Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Min samboer er frilanser innen et yrke med stor konkurranse, et «passion-yrke» om du vil. Problemet er at han ikke tjener noe særlig og det begynner å gå veldig utover forholdet at han er «for god» til å ta jobber innenfor andre felt, som betaler dårlig. Men jeg tenker en jobb i matbutikk er myemye bedre enn tilnærmet ingenting.

Jeg har betalt de siste feriene våre, betaler 2/3 av alle bokostnader osv. Mine kjærester før han har alle tjent mye bedre enn meg + hatt god høyere utdanning som nåværende ikke har. Hvordan skal jeg egentlig løse dette best mulig? Har høyere utdanning og god jobb selv. Hans vennegjeng har ikke det og er vant til å leve mer hånd til munn.

Han har mange andre fantastiske ferdigheter og egenskaper, men dette preger ekstremt mye for oss. Hver dag er snakk om matpriser, at han ikke har råd til noe ovosv, og jeg begynner å bli blakkere og blakkere selv også av å legge ut. Noen i lignende situasjoner som har noen råd? Gir snart opp.

Anonymkode: 85e63...39c

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er et passionyrke?

Og er det egentlig et yrke hvis han ikke tjener penger?

Jeg ville ikke forsørget en arbeidsfør voksen mann og jeg ville rett og slett stilt krav. Hva slags råd venter du å få som du ikke selv forstår? Eller vil du ha argumenter? 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Tja. Hva om han tjente bedre enn deg og betalte 2/3 levekostnadene? Ville det vært bedre? Jeg synes ikke det å bidra etter evne i seg selv er urimelig. Min kone har vært student de siste årene og mitt bidrag har vært langt mer enn 2/3 levekostnadene og jeg har selvsagt betalt alle feriene.

Jeg hadde imidlertid ikke orket å ha det sånn resten av mitt liv.

Anonymkode: 8a047...1df

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde ikke orket å leve med mann som ikke er voksen og ansvarlig nok til å skjønne at man må ta voksent ansvar som voksen.

Så får hans passion bli en hobby så lenge. Det er lov å drømme, men først må regningene betales. 

Selv skulle jeg bli forfatter. Så fikk jeg voksent ansvar. Jeg drømmer ennå om å bli forfatter, og kanskje en dag...

Det er å være voksen! Å skjønne at livet ikke nødvendigvis er å plukke på øverste hylle. Å bevare drømmer er likevel lov, så kanskje en dag! 

Du må likevel velger ditt liv, og kan ikke ta ansvaret for at han skal tenke som en voksen og ansvarlig person. Du gjør forøvrig nøyaktig det motsatte når du tar ansvar for det han ikke vil. Du tilrettelegger nå for at han ikke trenger å ta klokere valg. Så slutt nå iallefall med det først og fremst. 

Anonymkode: d7b46...e34

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja. Hva om han tjente bedre enn deg og betalte 2/3 levekostnadene? Ville det vært bedre? Jeg synes ikke det å bidra etter evne i seg selv er urimelig. Min kone har vært student de siste årene og mitt bidrag har vært langt mer enn 2/3 levekostnadene og jeg har selvsagt betalt alle feriene.

Jeg hadde imidlertid ikke orket å ha det sånn resten av mitt liv.

Anonymkode: 8a047...1df

Men som student er det en tidsbegrenset periode, der gevinsten etter endt utdanning som regel er bedre lønn og/eller arbeidsvilkår, og vanligvis enn oppgradering av livssituasjonen før man begynte å studere. Forhåpentligvis var dette også noe dere diskuterte og ble enige om i forkant. 

Samboeren til TS virker å jobbe i et typisk freelance-yrke, tilsynelatende i en ubegrenset tidsperiode. 

Nå skriver ikke TS noe om hva dette passionyrket er, men jeg vil anta det er noe innen kreative yrker der det er få faste jobber å få, og mye er oppdragsbasert. De fleste jeg kjenner/vet om som har lignende yrker har annen jobb i tillegg for å sikre inntekt. Det er veldig få som lever kun av freelance, og det er de som har drevet i mange år og har erfaring og et navn i bransjen. De har sikkert også brukt noen år på å spare opp en buffer for eventuelle magre tider. 

TS, du skriver ikke noe om hvor gammel samboeren din er, men du må begynne å stille krav til ham om at han må sørge for inntekt og at passionyrke for være hobby i mellomtiden. Det å leve fra hånd til munn, som er standarden i vennegjengen hans, er ikke noe man kan drive med resten av livet. 

 

Anonymkode: 1812c...94f

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Hvor mye tjener han omtrent?

Kan det tenkes at han vil etablere seg etterhvert og tjene OK?

Jeg skjønner at du ikke har allverdens tålmodighet. 

Endret av Isambard
  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor mye jobber han da, ca antall timer i uken? Jeg tenker det er relevant, om han jobber fulle uker eller mer og virkelig står på for å prøve å få oppdrag er det vesentlig annerledes enn om han sitter og venter på at muligheter skal dukke opp av seg selv.

Anonymkode: 49e4e...719

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tja. Hva om han tjente bedre enn deg og betalte 2/3 levekostnadene? Ville det vært bedre? Jeg synes ikke det å bidra etter evne i seg selv er urimelig. Min kone har vært student de siste årene og mitt bidrag har vært langt mer enn 2/3 levekostnadene og jeg har selvsagt betalt alle feriene.

Jeg hadde imidlertid ikke orket å ha det sånn resten av mitt liv.

Anonymkode: 8a047...1df

Nei, nettopp.

Hvis partner studerer så VET man jo at det er midlertidig.

I TS sitt tilfelle er det derimot ingen utsikter til bedring i overskuelig fremtid.

 

Anonymkode: 66dee...fbe

AnonymBruker
Skrevet

Er det han som tar for lite betalt for jobbene, eller får han ikke nok jobber? 
Hvor lenge har han jobbet som freelanser, er han i en oppstartfase og det er utsikter for at han vil tjene ok etter hvert, eller har han holdt på i mange mange år uten å klare opparbeide seg nok grunnlag for å leve av det? ? 

Anonymkode: 5a3cc...07a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min mann holdt også på slik i flere år, der vi i praksis levde kun på min inntekt. Det endte opp med en masse gjeld og vanskelige tider fordi vi gikk i minus hver mnd, samt en stadig gryende bitterhet fra min side.

Jeg stilte krav til at han mÅtte få seg en inntektsbringende jobb, ellers gikk det ikke lenger. Det ble bedre og han har jobb med fast inntekt i dag, men vi betaler ennå på gjeld fra den tiden. 

Tenker at det er viktig for deg å stille krav til ham før det går for langt. Han er jo et voksent menneske som lever i et samliv og må bidra deretter. Dersom dere får barn blir det jo enda viktigere. 

Anonymkode: 9783d...6da

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er dere? Det er stor forskjell på om kjæresten din er i tyveårene eller førtiårene.
 

Jeg har en jobb der jeg gir freelancere oppdrag for kortere perioder. Det er hvert år mellom 100-150 oppdrag og freelancere. Det er vanlig å kombinere freelance-oppdrag med annen fast inntekt. De aller fleste har laget seg et lappeteppe av oppdrag og jobber som får det til å gå rundt. Alt fra jobb i barnehage til faste skriveoppdrag. Hvordan jobber kjæresten din for å få til langsiktige oppdrag? Hva er mulighetene for det de neste årene? 
 

det kan hende at dere rett og slett ikke passer sammen, og at du ikke tåler å leve i usikkerheten som er en naturlig del av hans yrke. Du må bestemme hva som er viktigst for deg. Kjæresten din eller det du skriver du savner her i innlegget. Jeg ville sluttet å betale for ferier, og heller reist på ferier dere begge har råd til. Betyr det telttur i nærmiljøet i to dager og hjemme resten, betyr det det. 

Anonymkode: ac17f...f67

AnonymBruker
Skrevet

Ville han greid seg økonomisk uten deg?

Hvis svaret er ja mener jeg det er feil å skulle presse han ut av yrket han elsker og sannsynligvis hadde før han møtte deg. Men du skal ikke måtte bære han, og han må jo også ha økonomiske forventninger tilknyttet sin egen lønn og ikke din.

Tenker at hvis han faktisk har en ekte inntekt som gjør at han kan bidra med 1/3 høres det i første omgang ikke så ille ut. Det er ganske normalt at par fordeler kostnader litt skjevt enten den ene eller andre veien. Ihvertfall hvis man lever etter levestandarden til den med høyest inntekt.

Jeg betaler selv alle ferier, luksusforbruk og litt mer enn 2/3 av våre felles faste kostnader. Men min mann er ufør så det blir jo annerledes.

Anonymkode: c1f9f...4af

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du må iallfall slutte å tenke på hva tidl kjærester har betalt. 

Men ja, jeg hadde ikke sponset bokostnadene hans og dratt på ferie han hadde råd til (og evt dyr ferie alene), hadde satt pengene mine på konto og ikke investert i hans «passion». For det er det du gjør nå. Og det er en dårlig investering, det kan jo bli slutt mellom dere. 
 

Evt kan du si at du vil eie mer av boligen hvis han ikke bidrar.

Anonymkode: ee064...5c7

  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han har mange andre fantastiske ferdigheter og egenskaper

Hvis det å forsørge seg selv og sikre en trygg økonomi i forholdet ikke er en av dem, er det ikke liv laga med mindre du er interessert i et "bohemliv" selv.

Kjenner til ei som forsørger hele familien fordi den teologiutdannede mannen ikke kunne jobbe som prest pga uenighet innen noen tema i den norske kirke. Han drev dank med noen diffuse studier i flere tiår. 

Passion er bra det, men økonomisk sikkerhet er noe de fleste verdsetter over det. 

Endret av Hareena
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde ikke orket å leve med mann som ikke er voksen og ansvarlig nok til å skjønne at man må ta voksent ansvar som voksen.

Så får hans passion bli en hobby så lenge. Det er lov å drømme, men først må regningene betales. 

Selv skulle jeg bli forfatter. Så fikk jeg voksent ansvar. Jeg drømmer ennå om å bli forfatter, og kanskje en dag...

Det er å være voksen! Å skjønne at livet ikke nødvendigvis er å plukke på øverste hylle. Å bevare drømmer er likevel lov, så kanskje en dag! 

Du må likevel velger ditt liv, og kan ikke ta ansvaret for at han skal tenke som en voksen og ansvarlig person. Du gjør forøvrig nøyaktig det motsatte når du tar ansvar for det han ikke vil. Du tilrettelegger nå for at han ikke trenger å ta klokere valg. Så slutt nå iallefall med det først og fremst. 

Anonymkode: d7b46...e34

Dette blir altfor alvorlig og a4. En må opptettholde passionen for alt det er verdt.

Anonymkode: 99e6f...83a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at det avgjørende her er hvorvidt han selv kan leve av sin inntekt. Vi har lett for å godta variasjoner i inntekt så lenge det går i vår favør (tradisjonelt at menn tjener mer enn kvinner), men om det er omvendt så blir det brått et problem. Essensen her må bli hvorvidt dere klarer dere eller ei på deres felles inntekt. For min del er jeg helt komfortabel med at min mann tjener mindre enn meg og at jeg økonomisk sett drar lasset i større grad. Men så har han også beskjedne behov og er nøye på at han ikke snylter på meg. I blant må jeg overtale han til en litt mer finere ferie hvor jeg er villig til å betale mer for komfort (som han ikke bryr seg om). 

Sånn sett fungerer det helt fint. Men det er klart at har dere barn og større økonomiske forpliktelser som du må stå alene med, så er det ikke holdbart at forskjellen i økonomisk byrde blir for stor, uansett om det er mannen eller kvinnen som må ta den.

Anonymkode: 5938c...12e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette blir altfor alvorlig og a4. En må opptettholde passionen for alt det er verdt.

Anonymkode: 99e6f...83a

Men man må fortsatt ta ansvar selv og ikke forvente at andre skal finansiere "passionen"....

Anonymkode: 64c28...9c2

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette blir altfor alvorlig og a4. En må opptettholde passionen for alt det er verdt.

Anonymkode: 99e6f...83a

Ja, man må gjerne opprettholde passion og hånd til munn livsstil . Men ikke regne med at andre ønsker å finansiere det. Hvis ikke et regnskap ble delt 50/50 på inntekt / utgift mellom voksne samboere , hadde jeg definert den passionsstyrte part som uegnet å dele liv ( og utgifter med) . 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er med en sånn mann som lenge hadde  minimalt med jobb i noe han elsket å drive med. Men som ikke genererte nok penger. 

Jeg måtta til slutt gi han et ultimatum. Enten skaffer du deg en annen jobb, eller så går jeg. 

Første gangen jeg ga han ultimatum skjedde det ikke noe. Gjentok det samme en gang, og forklarte at dette var alvor. Da tok det bare noen dager så hadde han funnet seg en ny jobb. 

Nå tar han litt oppdrag i den andre jobben når han har ekstra tid. Og som en ekstra inntekt. Fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 27f25...855

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...