Barn og mat

[Lula]

For MANGE med kresne unger tror jeg bestemt at det kommer av foreldrenes matvaner og holdninger til mat/maaltidet generelt. Naar jeg ser paa matvanene mange voksne har, saa er det jammen ikke rart ungene blir vanskelige i matveien.

MEN saa er det noen som gjoer ALT riktig og likevel faar saere unger. Hva det skyldes vet ikke jeg, men saann er det vel bare i noen tilfeller.

Jeg haaper det ikke skjer her i huset (krysser fingrene). Baade min mann og jeg er "mat-mennesker" og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort med kresne unger!

Forelopig har vi bare ett barn og han har saa langt spist absolutt alt vi har gitt ham. Han er ikke mer enn 11 mnd saa det kan jo fort endre seg, men vi gjoer ihvertfall det vi kan for at han skal bli en mat-glad liten fyr :-)

[*Emma*]

Godt mulig du har rett Lula og til en viss grad er jeg sikkert på at foreldre som prøver og prøver å gi masse forskjellig og sund mat til barna sine har lettere for å få barn som "spiser alt".

Samtidig tror jeg det blir helt feil hvis du baserer svaret dit på at din 11 mnd spiser alt. (Tror ikke det var det du mente egentlig da.) For jeg kjenner maaaaange som har hatt såpass små barn som sluker alt de får...gjerne helt til de blir 1.5 -2 år....og etter det har ikke foreldrene endret noenting i kosten sin men likevel nekter barnet å spise noe annet enn "pølse og pommes frites".

Min 11 mnd spiser også alt mulig og jeg håper selvfølgelig at det varer...,men man vet aldri...

Og som sagt tidligere tror jeg også det går i faser....min sønn var helt håpløs i flere år...nå spiser han omtrendt alt!

[Lula]

Godt mulig du har rett Lula og til en viss grad er jeg sikkert på at foreldre som prøver og prøver å gi masse forskjellig og sund mat til barna sine har lettere for å få barn som "spiser alt". Samtidig tror jeg det blir helt feil hvis du baserer svaret dit på at din 11 mnd spiser alt.

←

Som jeg skrev:

For veldig mange kresne barn tror jeg det kommer av at foreldrene er kresne selv, men for NOEN saa blir ungene kresne uansett hva de gjoer. Jeg haaper ogsa at dette ikke skjer hos oss, da jeg VET at det slett ikke er umulig til tross for vaare anstrengelser for det motsatte.

Saa som du ser hvis du leser innlegget mitt en gang til saa baserer jeg ikke baserer det paa at MIN 11 mnd gamle gutt spiser alt

(Tror ikke det var det du mente egentlig da.)

←

Akkurat

[Gjest Gjesta]

For MANGE med kresne unger tror jeg bestemt at det kommer av foreldrenes matvaner og holdninger til mat/maaltidet generelt. Naar jeg ser paa matvanene mange voksne har, saa er det jammen ikke rart ungene blir vanskelige i matveien.

MEN saa er det noen som gjoer ALT riktig og likevel faar saere unger. Hva det skyldes vet ikke jeg, men saann er det vel bare i noen tilfeller.

Jeg haaper det ikke skjer her i huset (krysser fingrene). Baade min mann og jeg er "mat-mennesker" og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort med kresne unger!

Forelopig har vi bare ett barn og han har saa langt spist absolutt alt vi har gitt ham. Han er ikke mer enn 11 mnd saa det kan jo fort endre seg, men vi gjoer ihvertfall det vi kan for at han skal bli en mat-glad liten fyr :-)

←

Jeg er enig med Lula, både i at enkelte foreldre skaper kresne barn, og at i enkelte tilfeller som meg selv, så er bare barn født kresne.

Jeg har vokst opp i et hjem med sunne matvaner, men jeg selv var et superkresent barn. Jeg likte nesten ingen grønnsaker, var ikke glad i kjøtt og likte ikke ketchup eller saus noe særlig heller. Like kun en bestemt type brunost og hvitost, eller spiste bare smør på brødskiva. Yngre søsken var stikk motsatt, så det var nok bare meg

Som voksen spiser og liker jeg så og si all slags mat, men jeg tror jeg ble mangen og tjue før jeg ble mer altetende. Jeg er sjeleglad for at mine barn ikke er så kresne som jeg var, både på egne vegne og på deres vegne.

Selv om man har et kresent barn, er det fullt mulig å ha en sunt kosthold. Man kan ikke spise kun sjokoladepålegg på brødskiva fordi man ikke liker så mye annet pålegg. Man kan ikke ha pølser til middag tre ganger i uka fordi man ikke vil ha annet.

[Belit]

Hva barna spiser er naturligvis foreldrenes ansvar og oppgave, ikke barnas! Selv om det kan være slitsomt å ta kampen, feks ved å la ungen gå sulten en dag eller to, så må det til. Barna lærer med en gang at de kan skrike seg til brødskive istedenfor middag dersom det funker to ganger. Det er jo samme prinsipp som å gi etter for hyl om godteri i butikken bare for å få ungen til å være stille - det fører bare til at ungen vil skrike etter godteri hver gang man er i butikken!

Det beste er vel likevel å la måltidene være en positiv fellesskapsopplevelse, og å ikke være helt steil som voksen. Vi lar treåringen være med å lage mat, dekke på osv, og det har gjort at hun er langt mer positiv til all slags forskjellig mat enn bare for 7-8 mnd siden. Hun må smake på alt minst én gang, men slipper å spise opp hvis hun etter å ha smakt finner ut at hun ikke vil ha. Det gjelder imidlertid bare matvarer med spesielt "voksen" eller annerledes smak, som matvarer med chili eller eddik i. Hun får også slippe å spise visse kokte grønnsaker hvis hun foretrekker dem rå, og spiser dem rå til måltidet. På den måten får hun være med å bestemme litt selv, men ikke selv velge kostholdet.

[14062003]

Belit: en dag eller to sier du? Hva sier du til en sutreunge i månedsvis? Her spises det to biter, slik at den værste sulten stagges. En halvtime senere er han sulten som f* og hyler over alt og ingenting. Neste måltid tas det to tygger og samme regla dag ut og dag inn. Dessverre holdt vi på sånn altfor lenge, fordi vi ikke hadde noe alternativ mat å gi (han var ikke gammel nok til å få melk i maten, så det reelle alternativet var flasker med morsmelkserstatning).