annerledes. Mange av utfordringene vil han lære å takle med tiden. 

 

Anonymkode: 1d74a...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ungen får så voldsomme reaksjoner ved forventningsbrudd, når noe føles urettferdig osv. Har et barn til som også kan reagere, men det er overhodet ikke samme intensitet i det hele tatt. Er utmattet av å stå i dette. Hvor rigid må vi leve for å slippe utagering? Dagens anfall var fordi han fikk ikke høre lydbok don forventet pga uventet besøk, tegnefilm og vipps ble det godt over leggetid. Det andre barnet tar det på strak arm. 

Anonymkode: fdca1...2dc

En ekstrem dose tålmodighet, mange svelgte kameler og kun samtaler om temaet i fredstid.

Anonymkode: c6372...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og jeg vil legge til: jeg synes ikke vi må leve rigid, men at vi må være mer fleksible enn vi måtte ha vært med et barn uten adhd. Dvs vi må noen ganger legge til rette for at han kan få det han trenger, selv om det ikke egentlig passer inn i planene vi hadde lagt.

Anonymkode: 948c8...e89

Ja, og tenk hvor mye enklere det ville vært å håndtere alle "Du skulle gjort sånn, du må være strengere, du skjemmer hn bort, du er udugelig" kommentarene utenfra.

Har familie som selv har stått i dette som fortsatt ikke respekterer det jeg gjør.

Anonymkode: c6372...117

[AnonymBruker]

Barn med adhd havner mye fortere utenfor sitt toleransevindu og blir ofte stresset/fight and flight. De har ingen impulskontroll og de blir fort veldig frustrerte. En ting jeg har lært at det er viktig at jeg forstår og anerkjenner årsak til frustrasjonen.

Noen ganger så må man bare slakke ned på ting, og ikke være så rigid. Dette fører bare til mer aktivering.

Jeg har full forståelse for at han ble lei seg/frustrert fordi han ikke fikk høre på lydbok. Han hadde sikkert gledet seg til dette og det at dere fikk uventet besøk var ikke i hans planer.

La ungen høre på lydbok. Det er dere voksne som må kunne legge til rette her.

Anonymkode: de304...804

[AnonymBruker]

Brudd i forventninger og brå skifter er ofte utfordringer for mennesker med adhd. Jeg har det (heldigvis?) selv, så var enkelt for meg å forstå at jeg aldri måtte si "NÅ skal du/vi..."

Du kan rusje fem ganger til før vi går. Du skal rydde rommet i løpet av dagen. Vi skal ha middag om 15 minutter. Du kan spille ferdig denne runden før du kommer. Og så videre. 

Så er ikke bestandig livet til å planlegge 100%, men å ha respekt for at brå skifter er vanskelig bør man likevel respektere så godt det lar seg gjøre. Være forklarende og trygg når endringer må skje. Ved komplett meltdown være rolig, trygg og likevel bestemt. Min sønn tilbrakte en god del av barndommen på fanget mitt for å si det slik. Jeg måtte holde ham fast, mens jeg pratet beroligende til ham til jeg trengte gjennom og kjente at den lille kroppen gikk fra fullt spenn til ro av stemmen min og at jeg trøstet. Jeg kunne ikke forklare noe så lenge han var helt i krise. Da var det rolig trygghet og trøst som gjaldt, for et slikt brudd i forventninger er en krise for barnet. Det trenger ikke tilsnakk da, men trygghet og ro. Så pratet jeg formanende, men likevel med forståelse, når han hadde klart å finne ro og trygghet igjen. 

Å kjefte hjelper ingenting. Barnet kommer jo ikke i krise med vilje. 

Så modnes også adhd- barn, og tar man seg den tiden som et nødvendig til å hjelpe dem med å regulere seg igjen når de er små lærer de som regel å regulere seg selv innen de blir så store at man ikke lenger klarer å holde dem fast på fanget når det er full krise.

Verste jeg opplever er folk som unnskylder barnet med at det har adhd, og ikke hjelper barnet til å finne trygghet og ro igjen, men kjefter i vei. Om de overhodet gjør noe. De får det nok kjempefestlig når barnet er tenåring  og ikke har fått tilstrekkelig med hjelp til å finne trygghet og ro, eller å forstå viktigheten av å oppføre seg, til at det etterhvert lærer å regulere seg selv. Og oppføre seg ok. Så om du synes det er tøft nå tenk på den tiden du bruker til å roe ned og trygge barnet, og sette grenser, som en investering i fremtiden. Dette er ingenting mot å ha en tenåring som ikke har fått hjelp til å lære å regulere seg, eller oppføre seg. 

Vær barnets trygghet gjennom de krisene barnet opplever ved brå endringer, og diverse. Det lønner seg veldig. 

Utover litt fikling med småting som ligger på bordet og lignende kan ingen nå merke at min sønn har adhd. Han regulerer seg veldig godt nå. Jeg roper ham likevel ikke til middag NÅ likevel, men respekterer at han har adhd og behov for å koble om. Hvilket jeg selv også har. Jeg klarer også å regulere meg helt supert, då andre ikke merker noe, men det koster meg en del å gjøre det. Når jeg har hodet inne i en aktivitet er det utrolig stressende når noen bryter inn og krever omstilling NÅ. Jeg klarer det, men jeg hater det inderlig, og fremdeles som voksen er det jeg har lyst til å si "Fuck off! Jeg er opptatt!", eller bli like rasende som den lille gutten jeg måtte holde fast på fanget. En adhd- hjerne er intens. Selv når man har lært seg å regulere seg i forhold til slike impulser er det krevende. Ikke ideelt. 

Anonymkode: e0b5c...6f4

[AnonymBruker]

Gaia skrev (5 timer siden):

Hadde det gjort noe om leggetiden ble litt forsinket, så lenge rutinene ble som vanlig? Hva gjør 30 minutter på en lørdagskveld? 

Oh honey…. 

Anonymkode: c8f99...80f

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ungen får så voldsomme reaksjoner ved forventningsbrudd, når noe føles urettferdig osv. Har et barn til som også kan reagere, men det er overhodet ikke samme intensitet i det hele tatt. Er utmattet av å stå i dette. Hvor rigid må vi leve for å slippe utagering? Dagens anfall var fordi han fikk ikke høre lydbok don forventet pga uventet besøk, tegnefilm og vipps ble det godt over leggetid. Det andre barnet tar det på strak arm. 

Anonymkode: fdca1...2dc

Ro, sette de ned og puste sammen.

Rutiner er ekstremt viktig for alle barn og spesielt med de som har utfordringer med autisme og adhd

Har du lovet lydbok må du enten klare å forklare barnet det på en tilfredsstillende måte eller utsette leggetid.

Om det er en trøst så blir det bedre.

Du kan og øve på at ting endrer seg, det blir en kamp men om du klarer det vil du få barn som til tross for utfordringer lærer seg å fikse det bedre (øvelse gjør mester).

[AnonymBruker]

Gaia skrev (7 timer siden):

Hadde det gjort noe om leggetiden ble litt forsinket, så lenge rutinene ble som vanlig? Hva gjør 30 minutter på en lørdagskveld? 

Ja. Da blir det meltdown pga overtrøtthet. Jeg er alene med 2 barn. Må ha de i seng helst time-halvannen før barna sovna igår. 

Anonymkode: fdca1...2dc

[AnonymBruker]

Har ikke noe bedre tips enn å forberede jevnlig når du forutser situasjonen som oppstår. 

Jeg har et stebarn med ADHD og det er ofte konflikter hos oss. Problemet her er at far er veldig impulsiv og spontan med sine planer (i den grad det også er frustrerende for meg). Jeg har forsøkt å snakke med mannen om dette mange ganger, at han må forberede barnet på det som skal skje flere ganger for at det skal gå best mulig. Og ta fra barnet mobil/ipad, som gjør at de ikke hører etter i det hele tatt.

Så må man huske på at ALLE barn reagerer sterkt når de ikke får det som de vil, spesielt noe de har gledet seg til. Det gjør også mine egne, samt mine nieser, selv om de ikke har adhd. Det at livet er uforutsigbart og urettferdig er jo noe det tar lang tid før barn lærer seg, og ikke minst aksepterer. 

Anonymkode: 3db2a...fc5